2.1 Kommandolinje, brukerinput og eval

Når du starter et program fra terminalen, legger Python alle ordene på kommandolinjen i en liste av strenger og kaller den sys.argv. Du får tilgang til den etter import sys. Element nummer 0 er navnet på programfila; dine egne argumenter ligger fra indeks 1 og utover. Alle elementene er tekst — også de som ser ut som tall.

Kjørt som python3 vis.py 12.5 grader:

import sys
print(sys.argv)
print(sys.argv[0])

Utskrift:

['vis.py', '12.5', 'grader']
vis.py

Kjørt som python3 sjekk.py 7:

import sys
if len(sys.argv) < 3:
    print('For få argumenter')
else:
    print('Nok argumenter')

Utskrift:

For få argumenter

Her skriver brukeren 5:

svar = input('Antall målinger: ')
print(svar, type(svar))

Utskrift:

Antall målinger: 5 <class 'str'>

type(svar) viser str. Legg merke til at ledeteksten Antall målinger: og svaret havner på samme linje, fordi input ikke skriver linjeskift etter meldingen.

print(int('42') + 1)
print(float('3.5') * 2)

Utskrift:

43
7.0

Merk at float('3.5') * 2 gir 7.0 og ikke 7 — resultatet av flyttallsregning er alltid et flyttall.

uttrykk = '2 + 3 * 4'
print(eval(uttrykk))
print(eval(uttrykk) + 1)

Utskrift:

14
15

eval returnerer en verdi du kan regne videre med — derfor gir eval(uttrykk) + 1 15.

import sys
if len(sys.argv) < 2:
    sys.exit('Bruk: python vekst.py <rate>')
print('Raten er', sys.argv[1])

Utskrift:

Raten er 0.04

Utskriften over er fra kallet python3 vekst.py 0.04, som hopper over if-blokken. Kjører du programmet uten argumenter, nås aldri print-linja; i stedet skriver sys.exit denne teksten til feilkanalen og avslutter:

Bruk: python vekst.py <rate>

Element 0 i argumentlista er navnet på skriptet slik du skrev det på kommandolinjen. python3 doser.py 72 0.5 gir sys.argv[0] lik 'doser.py'. Konsekvensen du må huske: dine egne argumenter starter på indeks 1, og len(sys.argv) er alltid én mer enn antall argumenter du ga.

Utsnittet sys.argv[1:] gir en ny liste med alle dine argumenter. Det er praktisk når antallet varierer, for eksempel når programmet skal behandle vilkårlig mange målinger.

Kjørt som python3 utsnitt.py 1.5 2.5:

import sys
print(sys.argv[1:])
for arg in sys.argv[1:]:
    print(arg, float(arg) * 2)

Utskrift:

['1.5', '2.5']
1.5 3.0
2.5 5.0

Merk at utsnittet gir en liste, mens sys.argv[1] gir ett element — samme regel som for vanlige lister i kap. 1.2.

x = '7'
print(type(x))
print(type(int(x)))
print(str(3.5) + ' meter')

Utskrift:

<class 'str'>
<class 'int'>
3.5 meter

Eksamensoppgavene i sjanger C oppgir alltid et konkret kall, og du skal svare hva som skjer. Førstesteget er mekanisk: skriv opp lista. python skript.py 6 0 gir sys.argv lik ['skript.py', '6', '0'], altså tre elementer, der sys.argv[1] er '6' og sys.argv[2] er '0'. Er det bare oppgitt python skript.py 6, finnes ikke sys.argv[2], og et forsøk på å bruke den gir IndexError.

Kaller du input() uten argument, skrives ingen melding — programmet venter bare. Det er vanlig når ledeteksten allerede er skrevet med et eget print. Returverdien er den samme: alltid en streng, uten linjeskiftet brukeren avsluttet med.

Mønsteret er fast og verdt å lære utenat: 1) import sys; 2) sjekk len(sys.argv) og avbryt med sys.exit(melding) hvis antallet er galt; 3) konvertér hvert argument med float eller int; 4) regn; 5) skriv ut med f-streng. Bytter du om steg 2 og 3, får brukeren en rå IndexError i stedet for beskjeden din.