Cosinussetninga med bevis og bruksområde.
Cosinussetninga
Cosinussetninga er ei generalisering av Pytagoras' setning som gjeld for alle trekantar.
Merk: Når blir , og vi får Pytagoras: .
Grunngiving
La vere høgda frå ned på sida , med fotpunkt . Vi ser først på tilfellet der er spiss, slik at ligg på .
I den rettvinkla trekanten er hypotenusen :
Då er . Pytagoras' setning i den rettvinkla trekanten :
Er stump, ligg på forlenginga av forbi . Då er (positiv, fordi ) og , så den same rekninga gjeld.
Finn ukjend side: Når du kjenner to sider og vinkelen mellom dei (SVS).
To sider og ein vinkel som ikkje ligg mellom dei: Cosinussetninga gir ei andregradslikning i den ukjende sida (døme 5).
Finn ukjend vinkel: Når du kjenner alle tre sidene (SSS).
Skriven om for å finne vinkel:
I trekant ABC er , og . Finn side .
Svar: Side
I trekant ABC er , og . Finn vinkel .
Svar: Vinkel (stump vinkel fordi cosinus er negativ)
To skip startar frå same hamn. Skip A seglar 30 km mot nord, skip B seglar 40 km i retning 70° aust for nord. Kor langt frå kvarandre er skipa?
Svar: Skipa er cirka 41 km frå kvarandre.
Eit parallellogram har sider 8 cm og 12 cm, og den eine diagonalen er 15 cm. Finn vinklane i parallellogrammet.
Den andre vinkelen er .
Svar: Vinklane er om lag og (to av kvar).
I trekant er og . Finn sida når
a)
b)
Svar: eller . Begge er positive, så det finst to trekantar.

b)
er ikkje ei lengd.
Svar: . Det finst éin trekant.
Kjenner vi to sider og ein vinkel som ikkje ligg mellom dei, gir cosinussetninga ei andregradslikning i den ukjende sida. Talet på positive løysingar er talet på trekantar. Med , og får vi , som har diskriminant : då finst ingen trekant. Dette er det same tvetydige tilfellet som i sinussetninga.
Cosinussetninga:
- Finn side:
- Finn vinkel:
Bruk:
- SVS (to sider og vinkelen mellom) → finn tredje side
- SSS (alle sider) → finn vinklar
Tips: Positiv cosinus = spiss vinkel, negativ cosinus = stump vinkel
Ei tomt har form som ein firkant. Frå eit hjørne måler du at dei to sidene er 25 m og 35 m, og vinkelen mellom dei er 110°. Kor lang er diagonalen mellom endepunkta til dei to sidene?
Eit fly flyg 200 km mot aust, snur 50° mot venstre (mot nord), og flyg 150 km til. Kor langt er flyet frå startpunktet?
Ein trekant har sider 10, 12 og 14. Finn alle tre vinklar. Teikn trekanten sjølv og merk av sidene før du reknar.
Ein likebeint trekant har to sider på 10 cm og ei grunnlinje på 12 cm. Finn toppvinkelen.
I trekant er , og . Bruk cosinussetninga til å finne alle moglege verdiar for .
I trekant er og . Sida kan variere.
Vis at cosinussetninga gir likninga .
Finn eksakt slik at det finst nøyaktig éin trekant med . Kor lang er då?
Forklar at det berre finst éin trekant når .
Samansette problem
I samansette figurar kombinerer vi arealsetninga, sinussetninga og cosinussetninga. Vi deler figuren i trekantar og finn i éin trekant det vi treng i den neste. Ein diagonal eller ei felles side er ofte bindeleddet.
I firkanten er , , , og .
a) Finn diagonalen eksakt.
b) Finn .
c) Finn arealet av firkanten eksakt.

Svar:
b) Trekant med :
Svar: (ei lengd kan ikkje vere negativ)
c)
Svar: Arealet er .
I firkanten er , og . Diagonalen deler firkanten i to trekantar. I trekant er og .
a) Finn diagonalen .
b) Finn og .
c) Finn arealet av firkanten.

Svar:
b) Trekant :
Svar: og
c)
Svar: Arealet er om lag .
Ein regulær tolvkant er innskriven i ein sirkel med radius . Tolvkanten har areal .
a) Finn eksakt.
b) Finn omkrinsen av tolvkanten.

a)
Svar:
b) La vere sida i tolvkanten.
Svar: Omkrinsen er om lag .
I firkanten er , , , og .
Finn diagonalen .
Finn .
Finn arealet av firkanten.
I trekant er , og arealet . Finn og eksakt.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Cosinussetninga: , der er vinkelen mellom sidene og
- Finne ei side: Bruk setninga når du kjenner to sider og den mellomliggjande vinkelen
- Finne ein vinkel: når alle tre sidene er kjende
- Generalisert Pytagoras: Når er , og setninga blir
- Stumpe vinklar: når — då blir sida lengre enn ved rett vinkel
- To sider og ein vinkel som ikkje ligg mellom dei: Cosinussetninga gir ei andregradslikning — to, éin eller ingen trekantar
- Samansette figurar: Del i trekantar, og bruk ei felles side som bindeledd mellom setningane
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Mellomliggjande vinkel | Vinkelen mellom dei to kjende sidene |
| Generalisert Pytagoras | Cosinussetninga med |
Viktige formlar
-
-
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
