1.2 de Moivre: potenser og n-te røtter
Høye potenser og n-te røtter via polarform — de årvisse midtveisspørsmålene nummer to og tre.
Etter polarform-åpningen kommer midtveissettets spørsmål nummer to og tre nesten alltid her: en høy potens (typen med vinkelreduksjon) og et n-te-rot-spørsmål. Begge er del av 30 %-komplekstall-blokken. På slutteksamen inngår de i sjanger G (arkivets navn på komplekse tall-oppgaver med full føring). Argument-doblingsvarianten («en kvadratrot har argument , hva er argumentet til ?») har vært egen oppgave.
Hvorfor er dette gull? Fordi polarform gjør det som ser fryktelig ut () til tre linjer. Uten polarform må du gange ut fjorten faktorer — den klassiske tidsfellen på midtveis.
Dette er et perfekt-kapittel: det skal sitte automatisk og raskt. To korte løkker (de Moivre-potens, n-te røtter) og én kort baklengsvariant.
Frekvensene er fra MAT1100-arkivet (21 slutteksamener H2003–H2023, 16 midtveiseksamener H2003–H2018); arkivet stopper i 2023.
- Kap. 1.1 — Komplekse tall: regning, polarform og geometri — du må kunne skrive et tall på polarform begge veier med riktig kvadrant. Alt i dette kapitlet starter med å sette tallet på polarform.
- Trigonometriske formler (r2) — de eksakte verdiene for standardvinklene () trenger du når du skal tilbake til kartesisk form til slutt.
Sist du var her (kap. 1.1): polarform er med og ; moduluser ganges og argumenter legges sammen ved multiplikasjon; og argumentet reduseres mod . Nettopp disse tre reglene er hele dette kapitlet.
Forrige kapittel viste at multiplikasjon i polarform betyr «gang modulusene, legg sammen argumentene». Hva skjer da når vi ganger et tall med seg selv mange ganger? Modulusen opphøyes, og argumentet multipliseres — det er de Moivres formel, og den gjør høye potenser og røtter til enkle regnestykker.
Kapitlet har to hovedløkker og en kort avslutning:
1. de Moivre: høye potenser (~15 min)
2. n-te røtter — jevnt fordelt på en sirkel (~18 min)
3. Baklengsvarianten: fra rot til tall (~10 min)
Samlet ~45 min lesetid; gang med ca. 1,5 for håndregning.
Løkke 1 — de Moivre: høye potenser (~15 min)
Med ord: modulusen opphøyes i , og argumentet multipliseres med . Formelen følger direkte av multiplikasjonsregelen () brukt ganger. Den er verktøyet for alle høypotens-spørsmål.
For å regne ut når er stor:
1. Skriv på polarform (tegn punktet, finn og ).
2. Opphøy modulusen i : .
3. Multipliser argumentet med : , og reduser mod til en lesbar vinkel.
4. Tilbake til kartesisk () hvis oppgaven ber om det.
Det er steg 3 — reduksjonen mod — som skiller riktig svar fra distraktorene på midtveis.
Regn ut og skriv svaret på formen .
Steg 2 — modulus opphøyd:
Steg 3 — argument multiplisert:
Reduser mod :
Steg 4 — tilbake til kartesisk:
Konklusjon: . (Merk hvor mye arbeid steg 3 sparer: uten reduksjon ville vært håpløst å lese av.)
La . Regn ut på polarform.
Regn ut og skriv svaret på kartesisk form.
Regn ut .
Løkke 2 — n-te røtter jevnt på en sirkel (~18 min)
Nå snur vi de Moivre: i stedet for å opphøye, skal vi trekke rot. Spørsmålet «finn alle med » har nøyaktig løsninger, og de har en vakker geometri: de ligger jevnt fordelt på en sirkel. Nøkkelen — og den vanligste fellen — er -leddet som gir alle røttene, ikke bare én.
Alle har samme modulus (den reelle -te rota av ), så de ligger på en sirkel med denne radien. Argumentene starter i og øker med for hvert steg — røttene ligger derfor jevnt fordelt som hjørnene i en regulær -kant. -leddet er det som gir alle røttene: uten det finner du bare .
For å løse :
1. Skriv på polarform .
2. Radius: regn den reelle -te rota — alle røttene har denne modulusen.
3. Startvinkel: .
4. Legg til gjentatte ganger for å få de resterende røttene ().
5. Skriv om til kartesisk form hvis spurt, og gjerne marker dem i planet.
Finn alle tredjerøttene til og marker dem i det komplekse planet.
Steg 2 — radius: . Alle tre røttene har modulus .
Steg 3 — startvinkel: .
Steg 4 — legg til :
Røttene (modulus ):
(Kartesisk: , , osv.)
Kontroll: de tre argumentene ligger fra hverandre — jevnt fordelt, som teoremet lover.
Finn alle fjerderøttene til og marker dem i det komplekse planet.
Løs likningen og oppgi løsningene både på polarform og kartesisk form.
Løkke 3 — Baklengsvarianten: fra rot til tall (~10 min)
En egen midtveisvariant snur oppgaven: du får en rot og skal finne tallet. Da ganges argumentet med rotindeksen (og modulusen opphøyes). Dette er samme de Moivre, bare brukt motsatt vei.
Spesielt for en kvadratrot (): argumentet dobles. Har en kvadratrot av argument , har argument . Pass på: har alltid to kvadratrøtter — den andre har argument , men gir samme ved dobling ().
Et komplekst tall er en kvadratrot av , og har modulus og argument . Finn på polar- og kartesisk form.
Modulus: .
Argument: .
Polarform: .
Kartesisk:
Konklusjon: .
(Midtveis, flervalg-varianten skrevet ut — baklengs de Moivre.) En femterot av et tall har modulus og argument . Finn på polarform.
b) Bruk svaret til å regne ut på polarform.
c) Hvor mange løsninger har likningen , og hva er modulusen til hver?
- Glemme -leddet. Da finner du bare og mister de andre røttene. En -te-rot-oppgave har alltid svar.
- Glemme å redusere vinkelen ved høye potenser. eller må reduseres mod til noe lesbart før du går til kartesisk form.
- Feil -te rot av modulusen. Radien er (den reelle -te rota av ), ikke .
- Dele argumentet uten først. I må inn før du deler på — ellers får alle røttene samme vinkel.
- Oppgi bare den reelle rota. Likninger som har også komplekse løsninger; den reelle alene er ikke fullt svar.
Begrepsbank til eksamen
Begrepsbanken er flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget gjelder kjernestoffet.
De røttene av ligger med konstant vinkelavstand rundt sirkelen. De danner hjørnene i en regulær -kant med sentrum i origo. Kjenner du én rot, får du resten ved å rotere .
Alle -te røtter av har samme modulus — den reelle -te rota av . Derfor ligger de på én sirkel om origo med denne radien.
Løsningene av : , . De ligger jevnt på enhetssirkelen (modulus ), med alltid blant dem. For : ; for : .
Ved å sette og sammenligne real- og imaginærdel i får man formler for og . F.eks. og fra .
Den første rota () av har argument — argumentet til delt på . De øvrige følger ved å legge til .
Trekk fra eller legg til hele til vinkelen ligger i standardintervallet. Kritisk etter potensering: blir fort stor, men peker i samme retning som en liten vinkel.
Å opphøye i betyr å skalere lengden () og rotere vinkelen (). Ligger på enhetssirkelen (), er en ren rotasjon uten skalering.
For partall kommer røttene i par som ligger diametralt ( og ): hvis er rot, er det også. For kvadratrot er dette de to -løsningene.
En -te enhetsrot er primitiv dersom potensene gir alle de enhetsrøttene. F.eks. er en primitiv fjerderot av (fordi gir ), mens ikke er det.
For er summen av alle -te røtter av et tall lik . Geometrisk: røttene ligger symmetrisk fordelt rundt origo som hjørnene i en regulær -kant, så «tyngdepunktet» deres er origo. Nyttig kontroll på at du har funnet riktige røtter.
Å ta -te rot er å reversere potensering: der potens multipliserer argumentet med , deler rota det på — men -leddet må inn før delingen, og det er grunnen til at det blir svar i stedet for ett.
Etter en potens- eller rotutregning står svaret på polarform . Skriv det på ved , — men bare når oppgaven ber om det. Ofte er polarform det ryddigste sluttsvaret, særlig ved flere røtter.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.