Kraft på strømførende ledere i magnetfelt, motorkraft og anvendelser.
Fra strøm til magnetfelt
I de forrige kapitlene har vi sett hvordan magnetfelt virker på ladninger og strømførende ledere. Men hvor kommer magnetfelt fra?
I 1820 oppdaget Hans Christian Ørsted at en strømførende leder skaper magnetfelt rundt seg. Dette var en revolusjonerende oppdagelse som viste at elektrisitet og magnetisme henger sammen!
I dette kapitlet lærer du:
- Hvordan strøm skaper magnetfelt (Biot-Savarts lov)
- Magnetfelt fra sirkulære strømsløyfer
- Magnetfelt inne i solenoider (spoler)
- Elektromagneter og deres anvendelser
- Toroider (ringformede spoler)
Anvendelser:
- MRI-skannere – bruker sterke solenoider
- Elektromagneter – brukes i kraner, releer, høyttalere
- Induktorer – elektroniske komponenter i kretser
- Partikkelakseleratorer – styrer partikler med magnetfelt
Biot-Savarts lov – strøm skaper magnetfelt
Biot-Savarts lov (oppkalt etter Jean-Baptiste Biot og Félix Savart) beskriver hvordan en elektrisk strøm skaper magnetfelt.
Kvalitativ forståelse
Når strøm går gjennom en leder, oppstår et magnetfelt som danner konsentriske sirkler rundt lederen.
Høyrehåndsregelen for felt fra strøm:
- Pek tommelen i strømretningen
- Fingrene krøller seg i retningen til magnetfeltet
Magnetfelt fra lang, rett leder
For en uendelig lang, rett leder med strøm , er magnetfeltet i avstand fra lederen:
der T·m/A er permeabiliteten i vakuum.
Viktige observasjoner:
- Feltet avtar som (ikke som elektrisk felt fra punktladning)
- Feltlinjene er sirkler rundt lederen
- Feltet blir sterkere med større strøm
- Feltet blir svakere lenger unna lederen
der:
- = magnetfeltstyrke [T]
- T·m/A = permeabilitet i vakuum
- = strømstyrke [A]
- = avstand fra lederen [m]
Feltretning: Bruk høyrehåndsregelen – tommel i strømretning, fingrene viser feltretning.
En strømkabel fører 25 A. Hva er magnetfeltstyrken 10 cm fra kabelen?
Løsning:
Gitt:
- A
- cm m
- T·m/A
Magnetfelt fra lang, rett leder:
Setter inn verdier:
Svar: Magnetfeltstyrken er 50 μT (omtrent like sterkt som jordas magnetfelt!).
Magnetfelt fra sirkulær strømsløyfe
Når strøm går i en sirkel (en sløyfe), skaper den et magnetfelt som ligner på feltet fra en stavmagnet. Sløyfen oppfører seg som en magnetisk dipol.
Felt i sentrum av sløyfen
I sentrum av en sirkulær sløyfe med radius og strøm :
Feltretning
Bruk høyrehåndsregelen:
- La fingrene følge strømretningen rundt sløyfen
- Tommelen peker i retningen til magnetfeltet gjennom sentrum
Feltet peker vinkelrett ut av sløyfeplanet.
Felt langs aksen
Langs sentralaksen i avstand fra sentrum:
Merk:
- Når (i sentrum), gir dette
- Når (langt fra sløyfen), avtar feltet som
For vindinger (en flat spole):
der:
- = magnetfeltstyrke i sentrum [T]
- T·m/A
- = antall vindinger
- = strømstyrke [A]
- = radius av sløyfen [m]
Feltretning: Høyrehåndsregel – fingrene i strømretning, tommel viser feltretning.
En sirkulær spole har 50 vindinger og radius 5,0 cm. Strømmen er 2,0 A.
a) Hva er magnetfeltstyrken i sentrum av spolen?
b) Sammenlign med jordas magnetfelt (~50 μT).
Løsning:
Gitt:
- vindinger
- cm m
- A
- T·m/A
a) Magnetfelt i sentrum:
b) Sammenligning:
Spolen lager et magnetfelt som er 25 ganger sterkere enn jordas magnetfelt!
Solenoid (spole)
En solenoid er en lang, sylindrisk spole med mange vindinger. Den er en av de viktigste elektromagnetiske komponentene.
Konstruksjon
- Mange vindinger av ledertråd rundt en sylinder
- Vindingene er tett pakket
- Lengde , antall vindinger
- Vindingstetthet: (vindinger per meter)
Magnetfelt inne i solenoiden
Inne i en lang solenoid (der diameter) er magnetfeltet:
- Uniformt (likt overalt)
- Parallelt med spolens akse
- Gitt ved formelen:
Hvorfor er feltet uniformt?
Feltbidragene fra hver vinding adderes inne i solenoiden. Utenfor kansellerer feltene fra nabovindinger delvis. Resultatet er et sterkt, uniformt felt inne og et svakt felt utenfor.
Feltretning
Bruk høyrehåndsregelen:
- La fingrene følge strømretningen rundt vindingene
- Tommelen peker i retningen til B-feltet inne i solenoiden
Alternativt: Se på solenoiden fra enden:
- Strøm mot klokka → Nordpol (felt ut)
- Strøm med klokka → Sørpol (felt inn)
der:
- = magnetfeltstyrke inne i solenoiden [T]
- T·m/A
- = vindingstetthet [vindinger/m]
- = antall vindinger
- = spolens lengde [m]
- = strømstyrke [A]
Viktig:
- Feltet er uniformt inne i solenoiden
- Feltet er tilnærmet null utenfor
- Formelen gjelder best for diameter
En solenoid har 800 vindinger og er 20 cm lang. Strømmen er 5,0 A.
a) Hva er vindingstettheten?
b) Hva er magnetfeltstyrken inne i solenoiden?
c) Hvor mange ganger sterkere er dette enn jordas magnetfelt?
Løsning:
Gitt:
- vindinger
- cm m
- A
a) Vindingstetthet:
b) Magnetfelt:
c) Sammenligning med jordas felt:
Svar: Feltet inne i solenoiden er omtrent 500 ganger sterkere enn jordas magnetfelt!
Elektromagnet
En elektromagnet er en solenoid med en kjerne av jernholdig materiale (ferromagnetisk materiale).
Hvorfor jernkjerne?
Jern og andre ferromagnetiske materialer forsterker magnetfeltet dramatisk. Dette skyldes at:
1. Magnetiske domener i jernet retter seg etter det ytre feltet
2. Jernet blir selv magnetisert
3. Det totale feltet blir summen av spolens felt og jernets magnetisering
Forsterkning
Magnetfeltet med jernkjerne blir:
der er den relative permeabiliteten til kjernematerialet.
Typiske verdier for :
- Vakuum/luft:
- Myk jern:
- Silisiumstål:
- Mu-metall:
En jernkjerne kan altså forsterke magnetfeltet tusenvis av ganger!
Fordeler med elektromagneter
1. Kan slås av og på – bare stopp strømmen
2. Justerbar styrke – varier strømmen
3. Kan lage svært sterke felt – med jernkjerne
4. Kan bytte polaritet – snu strømretningen
En elektromagnet har 500 vindinger på en 10 cm lang jernkjerne med . Strømmen er 3,0 A.
a) Hva er magnetfeltet uten jernkjerne?
b) Hva er magnetfeltet med jernkjerne?
c) Hvor mange ganger sterkere blir feltet med jernkjerne?
Løsning:
Gitt:
- , m, A
-
a) Uten jernkjerne:
b) Med jernkjerne:
Vent! Dette er urealistisk høyt. I praksis mettes jernet ved ca. 1-2 T.
Realistisk svar: Med metning: T
c) Forsterkning:
Teoretisk: 2000 ganger sterkere
Praktisk (med metning): ca. 80-100 ganger sterkere
Merk: Formelen gjelder bare før jernet mettes!
Toroid – ringformet spole
En toroid er en spole viklet rundt en ringformet kjerne (donut-form).
Konstruksjon
- En sirkulær ring med radius (midtlinjen)
- Vindinger viklet rundt ringen
- Alle vindinger bidrar til feltet inne i ringen
Magnetfelt i toroiden
Inne i toroiden, på midtlinjen:
der er avstanden fra sentrum til midtlinjen av vindingene.
Fordeler med toroider
1. Feltet er innesluttet – nesten ingen feltlekkasje utenfor
2. Ingen interferens – påvirker ikke omgivelsene
3. Kompakt design – effektiv bruk av plass
Anvendelser
- Transformatorer – høyeffektiv energioverføring
- Induktorer i elektronikk – reduserer elektromagnetisk støy
- Strømsensorer – måler strøm uten å bryte kretsen
- Fusjonskraftverk (tokamak) – holder plasma inne med sterke toroidale felt
Anvendelser av solenoider og elektromagneter
MRI-skannere (Magnetisk resonansavbildning)
MRI bruker supraledende solenoider for å skape ekstremt sterke, uniforme magnetfelt.
Typisk MRI-maskin:
- Magnetfelt: 1,5 - 7 T (30 000 - 140 000 ganger jordas felt!)
- Solenoid med supraledende tråd (kjølt med flytende helium)
- Pasienten ligger inne i den store solenoiden
Elektromagnetiske kraner
Store elektromagneter brukes til å løfte tungt metallskrap.
Hvordan det fungerer:
- Strøm på → magnetfeltet løfter metallet
- Strøm av → metallet slippes
Releer og kontaktorer
Et relé er en elektrisk bryter styrt av en elektromagnet.
Virkemåte:
1. Strøm gjennom spolen skaper magnetfelt
2. Magnetfeltet trekker en jernankeret
3. Ankeret flytter en bryter
4. Bryteren kontrollerer en annen krets
Høyttalere
Stemme-spolehøyttalere bruker elektromagneter:
- Permanent magnet skaper konstant felt
- Stemme-spole (lite elektromagnet) beveger seg i feltet
- Bevegelsen driver membranen som lager lyd
Partikkelakseleratorer
CERN og andre akseleratorer bruker tusenvis av elektromagneter for å:
- Bøye partikkelbaner (dipolmagneter)
- Fokusere partikkelstråler (kvadrupolmagneter)
- Akselerere partikler (RF-hulrom med magnetfelt)
En lang, rett leder har strøm som går oppover. Hvordan er magnetfeltets retning rundt lederen?
Hva skjer med magnetfeltet inne i en solenoid hvis du dobler strømmen og halverer antall vindinger (med samme lengde)?
Hvorfor brukes jernkjerne i elektromagneter?
En lang, rett strømførende kabel bærer 15 A.
a) Beregn magnetfeltstyrken 5,0 cm fra kabelen.
b) I hvilken avstand er magnetfeltet like sterkt som jordas magnetfelt (ca. 50 μT)?
En sirkulær spole har 100 vindinger og radius 8,0 cm.
a) Hvor stor strøm trengs for å lage et magnetfelt på 2,0 mT i sentrum?
b) Hvis strømmen er 3,0 A, hva blir magnetfeltet i sentrum?
En solenoid skal brukes i et fysikkeksperiment. Den er 25 cm lang og har 600 vindinger.
a) Beregn vindingstettheten.
b) Hva er magnetfeltet inne i solenoiden når strømmen er 4,0 A?
c) Hvor stor strøm trengs for å oppnå et felt på 20 mT?
To solenoider har samme strøm på 2,0 A.
- Solenoid A: 200 vindinger, lengde 10 cm
- Solenoid B: 400 vindinger, lengde 20 cm
a) Beregn vindingstettheten for hver solenoid.
b) Beregn magnetfeltet inne i hver solenoid.
c) Forklar resultatet.
Du skal designe en elektromagnet som lager et felt på minst 0,50 T.
Tilgjengelig utstyr:
- Jernkjerne med (mettes ved ca. 1,5 T)
- Kobbertråd som tåler maks 5,0 A
- Kjernens lengde er 15 cm
a) Hva er minimum antall vindinger som kreves?
b) Hva blir det faktiske feltet med dette antallet vindinger og maks strøm?
c) Er designet realistisk? Begrunn svaret.
En MRI-maskin bruker en supraledende solenoid for å skape et sterkt magnetfelt.
Spesifikasjoner:
- Magnetfelt: 3,0 T
- Solenoid lengde: 1,5 m
- Vindingstetthet: vindinger/m
a) Hvor stor strøm går gjennom den supraledende tråden?
b) Hvor mange vindinger er det totalt?
c) Hvor mye energi er lagret i magnetfeltet hvis spolens volum er 0,30 m³?
(Hint: Energitetthet )
To sirkulære strømsløyfer med radius cm er plassert parallelt, med sentrene på samme akse. Avstanden mellom dem er cm (lik radiusen). Begge har strøm A i samme retning.
a) Beregn magnetfeltet i sentrum av hver sløyfe (fra den sløyfen alene).
b) Bruk at feltet langs aksen er til å finne bidraget fra den andre sløyfen i sentrum av den første.
c) Hva er det totale feltet midt mellom de to sløyfene?
(Dette oppsettet kalles Helmholtz-spoler og gir et meget uniformt felt.)
En toroid har 500 vindinger viklet rundt en ringformet kjerne. Midtlinjen av toroiden har radius cm.
a) Beregn magnetfeltet på midtlinjen når strømmen er 4,0 A.
b) Sammenlign dette med feltet fra en solenoid med samme vindingstetthet og strøm.
c) Diskuter fordeler med toroid vs. solenoid.
En elektromagnetisk kran skal løfte stålplater. Elektromagneten er en solenoid med jernkjerne.
Data:
- Solenoid: 300 vindinger, lengde 8,0 cm
- Jernkjerne:
- Magnetfelt ved overflaten: ca. 0,8 T (pga. metning)
- Stålplate: masse 500 kg
a) Beregn strømmen som trengs for å oppnå 0,8 T (anta at jernet ikke mettes).
b) Hvis magnetfeltet gir en tiltrekningskraft der er kontaktarealet, hvor stort kontaktareal trengs for å løfte platen?
c) Hvor mange ganger tyngden til platen er denne magnetkraften hvis m²?
Oppsummering
Biot-Savarts lov (kvalitativt):
- Elektrisk strøm skaper magnetfelt
- Feltlinjene danner sirkler rundt en rett leder
- Høyrehåndsregelen: tommel i strømretning → fingrene viser feltretning
Magnetfelt fra lang, rett leder:
Magnetfelt i sentrum av sirkulær sløyfe:
Magnetfelt i solenoid:
- er vindingstettheten
- Feltet er uniformt inne i solenoiden
- Feltet er tilnærmet null utenfor
Elektromagnet:
- Jernkjerne forsterker feltet med faktor (opptil tusenvis)
- I praksis begrenses feltet av metning (~1-2 T for jern)
Toroid:
- Feltet er fullstendig innesluttet
- Ingen feltlekkasje utenfor
Anvendelser:
- MRI: Supraledende solenoider (1,5-7 T)
- Elektromagneter: Kraner, releer, høyttalere
- Toroider: Transformatorer, induktorer
- Helmholtz-spoler: Uniformt felt for eksperimenter
Neste kapittel:
Vi skal lære om elektromagnetisk induksjon – når endring i magnetfelt skaper elektrisk strøm (Faradays lov).
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
