Tilbake
4.3
Statistikk i media

4.3 Statistikk i media

Vurder kritisk bruk av statistikk i media og reklame.

45 min
9 oppgaver
Kritisk tenkningMisleidende statistikkGrafer i mediaKildekritikk
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 9 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Organisere store datasett

Når du har mange observasjonar, er det vanskeleg å sjå mønster i ei lang talrekkje. Då grupperer vi dataa i klassar og lagar ein frekvenstabell.

Døme frå yrkeslivet:
- Ein elektrikar måler straumforbruk i 50 bustader
- Ein helsefagarbeidar registrerer blodtrykk for 30 pasientar
- Ein kokk noterer ventetid for 40 bestillingar
- Ein mekanikar registrerer køyrelengda til 60 bilar som kjem til EU-kontroll

Klassar og frekvensar
Klasse: Eit intervall som verdiane blir grupperte i, t.d. [0,10[0, 10\rangle, [10,20[10, 20\rangle, [20,30[20, 30\rangle.

Klassebreidd: Breidda på kvar klasse (skilnaden mellom øvre og nedre grense). I dømet over er klassebreidda 10.

Frekvens: Talet på observasjonar i kvar klasse.

Relativ frekvens: Delen av observasjonane i ein klasse, oppgitt som prosent eller desimaltal.
Relativ frekvens=FrekvensTotalt tal\text{Relativ frekvens} = \frac{\text{Frekvens}}{\text{Totalt tal}}

Kumulativ frekvens: Summen av frekvensane opp til og med ein gitt klasse.

✏️Eksempel 1: Ventetid på eit verkstad

Eit bilverkstad registrerte ventetida (i minutt) for 20 kundar:

15, 8, 32, 45, 12, 28, 5, 22, 38, 18, 55, 10, 25, 42, 20, 35, 14, 48, 30, 7

Grupper dataa i klassar med klassebreidd 10 og lag ein frekvenstabell.

Løysing:

Vi vel klassane [0,10[0, 10\rangle, [10,20[10, 20\rangle, [20,30[20, 30\rangle, [30,40[30, 40\rangle, [40,50[40, 50\rangle, [50,60[50, 60\rangle.

Klasse (min)FrekvensRelativ frekvensKumulativ frekvens
[0,10[0, 10\rangle315 %3
[10,20[10, 20\rangle525 %8
[20,30[20, 30\rangle420 %12
[30,40[30, 40\rangle420 %16
[40,50[40, 50\rangle315 %19
[50,60[50, 60\rangle15 %20
Sum20100 %

Vi ser at flest kundar (5 stk, 25 %) venta mellom 10 og 20 minutt. 60 % av kundane (12 av 20) venta under 30 minutt.

Velje klassebreidd

Det finst ingen fast regel for klassebreidd, men nokre tommelfingerreglar:
- Bruk mellom 5 og 10 klassar
- Alle klassar bør ha lik breidd
- Vel «runde» tal som klassebreidd (5, 10, 20, 50, 100)
- Klassane skal dekkje alle observasjonar

Ein enkel formel:
KlassebreiddStørste verdiMinste verdiTal pa˚ klassar\text{Klassebreidd} \approx \frac{\text{Største verdi} - \text{Minste verdi}}{\text{Tal på klassar}}

Rund opp til eit praktisk tal.

📝Oppgave 4.9

Ein helsefagarbeidar målte blodtrykk (systolisk, i mmHg) hjå 15 pasientar:

128, 145, 132, 118, 156, 122, 138, 142, 115, 150, 135, 127, 148, 110, 140

a) Grupper dataa i klassar med klassebreidd 10, frå [110,120[110, 120\rangle til [150,160[150, 160\rangle.
b) Finn frekvensen i kvar klasse.
c) Finn den relative frekvensen for kvar klasse.
d) Kor stor del av pasientane hadde blodtrykk under 140?

a

Grupper i klassar

b

Frekvensar

c

Relative frekvensar

d

Del under 140

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.10

Ein kokk registrerte ventetida (i minutt) for 20 middagsbestillingar:

12, 18, 24, 8, 15, 22, 30, 14, 26, 10, 20, 35, 16, 28, 11, 19, 32, 13, 25, 21

a) Finn den største og minste verdien, og rekn ut variasjonsbreidda.
b) Føreslå ei passande klassebreidd med 5 klassar.
c) Lag ein frekvenstabell med frekvens og kumulativ frekvens.
d) Kor stor del av bestillingane tok 20 minutt eller meir?

a

Variasjonsbreidd

b

Klassebreidd

c

Frekvenstabell

d

Del 20 min eller meir

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.11

Ein elektrikar registrerte straumforbruk (i kWh) for 24 leilegheiter i ein blokk i desember:

320, 480, 215, 550, 390, 270, 610, 445, 180, 505, 365, 290,
425, 530, 240, 460, 350, 580, 310, 490, 200, 410, 560, 340

a) Grupper dataa i klassar med klassebreidd 100, frå [100,200[100, 200\rangle.
b) Lag ein frekvenstabell med frekvens, relativ frekvens og kumulativ frekvens.
c) Kor mange leilegheiter brukte mindre enn 400 kWh?
d) Straumprisen er 1,85 kr per kWh. Kva er straumkostnaden for leilegheita med lågast og høgast forbruk?

a

Klassar med breidd 100

b

Frekvenstabell

c

Tal under 400 kWh

d

Straumkostnad lågast/høgast

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.12

Ein mekanikar registrerte kilometerstand (i tusen km) for 25 bilar som kom til EU-kontroll:

45, 120, 88, 205, 67, 152, 95, 180, 32, 110, 145, 73, 190,
58, 135, 102, 168, 82, 215, 125, 48, 155, 92, 178, 115

a) Grupper i klassar med klassebreidd 50 frå [0,50[0, 50\rangle.
b) Lag ein fullstendig frekvenstabell.
c) Finn medianen ved hjelp av den kumulative frekvensen (i kva klasse ligg den 13. bilen?).
d) Ein bil som har køyrt over 150 000 km blir rekna som «høg kilometerstand». Kor stor del av bilane har høg kilometerstand?

a

Klassar med breidd 50

b

Frekvenstabell

c

Median-klasse

d

Del over 150 000 km

Løs oppgavenTren

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Klassedelt materiale: Store datasett blir delte inn i klassar (intervall), t.d. [0,10[0, 10\rangle, [10,20[10, 20\rangle.
- Klassebreidd: Blir vald ut frå variasjonsbreidda og ønskt tal på klassar, vanlegvis 5–10 klassar med lik breidd.
- Klassemidtpunkt: Midten av klassen, blir brukt til å rekne ut tilnærma gjennomsnitt: xˉ(midtpunktfrekvens)n\bar{x} \approx \dfrac{\sum (\text{midtpunkt} \cdot \text{frekvens})}{n}.
- Kumulativ frekvens: Summen av frekvensane til og med ein klasse.

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
KlasseIntervall som dataa blir grupperte i
KlassebreiddBreidda på intervallet
KlassemidtpunktMidten av klassen
Kumulativ frekvensSum av frekvensar til og med klassen

Viktige formlar


- Tilnærma gjennomsnitt: xˉ(mifi)n\bar{x} \approx \dfrac{\sum (m_i \cdot f_i)}{n} der mim_i er klassemidtpunkt
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.