2.2 DRILL — Feilhåndtering: hvilken exception utløses?

Koden inne i try kjøres som normalt. Utløses en exception, avbrytes try-blokken umiddelbart på den linja, og Python leter nedover etter en except-blokk som passer til feiltypen. Passer én, kjøres den, og programmet fortsetter etterpå. Passer ingen, stopper programmet med feilmeldingen som før.

Det viktigste for eksamen: resten av try-blokken kjøres aldri etter at feilen oppsto.

import sys
try:
    x = float(sys.argv[1])
    y = float(sys.argv[2])
    print(x / y)
except IndexError:
    print('Du må gi to tall på kommandolinjen')
except ValueError:
    print('Begge argumentene må være tall')
except ZeroDivisionError:
    print('Kan ikke dele på null')

Utskrift:

Kan ikke dele på null

Kjørt som python3 robust.py 6 0: float('6') og float('0') går bra, men divisjonen feiler, print(x / y) fullføres aldri, og ZeroDivisionError-blokken kjører.

Utløses når du indekserer en liste (eller en streng, eller sys.argv) med en posisjon som ikke finnes. Den vanligste kilden på eksamen er at brukeren ga for få kommandolinjeargumenter, slik at sys.argv[2] ikke eksisterer.

x = [1, 2, 3]
print(x[3])

Utskrift:

IndexError: list index out of range

Dette er siste linje i feilmeldingen; til vanlig utskrift skriver programmet ingenting før det stopper.

Lista har elementene på indeks 0, 1 og 2 — indeks 3 er én for langt. Merk at utsnitt aldri gir IndexError: x[3:] gir bare den tomme lista.

Utløses når en funksjon får en verdi av riktig type, men med et innhold den ikke kan bruke. De to faste kildene på eksamen er int('tekst') og float('tekst').

print(float('Precip'))

Utskrift:

ValueError: could not convert string to float: 'Precip'

Dette er siste linje i feilmeldingen; til vanlig utskrift skriver programmet ingenting før det stopper.

Meldingen navngir alltid verdien som ikke kunne tolkes, og det gjør ValueError lett å kjenne igjen. Precip er en typisk kolonneoverskrift i en datafil — å glemme å hoppe over overskriftslinja før man konverterer, er en fast felle i fillesingsoppgavene senere i boka.

Utløses av /, // og % med 0 på høyre side. Meldingen er ikke helt den samme for heltall og flyttall, og det er verdt å legge merke til:

print(7 // 0)

Utskrift:

ZeroDivisionError: integer division or modulo by zero

Dette er siste linje i feilmeldingen; til vanlig utskrift skriver programmet ingenting før det stopper.

Med flyttall blir meldingen ZeroDivisionError: division by zero i stedet. Selve feiltypen er den samme, så på en matche-tabell er det aldri forskjell på dem.

Utløses når en operasjon er umulig for de typene du gir den, uansett innhold. Det klassiske tilfellet er å legge et tall til en streng.

print('a' + 1)

Utskrift:

TypeError: can only concatenate str (not "int") to str

Dette er siste linje i feilmeldingen; til vanlig utskrift skriver programmet ingenting før det stopper.

Samme mønster med lister: [1, 2] + 3 gir TypeError: can only concatenate list (not "int") to list. Skillet mot ValueError er det du må ha klart: float('to') er en ValueError (rett type, gal verdi), mens 'to' + 1 er en TypeError (uforenlige typer).

Utløses når du slår opp d[nøkkel] i en ordbok som ikke har den nøkkelen. Dette er ordbokas motstykke til IndexError.

d = {'blindern': 4.2, 'tryvann': 1.8}
print(d['bergen'])

Utskrift:

KeyError: 'bergen'

Dette er siste linje i feilmeldingen; til vanlig utskrift skriver programmet ingenting før det stopper.

Meldingen er bare nøkkelen som manglet, i anførselstegn. Vil du unngå feilen, bruker du d.get('bergen', 0), som gir standardverdien i stedet for å feile.

Utløses når du bruker et navn som aldri er blitt tilordnet — oftest en skrivefeil, eller en glemt import.

antall = 5
print(antal)

Utskrift:

NameError: name 'antal' is not defined

Dette er siste linje i feilmeldingen; til vanlig utskrift skriver programmet ingenting før det stopper.

Her er antall definert, men antal er skrevet i print. Samme feil får du hvis du bruker sys.argv uten import sys, eller sqrt(2) uten from math import sqrt — begge er faste plantede feil i «finn feilen»-oppgaver.

antall = 0
assert antall > 0, 'antall må være positivt'
print(antall)

Utskrift:

AssertionError: antall må være positivt

Dette er siste linje i feilmeldingen; til vanlig utskrift skriver programmet ingenting før det stopper.

Dette er verdt å merke seg for matche-tabellene: en assert som står før en risikabel beregning, fanger opp problemet først, slik at svaret blir AssertionError og ikke ZeroDivisionError. Vi bruker assert for testfunksjoner i kap. 3.1.

Skriver du except ValueError as e, får du selve feilobjektet i variabelen e. Skriver du e ut, får du meldingen Python ville vist. Det er praktisk når du behandler mange verdier og vil vite hvilken som feilet.

tekster = ['3.5', 'to', '7']
for t in tekster:
    try:
        print(float(t) * 2)
    except ValueError as e:
        print('Hoppet over:', e)

Utskrift:

7.0
Hoppet over: could not convert string to float: 'to'
14.0

Legg merke til at løkka fortsetter etter feilen: try/except inne i en løkke lar deg hoppe over de dårlige verdiene og fortsette med resten.

Python leter nedover og bruker den første except som passer. Er en av dem generell (except Exception fanger alt), må den stå sist — ellers blir de spesifikke under aldri brukt.

try:
    x = int('to')
except Exception:
    print('Noe gikk galt')
except ValueError:
    print('Ikke et tall')

Utskrift:

Noe gikk galt

Her utløses en ValueError, men det er except Exception som kjører, fordi den står først. Meldingen Ikke et tall er død kode. Er blokkene derimot uavhengige feiltyper — IndexError, ValueError, ZeroDivisionError — kan de stå i hvilken som helst rekkefølge.

try:
    x = int('42')
except ValueError:
    print('Ikke et tall')
else:
    print('Konverteringen gikk bra:', x)
finally:
    print('Ferdig uansett')

Utskrift:

Konverteringen gikk bra: 42
Ferdig uansett

Med int('to') i stedet, altså en verdi som feiler, blir utskriften:

Utskrift:

Ikke et tall
Ferdig uansett

Legg merke til at else faller bort mens finally kjører uansett. På eksamen er finally sjelden, men den dukker opp i sporingsoppgaver nettopp fordi «kjøres alltid» er lett å glemme.

def temp_i_kelvin(t):
    if t < -273.15:
        raise ValueError('temperatur under absolutt nullpunkt')
    return t + 273.15

print(temp_i_kelvin(-300))

Utskrift:

ValueError: temperatur under absolutt nullpunkt

Dette er siste linje i feilmeldingen; til vanlig utskrift skriver programmet ingenting før det stopper.

Fanges feilen, oppfører den seg som alle andre exceptions:

def temp_i_kelvin(t):
    if t < -273.15:
        raise ValueError('temperatur under absolutt nullpunkt')
    return t + 273.15

for t in [20.0, -300.0]:
    try:
        print(temp_i_kelvin(t))
    except ValueError as e:
        print('Avvist:', e)

Utskrift:

293.15
Avvist: temperatur under absolutt nullpunkt

Merk at $20 + 273.15 = 293.15$ skrives ut helt normalt for den gyldige verdien.

Et program stopper på den første operasjonen som ikke kan utføres, og det er den feilen oppgaven spør om. Alt som ligger lenger ned, kjøres aldri — heller ikke en åpenbar deling på null. Praktisk konsekvens: les alltid ovenfra og ned, og stopp der du står, i stedet for å lete etter den «verste» feilen i programmet.

Spør: er typen gal, eller er innholdet i en riktig type ubrukelig?

float('to') er en ValueError: float skal ha en streng, og det fikk den — teksten kan bare ikke tolkes som tall. 'to' + 1 er en TypeError: operasjonen er umulig for en streng og et heltall, uansett hva de inneholder. Samme test virker på [1, 2] + 3 (TypeError) og int('4.0') (ValueError).