Areal, volum og overflate i praktiske situasjonar.
Praktisk geometri
Geometri handlar om former, storleikar og romlege forhold. I kvardagen bruker vi geometri når vi skal måle eit rom, leggje fliser, rekne ut kor mykje jord vi treng til eit hagebed, eller lese eit kart.
I dette kapittelet skal du lære å:
- bruke vinkelsummen og eigenskapane til trekantar, firkantar og sirklar
- rekne ut omkrins og areal av plane figurar og samansette figurar
- rekne ut volum og overflate av romfigurar, også samansette
- bruke formlikskap til å finne ukjende lengder
- rekne med målestokk begge vegar, både ved forminsking og forstørring
Trekk ei linje gjennom eitt hjørne, parallell med den motståande sida. Vinklane ved hjørnet dannar til saman ei rett linje, og to av dei er like store som dei to andre vinklane i trekanten (vinklar ved parallelle linjer). Difor er
Vinkelsummen i ein mangekant med hjørne. Frå eitt hjørne kan mangekanten delast i trekantar:
Ein firkant har vinkelsum . I ein regulær mangekant er alle sidene og alle vinklane like store.
Trekantar
- Likebeint trekant: to like lange sider. Vinklane ved grunnlinja er like store.
- Likesida trekant: alle sidene like lange, alle vinklane .
- Rettvinkla trekant: éin vinkel er .
Firkantar
- Rektangel: alle vinklane . Eit kvadrat er eit rektangel med fire like lange sider.
- Parallellogram: to par parallelle sider. Motståande sider er like lange, og motståande vinklar er like store.
- Rombe: eit parallellogram med fire like lange sider. Diagonalane står vinkelrett på kvarandre.
- Trapes: eitt par parallelle sider.
Sirkelen
- Radius : avstanden frå sentrum til sirkelen. Diameter .
- Korde: eit linjestykke mellom to punkt på sirkelen. Boge: ein del av sjølve sirkelen. Sektor: «kakestykket» mellom to radiusar.
- Omkrinsen er gonger diameteren: .
a) Ein likebeint trekant har toppvinkel . Finn vinklane ved grunnlinja.
b) Finn vinkelsummen i ein regulær sekskant og storleiken på kvar vinkel.
Svar: Vinklane ved grunnlinja er kvar.
b)

Svar: Vinkelsummen er , og kvar vinkel er .
Finn den ukjende vinkelen.
To av vinklane i ein trekant er og . Kor stor er den tredje vinkelen?
Grunnlinjevinklane i ein likebeint trekant er . Kor stor er toppvinkelen?
Éin vinkel i eit parallellogram er . Kor store er dei tre andre vinklane?
Fire av vinklane i ein femkant er , , og . Kor stor er den femte vinkelen?
Kvar vinkel i ein regulær mangekant er . Kor mange hjørne har mangekanten?
Areal er eit mål på storleiken av ei flate, målt i , osv.
Rektangel:
Trekant:
Sirkel:
Trapes:
der og er dei parallelle sidene og er høgda.
Samansette figurar: Del figuren i enklare delar, rekn ut arealet av kvar del, og legg saman (eller trekk frå).
Ein vegg er 5,2 m brei og 2,4 m høg. Veggen har eit vindauge som er 1,2 m breitt og 1,0 m høgt. Kor mange liter måling treng du dersom 1 liter dekkjer 8 m²?
Areal av veggen:
Areal av vindauget:
Areal som skal målast:
Tal liter måling: liter
Svar: Du treng ca. 1,5 liter måling (runda opp).
Ein hage har form som eit rektangel på m m med ein halvsirkel på den eine kortsida. Diameteren i halvsirkelen er m. Det skal setjast opp gjerde langs heile kanten. Kor mange meter gjerde trengst?

Kortsida der halvsirkelen sit, er ikkje med i omkrinsen.
Svar: Det trengst ca. m gjerde.
Gjør dette i GeoGebra
Utforsk: Areal av samansett figur
Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:
v = Polygon({(0, 0), (6, 0), (6, 3), (0, 3)})
g = Polygon((0, 3), (6, 3), (3, 5))
SetColor(v, "Blue")
SetColor(g, "Red")Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.
Eit trapesforma hagebed har parallelle sider på 3 m og 5 m, og høgda er 2 m. Kva er arealet?
Eit rom har form som eit rektangel med måla 4,5 m × 3,8 m. I rommet er det ei sirkulær søyle med diameter 40 cm. Du skal leggje golvbelegg.
Rekn ut arealet av golvet (utan søyla).
Golvbelegget kostar 289 kr per m². Kva kostar materialet?
Eit rom er m langt og m breitt. Det skal setjast list langs golvet rundt heile rommet, unnateke i døropninga, som er m brei. Listene blir selde i lengder på m.
Kor mange meter list trengst?
Kor mange lengder må kjøpast?
Kvar volumformlane kjem frå
Eit rett prisme kan byggjast opp av lag som er like store som grunnflata . Eit lag med tjukkleik har volum , og det er plass til slike lag:
For ein boks er , så . For ein sylinder er grunnflata ein sirkel, , så .
Ein pyramide eller kjegle rommar ein tredjedel av prismet eller sylinderen med same grunnflate og høgd. Det kan visast ved å fylle vatn frå kjegla over i sylinderen: det går tre kjegler på éin sylinder. Volumet av ei kule, , blir brukt som ein kjend formel.
Prisme (rett):
der er grunnflatearealet og er høgda.
Sylinder:
Kjegle:
Kule:
Pyramide:
Omrekning: liter. liter .
Eit symjebasseng er 25 m langt, 12,5 m breitt og har ei jamn djupn på 1,8 m. Kor mange liter vatn trengst for å fylle bassenget?
Bassenget har form som eit rektangulært prisme.
liter
Svar: Bassenget rommar 562 500 liter (562,5 kubikkmeter).
Ein sylinder har radius 5 cm og høgde 20 cm. Kva er volumet?
Ein silo har form som ein sylinder med ei halvkule på toppen. Sylinderen har radius m og høgd m, og halvkula har same radius. Finn volumet av siloen.

Svar: Siloen rommar ca. m³.
Overflate som utbretta flate
Overflata finn vi ved å brette ut romfiguren til ein plan figur og leggje saman areala.
- Ein boks gir tre par like rektangel: .
- Ein sylinder gir to sirklar og eitt rektangel. Rektangelet har den eine sida lik omkrinsen av sirkelen, , og den andre lik høgda : .
Rektangulært prisme (boks):
Sylinder:
Kule:
Kjegle (inkl. botn):
der er sidelengda (skråhøgda) til kjegla. Mantelen kan brettast ut til ein sirkelsektor med radius og bogelengd . Han er av ein heil sirkel med areal , så mantelarealet er .
Ein sylinderforma vasstank har radius 0,6 m og høgde 1,5 m. Tanken skal målast utvendig (inkludert botn og topp). Kor stort areal skal målast?
Kontroll med dei utbretta delane:
Rund av først til slutt — med avrunda ledd () blir summen .
Svar: Det skal målast ca. 7,9 m² overflate.
Ein iskremkjeks har form som ei kjegle med radius 3 cm og skråhøgd 12 cm.
Rekn ut den bøygde overflata (mantelen) til kjegla.
Kjeksen er dekt av sjokolade utanpå. Kor mange cm² sjokolade er det?
Formlike trekantar. To trekantar er formlike dersom to vinklar i den eine er like store som to vinklar i den andre. Den tredje vinkelen blir då også lik, fordi vinkelsummen er .
For formlike trekantar og (med , og tilsvarande , og ) gjeld
der er forholdstalet (skalafaktoren).
Lengd, areal og volum. Blir alle lengder gonga med , blir eit rektangel med areal til , og ein boks med volum blir til :
- Lengder skalerer med
- Areal skalerer med
- Volum skalerer med
I trekant ligg punktet på og punktet på , slik at er parallell med . Vi veit at cm, cm og cm.

a) Grunngi at trekant og trekant er formlike.
b) Finn lengda av .
er felles for begge trekantane.
fordi er parallell med (samsvarande vinklar).
To vinklar er like, så trekantane er formlike.
b)
Svar: cm.
Ein person som er m høg, kastar ein skugge på m. Samtidig er skuggen av eit tre m lang. Kor høgt er treet?

Svar: Treet er m høgt.
Ein trekant har sider cm, cm og cm. Ein formlik trekant har kortaste side cm. Finn dei to andre sidene i den store trekanten.
Ein meterstokk på m blir halden loddrett og kastar ein skugge på m. Samtidig kastar ei flaggstong ein skugge på m. Kor høg er flaggstonga?
I trekant ligg på og på , slik at er parallell med . Vi veit at m, m og m.

Grunngi at trekant og trekant er formlike.
Finn lengda av .
To trekantar er formlike. Den minste har areal cm², og éi av sidene er cm. Den største har areal cm².
Finn forholdstalet mellom trekantane.
Kor lang er den tilsvarande sida i den største trekanten?
- Målestokk 1 : 50 000 tyder at 1 cm på kartet svarar til 50 000 cm = 500 m i verkelegheita (forminsking).
- Målestokk 5 : 1 tyder at 5 cm på teikninga svarar til 1 cm i verkelegheita (forstørring).
Ved målestokk (forminsking) gongar vi med frå kart til verkelegheit og deler på frå verkelegheit til kart. Ved forstørring er det omvendt: frå teikning til verkelegheit deler vi på .
På eit kart med målestokk 1 : 25 000 måler du avstanden mellom to stader til 8,4 cm. Kva er den verkelege avstanden?
Målestokk 1 : 25 000 tyder at 1 cm på kartet = 25 000 cm i verkelegheita.
Verkeleg avstand: cm m km
Svar: Den verkelege avstanden er 2,1 km.
Ei skiløype er km lang. Kor lang blir ho på eit kart i målestokk ?
Svar: Løypa blir cm på kartet.
a) Ei bille er cm lang. Kor lang blir ho på ei teikning i målestokk ?
b) På ei anna teikning er ein skrue cm lang. I verkelegheita er skruen mm lang. Finn målestokken.
Svar: Billa blir cm lang på teikninga.
b)
Svar: Målestokken er .
Ein modellbil er laga i målestokk 1 : 18. Den verkelege bilen er 4,5 m lang. Kor lang er modellen?
Finn målestokken.
På eit kart er cm det same som m i terrenget.
Ein modell av ein båt er cm lang. Den verkelege båten er m lang.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Vinkelsum: i ein trekant, i ein mangekant med hjørne, og eigenskapane til likebeinte og likesida trekantar, parallellogram, rombe, trapes og sirkel
- Omkrins som summen av sidene, og for ein sirkel
- Arealformlar for rektangel (), trekant (), sirkel () og trapes ()
- Volumformlar for prisme (), sylinder (), kjegle (), kule () og pyramide ()
- Overflate som summen av areala til alle sideflatene
- Formlikskap: to like vinklar gir formlike trekantar; tilsvarande sider har same forhold . Lengder skalerer med , areal med , volum med
- Målestokk: ved gongar vi med frå kart til verkelegheit og deler frå verkelegheit til kart; ved forstørring er det omvendt
Ein sandkasse har form som eit rektangulært prisme. Han er 2,4 m lang, 1,8 m brei og 0,30 m djup.
Kor mange kubikkmeter sand trengst for å fylle sandkassen?
Sand blir seld i sekkar på 25 kg. Det er ca. 1 500 kg sand per m³. Kor mange sekkar trengst?
Eit hustak har form som to like rektangel, kvart med mål 12 m × 5,5 m. Takpannene som blir brukte, dekkjer 0,25 m² kvar.
Rekn ut det samla takarealet.
Kor mange takpanner trengst? Legg til 10 % for svinn og kapping.
Ein arkitekt lagar ein modell av eit bygg i målestokk 1 : 100. I modellen er grunnflata til bygget 12 cm × 8 cm, og høgda er 15 cm.
Kva er dei verkelege måla til bygget?
Kor stort er det verkelege grunnflatearealet?
Kva er det verkelege volumet?
Forklar samanhengen mellom modellen og røynda for lengder, areal og volum.
Ei stor og ei lita kule er formlike. Den store kula har 3 gonger så stor radius som den vesle. Kor mange gonger større er volumet til den store kula?
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
