Lær om potensar, potensreglar og reknereglar for heiltalseksponentar.
Nokre gonger ønskjer vi å beskrive at eit tal gangast med seg sjølv fleire gonger på ein enklare måte. I staden for å skrive så kan vi skrive og i staden for kan vi skrive .
Vi kallar for grunntalet og for eksponenten.
For døme: (grunntalet 2, eksponent 3) og .
Rekn ut:
a)
b)
a)
b)
Generelt kan vi utleie regelen:
Rekn ut og skriv svaret som potens:
a)
b)
c)
a)
b)
c)
Vi har for døme at:
Rekn ut og skriv svaret som ein potens:
a)
b)
a) Alternativ 1:
Alternativ 2: (Vi faktoriserer og stryker likt imot likt)
b) Alternativ 1:
Alternativ 2: (Vi faktoriserer og stryker likt imot likt)
Skriv utan negativ eksponent og rekn ut:
a)
b)
c)
a)
b)
c)
Gjør om uttrykket slik at det ikkje lenger har ein negativ eksponent og rekn ut.
Når vi har ein negativ eksponent i ein brøk så kan faktoren som er opphøgd i noko negativt flyttast til den andre sida av brøkstreken (frå teljar til nemnar eller frå nemnar til teljar) og bli opphøgd i det same talet med positivt forteikn.
Flytt på potensuttrykka slik at vi får positiv eksponent og rekn ut:
a)
b)
a)
b)
Rekn ut:
a)
b)
a)
b)
Rekn ut:
a)
b)
a)
b)
Rekn ut:
a)
b)
c)
a)
b)
c)
det vil seie at alle tal (med unntak av 0) opphøgd i 0 blir 1.
Uttrykket er udefinert i matematikken. Dette kjem av at vi får motstridande resultat avhengig av korleis vi nærmar oss uttrykket. Difor er det viktig å hugse at regelen berre gjeld når .
Rekn ut:
a)
b)
c) der
a)
b)
c)
Rekn ut:
a)
b)
a)
b)
Røter som potensar
Kvadratrota (for ) er det talet som ikkje er negativt, og som gonga med seg sjølv gir . Vi vil skrive som ein potens , og potensregelen skal framleis gjelde.
Skal vere kvadratrota, må . Då er , altså :
Tredjerota er talet som opphøgd i tredje gir . På same måte er , så .
Ein brøk som eksponent kan delast opp med regelen for potens av potens:
Alle potensreglane gjeld også for brøkeksponentar.
Rekn ut:
a)
b)
c)
d)
a)
b)
c)
d)
Svar: a) , b) , c) , d)
Skriv som éin potens:
a)
b)
c)
a)
b)
c)
Svar: a) , b) , c)
Rekning med kvadratrøter
Med gir regelen for potens av produkt ein regel for kvadratrøter ():
Vi bruker regelen til å forenkle ei kvadratrot: vi skriv talet under rotteiknet som eit kvadrattal gonger eit anna tal, til dømes .
Røter med same tal under rotteiknet er like ledd: , på same måte som .
Skriv så enkelt som mogleg:
a)
b)
c)
d)
a)
b)
c)
d)
Svar: a) , b) , c) , d)
Rasjonalisering av nemnaren
Eit svar blir helst skrive utan rot i nemnaren. Vi utvidar brøken med rota som står i nemnaren. Fordi , forsvinn rota frå nemnaren:
Dette blir kalla å rasjonalisere nemnaren. Brøken har same verdi som før, fordi vi gongar både teljar og nemnar med det same talet.
Skriv utan rot i nemnaren:
a)
b)
c)
d)
a)
b)
c)
d)
Svar: a) , b) , c) , d)
| Regel | Formel |
|---|---|
| Definisjon | ( faktorar) |
| Multiplikasjon | |
| Divisjon | |
| Negativ eksponent | |
| Potens av produkt | |
| Potens av brøk | |
| Potens av potens | |
| Null som eksponent | (for ) |
| Rot som potens | , |
| Kvadratrot av produkt | |
| Rasjonalisering |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
