Rette linjer, stigningstall, konstantledd og graftegning.
Enkel innsetjing
Når vi har eit matematisk uttrykk, til dømes , så seier vi ofte at er ein variabel. Det er fordi kan vere mange forskjellige verdiar (han varierer).
Du kan velje kva tal du vil erstatte med — dette blir kalla å setje inn ein verdi for .
Set inn i uttrykka nedanfor og rekn ut kva for ein verdi du får.
a)
b)
a) Uttrykket er . Vi skal setje inn , det vil seie at vi erstattar med 3:
b) Vi erstattar med 3 og reknar ut:
Avhengig og uavhengig variabel
Nokre gonger er verdien til ein variabel (ofte ) avhengig av verdien til ein annan variabel (ofte ).
- blir kalla den uavhengige variabelen — den kan vi velje fritt
- blir kalla den avhengige variabelen — verdien blir bestemt av
Døme: I uttrykket ser vi at:
- Når :
- Når :
Verdien til er altså avhengig av kva verdien til er.
Set inn i uttrykka nedanfor og rekn ut verdien til .
a)
b)
a) Vi set inn for i uttrykket og reknar ut:
b) Vi set inn for i uttrykket og reknar ut:
Linjer og enkel innsetjing
Ei linje i koordinatsystemet kan skildrast med ein «regel» som .
Alle punkt på linja følgjer denne regelen:
- Når : → punktet
- Når : → punktet
- Når : → punktet
For å teikne ei linje kan vi:
1. Velje nokre -verdiar (t.d. 3 verdiar spreidde utover)
2. Rekne ut tilhøyrande -verdiar
3. Markere punkta i koordinatsystemet
4. Teikne ei rett linje gjennom punkta
Linja med nokre punkt markerte.
Teikn linja som følgjer «regelen» i eit koordinatsystem frå til .
Vi byrjar med å finne 3 punkt som følgjer regelen .
Eg vel , og (spreidde utover).
For :
Første punkt:
For :
Andre punkt:
For :
Tredje punkt:
Vi markerer punkta i koordinatsystemet og teiknar ei rett linje gjennom dei.
Linja med dei utrekna punkta.
Vi kan velje kva for -verdiar vi vil, men for å teikne ei best mogleg linje er det lurt å velje -verdiar som er spreidde utover koordinatsystemet.
God praksis:
- Vel éin negativ verdi (t.d. )
- Vel (gir skjeringspunktet med -aksen)
- Vel éin positiv verdi (t.d. )
Teikn eit koordinatsystem og bruk metoden i dømet ovanfor til å teikne grafane til:
Stigingstal og konstantledd
Linjer i koordinatsystemet blir ofte skildra på forma:
Her kallar vi:
- for stigingstalet
- for konstantleddet
Døme: I linja er stigingstalet og konstantleddet .
Når grafen skjer -aksen er . Då får vi:
Skjeringspunktet med -aksen er altså .
- Viss : Linja stig (går oppover mot høgre)
- Viss : Linja søkk (går nedover mot høgre)
- Viss : Linja er horisontal
Linja med stigingstal og konstantledd .
Korleis lese av stigingstalet frå grafen
For linja :
- Start i eit punkt på linja, t.d.
- Gå 1 eining til høgre (langs -aksen)
- Sjå kor mykje du må gå opp/ned for å treffe linja igjen
I dette tilfellet må vi gå 2 opp → stigingstalet er .
Brukar vi uttrykket ser vi at dersom aukar med 1, så aukar med 2:
- :
- : (auke på 2)
Teikn grafen til linja
Her er stigingstalet og konstantleddet .
Skritt 1: Teikn koordinatsystemet og marker eit punkt med konstantleddet på -aksen.
I dette tilfellet er konstantleddet , så vi markerer punktet .
Skritt 2: Beveg deg 1 til høgre og opp/ned stigingstalet.
Stigingstalet er , så vi bevegar oss 1 til høgre og 3 ned. Vi får punktet .
Skritt 3: Ta fram ein linjal og teikn linja som går gjennom dei 2 punkta.
Du har no teikna linja .
Linja teikna ved hjelp av konstantledd og stigingstal.
Teikn eit koordinatsystem og bruk metoden i dømet ovanfor til å teikne grafane til:
Sjå på grafane og bestem konstantleddet og stigingstalet . Skriv deretter funksjonsuttrykket .
Graf 1 (blå)
Bestem stigingstal og konstantledd for kvar av grafane under. Skriv funksjonsuttrykket .
Blå graf
Raud graf
Grøn graf
Oppsummering
For ein lineær funksjon :
| Omgrep | Tyding | Korleis finne frå graf |
|---|---|---|
| Konstantledd | Skjering med -aksen | Les av -verdien der linja kryssar -aksen |
| Stigingstal | Kor mykje endrar seg når aukar med 1 | Gå 1 til høgre, tel opp/ned til linja |
Hugseregel:
- : Linja stig (oppover mot høgre)
- : Linja søkk (nedover mot høgre)
- : Horisontal linje
Blanda oppgåver om lineære funksjonar.
Kva er stigingstalet og konstantleddet til ?
Kva er stigingstalet og konstantleddet til ?
Ei linje har stigingstal 3 og konstantledd . Skriv funksjonsuttrykket.
Ei linje går gjennom og . Finn stigingstalet og skriv funksjonsuttrykket.
Utfordringsoppgåver.
Ei linje går gjennom punkta og . Finn stigingstalet.
Bruk svaret frå a) til å finne konstantleddet. (Hint: Set inn eitt av punkta)
Skriv funksjonsuttrykket for linja.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
