0.1 Eksamenskartet — slik testes IN1900

IN1900 er et emne der eksamen er påfallende forutsigbar. Den samme håndfullen oppgaver har kommet igjen år etter år i mer enn et tiår, bare med ny innpakning: ett år handler det om en epidemi, neste år om en planetbane, året etter om en nervecelle. Under innpakningen er øvelsen den samme.

Dette kapitlet er kartet. Det forteller deg hvordan du blir vurdert, hvilke temaer som faktisk kommer, hva den som retter besvarelsen din ser etter — og hvordan du bør bruke tiden din. Les det først, og kom tilbake til det når du skal planlegge de siste ukene.

Boka er skrevet for deg som aldri har programmert før. Alt forklares fra grunnen, i den rekkefølgen du trenger det.

Slik ser eksamen ut (~8 min)

Emnet vurderes med to digitale eksamener i Inspera, UiOs eksamenssystem. Begge er uten hjelpemidler bortsett fra systemets egen kalkulator, og all kode er Python 3.

2. Blankt og feil gir det samme på flervalg: null poeng. Fra 2024/2025 er den gamle ordningen med minuspoeng fjernet. Det er derfor aldri en kostnad ved å gjette, og du skal alltid krysse av.

3. Midtveiseksamen deles med parallellemnene IN-KJM1900 og IN-GEO1900. Samme sett brukes i alle tre emnene, og det holder seg derfor til kjernen av fellespensumet — grunnleggende Python, ikke spesialiteter.

Hvor mye er flervalg, og hvor mye er kodeskriving?

Dette er det viktigste formtrekket, fordi de to krever helt ulik trening.

På den avsluttende eksamenen er de 4–7 første oppgavene et flervalgsskall: du leser kode og velger et svar. Det utgjør omtrent 15–25 % av de 75 poengene. Resten — 75–85 % — er fritekst der du skriver kode selv, 3 til 12 poeng per oppgave.

Midtveiseksamen er 100 % flervalg. Av de 20 spørsmålene er 4–5 såkalte matche-tabeller (du parer flere uttrykk med hver sin verdi, 0,5 poeng per rad), resten er «velg ett svar» til 1 poeng.

Regner du de to eksamenene sammen med vektene 25 og 75, blir bildet omtrent 40 % flervalg og 60 % kodeskriving. En god forberedelse trener begge: presis kodesporing for flervalget, og selvstendig koding i den korte stilen den som retter forventer.

Prioriteringskartet: hva kommer faktisk? (~8 min)

Tabellen under er telt i de åtte avsluttende settene fra 2018 til 2025. «8 av 8» betyr at temaet har vært en egen oppgave eller en tydelig deloppgave i hvert eneste av dem.

Leseplanen som følger av tabellen

Må sitte — les grundig, gjør alle oppgavene, ta prøvene:

- Del 1 Python-grunnlaget og kodesporing — bærer hele midtveiseksamen.
- Del 3 funksjoner, testing og rekker.
- Del 5 klasser med spesialmetoder — de tyngste enkeltoppgavene, 8–12 poeng.
- Del 7 ODE-løsere — alltid en stor oppgave på 9–10 poeng.
- Del 8 fillesing og datastrukturer, 8–12 poeng.

Må kunne — les, gjør et utvalg oppgaver:

- Del 2 feilhåndtering (særlig viktig for midtveis).
- Del 4 NumPy, vektorisering og plotting.
- Del 6 numeriske metoder og differenslikninger.

Bør kjenne til — les raskt, og bare når du har tid til overs: todimensjonale NumPy-tabeller i kap. 4.1, fast-bredde-lesing av filer i kap. 8.2, nullpunktsmetoder i kap. 6.1, og den mest avanserte ODE-varianten i kap. 7.4.

Hva den som retter, ser etter (~7 min)

De offisielle løsningsforslagene gjentar de samme fem metareglene hvert år. De er verdt å kunne, fordi de forteller deg hvor du ikke skal bruke tid.

1. Kort, idiomatisk kode. Løsningene i fasit er korte, og det står eksplisitt at de fleste oppgavene fører til kode med lite behov for kommentarer. Et ekstra hovedprogram, ekstra utskrift eller lange forklarende kommentarer gir ingen uttelling.
2. Rimelige antakelser er lov — men skriv dem ned. Er oppgaven underspesifisert, kan du velge en tolkning. Dokumenter valget i én kommentarlinje. Det er den ene bruken av kommentarer som lønner seg.
3. Ta med de nødvendige import-linjene når oppgaven ber om kjørbar kode.
4. Kryss alltid av på flervalg. Blankt og feil gir likt.
5. Rekursjon — at en funksjon kaller seg selv — er utenfor pensum, og markeres eksplisitt som uønsket i fasit. Alt løses med løkke, også de rekkene der neste ledd er regnet ut fra det forrige.

Og den viktigste av dem alle, som er verdt et eget avsnitt:

Prognose for neste eksamen (~5 min)

Ut fra hvordan settene har sett ut de siste årene, er dette et rimelig anslag. Det er en prognose, ikke et løfte — et nytt sett kan alltid endre bildet.

Midtveis (20 spørsmål, 25 poeng): omtrent 10–12 rene kodesporingsspørsmål med løkker, indeksering, zip, utskriftsdetaljer og variabel-scope; 3–4 matche-tabeller (indeksering i nøstede lister, boolske uttrykk, løkketerminering, «hvilke alternativer er riktige»); 1–2 spørsmål om feilhåndtering; 1–2 om fillesing til ordbok; og ett av typen «hvilken linje mangler».

Avsluttende (13–16 oppgaver, 75 poeng): først et flervalgsskall på 4–7 oppgaver — kodesporing, minst én tabell om feilhåndtering og minst én om indeksering. Deretter kodeskrivingen, i denne rekkefølgen eller nær den:

1. én rekke eller sum, med tilhørende testfunksjon;
2. minst én klasse med spesialmetoder — gjerne en vektor- eller funksjonsklasse;
3. én differenslikning, med plott;
4. ett ODE-system løst med det utleverte apparatet, og plottet;
5. én fillesing til nøstet ordbok, med filtrering.

Til slutt kommer gjerne den vanskeligste oppgaven, som skiller toppkarakterene: en egen ODE-subklasse, eventuelt kombinert med en likningsløser.

Den vitenskapelige innpakningen roterer — epidemi, populasjonsdynamikk, planetbane, nervecelle, vær — men programmeringsøvelsen bak er den samme hvert år. Det er derfor boka øver på mønsteret og varierer innpakningen.

Hva som IKKE er pensum (~3 min)

Like nyttig som å vite hva som kommer, er å vite hva du trygt kan la ligge. Følgende er utenfor pensum i dette emnet, og boka bruker det ikke:

- Rekursjon — at en funksjon kaller seg selv. Det er utenfor pensum og markeres eksplisitt som uønsket i fasit. Alt løses med løkke.
- Objektorientert design utover de fem spesialmetodene og enkel arv: ingen designmønstre, ingen egenskaper med @property.
- Generatorer, dekoratorer og egendefinerte kontekstmanagere.
- map, filter og reduce — bruk vanlige løkker.
- Testrammeverk som pytest eller unittest. Boka bruker enkle testfunksjoner med assert, slik fasit gjør.
- Filformater utover ren tekst — ingen CSV-modul, ingen JSON.
- Biblioteker utenfor det korte pensumet. Du trenger math, numpy, matplotlib.pyplot, sys, og i de tyngste oppgavene én enkelt funksjon fra scipy.

Én ting til, som mange har lært i andre sammenhenger: linja if __name__ == '__main__': gir ingen uttelling i dette emnet og skal ikke skrives. Sensor forventer korte løsninger uten hovedprogram.