Vurder kritisk bruk av statistikk i media og reklame.
Organisere store datasett
Når du har mange observasjonar, er det vanskeleg å sjå mønster i ei lang talrekkje. Då grupperer vi dataa i klassar og lagar ein frekvenstabell.
Døme frå yrkeslivet:
- Ein elektrikar måler straumforbruk i 50 bustader
- Ein helsefagarbeidar registrerer blodtrykk for 30 pasientar
- Ein kokk noterer ventetid for 40 bestillingar
- Ein mekanikar registrerer køyrelengda til 60 bilar som kjem til EU-kontroll
Klassebreidd: Breidda på kvar klasse (skilnaden mellom øvre og nedre grense). I dømet over er klassebreidda 10.
Frekvens: Talet på observasjonar i kvar klasse.
Relativ frekvens: Delen av observasjonane i ein klasse, oppgitt som prosent eller desimaltal.
Kumulativ frekvens: Summen av frekvensane opp til og med ein gitt klasse.
Eit bilverkstad registrerte ventetida (i minutt) for 20 kundar:
15, 8, 32, 45, 12, 28, 5, 22, 38, 18, 55, 10, 25, 42, 20, 35, 14, 48, 30, 7
Grupper dataa i klassar med klassebreidd 10 og lag ein frekvenstabell.
Vi vel klassane , , , , , .
| Klasse (min) | Frekvens | Relativ frekvens | Kumulativ frekvens |
|---|---|---|---|
| 3 | 15 % | 3 | |
| 5 | 25 % | 8 | |
| 4 | 20 % | 12 | |
| 4 | 20 % | 16 | |
| 3 | 15 % | 19 | |
| 1 | 5 % | 20 | |
| Sum | 20 | 100 % |
Vi ser at flest kundar (5 stk, 25 %) venta mellom 10 og 20 minutt. 60 % av kundane (12 av 20) venta under 30 minutt.
Velje klassebreidd
Det finst ingen fast regel for klassebreidd, men nokre tommelfingerreglar:
- Bruk mellom 5 og 10 klassar
- Alle klassar bør ha lik breidd
- Vel «runde» tal som klassebreidd (5, 10, 20, 50, 100)
- Klassane skal dekkje alle observasjonar
Ein enkel formel:
Rund opp til eit praktisk tal.
Vi bruker halvopne intervall slik at kvar observasjon havnar i nøyaktig éin klasse:
tyder frå og med 10 til, men ikkje med, 20.
Altså: 10, 15 og 19,9 høyrer til klassen , men 20 høyrer til klassen .
Ein helsefagarbeidar målte blodtrykk (systolisk, i mmHg) hjå 15 pasientar:
128, 145, 132, 118, 156, 122, 138, 142, 115, 150, 135, 127, 148, 110, 140
a) Grupper dataa i klassar med klassebreidd 10, frå til .
b) Finn frekvensen i kvar klasse.
c) Finn den relative frekvensen for kvar klasse.
d) Kor stor del av pasientane hadde blodtrykk under 140?
Grupper i klassar
Frekvensar
Relative frekvensar
Del under 140
Ein kokk registrerte ventetida (i minutt) for 20 middagsbestillingar:
12, 18, 24, 8, 15, 22, 30, 14, 26, 10, 20, 35, 16, 28, 11, 19, 32, 13, 25, 21
a) Finn den største og minste verdien, og rekn ut variasjonsbreidda.
b) Føreslå ei passande klassebreidd med 5 klassar.
c) Lag ein frekvenstabell med frekvens og kumulativ frekvens.
d) Kor stor del av bestillingane tok 20 minutt eller meir?
Variasjonsbreidd
Klassebreidd
Frekvenstabell
Del 20 min eller meir
Ein elektrikar registrerte straumforbruk (i kWh) for 24 leilegheiter i ein blokk i desember:
320, 480, 215, 550, 390, 270, 610, 445, 180, 505, 365, 290,
425, 530, 240, 460, 350, 580, 310, 490, 200, 410, 560, 340
a) Grupper dataa i klassar med klassebreidd 100, frå .
b) Lag ein frekvenstabell med frekvens, relativ frekvens og kumulativ frekvens.
c) Kor mange leilegheiter brukte mindre enn 400 kWh?
d) Straumprisen er 1,85 kr per kWh. Kva er straumkostnaden for leilegheita med lågast og høgast forbruk?
Klassar med breidd 100
Frekvenstabell
Tal under 400 kWh
Straumkostnad lågast/høgast
Ein mekanikar registrerte kilometerstand (i tusen km) for 25 bilar som kom til EU-kontroll:
45, 120, 88, 205, 67, 152, 95, 180, 32, 110, 145, 73, 190,
58, 135, 102, 168, 82, 215, 125, 48, 155, 92, 178, 115
a) Grupper i klassar med klassebreidd 50 frå .
b) Lag ein fullstendig frekvenstabell.
c) Finn medianen ved hjelp av den kumulative frekvensen (i kva klasse ligg den 13. bilen?).
d) Ein bil som har køyrt over 150 000 km blir rekna som «høg kilometerstand». Kor stor del av bilane har høg kilometerstand?
Klassar med breidd 50
Frekvenstabell
Median-klasse
Del over 150 000 km
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Klassedelt materiale: Store datasett blir delte inn i klassar (intervall), t.d. , .
- Klassebreidd: Blir vald ut frå variasjonsbreidda og ønskt tal på klassar, vanlegvis 5–10 klassar med lik breidd.
- Klassemidtpunkt: Midten av klassen, blir brukt til å rekne ut tilnærma gjennomsnitt: .
- Kumulativ frekvens: Summen av frekvensane til og med ein klasse.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Klasse | Intervall som dataa blir grupperte i |
| Klassebreidd | Breidda på intervallet |
| Klassemidtpunkt | Midten av klassen |
| Kumulativ frekvens | Sum av frekvensar til og med klassen |
Viktige formlar
- Tilnærma gjennomsnitt: der er klassemidtpunkt
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.