Areal, volum og overflate i praktiske situasjoner.
Praktisk geometri
Geometri handlar om former, storleikar og romlege forhold. I kvardagen bruker vi geometri når vi skal måle eit rom, leggje fliser, rekne ut kor mykje jord vi treng til eit hagebed, eller lese eit kart.
I dette kapittelet skal du lære:
- Rekne ut areal av plane figurar som trekantar, rektangel, sirklar og samansette figurar
- Rekne ut volum og overflate av romfigurar
- Løyse praktiske oppgåver med samansette figurar
- Bruke formlikskap og målestokk i utrekningar
Rektangel:
Trekant:
Sirkel:
Trapes:
der og er dei parallelle sidene og er høgda.
Samansette figurar: Del figuren i enklare delar, rekn ut arealet av kvar del, og legg saman (eller trekk frå).
Ein vegg er 5,2 m brei og 2,4 m høg. Veggen har eit vindauge som er 1,2 m breitt og 1,0 m høgt. Kor mange liter måling treng du dersom 1 liter dekkjer 8 m²?
Areal av veggen:
Areal av vindauget:
Areal som skal målast:
Tal liter måling: liter
Svar: Du treng ca. 1,5 liter måling (runda opp).
Ein gavlvegg sett saman av eit rektangel (blått) og ein trekant (raudt). Arealet er summen: m². Dra i hjørna og sjå korleis delareala i algebrafeltet endrar seg.
Eit trapesforma hagebed har parallelle sider på 3 m og 5 m, og høgda er 2 m. Kva er arealet?
Eit rom har form som eit rektangel med måla 4,5 m × 3,8 m. I rommet er det ei sirkulær søyle med diameter 40 cm. Du skal leggje golvbelegg. a) Rekn ut arealet av golvet (ekskl. søyla). b) Golvbelegget kostar 289 kr per m². Kva kostar materialet?
Prisme (rett):
der er grunnflatearealet og er høgda.
Sylinder:
Kjegle:
Kule:
Pyramide:
Omrekning: liter. liter .
Eit symjebasseng er 25 m langt, 12,5 m breitt og har ei jamn djupn på 1,8 m. Kor mange liter vatn trengst for å fylle bassenget?
Bassenget har form som eit rektangulært prisme.
liter
Svar: Bassenget rommar 562 500 liter (562,5 kubikkmeter).
Ein sylinder har radius 5 cm og høgde 20 cm. Kva er volumet?
Rektangulært prisme (boks):
Sylinder:
Kule:
Kjegle (inkl. botn):
der er sidelengda (skråhøgda) til kjegla.
Ein sylinderforma vasstank har radius 0,6 m og høgde 1,5 m. Tanken skal målast utvendig (inkludert botn og topp). Kor stort areal skal målast?
Svar: Det skal målast ca. 7,9 m² overflate.
Ein iskrem-kjeks har form som ei kjegle med radius 3 cm og skråhøgde 12 cm. a) Rekn ut den buga overflata (mantelen) til kjegla. b) Kjeksen er dekt av sjokolade utanpå. Kor mange cm² sjokolade er det?
Målestokk angir forholdet mellom ein avstand på ei teikning/kart og den verkelege avstanden:
Målestokk 1 : 50 000 tyder at 1 cm på kartet tilsvarar 50 000 cm = 500 m i verkelegheita.
Viktige samanhengar ved formlikskap:
- Lengder skalerer med forholdstalet
- Areal skalerer med
- Volum skalerer med
På eit kart med målestokk 1 : 25 000 måler du avstanden mellom to stader til 8,4 cm. Kva er den verkelege avstanden?
Målestokk 1 : 25 000 tyder at 1 cm på kartet = 25 000 cm i verkelegheita.
Verkeleg avstand: cm m km
Svar: Den verkelege avstanden er 2,1 km.
Ein modellbil er laga i målestokk 1 : 18. Den verkelege bilen er 4,5 m lang. Kor lang er modellen?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Arealformlar for rektangel (), trekant (), sirkel () og trapes ()
- Volumformlar for prisme (), sylinder (), kjegle (), kule () og pyramide ()
- Overflateformlar for dei vanlegaste romfigurane
- Korleis du løyser praktiske oppgåver med samansette figurar
- Formlikskap og målestokk: Lengder skalerer med , areal med , volum med
Ein sandkasse har form som eit rektangulært prisme. Han er 2,4 m lang, 1,8 m brei og 0,30 m djup. a) Kor mange kubikkmeter sand trengst for å fylle sandkassen? b) Sand vert seld i sekkar på 25 kg. Det er ca. 1 500 kg per m³. Kor mange sekkar trengst?
Eit hustak har form som to like rektangel, kvart med mål 12 m × 5,5 m. Takpannene som vert brukte dekkjer 0,25 m² kvar. a) Rekn ut det totale takarealet. b) Kor mange takpanner trengst? Legg til 10 % for svinn og kapping.
Ein arkitekt lagar ein modell av eit bygg i målestokk 1 : 100. I modellen er grunnflata til bygget 12 cm × 8 cm og høgda er 15 cm. a) Kva er dei verkelege måla til bygget? b) Kor stort er det verkelege grunnflatearealet? c) Kva er det verkelege volumet? d) Forklar samanhengen mellom modellen og verkelegheita for lengder, areal og volum.
Ei stor og ei lita kule er formlike. Den store kula har 3 gonger så stor radius som den vesle. Kor mange gonger større er volumet til den store kula?
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
