Lær om parabler, toppunkt, bunnpunkt og nullpunkter til andregradsfunksjoner.
Kva er ein andregradsfunksjon?
Til no har vi arbeidd med lineære funksjonar der grafen er ei rett linje. No skal vi sjå på funksjonar der den høgste potensen av er 2. Slike funksjonar kallast andregradsfunksjonar, og grafane deira er parablane -- buande kurvjer som liknar på ei skål eller ei boge.
Andregradsfunksjonar dukkar opp overalt i praksis: kastebanen til ein ball, bremsestrekning for ein bil, og samanhengen mellom sidene i eit rektangel og arealet.
der , og er tal, og .
- kallast koeffisienten foran
- kallast koeffisienten foran
- kallast konstantleddet
Grafen til ein andregradsfunksjon kallast ein parabel.
Koeffisientanes tyding
Koeffisientane , og bestemmer forma og plasseringa til parabelen:
Koeffisienten bestemmer opninga:
- Viss : Parabelen vendar oppover (smilefjes) -- ho har eit bunnpunkt
- Viss : Parabelen vendar nedover (sur munn) -- ho har eit toppunkt
- Jo større er, jo smalare er parabelen
- Jo mindre er, jo bredare er parabelen
Konstantleddet bestemmer y-aksekrysset:
- Grafen kryssar y-aksen i punktet
Avgjer kva av desse som er andregradsfunksjonar:
a)
b)
c)
d)
a) -- Ja, dette er ein andregradsfunksjon med , , .
b) -- Nei, dette er ein lineær funksjon (fyrstegrad). Det manglar -ledd.
c) -- Ja, dette er ein andregradsfunksjon med , , .
d) -- Nei, dette er ein tredjegradsfunksjon fordi høgste potens er 3.
For kvar andregradsfunksjon, oppgi , og , og avgjer om parabelen vendar oppover eller nedover:
Symmetrilinje, toppunkt og bunnpunkt
Ein parabel er alltid symmetrisk om ei loddrett linje som går gjennom topp- eller bunnpunktet. Denne linja kallast symmetrilinjen.
For funksjonen er symmetrilinjen gitt ved:
Toppunkt/bunnpunkt finn vi ved å setja inn symmetrilinjens -verdi i funksjonen:
- -koordinaten:
- -koordinaten:
For :
- Viss : Parabelen har eit bunnpunkt (lågaste punkt)
- Viss : Parabelen har eit toppunkt (høgste punkt)
Punktet ligg på symmetrilinjen .
Finn bunnpunktet til .
Her er , , .
Sidan , vendar parabelen oppover og har eit bunnpunkt.
-koordinaten til bunnpunktet:
-koordinaten:
Bunnpunktet er .
Symmetrilinjen er .
a) Kor høgt er ballen når ho vert kasta?
b) Når er ballen på sitt høgste?
c) Kva er den største høgda ballen når?
a) Starthøgda er verdien når :
Ballen vert kasta frå meter over bakken.
b) Sidan har parabelen eit toppunkt. Vi finn -verdien:
Ballen er på sitt høgste etter 2 sekund.
c) Set inn :
Den største høgda er meter.
Grafen viser , ein parabel med toppunkt. Det røde punktet er toppunktet, og nullpunkta ligg der grafen kryssar x-aksen. Endre forteiknet på -leddet og sjå at parabelen snur.
Nullpunkt
Nullpunkta til ein andregradsfunksjon er dei -verdiane der grafen krysser -aksen, altså der .
Ein parabel kan ha:
- To nullpunkt -- grafen krysser -aksen to stader
- Ett nullpunkt -- grafen tangerer (berre berører) -aksen
- Ingen nullpunkt -- grafen krysser aldri -aksen
I 1P finn vi nullpunkta ved å lese av frå graf eller bruke digitale verktøy. Vi kan også faktorisere i enkle tilfelle.
Finn nullpunkta til .
Vi set :
Vi leiter etter to tal som ganget gir 6 og lagt saman gir . Tala og fungerer:
Eitkvart er eller :
Nullpunkta er og .
Grafen krysser -aksen i punkta og .
Praktiske bruksområde
Andregradsfunksjonar skildrar mange situasjonar i verkeligheten:
- Kastebane: Banen til ein ball som blir kasta dannar ein parabel
- Bremsestrekning: Bremselengda aukar kvadratisk med farten
- Areal: Arealet av eit rektangel der sidene avheng av ein variabel
a) Finn bremsestrekninga ved 60 km/t.
b) Finn bremsestrekninga ved 90 km/t.
c) Kor mange gonger lengre er bremsestrekninga ved 90 km/t samanlikna med 60 km/t?
a) m
b) m
c)
Bremsestrekninga ved 90 km/t er nesten dobbelt så lang som ved 60 km/t, sjølv om farten berre er 50% høgare. Dette viser at bremsestrekninga veks raskare enn farten -- ein viktig grunn til å halda fartsgrensene.
Ein bonde har 40 meter gjerde og vil lage ein rektangulær innhegning langs ein vegg. Veggen utgjør den eine langsidig, så gjerdet blir brukt til dei tre andre sidene.
Kall breidda (i meter). Da er lengda meter.
Arealet blir:
Finn arealet når breidda er 5 meter.
Finn arealet når breidda er 15 meter.
Finn breidda som gir størst mogleg areal, og bereikn dette arealet.
Når du skal teikne ein parabel for hand:
1. Finn bunnpunktet/toppunktet med
2. Vel nokre -verdiar på båe sider av symmetrilinjen
3. Rekn ut for desse verdiane
4. Teikn inn punkta og teikn ein jamn kurve gjennom dei
Husk at parabelen er symmetrisk -- punkt like langt frå symmetrilinjen har same -verdi!
Mange forveiklar fortegnet til med retninga til parabelen.
- : Parabelen opnar oppover (bunnpunkt)
- : Parabelen opnar nedover (toppunkt)
Husk: Positivt gir ein «glad» parabel (smilefjes), negativt gir ein «trist» parabel.
Oppsummering
I dette kapitlet har du lært:
- Andregradsfunksjon: . Grafen er ein parabel.
- Form: gir bunnpunkt (smilemunn), gir toppunkt (sur munn).
- Symmetrilinje: . Topp-/bunnpunktet ligg på symmetrilinjen.
- Nullpunkt: Løysingane av — der parabelen krysser -aksen.
Nøkkelbegrep
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Parabel | Grafen til ein andregradsfunksjon |
| Toppunkt/bunnpunkt | Høgaste/lågaste punkt på parabelen |
| Symmetrilinje | Loddrett linje gjennom topp-/bunnpunktet |
| Nullpunkt | Der grafen krysser -aksen |
Viktige formlar
- Symmetrilinje:
- Nullpunkt: løys
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
