Bruke vekstfaktor for gjentatt prosentvis endring over tid.
Renter
Når du set pengar i banken, får du renter. Renta er bankens betaling til deg for å låne pengane dine.
Innskudd = beløpet du set inn
Rentesats = prosenten du får i rente per år (p.a. = per annum = per år)
Renter = beløpet du tener
der = kapital/innskudd, = rentesats som desimaltal, = antall år
Du set 10 000 kr i banken med 3% årleg rente. Kor mykje har du etter 4 år med enkel rente?
Rente per år kr
Etter 4 år:
- Total rente kr
- Totalt beløp kr
Eller med formel: kr
Rentesrente (samansett rente)
I røynda brukar bankane rentesrente. Det betyr at renta blir lagd til kapitalen, og neste år blir renta bereikna av det nye, høgare beløpet.
Dette gjev eksponensiell vekst - pengane dine veks raskare og raskare!
der:
- = slutt-kapital etter år
- = start-kapital
- = årleg rentesats som desimaltal
- = antall år
- = vekstfaktoren
Du set 10 000 kr i banken med 3% årleg rente og rentesrente. Kor mykje har du etter 4 år?
kr, ,
kr
Samanlikning med enkel rente:
- Enkel rente gav 11 200 kr
- Rentesrente gav 11 255 kr
- Skilnad: 55 kr meir med rentesrente
Blå graf viser kr med 5 % rentesrente, raud graf viser enkel rente (500 kr per år). Sjå korleis skilnaden veks med tida – flytt deg utover x-aksen og samanlikn verdiane etter 10, 20 og 30 år.
Bereikne slutt-kapital med rentesrente:
5000 kr i 3 år med 4% rente
20 000 kr i 5 år med 2,5% rente
8000 kr i 10 år med 3,5% rente
Med 6% rente: år for å doble pengane.
Med 3% rente: år for å doble pengane.
Bruk 72-regelen til å anslå:
Kor mange år tek det å doble pengane med 4% rente?
Kor mange år tek det å doble pengane med 8% rente?
Kva rente trengst for å doble på 6 år?
Praktisk sparing
I praksis blir renta ofte bereikna månadsvis, kvartalsvis eller daglegt. Då må vi justere formelen:
der = antall gonger renta blir bereikna per år
Du set 15 000 kr i banken med 3,6% årleg rente som blir rekna månadsvis. Kor mykje har du etter 2 år?
, (månadsvis), år
Månadsvis rente
kr
(Med årleg rekning: kr - litt mindre)
Løys praktiske renteoppgåver:
Mari set 25 000 kr i BSU med 5% rente. Kor mykje har ho etter 3 år?
Ole har 50 000 kr. Med 4% rente, kor mykje har han etter 7 år?
Oppsummering
I dette kapitlet har du lært:
- Enkel rente: Renta blir rekna berre av det opphavlege beløpet:
- Rentesrente: Renta blir lagt til kapitalen og gir «rente på renta»:
- 72-regelen: Antal år før eit beløp doblar seg
Nøkkelbegrep
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Enkel rente | Rente berre av opphavleg innskot |
| Rentesrente | Rente av kapital + tidlegare rentar |
| Vekstfaktor | , der er renta som desimaltal |
| 72-regelen | Huskeregel for doblingstid |
Viktige formlar
- Enkel rente:
- Rentesrente:
- Doblingstid: år ved rente
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
