5.1
Praktisk geometri

5.1 Praktisk geometri

Areal, volum og overflate i praktiske situasjonar.

50 min
14 oppgaver
ArealVolumOverflateSamansette figurar
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 14 oppgaver

Praktisk geometri

Geometri handlar om former, storleikar og romlege forhold. I kvardagen bruker vi geometri når vi skal måle eit rom, leggje fliser, rekne ut kor mykje jord vi treng til eit hagebed, eller lese eit kart.

I dette kapittelet skal du lære å:
- bruke vinkelsummen og eigenskapane til trekantar, firkantar og sirklar
- rekne ut omkrins og areal av plane figurar og samansette figurar
- rekne ut volum og overflate av romfigurar, også samansette
- bruke formlikskap til å finne ukjende lengder
- rekne med målestokk begge vegar, både ved forminsking og forstørring

Vinklar og eigenskapar ved figurar
Vinkelsummen i ein trekant er 180∘180^\circ.

Trekk ei linje gjennom eitt hjørne, parallell med den motståande sida. Vinklane ved hjørnet dannar til saman ei rett linje, og to av dei er like store som dei to andre vinklane i trekanten (vinklar ved parallelle linjer). Difor er
∠A+∠B+∠C=180∘\angle A + \angle B + \angle C = 180^\circ

Vinkelsummen i ein mangekant med nn hjørne. Frå eitt hjørne kan mangekanten delast i n−2n-2 trekantar:
Vinkelsum=(n−2)⋅180∘\text{Vinkelsum} = (n-2) \cdot 180^\circ
Ein firkant har vinkelsum 2⋅180∘=360∘2 \cdot 180^\circ = 360^\circ. I ein regulær mangekant er alle sidene og alle vinklane like store.

Trekantar
- Likebeint trekant: to like lange sider. Vinklane ved grunnlinja er like store.
- Likesida trekant: alle sidene like lange, alle vinklane 60∘60^\circ.
- Rettvinkla trekant: éin vinkel er 90∘90^\circ.

Firkantar
- Rektangel: alle vinklane 90∘90^\circ. Eit kvadrat er eit rektangel med fire like lange sider.
- Parallellogram: to par parallelle sider. Motståande sider er like lange, og motståande vinklar er like store.
- Rombe: eit parallellogram med fire like lange sider. Diagonalane står vinkelrett på kvarandre.
- Trapes: eitt par parallelle sider.

Sirkelen
- Radius rr: avstanden frå sentrum til sirkelen. Diameter d=2rd = 2r.
- Korde: eit linjestykke mellom to punkt på sirkelen. Boge: ein del av sjølve sirkelen. Sektor: «kakestykket» mellom to radiusar.
- Omkrinsen er π\pi gonger diameteren: O=πd=2πrO = \pi d = 2\pi r.

✏️Døme: Vinklar i trekant og sekskant

a) Ein likebeint trekant har toppvinkel 40∘40^\circ. Finn vinklane ved grunnlinja.

b) Finn vinkelsummen i ein regulær sekskant og storleiken på kvar vinkel.

a)
2v+40∘=180∘2v + 40^\circ = 180^\circ
2v=140∘2v = 140^\circ
v=70∘v = 70^\circ

Svar: Vinklane ved grunnlinja er 70∘70^\circ kvar.

b)
Vinkelsum=(6−2)⋅180∘=720∘\text{Vinkelsum} = (6-2) \cdot 180^\circ = 720^\circ
Kvar vinkel=720∘6=120∘\text{Kvar vinkel} = \frac{720^\circ}{6} = 120^\circ

Regulær sekskant delt i fire trekantar med diagonalar frå eitt hjørne. Vinkelsummen er 4 gonger 180 grader, altså 720 grader, og kvar vinkel er 120 grader.

Svar: Vinkelsummen er 720∘720^\circ, og kvar vinkel er 120∘120^\circ.

📝Oppgave 1

Finn den ukjende vinkelen.

a

To av vinklane i ein trekant er 52∘52^\circ og 71∘71^\circ. Kor stor er den tredje vinkelen?

b

Grunnlinjevinklane i ein likebeint trekant er 72∘72^\circ. Kor stor er toppvinkelen?

c

Éin vinkel i eit parallellogram er 65∘65^\circ. Kor store er dei tre andre vinklane?

Løs oppgaven
📝Oppgave 2

Fire av vinklane i ein femkant er 100∘100^\circ, 110∘110^\circ, 95∘95^\circ og 120∘120^\circ. Kor stor er den femte vinkelen?

📝Oppgave 3

Kvar vinkel i ein regulær mangekant er 140∘140^\circ. Kor mange hjørne har mangekanten?

Omkrins og areal av plane figurar
Omkrinsen er lengda rundt ein figur: summen av sidene, og 2πr2\pi r for ein sirkel.

Areal er eit mål på storleiken av ei flate, målt i m2\text{m}^2, cm2\text{cm}^2 osv.

Rektangel:
A=l⋅bA = l \cdot b

Trekant:
A=g⋅h2A = \frac{g \cdot h}{2}

Sirkel:
A=πr2A = \pi r^2

Trapes:
A=a+b2⋅hA = \frac{a + b}{2} \cdot h

der aa og bb er dei parallelle sidene og hh er høgda.

Samansette figurar: Del figuren i enklare delar, rekn ut arealet av kvar del, og legg saman (eller trekk frå).

✏️Eksempel: Måle ein vegg

Ein vegg er 5,2 m brei og 2,4 m høg. Veggen har eit vindauge som er 1,2 m breitt og 1,0 m høgt. Kor mange liter måling treng du dersom 1 liter dekkjer 8 m²?

Areal av veggen: Avegg=5,2⋅2,4=12,48 m2A_{\text{vegg}} = 5{,}2 \cdot 2{,}4 = 12{,}48 \text{ m}^2

Areal av vindauget: Avindu=1,2⋅1,0=1,2 m2A_{\text{vindu}} = 1{,}2 \cdot 1{,}0 = 1{,}2 \text{ m}^2

Areal som skal målast: A=12,48−1,2=11,28 m2A = 12{,}48 - 1{,}2 = 11{,}28 \text{ m}^2

Tal liter måling: 11,288=1,41\displaystyle \frac{11{,}28}{8} = 1{,}41 liter

Svar: Du treng ca. 1,5 liter måling (runda opp).

✏️Døme: Gjerde rundt ein hage

Ein hage har form som eit rektangel på 1212 m ×\times 88 m med ein halvsirkel på den eine kortsida. Diameteren i halvsirkelen er 88 m. Det skal setjast opp gjerde langs heile kanten. Kor mange meter gjerde trengst?

Ein hage forma som eit rektangel på 12 m gonger 8 m med ein halvsirkel med diameter 8 m på den eine kortsida. Ytterkanten der gjerdet skal stå, er markert.

Rette sider=12+8+12=32 m\text{Rette sider} = 12 + 8 + 12 = 32 \text{ m}
Halvsirkel=π⋅82=4π≈12,57 m\text{Halvsirkel} = \frac{\pi \cdot 8}{2} = 4\pi \approx 12{,}57 \text{ m}
O=32+12,57=44,57 mO = 32 + 12{,}57 = 44{,}57 \text{ m}

Kortsida der halvsirkelen sit, er ikkje med i omkrinsen.

Svar: Det trengst ca. 44,644{,}6 m gjerde.

Gjør dette i GeoGebra

Utforsk: Areal av samansett figur

Ein gavlvegg sett saman av eit rektangel (blått) og ein trekant (raudt). Arealet er summen: 6⋅3+6⋅22=18+6=24\displaystyle 6 \cdot 3 + \frac{6 \cdot 2}{2} = 18 + 6 = 24 m². Dra i hjørna og sjå korleis delareala i algebrafeltet endrar seg.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

v = Polygon({(0, 0), (6, 0), (6, 3), (0, 3)})
g = Polygon((0, 3), (6, 3), (3, 5))
SetColor(v, "Blue")
SetColor(g, "Red")

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 4

Eit trapesforma hagebed har parallelle sider på 3 m og 5 m, og høgda er 2 m. Kva er arealet?

📝Oppgave 5

Eit rom har form som eit rektangel med måla 4,5 m × 3,8 m. I rommet er det ei sirkulær søyle med diameter 40 cm. Du skal leggje golvbelegg.

a

Rekn ut arealet av golvet (utan søyla).

b

Golvbelegget kostar 289 kr per m². Kva kostar materialet?

📝Oppgave 6

Eit rom er 4,24{,}2 m langt og 3,53{,}5 m breitt. Det skal setjast list langs golvet rundt heile rommet, unnateke i døropninga, som er 0,90{,}9 m brei. Listene blir selde i lengder på 2,42{,}4 m.

a

Kor mange meter list trengst?

b

Kor mange lengder må kjøpast?

Løs oppgaven

Kvar volumformlane kjem frå

Eit rett prisme kan byggjast opp av lag som er like store som grunnflata GG. Eit lag med tjukkleik 11 har volum G⋅1G \cdot 1, og det er plass til hh slike lag:
V=G⋅hV = G \cdot h
For ein boks er G=l⋅bG = l \cdot b, så V=l⋅b⋅hV = l \cdot b \cdot h. For ein sylinder er grunnflata ein sirkel, G=πr2G = \pi r^2, så V=πr2⋅hV = \pi r^2 \cdot h.

Ein pyramide eller kjegle rommar ein tredjedel av prismet eller sylinderen med same grunnflate og høgd. Det kan visast ved å fylle vatn frå kjegla over i sylinderen: det går tre kjegler på éin sylinder. Volumet av ei kule, 43πr3\displaystyle \frac{4}{3}\pi r^3, blir brukt som ein kjend formel.

Volum av romfigurar
Volum er eit mål på storleiken av eit tredimensjonalt objekt, målt i m3\text{m}^3, cm3\text{cm}^3, liter osv.

Prisme (rett):
V=G⋅hV = G \cdot h
der GG er grunnflatearealet og hh er høgda.

Sylinder:
V=πr2⋅hV = \pi r^2 \cdot h

Kjegle:
V=13πr2⋅hV = \frac{1}{3} \pi r^2 \cdot h

Kule:
V=43πr3V = \frac{4}{3} \pi r^3

Pyramide:
V=13G⋅hV = \frac{1}{3} G \cdot h

Omrekning: 1 m3=1 0001 \text{ m}^3 = 1\,000 liter. 11 liter =1 000 cm3=1 dm3= 1\,000 \text{ cm}^3 = 1 \text{ dm}^3.

✏️Eksempel: Vassmengd i eit basseng

Eit symjebasseng er 25 m langt, 12,5 m breitt og har ei jamn djupn på 1,8 m. Kor mange liter vatn trengst for å fylle bassenget?

Bassenget har form som eit rektangulært prisme.

V=l⋅b⋅h=25⋅12,5⋅1,8=562,5 m3V = l \cdot b \cdot h = 25 \cdot 12{,}5 \cdot 1{,}8 = 562{,}5 \text{ m}^3

562,5 m3=562,5⋅1 000=562 500562{,}5 \text{ m}^3 = 562{,}5 \cdot 1\,000 = 562\,500 liter

Svar: Bassenget rommar 562 500 liter (562,5 kubikkmeter).

📝Oppgave 7

Ein sylinder har radius 5 cm og høgde 20 cm. Kva er volumet?

✏️Døme: Samansett romfigur

Ein silo har form som ein sylinder med ei halvkule på toppen. Sylinderen har radius 33 m og høgd 1010 m, og halvkula har same radius. Finn volumet av siloen.

Ein silo forma som ein sylinder med radius 3 m og høgd 10 m, med ei halvkule med radius 3 m på toppen.

Vsylinder=π⋅32⋅10=90πV_{\text{sylinder}} = \pi \cdot 3^2 \cdot 10 = 90\pi
Vhalvkule=12⋅43π⋅33=18πV_{\text{halvkule}} = \frac{1}{2} \cdot \frac{4}{3}\pi \cdot 3^3 = 18\pi
V=90π+18π=108π≈339,3 m3V = 90\pi + 18\pi = 108\pi \approx 339{,}3 \text{ m}^3

Svar: Siloen rommar ca. 339339 m³.

Overflate som utbretta flate

Overflata finn vi ved å brette ut romfiguren til ein plan figur og leggje saman areala.

- Ein boks gir tre par like rektangel: O=2lb+2lh+2bhO = 2lb + 2lh + 2bh.
- Ein sylinder gir to sirklar og eitt rektangel. Rektangelet har den eine sida lik omkrinsen av sirkelen, 2πr2\pi r, og den andre lik høgda hh: O=2πr2+2πrhO = 2\pi r^2 + 2\pi r h.

Overflate av romfigurar
Overflata av ein romfigur er summen av areala til alle flatene.

Rektangulært prisme (boks):
O=2(lb+lh+bh)O = 2(lb + lh + bh)

Sylinder:
O=2πr2+2πrh=2πr(r+h)O = 2\pi r^2 + 2\pi r h = 2\pi r(r + h)

Kule:
O=4πr2O = 4\pi r^2

Kjegle (inkl. botn):
O=πr2+πrsO = \pi r^2 + \pi r s

der ss er sidelengda (skråhøgda) til kjegla. Mantelen kan brettast ut til ein sirkelsektor med radius ss og bogelengd 2πr2\pi r. Han er 2πr2πs=rs\displaystyle \frac{2\pi r}{2\pi s} = \frac{r}{s} av ein heil sirkel med areal πs2\pi s^2, så mantelarealet er rs⋅πs2=πrs\displaystyle \frac{r}{s} \cdot \pi s^2 = \pi r s.

✏️Eksempel: Rekne ut overflate for måling

Ein sylinderforma vasstank har radius 0,6 m og høgde 1,5 m. Tanken skal målast utvendig (inkludert botn og topp). Kor stort areal skal målast?

O=2πr(r+h)O = 2\pi r(r + h)

O=2π⋅0,6⋅(0,6+1,5)=2,52πO = 2\pi \cdot 0{,}6 \cdot (0{,}6 + 1{,}5) = 2{,}52\pi

O≈7,917≈7,9 m2O \approx 7{,}917 \approx 7{,}9 \text{ m}^2

Kontroll med dei utbretta delane:

2⋅π⋅0,62+2π⋅0,6⋅1,5≈2,262+5,655=7,9172 \cdot \pi \cdot 0{,}6^2 + 2\pi \cdot 0{,}6 \cdot 1{,}5 \approx 2{,}262 + 5{,}655 = 7{,}917

Rund av først til slutt — med avrunda ledd (2⋅1,13+5,652 \cdot 1{,}13 + 5{,}65) blir summen 7,917{,}91.

Svar: Det skal målast ca. 7,9 m² overflate.

📝Oppgave 8

Ein iskremkjeks har form som ei kjegle med radius 3 cm og skråhøgd 12 cm.

a

Rekn ut den bøygde overflata (mantelen) til kjegla.

b

Kjeksen er dekt av sjokolade utanpå. Kor mange cm² sjokolade er det?

Formlikskap
To figurar er formlike dersom dei har nøyaktig same form, men kan ha ulik storleik. Då er alle tilsvarande vinklar like store, og alle tilsvarande sider har same forhold.

Formlike trekantar. To trekantar er formlike dersom to vinklar i den eine er like store som to vinklar i den andre. Den tredje vinkelen blir då også lik, fordi vinkelsummen er 180∘180^\circ.

For formlike trekantar ABCABC og DEFDEF (med AA, BB og CC tilsvarande DD, EE og FF) gjeld
DEAB=EFBC=DFAC=k\frac{DE}{AB} = \frac{EF}{BC} = \frac{DF}{AC} = k
der kk er forholdstalet (skalafaktoren).

Lengd, areal og volum. Blir alle lengder gonga med kk, blir eit rektangel med areal l⋅bl \cdot b til kl⋅kb=k2⋅lbkl \cdot kb = k^2 \cdot lb, og ein boks med volum l⋅b⋅hl \cdot b \cdot h blir til k3⋅lbhk^3 \cdot lbh:
- Lengder skalerer med kk
- Areal skalerer med k2k^2
- Volum skalerer med k3k^3

✏️Døme: Formlike trekantar

I trekant ABCABC ligg punktet DD på ABAB og punktet EE på ACAC, slik at DEDE er parallell med BCBC. Vi veit at AD=4,0AD = 4{,}0 cm, AB=10,0AB = 10{,}0 cm og DE=3,0DE = 3{,}0 cm.

Trekant ABC med linjestykket DE parallelt med BC. AD er 4,0 cm, AB er 10,0 cm og DE er 3,0 cm. Lengda BC er ukjend.

a) Grunngi at trekant ADEADE og trekant ABCABC er formlike.

b) Finn lengda av BCBC.

a)
∠A\angle A er felles for begge trekantane.

∠ADE=∠ABC\angle ADE = \angle ABC fordi DEDE er parallell med BCBC (samsvarande vinklar).

To vinklar er like, så trekantane er formlike.

b)
BCDE=ABAD\frac{BC}{DE} = \frac{AB}{AD}
BC3,0=10,04,0\frac{BC}{3{,}0} = \frac{10{,}0}{4{,}0}
BC=3,0⋅10,04,0=7,5BC = \frac{3{,}0 \cdot 10{,}0}{4{,}0} = 7{,}5

Svar: BC=7,5BC = 7{,}5 cm.

✏️Døme: Høgda av eit tre

Ein person som er 1,81{,}8 m høg, kastar ein skugge på 2,42{,}4 m. Samtidig er skuggen av eit tre 1414 m lang. Kor høgt er treet?

Ein person på 1,8 m med ein skugge på 2,4 m, og eit tre med ukjend høgd h og ein skugge på 14 m. Solstrålane er parallelle, så dei to trekantane er formlike.

Personen og treet står loddrett, og solstrålane fell inn med same vinkel. Trekantane person–skugge og tre–skugge er difor formlike.

h1,8=142,4\frac{h}{1{,}8} = \frac{14}{2{,}4}
h=1,8⋅142,4=10,5h = \frac{1{,}8 \cdot 14}{2{,}4} = 10{,}5

Svar: Treet er 10,510{,}5 m høgt.

📝Oppgave 9

Ein trekant har sider 33 cm, 44 cm og 55 cm. Ein formlik trekant har kortaste side 7,57{,}5 cm. Finn dei to andre sidene i den store trekanten.

📝Oppgave 10

Ein meterstokk på 1,01{,}0 m blir halden loddrett og kastar ein skugge på 0,80{,}8 m. Samtidig kastar ei flaggstong ein skugge på 7,27{,}2 m. Kor høg er flaggstonga?

📝Oppgave 11

I trekant PQRPQR ligg SS på PQPQ og TT på PRPR, slik at STST er parallell med QRQR. Vi veit at PS=6PS = 6 m, SQ=3SQ = 3 m og ST=8ST = 8 m.

Trekant PQR med linjestykket ST parallelt med QR. PS er 6 m, SQ er 3 m og ST er 8 m. QR er ukjend.

a

Grunngi at trekant PSTPST og trekant PQRPQR er formlike.

b

Finn lengda av QRQR.

Løs oppgaven
📝Oppgave 12

To trekantar er formlike. Den minste har areal 1616 cm², og éi av sidene er 55 cm. Den største har areal 6464 cm².

a

Finn forholdstalet kk mellom trekantane.

b

Kor lang er den tilsvarande sida i den største trekanten?

Løs oppgaven
Målestokk
Eit kart eller ei arbeidsteikning er formlik med verkelegheita. Målestokken er forholdet mellom ei lengd på teikninga og den tilsvarande lengda i verkelegheita, i same eining:

Ma˚lestokk=lengd pa˚ teikning:lengd i verkelegheita\text{Målestokk} = \text{lengd på teikning} : \text{lengd i verkelegheita}

- Målestokk 1 : 50 000 tyder at 1 cm på kartet svarar til 50 000 cm = 500 m i verkelegheita (forminsking).
- Målestokk 5 : 1 tyder at 5 cm på teikninga svarar til 1 cm i verkelegheita (forstørring).

Ved målestokk 1:n1 : n (forminsking) gongar vi med nn frå kart til verkelegheit og deler på nn frå verkelegheit til kart. Ved forstørring n:1n : 1 er det omvendt: frå teikning til verkelegheit deler vi på nn.

✏️Eksempel: Målestokk på kart

På eit kart med målestokk 1 : 25 000 måler du avstanden mellom to stader til 8,4 cm. Kva er den verkelege avstanden?

Målestokk 1 : 25 000 tyder at 1 cm på kartet = 25 000 cm i verkelegheita.

Verkeleg avstand: 8,4⋅25 000=210 0008{,}4 \cdot 25\,000 = 210\,000 cm =2 100= 2\,100 m =2,1= 2{,}1 km

Svar: Den verkelege avstanden er 2,1 km.

✏️Døme: Frå verkelegheit til kart

Ei skiløype er 3,63{,}6 km lang. Kor lang blir ho på eit kart i målestokk 1:50 0001 : 50\,000?

3,6 km=360 000 cm3{,}6 \text{ km} = 360\,000 \text{ cm}
360 00050 000=7,2\frac{360\,000}{50\,000} = 7{,}2

Svar: Løypa blir 7,27{,}2 cm på kartet.

✏️Døme: Forstørring

a) Ei bille er 1,41{,}4 cm lang. Kor lang blir ho på ei teikning i målestokk 5:15 : 1?

b) På ei anna teikning er ein skrue 5,05{,}0 cm lang. I verkelegheita er skruen 2,02{,}0 mm lang. Finn målestokken.

a)
1,4⋅5=7,01{,}4 \cdot 5 = 7{,}0

Svar: Billa blir 7,07{,}0 cm lang på teikninga.

b)
5,0 cm=50 mm5{,}0 \text{ cm} = 50 \text{ mm}
50:2,0=25:150 : 2{,}0 = 25 : 1

Svar: Målestokken er 25:125 : 1.

📝Oppgave 13

Ein modellbil er laga i målestokk 1 : 18. Den verkelege bilen er 4,5 m lang. Kor lang er modellen?

📝Oppgave 14

Finn målestokken.

a

På eit kart er 22 cm det same som 300300 m i terrenget.

b

Ein modell av ein båt er 4545 cm lang. Den verkelege båten er 99 m lang.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Vinkelsum: 180∘180^\circ i ein trekant, (n−2)⋅180∘(n-2) \cdot 180^\circ i ein mangekant med nn hjørne, og eigenskapane til likebeinte og likesida trekantar, parallellogram, rombe, trapes og sirkel
- Omkrins som summen av sidene, og 2πr2\pi r for ein sirkel
- Arealformlar for rektangel (l⋅bl \cdot b), trekant (g⋅h2\displaystyle \frac{g \cdot h}{2}), sirkel (πr2\pi r^2) og trapes (a+b2⋅h\displaystyle \frac{a+b}{2} \cdot h)
- Volumformlar for prisme (G⋅hG \cdot h), sylinder (πr2h\pi r^2 h), kjegle (13πr2h\displaystyle \frac{1}{3}\pi r^2 h), kule (43πr3\displaystyle \frac{4}{3}\pi r^3) og pyramide (13G⋅h\displaystyle \frac{1}{3}G \cdot h)
- Overflate som summen av areala til alle sideflatene
- Formlikskap: to like vinklar gir formlike trekantar; tilsvarande sider har same forhold kk. Lengder skalerer med kk, areal med k2k^2, volum med k3k^3
- Målestokk: ved 1:n1 : n gongar vi med nn frå kart til verkelegheit og deler frå verkelegheit til kart; ved forstørring n:1n : 1 er det omvendt

📝Oppgave 15

Ein sandkasse har form som eit rektangulært prisme. Han er 2,4 m lang, 1,8 m brei og 0,30 m djup.

a

Kor mange kubikkmeter sand trengst for å fylle sandkassen?

b

Sand blir seld i sekkar på 25 kg. Det er ca. 1 500 kg sand per m³. Kor mange sekkar trengst?

Løs oppgaven
📝Oppgave 16

Eit hustak har form som to like rektangel, kvart med mål 12 m × 5,5 m. Takpannene som blir brukte, dekkjer 0,25 m² kvar.

a

Rekn ut det samla takarealet.

b

Kor mange takpanner trengst? Legg til 10 % for svinn og kapping.

Løs oppgaven
📝Oppgave 17

Ein arkitekt lagar ein modell av eit bygg i målestokk 1 : 100. I modellen er grunnflata til bygget 12 cm × 8 cm, og høgda er 15 cm.

a

Kva er dei verkelege måla til bygget?

b

Kor stort er det verkelege grunnflatearealet?

c

Kva er det verkelege volumet?

d

Forklar samanhengen mellom modellen og røynda for lengder, areal og volum.

Løs oppgaven
📝Oppgave 18

Ei stor og ei lita kule er formlike. Den store kula har 3 gonger så stor radius som den vesle. Kor mange gonger større er volumet til den store kula?

Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.