3.2
Lineære funksjonar

3.2 Lineære funksjonar

Rette linjer, stigingstal, konstantledd og grafteikning.

45 min
13 oppgaver
y = ax + bStigingstalKonstantleddTeikne linjer
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 13 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Enkel innsetjing

Når vi har eit matematisk uttrykk, til dømes 2x+12x + 1, så seier vi ofte at xx er ein variabel. Det er fordi xx kan vere mange forskjellige verdiar (han varierer).

Du kan velje kva tal du vil erstatte xx med — dette blir kalla å setje inn ein verdi for xx.

✏️Døme 1

Set inn x=3x = 3 i uttrykka nedanfor og rekn ut kva for ein verdi du får.

a) 4x+14x + 1

b) −2x+4-2x + 4

Løysing:

a) Uttrykket er 4⋅x+14 \cdot x + 1. Vi skal setje inn x=3x = 3, det vil seie at vi erstattar xx med 3:
4⋅3+1=12+1=134 \cdot 3 + 1 = 12 + 1 = 13

b) Vi erstattar xx med 3 og reknar ut:
−2x+4=−2⋅3+4=−6+4=−2-2x + 4 = -2 \cdot 3 + 4 = -6 + 4 = -2

Svar: a) 1313 b) −2-2

📝Oppgave 1

Set inn x=2x = 2 i uttrykka nedanfor og rekn ut kva for ein verdi du får.

a
x+3x + 3
b
3x−13x - 1
c
−4x+10-4x + 10
Løs oppgaven

Avhengig og uavhengig variabel

Nokre gonger er verdien til ein variabel (ofte yy) avhengig av verdien til ein annan variabel (ofte xx).

- xx blir kalla den uavhengige variabelen — den kan vi velje fritt
- yy blir kalla den avhengige variabelen — verdien blir bestemt av xx

Døme: I uttrykket y=2x−3y = 2x - 3 ser vi at:
- Når x=4x = 4: y=2⋅4−3=8−3=5y = 2 \cdot 4 - 3 = 8 - 3 = 5
- Når x=1x = 1: y=2⋅1−3=2−3=−1y = 2 \cdot 1 - 3 = 2 - 3 = -1

Verdien til yy er altså avhengig av kva verdien til xx er.

✏️Døme 2

Set inn x=−2x = -2 i uttrykka nedanfor og rekn ut verdien til yy.

a) y=2x−1y = 2x - 1

b) y=−x+4y = -x + 4

Løysing:

a) Vi set −2-2 inn for xx i uttrykket og reknar ut:
y=2⋅x−1=2⋅(−2)−1y = 2 \cdot x - 1 = 2 \cdot (-2) - 1
y=−4−1=−5y = -4 - 1 = -5

b) Vi set −2-2 inn for xx i uttrykket og reknar ut:
y=−x+4=−(−2)+4=2+4=6y = -x + 4 = -(-2) + 4 = 2 + 4 = 6

Svar: a) y=−5y = -5 b) y=6y = 6

📝Oppgave 2

Set inn x=−3x = -3 i uttrykka nedanfor og rekn ut kva for ein verdi yy får.

a
y=x+5y = x + 5
b
y=2x−1y = 2x - 1
c
y=−4x+1y = -4x + 1
Løs oppgaven

Linjer og enkel innsetjing

Ei linje i koordinatsystemet kan skildrast med ein «regel» som y=2xy = 2x.

Alle punkt på linja følgjer denne regelen:
- Når x=1x = 1: y=2⋅1=2y = 2 \cdot 1 = 2 → punktet (1,2)(1, 2)
- Når x=3x = 3: y=2⋅3=6y = 2 \cdot 3 = 6 → punktet (3,6)(3, 6)
- Når x=−2x = -2: y=2⋅(−2)=−4y = 2 \cdot (-2) = -4 → punktet (−2,−4)(-2, -4)

For å teikne ei linje kan vi:
1. Velje nokre xx-verdiar (t.d. 3 verdiar spreidde utover)
2. Rekne ut tilhøyrande yy-verdiar
3. Markere punkta i koordinatsystemet
4. Teikne ei rett linje gjennom punkta

Gjør dette i GeoGebra

Linja y=2xy = 2x

Linja y=2xy = 2x med nokre punkt markerte.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = 2x
A = (1, 2)
B = (3, 6)
C = (-2, -4)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
✏️Døme 3

Teikn linja som følgjer «regelen» y=2x−2y = 2x - 2 i eit koordinatsystem frå x=−4x = -4 til x=5x = 5.

Løysing:

Vi byrjar med å finne 3 punkt som følgjer regelen y=2x−2y = 2x - 2.

Vi vel x=−3x = -3, x=0x = 0 og x=4x = 4.

For x=−3x = -3:
y=2⋅(−3)−2=−6−2=−8y = 2 \cdot (-3) - 2 = -6 - 2 = -8
Første punkt: (−3,−8)(-3, -8)

For x=0x = 0:
y=2⋅0−2=0−2=−2y = 2 \cdot 0 - 2 = 0 - 2 = -2
Andre punkt: (0,−2)(0, -2)

For x=4x = 4:
y=2⋅4−2=8−2=6y = 2 \cdot 4 - 2 = 8 - 2 = 6
Tredje punkt: (4,6)(4, 6)

Vi markerer punkta i koordinatsystemet og teiknar ei rett linje gjennom dei.

Svar: Linja går gjennom (−3,−8)(-3, -8), (0,−2)(0, -2) og (4,6)(4, 6).

Gjør dette i GeoGebra

Døme 3: y=2x−2y = 2x - 2

Linja y=2x−2y = 2x - 2 med dei utrekna punkta.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = 2x - 2
A = (-3, -8)
B = (0, -2)
C = (4, 6)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 3

Teikn eit koordinatsystem og bruk metoden i dømet ovanfor til å teikne grafane til:

a
y=2x+1y = 2x + 1
b
y=x−2y = x - 2
c
y=−2x+3y = -2x + 3

Stigingstal og konstantledd

Linjer i koordinatsystemet blir ofte skildra på forma:

y=ax+by = ax + b

Her kallar vi:
- aa for stigingstalet
- bb for konstantleddet

Døme: I linja y=2x+1y = 2x + 1 er stigingstalet a=2a = 2 og konstantleddet b=1b = 1.

Vi skriv ofte f(x)=ax+bf(x) = ax + b i staden for y=ax+by = ax + b. Då tyder f(4)f(4) verdien av yy når x=4x = 4.

Konstantleddet
Konstantleddet bb fortel oss kvar linja skjer yy-aksen.

Når grafen skjer yy-aksen er x=0x = 0. Då får vi:
y=a⋅0+b=by = a \cdot 0 + b = b

Skjeringspunktet med yy-aksen er altså (0,b)(0, b).

Stigingstalet
Stigingstalet aa skildrar kor mykje yy-verdien aukar (eller minkar) når xx-verdien aukar med 1.

- Viss a>0a > 0: Linja stig (går oppover mot høgre)
- Viss a<0a < 0: Linja søkk (går nedover mot høgre)
- Viss a=0a = 0: Linja er vassrett

Gjør dette i GeoGebra

Stigingstal og konstantledd

Linja y=2x+1y = 2x + 1 med stigingstal a=2a = 2 og konstantledd b=1b = 1.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = 2x + 1
B = (0, 1)
P1 = (0, 1)
P2 = (1, 3)
Segment(P1, (1, 1))
Segment((1, 1), P2)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)

Korleis lese av stigingstalet frå grafen

For linja y=2x+1y = 2x + 1:
- Start i eit punkt på linja, t.d. (0,1)(0, 1)
- Gå 1 eining til høgre (langs xx-aksen)
- Sjå kor mykje du må gå opp/ned for å treffe linja igjen

I dette tilfellet må vi gå 2 opp → stigingstalet er a=2a = 2.

Brukar vi uttrykket y=2x+1y = 2x + 1 ser vi at dersom xx aukar med 1, så aukar yy med 2:
- x=0x = 0: y=2⋅0+1=1y = 2 \cdot 0 + 1 = 1
- x=1x = 1: y=2⋅1+1=3y = 2 \cdot 1 + 1 = 3 (auke på 2)

✏️Døme 4

Teikn grafen til linja y=−3x+4y = -3x + 4

Her er stigingstalet a=−3a = -3 og konstantleddet b=4b = 4.

Løysing:

Konstantleddet er b=4b = 4, så vi markerer punktet (0,4)(0, 4) på yy-aksen.

Stigingstalet er a=−3a = -3: 1 til høgre og 3 ned gir punktet (1,1)(1, 1).

Vi trekkjer linja gjennom (0,4)(0, 4) og (1,1)(1, 1).

Svar: Linja y=−3x+4y = -3x + 4 går gjennom (0,4)(0, 4) og (1,1)(1, 1).

Gjør dette i GeoGebra

Døme 4: y=−3x+4y = -3x + 4

Linja y=−3x+4y = -3x + 4 teikna ved hjelp av konstantledd og stigingstal.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = -3x + 4
A = (0, 4)
B = (1, 1)
Segment(A, (1, 4))
Segment((1, 4), B)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 4

Teikn eit koordinatsystem og bruk metoden i dømet ovanfor til å teikne grafane til:

a
y=3x+1y = 3x + 1
b
y=x−2y = x - 2
c
y=−x+1y = -x + 1
📝Oppgave 5

Sjå på grafen og bestem konstantleddet bb og stigingstalet aa. Skriv deretter funksjonsuttrykket y=ax+by = ax + b.

Gjør dette i GeoGebra

Start med å skrive inn dette, én linje om gangen:

f(x) = 2x - 3
SetColor(f, "Blue")

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
a

Graf 1 (blå)

Løs oppgaven
📝Oppgave 6

Bestem stigingstal aa og konstantledd bb for kvar av grafane under. Skriv funksjonsuttrykket y=ax+by = ax + b.

Gjør dette i GeoGebra

Start med å skrive inn dette, én linje om gangen:

f(x) = x + 2
g(x) = -2x + 4
h(x) = 0.5x - 1
SetColor(f, "Blue")
SetColor(g, "Red")
SetColor(h, "Green")

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
a

Blå graf ff

b

Raud graf gg

c

Grøn graf hh

Løs oppgaven

Oppsummering

For ein lineær funksjon y=ax+by = ax + b:

OmgrepTydingKorleis finne frå graf
Konstantledd bbSkjering med yy-aksenLes av yy-verdien der linja kryssar yy-aksen
Stigingstal aaKor mykje yy endrar seg når xx aukar med 1Gå 1 til høgre, tel opp/ned til linja

Hugseregel:
- a>0a > 0: Linja stig (oppover mot høgre)
- a<0a < 0: Linja søkk (nedover mot høgre)

- a=0a = 0: Vassrett linje

📝Oppgave 7

Blanda oppgåver om lineære funksjonar.

a

Kva er stigingstalet og konstantleddet til y=5x−2y = 5x - 2?

b

Kva er stigingstalet og konstantleddet til y=−x+7y = -x + 7?

c

Ei linje har stigingstal 3 og konstantledd −4-4. Skriv funksjonsuttrykket.

d

Ei linje går gjennom (0,5)(0, 5) og (1,2)(1, 2). Finn stigingstalet og skriv funksjonsuttrykket.

Løs oppgaven
📝Oppgave 8

Utfordringsoppgåver.

a

Ei linje går gjennom punkta (2,7)(2, 7) og (4,13)(4, 13). Finn stigingstalet.

b

Bruk svaret frå a) til å finne konstantleddet. (Hint: Set inn eitt av punkta)

c

Skriv funksjonsuttrykket for linja.

Løs oppgaven
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.