Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i EXPHIL03 Examen philosophicum

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

131 kompetansemål34 av 34 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•gjenkjenne de to eksamensformene og disponere et sett etter delspørsmålslogikken
0.1Slik testes EXPHIL03
•skille kunnskapsdelene (a/b) fra drøftingsdelen og fordele tiden riktig
0.1Slik testes EXPHIL03
•prioritere temaene ut fra frekvenstabellen fra 2021 og framover
0.1Slik testes EXPHIL03
•gjenkjenne hvilke tenkere som er ute av pensum og gir null uttelling
0.1Slik testes EXPHIL03
•bygge en drøftingsbesvarelse etter firepunktslisten for drøftingsdelen
0.2Drøftingshåndverket og sensorens fem krav
•bruke de fem karakterkravene og skille A, C og E ved helhetsvurdering
0.2Drøftingshåndverket og sensorens fem krav
•føre kunnskapen fra kunnskapsdelene inn i drøftingen (gjenbruksbonusen)
0.2Drøftingshåndverket og sensorens fem krav
•kjenne igjen hva som nulles, og hvorfor jevnhet er C-porten
0.2Drøftingshåndverket og sensorens fem krav
•gjøre rede for Descartes' skeptiske argument trinn for trinn i riktig rekkefølge
1.1Descartes — metodisk tvil, skeptisk argument og cogito
•forklare hva den onde ånd trekker i tvil som drømmeargumentet ikke rekker
1.1Descartes — metodisk tvil, skeptisk argument og cogito
•vise hvorfor cogito overlever hele tvilstrappen og fungerer som arkimedisk punkt
1.1Descartes — metodisk tvil, skeptisk argument og cogito
•skille metodisk tvil fra skeptisisme og drøfte om kunnskap må være sikker
1.1Descartes — metodisk tvil, skeptisk argument og cogito
•gjøre rede for orakel-undersøkelsen og hvorfor den fører til sokratisk visdom
1.2Sokrates i Forsvarstalen — visdom, kritikk og bullshit
•skille presist mellom feilene hos politikerne, dikterne og håndverkerne
1.2Sokrates i Forsvarstalen — visdom, kritikk og bullshit
•forklare hvorfor sokratisk visdom er epistemisk kritikk og ikke skeptisisme
1.2Sokrates i Forsvarstalen — visdom, kritikk og bullshit
•bruke skillet bullshit/løgn og drøfte hvem som truer kunnskapssamfunnet mest
1.2Sokrates i Forsvarstalen — visdom, kritikk og bullshit
•gjøre rede for kunnskapens tre vilkår og motivere hvert med et moteksempel
1.3Wikforss — kunnskapens vilkår og kunnskapsresistens
•skille fallibilisme fra skeptisisme og vise at de deler premiss men skiller lag i konklusjonen
1.3Wikforss — kunnskapens vilkår og kunnskapsresistens
•sammenligne Wikforss' fallibilisme med Descartes' krav om sikkerhet
1.3Wikforss — kunnskapens vilkår og kunnskapsresistens
•forklare de to typene kunnskapsresistens og drøfte symmetri og tiltak
1.3Wikforss — kunnskapens vilkår og kunnskapsresistens
•gjøre rede for hva Kant mener med opplysning og hvorfor umyndigheten er selvforskyldt
1.4Kant — Hva er opplysning?
•forklare og anvende skillet mellom offentlig og privat fornuftsbruk uten å snu det
1.4Kant — Hva er opplysning?
•tolke sitatlignende utdrag om «å tenke selv» og plassere dem i Kants overordnede argument
1.4Kant — Hva er opplysning?
•drøfte kunnskap og offentlighet ved å koble Kant til Wikforss og Sokrates
1.4Kant — Hva er opplysning?
•gjøre rede for Lakatos' forskningsprogrammer med hard kjerne og beskyttelsesbelte
1.5Vitenskap og pseudovitenskap — Lakatos, Galileo og Jaggar
•skille progressive fra degenererte programmer og forklare demarkasjonskriteriet
1.5Vitenskap og pseudovitenskap — Lakatos, Galileo og Jaggar
•anvende demarkasjonskriteriet på en ny pseudovitenskap-case (S5)
1.5Vitenskap og pseudovitenskap — Lakatos, Galileo og Jaggar
•kjenne til teoriavhengig observasjon (Galileo) og emosjoners rolle i erkjennelsen (Jaggar)
1.5Vitenskap og pseudovitenskap — Lakatos, Galileo og Jaggar
•treffe det sentrale poenget i Vite-oppgaver under tidspress (S1/S2/S4/S5)
1.PPrøver til del 1: Vite — kunnskap og vitenskap
•holde fallibilisme og skeptisisme fra hverandre og gjengi tvilstrappen i rekkefølge
1.PPrøver til del 1: Vite — kunnskap og vitenskap
•tolke og plassere Vite-utdrag i riktig tenkers helhetlige argument
1.PPrøver til del 1: Vite — kunnskap og vitenskap
•drøfte kunnskap og demokrati ved å veie Sokrates, Kant og Wikforss mot hverandre
1.PPrøver til del 1: Vite — kunnskap og vitenskap
•gjøre rede for Menons paradoks som et dilemma med to horn, og for gjenerindringslæren (anamnesis) som Platons svar
2.1Platon — Menon, Faidon og idélæren
•forklare slavegutt-eksemplet og hvilken funksjon det har som belegg for gjenerindringen
2.1Platon — Menon, Faidon og idélæren
•gjøre rede for idélæren i Faidon: ideene som evige forbilder, delaktighet og forhåndsviten om det like
2.1Platon — Menon, Faidon og idélæren
•tolke og plassere sitatlignende Menon- og Faidon-utdrag i argumentets helhet
2.1Platon — Menon, Faidon og idélæren
•gjøre rede for Aristoteles' begrep om substans og forholdet mellom form og stoff (hylemorfisme)
2.2Aristoteles — substans, de fire årsakene og teleologien
•gjøre rede for de fire årsakene og anvende firårsaks-skjemaet på et konkret tilfelle
2.2Aristoteles — substans, de fire årsakene og teleologien
•forklare det teleologiske verdenssynet og hvorfor Aristoteles' «årsak» ikke er moderne kausalitet
2.2Aristoteles — substans, de fire årsakene og teleologien
•sammenligne Platon og Aristoteles på virkelighetssyn og kunnskapssyn
2.2Aristoteles — substans, de fire årsakene og teleologien
•gjøre rede for naturlig utvalg som forklaring på tilsynelatende design uten formål (Dawkins)
2.3Evolusjon mot teleologi og moral — Dawkins og Street
•gjøre rede for Streets evolusjonære «debunking» av moralske verdioppfatninger og dens premisser
2.3Evolusjon mot teleologi og moral — Dawkins og Street
•skille mellom å forklare en verdis opphav (genese) og å avgjøre dens gyldighet
2.3Evolusjon mot teleologi og moral — Dawkins og Street
•drøfte om evolusjonsforklaringen tilbakeviser teleologien, og om den fører til relativisme, skeptisisme eller ydmykhet
2.3Evolusjon mot teleologi og moral — Dawkins og Street
•gjøre rede for Descartes' substansdualisme og skille res cogitans fra res extensa presist
2.4Sinn og kropp — Descartes' dualisme og Elisabeths innvending
•rekonstruere interaksjonsproblemet slik Elisabeth av Böhmen reiser det, trinn for trinn
2.4Sinn og kropp — Descartes' dualisme og Elisabeths innvending
•drøfte om dualisten kan svare Elisabeth uten å oppgi en av substansenes definisjon
2.4Sinn og kropp — Descartes' dualisme og Elisabeths innvending
•anvende dualismens begreper på KI-bevissthet og vurdere hva Descartes og Elisabeth ville sagt
2.4Sinn og kropp — Descartes' dualisme og Elisabeths innvending
•skille analytisk fra syntetisk og a priori fra a posteriori, og forklare hvorfor krysningen er poenget
2.5Kant og Einstein — syntetisk a priori og geometriens status
•gjøre rede for hva syntetisk a priori-kunnskap er med Kants egne eksempler
2.5Kant og Einstein — syntetisk a priori og geometriens status
•rekonstruere Einsteins skille mellom ren og anvendt geometri og hva innvendingen rammer
2.5Kant og Einstein — syntetisk a priori og geometriens status
•drøfte om Einsteins innvending treffer Kants posisjon eller snakker forbi den
2.5Kant og Einstein — syntetisk a priori og geometriens status
•skille biologisk kjønn (sex) fra sosialt kjønn (gender) presist
2.6Haslanger — sosial konstruksjon av kjønn
•forklare forskjellen på konstruksjon av begreper og konstruksjon av objekter — mekanismen sensor premierer
2.6Haslanger — sosial konstruksjon av kjønn
•gjøre rede for genealogisk undersøkelse og eliminativistisk mot ikke-eliminativistisk konstruksjonisme
2.6Haslanger — sosial konstruksjon av kjønn
•drøfte om også biologisk kjønn kan være konstruert, og hvorfor konstruert ikke betyr uvirkelig
2.6Haslanger — sosial konstruksjon av kjønn
•anvende Aristoteles' fire årsaker og form/stoff-skillet presist på en ny hverdagsting
2.PPrøver til del 2: Være — virkelighet, sinn og kjønn
•rekonstruere interaksjonsproblemet og vurdere ett Descartes-svar (sinn og kropp)
2.PPrøver til del 2: Være — virkelighet, sinn og kjønn
•skille begreps- fra objektkonstruksjon og bruke sex/gender-skillet i en Haslanger-tolkning
2.PPrøver til del 2: Være — virkelighet, sinn og kjønn
•koble teleologi og evolusjonsinnvendingen i et a–c-miniformat med (a)/(b)-gjenbruk
2.PPrøver til del 2: Være — virkelighet, sinn og kjønn
•gjøre rede for eudaimonia som det endelige målet og skille det fra subjektiv lykkefølelse
3.1Aristoteles — eudaimonia og dydsetikken
•rekonstruere funksjonsargumentet trinn for trinn
3.1Aristoteles — eudaimonia og dydsetikken
•forklare dyden som midten mellom ytterpunkter, relativ til person og situasjon
3.1Aristoteles — eudaimonia og dydsetikken
•drøfte om lykken er moralens mål, mot Kant og Mill
3.1Aristoteles — eudaimonia og dydsetikken
•gjøre rede for den gode viljen som det eneste ubetinget gode
3.2Kant — den gode vilje, plikt og det kategoriske imperativ
•skille plikt fra tilbøyelighet og forklare hvor moralsk verdi ligger
3.2Kant — den gode vilje, plikt og det kategoriske imperativ
•anvende universaliseringstesten på egne maksimer, trinn for trinn
3.2Kant — den gode vilje, plikt og det kategoriske imperativ
•skille kategorisk fra hypotetisk imperativ og forklare menneskets verdighet
3.2Kant — den gode vilje, plikt og det kategoriske imperativ
•gjøre rede for nytteprinsippet og upartiskheten presist
3.3Mill — utilitarismen og dens forsvar
•forklare skillet mellom høyere og lavere gleder og det kompetente flertalls dom
3.3Mill — utilitarismen og dens forsvar
•koble standardinnvendinger til Mills egne svar
3.3Mill — utilitarismen og dens forsvar
•skille handlings- fra regelnivå og drøfte utilitarismens holdbarhet
3.3Mill — utilitarismen og dens forsvar
•sammenligne de tre normative teoriene langs faste dimensjoner
3.4Teoritrekanten i praksis — sammenligning og case-anvendelse
•anvende firetrinnmetoden på en etisk case
3.4Teoritrekanten i praksis — sammenligning og case-anvendelse
•få fram divergensen mellom teoriene på en test-case
3.4Teoritrekanten i praksis — sammenligning og case-anvendelse
•vurdere hvilken analyse som er mest overbevisende, med grunner
3.4Teoritrekanten i praksis — sammenligning og case-anvendelse
•gjøre rede for Foots definisjon av eutanasi og de to dydene rettferdighet og barmhjertighet som doble skranker
3.5Eutanasi — Foot og Velleman
•rekonstruere Vellemans skille mellom personens verdi og personens gode og argumentet mot en rett til å dø
3.5Eutanasi — Foot og Velleman
•sammenligne Foots og Vellemans metode i bioetikk (to skranker mot ett ubetinget prinsipp)
3.5Eutanasi — Foot og Velleman
•drøfte om samtykke og personens beste kan rettferdiggjøre eutanasi
3.5Eutanasi — Foot og Velleman
•gjøre rede for Lockes naturtilstand, naturlige rettigheter og samfunnskontrakt
3.6Kontrakt og omsorg — Locke og Held
•rekonstruere Lockes eiendomsrettsargument med forbeholdene
3.6Kontrakt og omsorg — Locke og Held
•forklare Helds kritikk av kontraktsmodellen og mor-barn-relasjonen som alternativ modell
3.6Kontrakt og omsorg — Locke og Held
•drøfte kontraktsteoriens menneskesyn ved å veie Locke mot Held
3.6Kontrakt og omsorg — Locke og Held
•gjøre rede for Sylvans frihetsprinsipp og diagnosen om menneskesjåvinisme
3.7Miljø- og dyreetikk — Sylvan og teorienes grenser
•forklare logikken i det siste menneske-tankeeksperimentet og kravet om egenverdi i naturen
3.7Miljø- og dyreetikk — Sylvan og teorienes grenser
•anvende teoritrekanten teorinøytralt på dyrs moralske status og kjøttspising
3.7Miljø- og dyreetikk — Sylvan og teorienes grenser
•drøfte om vi trenger en ny miljøetikk eller om de gamle teoriene strekker til
3.7Miljø- og dyreetikk — Sylvan og teorienes grenser
•gjøre rede for Benatars tese om systematisk feilvurdering av livskvalitet og de psykologiske mekanismene
3.8Randsonen i Gjøre — Benatar om livskvalitet og Appiah om kultur
•koble Benatar til lykketeoriene hos Mill og Aristoteles
3.8Randsonen i Gjøre — Benatar om livskvalitet og Appiah om kultur
•forklare Appiahs gullklump-fortelling og genealogiske avvisning av «vestlig kultur»
3.8Randsonen i Gjøre — Benatar om livskvalitet og Appiah om kultur
•se slektskapet mellom Appiahs og Haslangers genealogi-metode
3.8Randsonen i Gjøre — Benatar om livskvalitet og Appiah om kultur
•treffe det sentrale poenget i Gjøre-oppgaver under tidspress (S1/S2/S3/S4/S5)
3.PPrøver til del 3: Gjøre — etikk
•holde de faste presisjonsskillene fra hverandre (kategorisk/hypotetisk, høyere/lavere, eudaimonia/nytelse, handling/regel)
3.PPrøver til del 3: Gjøre — etikk
•anvende de tre normative teoriene på et tankeeksperiment med premissdisiplin
3.PPrøver til del 3: Gjøre — etikk
•drøfte kontraktsteoriens menneskesyn og eutanasiens moralske status med gjenbruk av egne redegjørelser
3.PPrøver til del 3: Gjøre — etikk
•bygge et redegjørelsessvar (S1) etter firetrinnsoppskriften som rekonstruerer argumentet trinnvis og treffer det sentrale poenget
4.1Kunnskapsdelene — redegjørelse og sitattolkning (a/b)
•tolke et primærtekstutdrag (S2) ved å parafrasere, identifisere funksjonen og plassere det i tekstens overordnede argument
4.1Kunnskapsdelene — redegjørelse og sitattolkning (a/b)
•kjenne igjen de typiske sitatkildene i pensum og holde nabobegreper presist fra hverandre under gjengivelse
4.1Kunnskapsdelene — redegjørelse og sitattolkning (a/b)
•bygge en sammenligning langs 2 til 4 eksplisitte dimensjoner i stedet for to parallelle referater
4.2Sjanger — sammenlign to tenkere
•velge treffende sammenligningsdimensjoner for et gitt tenkerpar (hva gjør en handling rett, hva er kunnskapens kilde, hvilken rolle spiller følelser, hva er virkelig)
4.2Sjanger — sammenlign to tenkere
•hente selvstendighetsbonusen ved kort å vurdere hvem som står sterkest på hvert punkt, og yte begge posisjoner rettferdighet
4.2Sjanger — sammenlign to tenkere
•bygge en drøftingsdel etter femtrinnsstrukturen: ta stilling tidlig, beste argument for, beste innvending mot, veiing og forbeholden konklusjon
4.3Sjanger — drøftingsdelen (c/d)
•hente motargumentet fra en annen pensumtenker (motargument-generatoren) i stedet for å bygge ensidig
4.3Sjanger — drøftingsdelen (c/d)
•føre poeng fra kunnskapsdelene (a)/(b) inn i drøftingen med eksplisitt kobling (gjenbruksbonusen)
4.3Sjanger — drøftingsdelen (c/d)
•anvende firetrinnmetoden — identifiser teoriens avgjørende egenskap, anvend den mekanisk på casen, få fram divergensen, vurder med grunner
4.4Sjanger — anvend teori på case og tankeeksperiment
•lese et tankeeksperiments premisser som stipulasjoner og ikke som empiri, slik at fellen i casen ikke omgås
4.4Sjanger — anvend teori på case og tankeeksperiment
•anvende metoden på både normative caser (dydsetikk, pliktetikk, utilitarisme) og epistemiske caser (Lakatos, Wikforss, Haslanger)
4.4Sjanger — anvend teori på case og tankeeksperiment
•disponere en argumenterende semesteroppgave på 800–1000 ord med presis påstand, forankret redegjørelse, veiende drøfting og forbeholden konklusjon
4.5Sjanger — semesteroppgaven (seminarvarianten)
•bruke stedfestede henvisninger, skille sitat fra parafrase og sette opp en litteraturliste som holder de akademiske formkravene
4.5Sjanger — semesteroppgaven (seminarvarianten)
•kjenne igjen og unngå de tre formalfellene (manglende stedfestet henvisning, manglende litteraturliste, brudd på ordgrensen) som gir F uansett innhold
4.5Sjanger — semesteroppgaven (seminarvarianten)
•kjenne igjen hver av de 14 sensordokumenterte feilene i et besvarelsesutdrag
4.6Feilvaksinen — de 14 feilene som senker karakteren
•skille de fire portvaktfeilene (D/E-feilene #1/#2 og C-portene #4/#9) fra hverandre
4.6Feilvaksinen — de 14 feilene som senker karakteren
•reparere en feilbefengt passasje til A-nivå ved å treffe det sentrale poenget
4.6Feilvaksinen — de 14 feilene som senker karakteren
•unngå å forankre i gammelt pensum og holde de faste presisjonsskillene skarpe
4.6Feilvaksinen — de 14 feilene som senker karakteren
•se konkret hva som skiller en A-besvarelse fra en C-besvarelse på en Mill-oppgave i a–d-format
4.7Modellbesvarelse — Gjøre (a–d: Mill, Kant og utilitarismens holdbarhet)
•føre poeng fra redegjørelse og sitattolkning inn i drøftingen (gjenbruksbonusen)
4.7Modellbesvarelse — Gjøre (a–d: Mill, Kant og utilitarismens holdbarhet)
•veie rettferdighetsinnvendingen mot Mills regel- og kvalitetssvar i en holdbarhetsdrøfting
4.7Modellbesvarelse — Gjøre (a–d: Mill, Kant og utilitarismens holdbarhet)
•sammenligne Mill og Kant langs navngitte dimensjoner framfor to parallelle referater
4.7Modellbesvarelse — Gjøre (a–d: Mill, Kant og utilitarismens holdbarhet)
•se konkret hva som skiller en A-besvarelse fra en C-besvarelse på en Vite-oppgave i a–c-format
4.8Modellbesvarelse — Vite (a–c: Descartes, Wikforss og skeptisismen)
•rekonstruere Descartes' skeptiske argument trinnvis fra sansebedrag til cogito
4.8Modellbesvarelse — Vite (a–c: Descartes, Wikforss og skeptisismen)
•holde fallibilisme og skeptisisme presist fra hverandre i en sitattolkning
4.8Modellbesvarelse — Vite (a–c: Descartes, Wikforss og skeptisismen)
•veie Descartes' sikkerhetskrav mot Wikforss' tre vilkår i drøftingen av om kunnskap krever sikkerhet
4.8Modellbesvarelse — Vite (a–c: Descartes, Wikforss og skeptisismen)
•disponere tiden jevnt over tre korte besvarelser i H2025-formatet (~75 min per del)
4.9Modellbesvarelse — H2025-formatet (tre deler: Vite, Være, Gjøre)
•se hvordan én blank eller svak del trekker helheten under C uansett hvor god de andre delene er (jevnhetsregelen)
4.9Modellbesvarelse — H2025-formatet (tre deler: Vite, Være, Gjøre)
•holde de faste presisjonsskillene rene under tidspress (sex/gender, begrep/objekt-konstruksjon)
4.9Modellbesvarelse — H2025-formatet (tre deler: Vite, Være, Gjøre)
•føre kunnskapsdelen inn i drøftingen i hver av de tre delene (gjenbruksbonusen)
4.9Modellbesvarelse — H2025-formatet (tre deler: Vite, Være, Gjøre)
•identifisere funksjonen til et sitat og plassere det i tekstens argument på tvers av deler (S2)
4.PPrøver til del 4: Eksamenstrening
•skrive en ren drøftingsdel som fører gitte (a)/(b)-poeng inn (gjenbruksbonusen) og følger firepunktslisten
4.PPrøver til del 4: Eksamenstrening
•gjennomføre en sammenligning langs navngitte dimensjoner framfor to parallelle referater (S3)
4.PPrøver til del 4: Eksamenstrening
•gjenkjenne og reparere de fjorten typiske feilene i konkrete besvarelsesutdrag
4.PPrøver til del 4: Eksamenstrening

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart og drøftingshåndverk

0.1Slik testes EXPHIL03
  • gjenkjenne de to eksamensformene og disponere et sett etter delspørsmålslogikken
  • skille kunnskapsdelene (a/b) fra drøftingsdelen og fordele tiden riktig
  • prioritere temaene ut fra frekvenstabellen fra 2021 og framover
  • gjenkjenne hvilke tenkere som er ute av pensum og gir null uttelling
0.2Drøftingshåndverket og sensorens fem krav
  • bygge en drøftingsbesvarelse etter firepunktslisten for drøftingsdelen
  • bruke de fem karakterkravene og skille A, C og E ved helhetsvurdering
  • føre kunnskapen fra kunnskapsdelene inn i drøftingen (gjenbruksbonusen)
  • kjenne igjen hva som nulles, og hvorfor jevnhet er C-porten

1Vite — kunnskap og vitenskap

1.1Descartes — metodisk tvil, skeptisk argument og cogito
  • gjøre rede for Descartes' skeptiske argument trinn for trinn i riktig rekkefølge
  • forklare hva den onde ånd trekker i tvil som drømmeargumentet ikke rekker
  • vise hvorfor cogito overlever hele tvilstrappen og fungerer som arkimedisk punkt
  • skille metodisk tvil fra skeptisisme og drøfte om kunnskap må være sikker
1.2Sokrates i Forsvarstalen — visdom, kritikk og bullshit
  • gjøre rede for orakel-undersøkelsen og hvorfor den fører til sokratisk visdom
  • skille presist mellom feilene hos politikerne, dikterne og håndverkerne
  • forklare hvorfor sokratisk visdom er epistemisk kritikk og ikke skeptisisme
  • bruke skillet bullshit/løgn og drøfte hvem som truer kunnskapssamfunnet mest
1.3Wikforss — kunnskapens vilkår og kunnskapsresistens
  • gjøre rede for kunnskapens tre vilkår og motivere hvert med et moteksempel
  • skille fallibilisme fra skeptisisme og vise at de deler premiss men skiller lag i konklusjonen
  • sammenligne Wikforss' fallibilisme med Descartes' krav om sikkerhet
  • forklare de to typene kunnskapsresistens og drøfte symmetri og tiltak
1.4Kant — Hva er opplysning?
  • gjøre rede for hva Kant mener med opplysning og hvorfor umyndigheten er selvforskyldt
  • forklare og anvende skillet mellom offentlig og privat fornuftsbruk uten å snu det
  • tolke sitatlignende utdrag om «å tenke selv» og plassere dem i Kants overordnede argument
  • drøfte kunnskap og offentlighet ved å koble Kant til Wikforss og Sokrates
1.5Vitenskap og pseudovitenskap — Lakatos, Galileo og Jaggar
  • gjøre rede for Lakatos' forskningsprogrammer med hard kjerne og beskyttelsesbelte
  • skille progressive fra degenererte programmer og forklare demarkasjonskriteriet
  • anvende demarkasjonskriteriet på en ny pseudovitenskap-case (S5)
  • kjenne til teoriavhengig observasjon (Galileo) og emosjoners rolle i erkjennelsen (Jaggar)
1.PPrøver til del 1: Vite — kunnskap og vitenskap
  • treffe det sentrale poenget i Vite-oppgaver under tidspress (S1/S2/S4/S5)
  • holde fallibilisme og skeptisisme fra hverandre og gjengi tvilstrappen i rekkefølge
  • tolke og plassere Vite-utdrag i riktig tenkers helhetlige argument
  • drøfte kunnskap og demokrati ved å veie Sokrates, Kant og Wikforss mot hverandre

2Være — virkelighet, sinn og kjønn

2.1Platon — Menon, Faidon og idélæren
  • gjøre rede for Menons paradoks som et dilemma med to horn, og for gjenerindringslæren (anamnesis) som Platons svar
  • forklare slavegutt-eksemplet og hvilken funksjon det har som belegg for gjenerindringen
  • gjøre rede for idélæren i Faidon: ideene som evige forbilder, delaktighet og forhåndsviten om det like
  • tolke og plassere sitatlignende Menon- og Faidon-utdrag i argumentets helhet
2.2Aristoteles — substans, de fire årsakene og teleologien
  • gjøre rede for Aristoteles' begrep om substans og forholdet mellom form og stoff (hylemorfisme)
  • gjøre rede for de fire årsakene og anvende firårsaks-skjemaet på et konkret tilfelle
  • forklare det teleologiske verdenssynet og hvorfor Aristoteles' «årsak» ikke er moderne kausalitet
  • sammenligne Platon og Aristoteles på virkelighetssyn og kunnskapssyn
2.3Evolusjon mot teleologi og moral — Dawkins og Street
  • gjøre rede for naturlig utvalg som forklaring på tilsynelatende design uten formål (Dawkins)
  • gjøre rede for Streets evolusjonære «debunking» av moralske verdioppfatninger og dens premisser
  • skille mellom å forklare en verdis opphav (genese) og å avgjøre dens gyldighet
  • drøfte om evolusjonsforklaringen tilbakeviser teleologien, og om den fører til relativisme, skeptisisme eller ydmykhet
2.4Sinn og kropp — Descartes' dualisme og Elisabeths innvending
  • gjøre rede for Descartes' substansdualisme og skille res cogitans fra res extensa presist
  • rekonstruere interaksjonsproblemet slik Elisabeth av Böhmen reiser det, trinn for trinn
  • drøfte om dualisten kan svare Elisabeth uten å oppgi en av substansenes definisjon
  • anvende dualismens begreper på KI-bevissthet og vurdere hva Descartes og Elisabeth ville sagt
2.5Kant og Einstein — syntetisk a priori og geometriens status
  • skille analytisk fra syntetisk og a priori fra a posteriori, og forklare hvorfor krysningen er poenget
  • gjøre rede for hva syntetisk a priori-kunnskap er med Kants egne eksempler
  • rekonstruere Einsteins skille mellom ren og anvendt geometri og hva innvendingen rammer
  • drøfte om Einsteins innvending treffer Kants posisjon eller snakker forbi den
2.6Haslanger — sosial konstruksjon av kjønn
  • skille biologisk kjønn (sex) fra sosialt kjønn (gender) presist
  • forklare forskjellen på konstruksjon av begreper og konstruksjon av objekter — mekanismen sensor premierer
  • gjøre rede for genealogisk undersøkelse og eliminativistisk mot ikke-eliminativistisk konstruksjonisme
  • drøfte om også biologisk kjønn kan være konstruert, og hvorfor konstruert ikke betyr uvirkelig
2.PPrøver til del 2: Være — virkelighet, sinn og kjønn
  • anvende Aristoteles' fire årsaker og form/stoff-skillet presist på en ny hverdagsting
  • rekonstruere interaksjonsproblemet og vurdere ett Descartes-svar (sinn og kropp)
  • skille begreps- fra objektkonstruksjon og bruke sex/gender-skillet i en Haslanger-tolkning
  • koble teleologi og evolusjonsinnvendingen i et a–c-miniformat med (a)/(b)-gjenbruk

3Gjøre — etikk

3.1Aristoteles — eudaimonia og dydsetikken
  • gjøre rede for eudaimonia som det endelige målet og skille det fra subjektiv lykkefølelse
  • rekonstruere funksjonsargumentet trinn for trinn
  • forklare dyden som midten mellom ytterpunkter, relativ til person og situasjon
  • drøfte om lykken er moralens mål, mot Kant og Mill
3.2Kant — den gode vilje, plikt og det kategoriske imperativ
  • gjøre rede for den gode viljen som det eneste ubetinget gode
  • skille plikt fra tilbøyelighet og forklare hvor moralsk verdi ligger
  • anvende universaliseringstesten på egne maksimer, trinn for trinn
  • skille kategorisk fra hypotetisk imperativ og forklare menneskets verdighet
3.3Mill — utilitarismen og dens forsvar
  • gjøre rede for nytteprinsippet og upartiskheten presist
  • forklare skillet mellom høyere og lavere gleder og det kompetente flertalls dom
  • koble standardinnvendinger til Mills egne svar
  • skille handlings- fra regelnivå og drøfte utilitarismens holdbarhet
3.4Teoritrekanten i praksis — sammenligning og case-anvendelse
  • sammenligne de tre normative teoriene langs faste dimensjoner
  • anvende firetrinnmetoden på en etisk case
  • få fram divergensen mellom teoriene på en test-case
  • vurdere hvilken analyse som er mest overbevisende, med grunner
3.5Eutanasi — Foot og Velleman
  • gjøre rede for Foots definisjon av eutanasi og de to dydene rettferdighet og barmhjertighet som doble skranker
  • rekonstruere Vellemans skille mellom personens verdi og personens gode og argumentet mot en rett til å dø
  • sammenligne Foots og Vellemans metode i bioetikk (to skranker mot ett ubetinget prinsipp)
  • drøfte om samtykke og personens beste kan rettferdiggjøre eutanasi
3.6Kontrakt og omsorg — Locke og Held
  • gjøre rede for Lockes naturtilstand, naturlige rettigheter og samfunnskontrakt
  • rekonstruere Lockes eiendomsrettsargument med forbeholdene
  • forklare Helds kritikk av kontraktsmodellen og mor-barn-relasjonen som alternativ modell
  • drøfte kontraktsteoriens menneskesyn ved å veie Locke mot Held
3.7Miljø- og dyreetikk — Sylvan og teorienes grenser
  • gjøre rede for Sylvans frihetsprinsipp og diagnosen om menneskesjåvinisme
  • forklare logikken i det siste menneske-tankeeksperimentet og kravet om egenverdi i naturen
  • anvende teoritrekanten teorinøytralt på dyrs moralske status og kjøttspising
  • drøfte om vi trenger en ny miljøetikk eller om de gamle teoriene strekker til
3.8Randsonen i Gjøre — Benatar om livskvalitet og Appiah om kultur
  • gjøre rede for Benatars tese om systematisk feilvurdering av livskvalitet og de psykologiske mekanismene
  • koble Benatar til lykketeoriene hos Mill og Aristoteles
  • forklare Appiahs gullklump-fortelling og genealogiske avvisning av «vestlig kultur»
  • se slektskapet mellom Appiahs og Haslangers genealogi-metode
3.PPrøver til del 3: Gjøre — etikk
  • treffe det sentrale poenget i Gjøre-oppgaver under tidspress (S1/S2/S3/S4/S5)
  • holde de faste presisjonsskillene fra hverandre (kategorisk/hypotetisk, høyere/lavere, eudaimonia/nytelse, handling/regel)
  • anvende de tre normative teoriene på et tankeeksperiment med premissdisiplin
  • drøfte kontraktsteoriens menneskesyn og eutanasiens moralske status med gjenbruk av egne redegjørelser

4Eksamenstrening

4.1Kunnskapsdelene — redegjørelse og sitattolkning (a/b)
  • bygge et redegjørelsessvar (S1) etter firetrinnsoppskriften som rekonstruerer argumentet trinnvis og treffer det sentrale poenget
  • tolke et primærtekstutdrag (S2) ved å parafrasere, identifisere funksjonen og plassere det i tekstens overordnede argument
  • kjenne igjen de typiske sitatkildene i pensum og holde nabobegreper presist fra hverandre under gjengivelse
4.2Sjanger — sammenlign to tenkere
  • bygge en sammenligning langs 2 til 4 eksplisitte dimensjoner i stedet for to parallelle referater
  • velge treffende sammenligningsdimensjoner for et gitt tenkerpar (hva gjør en handling rett, hva er kunnskapens kilde, hvilken rolle spiller følelser, hva er virkelig)
  • hente selvstendighetsbonusen ved kort å vurdere hvem som står sterkest på hvert punkt, og yte begge posisjoner rettferdighet
4.3Sjanger — drøftingsdelen (c/d)
  • bygge en drøftingsdel etter femtrinnsstrukturen: ta stilling tidlig, beste argument for, beste innvending mot, veiing og forbeholden konklusjon
  • hente motargumentet fra en annen pensumtenker (motargument-generatoren) i stedet for å bygge ensidig
  • føre poeng fra kunnskapsdelene (a)/(b) inn i drøftingen med eksplisitt kobling (gjenbruksbonusen)
4.4Sjanger — anvend teori på case og tankeeksperiment
  • anvende firetrinnmetoden — identifiser teoriens avgjørende egenskap, anvend den mekanisk på casen, få fram divergensen, vurder med grunner
  • lese et tankeeksperiments premisser som stipulasjoner og ikke som empiri, slik at fellen i casen ikke omgås
  • anvende metoden på både normative caser (dydsetikk, pliktetikk, utilitarisme) og epistemiske caser (Lakatos, Wikforss, Haslanger)
4.5Sjanger — semesteroppgaven (seminarvarianten)
  • disponere en argumenterende semesteroppgave på 800–1000 ord med presis påstand, forankret redegjørelse, veiende drøfting og forbeholden konklusjon
  • bruke stedfestede henvisninger, skille sitat fra parafrase og sette opp en litteraturliste som holder de akademiske formkravene
  • kjenne igjen og unngå de tre formalfellene (manglende stedfestet henvisning, manglende litteraturliste, brudd på ordgrensen) som gir F uansett innhold
4.6Feilvaksinen — de 14 feilene som senker karakteren
  • kjenne igjen hver av de 14 sensordokumenterte feilene i et besvarelsesutdrag
  • skille de fire portvaktfeilene (D/E-feilene #1/#2 og C-portene #4/#9) fra hverandre
  • reparere en feilbefengt passasje til A-nivå ved å treffe det sentrale poenget
  • unngå å forankre i gammelt pensum og holde de faste presisjonsskillene skarpe
4.7Modellbesvarelse — Gjøre (a–d: Mill, Kant og utilitarismens holdbarhet)
  • se konkret hva som skiller en A-besvarelse fra en C-besvarelse på en Mill-oppgave i a–d-format
  • føre poeng fra redegjørelse og sitattolkning inn i drøftingen (gjenbruksbonusen)
  • veie rettferdighetsinnvendingen mot Mills regel- og kvalitetssvar i en holdbarhetsdrøfting
  • sammenligne Mill og Kant langs navngitte dimensjoner framfor to parallelle referater
4.8Modellbesvarelse — Vite (a–c: Descartes, Wikforss og skeptisismen)
  • se konkret hva som skiller en A-besvarelse fra en C-besvarelse på en Vite-oppgave i a–c-format
  • rekonstruere Descartes' skeptiske argument trinnvis fra sansebedrag til cogito
  • holde fallibilisme og skeptisisme presist fra hverandre i en sitattolkning
  • veie Descartes' sikkerhetskrav mot Wikforss' tre vilkår i drøftingen av om kunnskap krever sikkerhet
4.9Modellbesvarelse — H2025-formatet (tre deler: Vite, Være, Gjøre)
  • disponere tiden jevnt over tre korte besvarelser i H2025-formatet (~75 min per del)
  • se hvordan én blank eller svak del trekker helheten under C uansett hvor god de andre delene er (jevnhetsregelen)
  • holde de faste presisjonsskillene rene under tidspress (sex/gender, begrep/objekt-konstruksjon)
  • føre kunnskapsdelen inn i drøftingen i hver av de tre delene (gjenbruksbonusen)
4.PPrøver til del 4: Eksamenstrening
  • identifisere funksjonen til et sitat og plassere det i tekstens argument på tvers av deler (S2)
  • skrive en ren drøftingsdel som fører gitte (a)/(b)-poeng inn (gjenbruksbonusen) og følger firepunktslisten
  • gjennomføre en sammenligning langs navngitte dimensjoner framfor to parallelle referater (S3)
  • gjenkjenne og reparere de fjorten typiske feilene i konkrete besvarelsesutdrag
Tilbake til EXPHIL03 Examen philosophicum