Tilbake
3.4
Arealmåling i praksis

3.4 Arealmåling i praksis

Mål og beregn areal i praktiske situasjoner som bygg, hage og verksted.

50 min
9 oppgaver
ArealmålingOppmålingSammensatte figurerPraktisk geometri
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 9 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Målestokk

Når vi lagar teikningar av bygningar, maskindelar, møblar eller kart, må vi forminske eller forstørre verkelegheita. Vi bruker målestokk for å gi opp forholdet mellom teikninga og verkelegheita.

Målestokk blir brukt i mange yrke:
- Tømrarar og snikkarar les byggjeteikningar
- Røyrleggjarar jobbar med røyrteikningar
- Bilmekanikarar bruker tekniske skisser
- Kokkar bruker teikningar av kjøkkenplanlegging
- Helsepersonell les plateikningar av sjukeheimar og avdelingar

Målestokk
Målestokk gir opp forholdet mellom lengd på teikning og lengd i verkelegheita.

Blir skrive som 1:n1 : n (forminsking) eller n:1n : 1 (forstørring).

Forminsking (1:n1 : n, der n>1n > 1):
- 1:1001 : 100 tyder at 1 cm på teikning svarar til 100 cm (= 1 m) i verkelegheita
- 1:501 : 50 tyder at 1 cm på teikning svarar til 50 cm i verkelegheita
- 1:200001 : 20\,000 tyder at 1 cm på kart svarar til 20 000 cm (= 200 m) i verkelegheita

Forstørring (n:1n : 1, der n>1n > 1):
- 2:12 : 1 tyder at 2 cm på teikning svarar til 1 cm i verkelegheita
- 5:15 : 1 tyder at teikninga er 5 gonger større enn verkelegheita

✏️Eksempel 1: Byggjeteikning

Ei byggjeteikning av eit garasjeverkstad har målestokk 1:501 : 50. På teikninga er verkstaden 18 cm lang og 12 cm brei. Kva er dei verkelege måla?

Løysing:

Målestokk 1:501 : 50 tyder at 1 cm på teikning =50= 50 cm i verkelegheita.

Lengd:
18 cm50=900 cm=9,0 m18 \text{ cm} \cdot 50 = 900 \text{ cm} = 9{,}0 \text{ m}

Breidd:
12 cm50=600 cm=6,0 m12 \text{ cm} \cdot 50 = 600 \text{ cm} = 6{,}0 \text{ m}

Verkstaden er 9,0 m lang og 6,0 m brei.

Areal: 9,06,0=54 m29{,}0 \cdot 6{,}0 = 54 \text{ m}^2.

Rekne mål på teikning

Somme gonger må vi gå den andre vegen: vi kjenner dei verkelege måla og vil finne ut kor stort noko blir på teikninga.

Ma˚l pa˚ teikning=Verkeleg ma˚lMa˚lestokk-tal\text{Mål på teikning} = \frac{\text{Verkeleg mål}}{\text{Målestokk-tal}}

Til dømes med målestokk 1:501 : 50:

Ma˚l pa˚ teikning=Verkeleg ma˚l50\text{Mål på teikning} = \frac{\text{Verkeleg mål}}{50}

✏️Eksempel 2: Kart og avstand

Eit turkart har målestokk 1:250001 : 25\,000. Avstanden mellom to hytter på kartet er 8,4 cm. Kor langt er det i verkelegheita?

Løysing:

Målestokk 1:250001 : 25\,000 tyder at 1 cm på kartet =25000= 25\,000 cm i verkelegheita.

8,4 cm25000=210000 cm8{,}4 \text{ cm} \cdot 25\,000 = 210\,000 \text{ cm}

Gjer om til meter og kilometer:
210000 cm=2100 m=2,1 km210\,000 \text{ cm} = 2\,100 \text{ m} = 2{,}1 \text{ km}

Avstanden mellom hyttene er 2,1 km.

📝Oppgave 3.13

Ei plateikning av ein leilegheit har målestokk 1:1001 : 100. På teikninga måler du:
- Stove: 5,2 cm × 4,0 cm
- Soverom: 3,6 cm × 3,0 cm

a) Kva er den verkelege lengda og breidda til stova?
b) Kva er den verkelege lengda og breidda til soverommet?
c) Kva er arealet av stova?
d) Kva er arealet av soverommet?

a

Verkelege mål for stova

b

Verkelege mål for soverommet

c

Areal av stove

d

Areal av soverom

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 3.14

Eit kart over eit hytteområde har målestokk 1:500001 : 50\,000.

a) Kor langt er det i verkelegheita mellom to punkt som er 3,6 cm frå kvarandre på kartet? Oppgi svaret i meter.
b) Kor langt er det mellom to punkt som er 7,2 cm frå kvarandre? Oppgi svaret i km.
c) Ein sti er 2,5 km lang i verkelegheita. Kor lang er stien på kartet?
d) Eit vatn er 800 m langt. Kor langt er vatnet på kartet?

a

Avstand ved 3,6 cm

b

Avstand ved 7,2 cm i km

c

2,5 km på kartet

d

800 m på kartet

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 3.15

Ein tømrar skal byggje ein terrasse. Byggjeteikninga har målestokk 1:201 : 20.

a) Terrassen er 15 cm lang på teikninga. Kor lang er han i verkelegheita?
b) Terrassen er 10 cm brei på teikninga. Kor brei er han i verkelegheita?
c) Tømraren treng terrassebord som dekkjer heile flata. Kva er arealet av terrassen?
d) Terrasseborda kostar 389 kr per m2^2. Kva kostar borda totalt?

a

Lengd i verkelegheita

b

Breidd i verkelegheita

c

Areal av terrassen

d

Pris for terrassebord

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 3.16

Ein røyrleggjar har ei teikning av eit bad med målestokk 1:251 : 25. Badet er rektangulært, 7,5 cm × 5,0 cm på teikninga. Det skal leggjast fliser på golvet og på alle fire vegger opp til 2,1 m høgd.

a) Finn den verkelege lengda og breidda til badet i meter.
b) Rekn ut golvarealet.
c) Rekn ut veggarealet som skal flisleggjast (alle 4 vegger, opp til 2,1 m).
d) Fliser kostar 495 kr per m2^2 inkludert montering. Kva kostar det å flisleggje golv og vegger?

a

Verkelege mål

b

Golvareal

c

Veggareal

d

Total fliskostnad

Løs oppgavenTren

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Målestokk 1:N1 : N tyder at 1 cm på teikninga svarar til NN cm i verkelegheita.
- Frå teikning til verkelegheit: multipliser med NN. Frå verkelegheit til teikning: divider med NN.
- Forstørring blir skrive N:1N : 1 — teikninga er større enn verkelegheita (blir brukt for små delar).
- Areal blir skalert med N2N^2: i målestokk 1:501:50 blir verkeleg areal 502=250050^2 = 2\,500 gonger større enn på teikninga.
- Hugs å rekne om til same eining før du multipliserer eller dividerer.

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
Målestokk 1:N1:N1 cm på teikning = NN cm i verkelegheita
ForminskingMålestokk 1:N1:N, teikninga er minst
ForstørringMålestokk N:1N:1, teikninga er størst

Viktige formlar


- Verkeleg lengd == lengd på teikning N\cdot N
- Lengd på teikning =verkeleg lengdN= \dfrac{\text{verkeleg lengd}}{N}
- Verkeleg areal == areal på teikning N2\cdot N^2
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.