Tilbake
9.4
Cramers regel og økonomiske anvendelser

9.4 Cramers regel og økonomiske anvendelser

Cramers regel og Leontief input-output-modell $\mathbf{x}=(I-A)^{-1}\mathbf{d}$.

55 min
14 oppgaver
Cramers regelLeontief input-outputTeknologi-matriseMarkedslikevekt med flere varerPortefølje
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 14 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

I dette siste kapittelet om lineær algebra ser vi på Cramers regel — en elegant formel for å løse Ax=bA\mathbf{x} = \mathbf{b} direkte med determinanter. Vi ser også på en av de mest sentrale anvendelsene av matriser i økonomi: Leontief input-output-modellen, som Wassily Leontief fikk Nobelprisen for i 1973. Modellen brukes fortsatt av statistikkbyråer rundt om i verden for å analysere hvordan endringer i etterspørsel påvirker hver sektor i økonomien.

Cramers regel

Gitt et system Ax=bA\mathbf{x} = \mathbf{b} der AA er en kvadratisk matrise med det(A)0\det(A) \neq 0, gir Cramers regel en formel for hver enkelt ukjent uttrykt ved determinanter.

Cramers regel
La Ax=bA\mathbf{x} = \mathbf{b} være et lineært system med kvadratisk n×nn \times n koeffisientmatrise AA og det(A)0\det(A) \neq 0. La AiA_i være matrisen AA med kolonne nummer ii erstattet av b\mathbf{b}. Da er

xi=det(Ai)det(A)for i=1,2,,nx_i = \frac{\det\left(A_i\right)}{\det(A)} \quad \text{for } i = 1, 2, \ldots, n

✏️Eksempel 1: Cramers regel for $2 \times 2$
Løs ved Cramers regel:

{3x+2y=16x+4y=12\begin{cases} 3x + 2y = 16 \\ x + 4y = 12 \end{cases}

Koeffisientmatrise og høyreside:

A=(3214),b=(1612)A = \begin{pmatrix} 3 & 2 \\ 1 & 4 \end{pmatrix}, \quad \mathbf{b} = \begin{pmatrix} 16 \\ 12 \end{pmatrix}

det(A)=3421=10\det(A) = 3 \cdot 4 - 2 \cdot 1 = 10

A1A_1 er AA med første kolonne erstattet av b\mathbf{b}:

A1=(162124),det(A1)=6424=40A_1 = \begin{pmatrix} 16 & 2 \\ 12 & 4 \end{pmatrix}, \quad \det(A_1) = 64 - 24 = 40

A2A_2 er AA med andre kolonne erstattet av b\mathbf{b}:

A2=(316112),det(A2)=3616=20A_2 = \begin{pmatrix} 3 & 16 \\ 1 & 12 \end{pmatrix}, \quad \det(A_2) = 36 - 16 = 20

x=det(A1)det(A)=4010=4,y=det(A2)det(A)=2010=2x = \frac{\det(A_1)}{\det(A)} = \frac{40}{10} = 4, \qquad y = \frac{\det(A_2)}{\det(A)} = \frac{20}{10} = 2

Løsning: x=4,y=2x = 4, y = 2.

Kontroll: 34+22=163 \cdot 4 + 2 \cdot 2 = 16 ✓, 4+42=124 + 4 \cdot 2 = 12 ✓.

✏️Eksempel 2: Cramers regel for $3 \times 3$
Løs ved Cramers regel:

{x+y+z=62xy+z=3x+2yz=2\begin{cases} x + y + z = 6 \\ 2x - y + z = 3 \\ x + 2y - z = 2 \end{cases}

A=(111211121),b=(632)A = \begin{pmatrix} 1 & 1 & 1 \\ 2 & -1 & 1 \\ 1 & 2 & -1 \end{pmatrix}, \quad \mathbf{b} = \begin{pmatrix} 6 \\ 3 \\ 2 \end{pmatrix}

det(A)\det(A) ved Sarrus:

Pluss: 1(1)(1)+111+122=1+1+4=61 \cdot (-1)(-1) + 1 \cdot 1 \cdot 1 + 1 \cdot 2 \cdot 2 = 1 + 1 + 4 = 6

Minus: 1(1)1+112+12(1)=1+22=11 \cdot (-1) \cdot 1 + 1 \cdot 1 \cdot 2 + 1 \cdot 2 \cdot (-1) = -1 + 2 - 2 = -1

det(A)=6(1)=7\det(A) = 6 - (-1) = 7

det(A1)\det(A_1): Erstatt kolonne 1 med b\mathbf{b}:

A1=(611311221)A_1 = \begin{pmatrix} 6 & 1 & 1 \\ 3 & -1 & 1 \\ 2 & 2 & -1 \end{pmatrix}

Sarrus: pluss 6(1)(1)+112+132=6+2+6=146 \cdot (-1)(-1) + 1 \cdot 1 \cdot 2 + 1 \cdot 3 \cdot 2 = 6 + 2 + 6 = 14. Minus: 1(1)2+612+13(1)=2+123=71 \cdot (-1) \cdot 2 + 6 \cdot 1 \cdot 2 + 1 \cdot 3 \cdot (-1) = -2 + 12 - 3 = 7. det(A1)=147=7\det(A_1) = 14 - 7 = 7.

det(A2)\det(A_2): Erstatt kolonne 2 med b\mathbf{b}:

A2=(161231121)A_2 = \begin{pmatrix} 1 & 6 & 1 \\ 2 & 3 & 1 \\ 1 & 2 & -1 \end{pmatrix}

Sarrus: pluss 13(1)+611+122=3+6+4=71 \cdot 3 \cdot (-1) + 6 \cdot 1 \cdot 1 + 1 \cdot 2 \cdot 2 = -3 + 6 + 4 = 7. Minus: 131+112+62(1)=3+212=71 \cdot 3 \cdot 1 + 1 \cdot 1 \cdot 2 + 6 \cdot 2 \cdot (-1) = 3 + 2 - 12 = -7. det(A2)=7(7)=14\det(A_2) = 7 - (-7) = 14.

det(A3)\det(A_3): Erstatt kolonne 3 med b\mathbf{b}:

A3=(116213122)A_3 = \begin{pmatrix} 1 & 1 & 6 \\ 2 & -1 & 3 \\ 1 & 2 & 2 \end{pmatrix}

Sarrus: pluss 1(1)2+131+622=2+3+24=251 \cdot (-1) \cdot 2 + 1 \cdot 3 \cdot 1 + 6 \cdot 2 \cdot 2 = -2 + 3 + 24 = 25. Minus: 6(1)1+132+122=6+6+4=46 \cdot (-1) \cdot 1 + 1 \cdot 3 \cdot 2 + 1 \cdot 2 \cdot 2 = -6 + 6 + 4 = 4. det(A3)=254=21\det(A_3) = 25 - 4 = 21.

Løsning:

x=77=1,y=147=2,z=217=3x = \frac{7}{7} = 1, \quad y = \frac{14}{7} = 2, \quad z = \frac{21}{7} = 3

📝Oppgave 1

Løs ved Cramers regel.

a
{2x+y=7x+3y=11\begin{cases} 2x + y = 7 \\ x + 3y = 11 \end{cases}
b
{3x2y=45x+y=9\begin{cases} 3x - 2y = 4 \\ 5x + y = 9 \end{cases}
c
{4x+3y=112xy=3\begin{cases} 4x + 3y = 11 \\ 2x - y = 3 \end{cases}
🤖AI-tilbakemelding tilgjengelig
📝Oppgave 2
Løs ved Cramers regel:

{x+y+z=62x+3y+z=11x+2y+3z=14\begin{cases} x + y + z = 6 \\ 2x + 3y + z = 11 \\ x + 2y + 3z = 14 \end{cases}

a

Regn det(A)\det(A).

b

Finn x,y,zx, y, z.

Løs oppgavenTren
🤖AI-tilbakemelding tilgjengelig

Leontief input-output-modell

Wassily Leontief utviklet en modell som beskriver hvordan ulike sektorer i økonomien er gjensidig avhengige — at produksjonen i én sektor brukes som innsatsfaktor i andre sektorer. Modellen brukes til å regne ut hvor mye total produksjon hver sektor må ha for å dekke en gitt sluttetterspørsel fra forbrukere, eksport og investering.

Leontief-modellen
La økonomien ha nn sektorer. Sett opp:

- x=(x1,x2,,xn)T\mathbf{x} = (x_1, x_2, \ldots, x_n)^T: total produksjon i hver sektor (output).
- d=(d1,d2,,dn)T\mathbf{d} = (d_1, d_2, \ldots, d_n)^T: sluttetterspørsel (etterspørsel fra utsiden av produksjonssystemet).
- A=(aij)A = (a_{ij}): teknologi-matrise, der aija_{ij} er antall enheter fra sektor ii som trengs for å produsere én enhet i sektor jj.

Leontief-ligningen er da

x=Ax+d\mathbf{x} = A\mathbf{x} + \mathbf{d}

«Total produksjon = bruk internt i økonomien + sluttetterspørsel»

📜Løsning av Leontief-modellen
Vi løser for x\mathbf{x}:

xAx=d\mathbf{x} - A\mathbf{x} = \mathbf{d}

(IA)x=d\left(I - A\right)\mathbf{x} = \mathbf{d}

x=(IA)1d\boxed{\mathbf{x} = \left(I - A\right)^{-1}\mathbf{d}}

Matrisen (IA)1(I - A)^{-1} kalles Leontief-inversen. Element (i,j)(i,j) forteller hvor mye total produksjon sektor ii må ha for å dekke én ekstra enhet sluttetterspørsel i sektor jj — direkte og indirekte gjennom alle ringvirkninger.

✏️Eksempel 3: To-sektor Leontief
En liten økonomi har to sektorer: industri og landbruk. Teknologi-matrisen er

A=(0,20,30,10,4)A = \begin{pmatrix} 0{,}2 & 0{,}3 \\ 0{,}1 & 0{,}4 \end{pmatrix}

Det vil si: produksjon av én enhet i industrien krever 0,2 enheter fra industrien selv og 0,1 fra landbruket. Tilsvarende for landbruket.

Sluttetterspørselen er d=(6080)\mathbf{d} = \begin{pmatrix} 60 \\ 80 \end{pmatrix} (i mill. kr).

Finn total produksjon i begge sektorer.

Steg 1: Regn IAI - A:

IA=(1001)(0,20,30,10,4)=(0,80,30,10,6)I - A = \begin{pmatrix} 1 & 0 \\ 0 & 1 \end{pmatrix} - \begin{pmatrix} 0{,}2 & 0{,}3 \\ 0{,}1 & 0{,}4 \end{pmatrix} = \begin{pmatrix} 0{,}8 & -0{,}3 \\ -0{,}1 & 0{,}6 \end{pmatrix}

Steg 2: Regn det(IA)\det(I - A):

det(IA)=0,80,6(0,3)(0,1)=0,480,03=0,45\det(I - A) = 0{,}8 \cdot 0{,}6 - (-0{,}3)(-0{,}1) = 0{,}48 - 0{,}03 = 0{,}45

Steg 3: Regn (IA)1(I - A)^{-1}:

(IA)1=10,45(0,60,30,10,8)\left(I - A\right)^{-1} = \frac{1}{0{,}45}\begin{pmatrix} 0{,}6 & 0{,}3 \\ 0{,}1 & 0{,}8 \end{pmatrix}

Steg 4: Regn x=(IA)1d\mathbf{x} = (I-A)^{-1}\mathbf{d}:

x=10,45(0,660+0,3800,160+0,880)=10,45(36+246+64)=10,45(6070)\mathbf{x} = \frac{1}{0{,}45}\begin{pmatrix} 0{,}6 \cdot 60 + 0{,}3 \cdot 80 \\ 0{,}1 \cdot 60 + 0{,}8 \cdot 80 \end{pmatrix} = \frac{1}{0{,}45}\begin{pmatrix} 36 + 24 \\ 6 + 64 \end{pmatrix} = \frac{1}{0{,}45}\begin{pmatrix} 60 \\ 70 \end{pmatrix}

x(133,33155,56)\mathbf{x} \approx \begin{pmatrix} 133{,}33 \\ 155{,}56 \end{pmatrix}

Industrien må produsere ca. 133,33 mill. kr og landbruket ca. 155,56 mill. kr for å dekke sluttetterspørselen og alle interne behov.

✏️Eksempel 4: Tre-sektor Leontief
En økonomi har tre sektorer: A, B, C. Teknologi-matrisen er

A=(0,10,20,10,20,10,30,10,30,2)A = \begin{pmatrix} 0{,}1 & 0{,}2 & 0{,}1 \\ 0{,}2 & 0{,}1 & 0{,}3 \\ 0{,}1 & 0{,}3 & 0{,}2 \end{pmatrix}

Sluttetterspørselen er d=(503040)\mathbf{d} = \begin{pmatrix} 50 \\ 30 \\ 40 \end{pmatrix}.

Skriv opp Leontief-ligningen og løs systemet.

Steg 1: Skriv IAI - A:

IA=(0,90,20,10,20,90,30,10,30,8)I - A = \begin{pmatrix} 0{,}9 & -0{,}2 & -0{,}1 \\ -0{,}2 & 0{,}9 & -0{,}3 \\ -0{,}1 & -0{,}3 & 0{,}8 \end{pmatrix}

Leontief-ligningen er (IA)x=d(I - A)\mathbf{x} = \mathbf{d}:

(0,90,20,10,20,90,30,10,30,8)(x1x2x3)=(503040)\begin{pmatrix} 0{,}9 & -0{,}2 & -0{,}1 \\ -0{,}2 & 0{,}9 & -0{,}3 \\ -0{,}1 & -0{,}3 & 0{,}8 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} x_1 \\ x_2 \\ x_3 \end{pmatrix} = \begin{pmatrix} 50 \\ 30 \\ 40 \end{pmatrix}

Steg 2: Regn det(IA)\det(I - A) ved Sarrus:

Pluss-diagonalene: 0,90,90,8+(0,2)(0,3)(0,1)+(0,1)(0,2)(0,3)=0,6480,0060,006=0,6360{,}9 \cdot 0{,}9 \cdot 0{,}8 + (-0{,}2)(-0{,}3)(-0{,}1) + (-0{,}1)(-0{,}2)(-0{,}3) = 0{,}648 - 0{,}006 - 0{,}006 = 0{,}636.

Minus-diagonalene: (0,1)0,9(0,1)+0,9(0,3)(0,3)+(0,2)(0,2)0,8=0,009+0,081+0,032=0,122(-0{,}1) \cdot 0{,}9 \cdot (-0{,}1) + 0{,}9 \cdot (-0{,}3)(-0{,}3) + (-0{,}2)(-0{,}2) \cdot 0{,}8 = 0{,}009 + 0{,}081 + 0{,}032 = 0{,}122.

det(IA)=0,6360,122=0,514=257500\displaystyle \det(I-A) = 0{,}636 - 0{,}122 = 0{,}514 = \frac{257}{500}.

Steg 3: Bruk Cramers regel for hver ukjent.

det(A1)=500,20,1300,90,3400,30,8=50(0,720,09)(0,2)(24+12)+(0,1)(936)=500,63+0,236+0,145=31,5+7,2+4,5=43,2\det(A_1) = \begin{vmatrix} 50 & -0{,}2 & -0{,}1 \\ 30 & 0{,}9 & -0{,}3 \\ 40 & -0{,}3 & 0{,}8 \end{vmatrix} = 50(0{,}72 - 0{,}09) - (-0{,}2)(24 + 12) + (-0{,}1)(-9 - 36) = 50 \cdot 0{,}63 + 0{,}2 \cdot 36 + 0{,}1 \cdot 45 = 31{,}5 + 7{,}2 + 4{,}5 = 43{,}2

x1=43,20,51484,05x_1 = \frac{43{,}2}{0{,}514} \approx 84{,}05

det(A2)=0,9500,10,2300,30,1400,8=0,9(24+12)50(0,160,03)+(0,1)(8+3)=32,4+9,5+0,5=42,4\det(A_2) = \begin{vmatrix} 0{,}9 & 50 & -0{,}1 \\ -0{,}2 & 30 & -0{,}3 \\ -0{,}1 & 40 & 0{,}8 \end{vmatrix} = 0{,}9(24 + 12) - 50(-0{,}16 - 0{,}03) + (-0{,}1)(-8 + 3) = 32{,}4 + 9{,}5 + 0{,}5 = 42{,}4

x2=42,40,51482,49x_2 = \frac{42{,}4}{0{,}514} \approx 82{,}49

det(A3)=0,90,2500,20,9300,10,340=0,9(36+9)(0,2)(8+3)+50(0,06+0,09)=40,51+7,5=47,0\det(A_3) = \begin{vmatrix} 0{,}9 & -0{,}2 & 50 \\ -0{,}2 & 0{,}9 & 30 \\ -0{,}1 & -0{,}3 & 40 \end{vmatrix} = 0{,}9(36 + 9) - (-0{,}2)(-8 + 3) + 50(0{,}06 + 0{,}09) = 40{,}5 - 1 + 7{,}5 = 47{,}0

x3=47,00,51491,44x_3 = \frac{47{,}0}{0{,}514} \approx 91{,}44

Løsning: x184,05x_1 \approx 84{,}05, x282,49x_2 \approx 82{,}49, x391,44x_3 \approx 91{,}44 (mill. kr).

Eksakt (som brøker): x1=21600257\displaystyle x_1 = \frac{21\,600}{257}, x2=21200257\displaystyle x_2 = \frac{21\,200}{257}, x3=23500257\displaystyle x_3 = \frac{23\,500}{257}.

📝Oppgave 3
En økonomi med to sektorer (energi og transport) har teknologi-matrise

A=(0,30,40,20,1)A = \begin{pmatrix} 0{,}3 & 0{,}4 \\ 0{,}2 & 0{,}1 \end{pmatrix}

Sluttetterspørsel d=(7040)\mathbf{d} = \begin{pmatrix} 70 \\ 40 \end{pmatrix} (mrd. kr).

a

Skriv IAI - A.

b

Regn det(IA)\det(I - A).

c

Finn (IA)1(I - A)^{-1}.

d

Finn totalproduksjon x\mathbf{x}.

Løs oppgavenTren
🤖AI-tilbakemelding tilgjengelig

Markedslikevekt med flere varer

Når vi har flere markeder som påvirker hverandre — for eksempel kaffe og te, eller bensin og dieselbiler — kan vi sette opp et lineært system for likevektsprisene og løse med våre verktøy.

✏️Eksempel 5: To markeder

Etterspørsel og tilbud for to produkter (priser p1p_1 og p2p_2) er gitt ved:

Produkt 1: QD1=2004p1+2p2Q_D^1 = 200 - 4p_1 + 2p_2, QS1=40+6p1Q_S^1 = -40 + 6p_1

Produkt 2: QD2=150+p13p2Q_D^2 = 150 + p_1 - 3p_2, QS2=30+5p2Q_S^2 = -30 + 5p_2

Finn likevektsprisene.

Markedslikevekt krever QD=QSQ_D = Q_S i hvert marked:

Produkt 1: 2004p1+2p2=40+6p110p12p2=240200 - 4p_1 + 2p_2 = -40 + 6p_1 \Rightarrow 10p_1 - 2p_2 = 240

Produkt 2: 150+p13p2=30+5p2p1+8p2=180150 + p_1 - 3p_2 = -30 + 5p_2 \Rightarrow -p_1 + 8p_2 = 180

Systemet:

(10218)(p1p2)=(240180)\begin{pmatrix} 10 & -2 \\ -1 & 8 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} p_1 \\ p_2 \end{pmatrix} = \begin{pmatrix} 240 \\ 180 \end{pmatrix}

det(A)=802=78\det(A) = 80 - 2 = 78

Ved Cramer:

p1=det(24021808)78=1920+36078=22807829,23p_1 = \frac{\det\begin{pmatrix} 240 & -2 \\ 180 & 8 \end{pmatrix}}{78} = \frac{1920 + 360}{78} = \frac{2280}{78} \approx 29{,}23

p2=det(102401180)78=1800+24078=20407826,15p_2 = \frac{\det\begin{pmatrix} 10 & 240 \\ -1 & 180 \end{pmatrix}}{78} = \frac{1800 + 240}{78} = \frac{2040}{78} \approx 26{,}15

Likevektspriser: p129,23p_1 \approx 29{,}23 kr, p226,15p_2 \approx 26{,}15 kr.

Investerings-mix (kort)

Et klassisk eksempel: anta du har tre investeringsalternativer A, B, C, og du skal fordele et beløp TT mellom dem slik at

- total investering er TT,
- forventet avkastning er RR,
- risiko (varians) er σ2\sigma^2 eller en annen lineær betingelse.

Dette gir et 3×33 \times 3-system som løses med metodene fra dette kapittelet. Komplette porteføljemodeller (Markowitz) bygger videre på dette med kvadratisk programmering, men selve kjernen er lineær algebra.

✏️Eksempel 6: Tre-investerings-allokering

En investor har 600 000 kr til disposisjon, fordelt på tre fond A (avkastning 3 %), B (5 %), C (8 %). Hun ønsker:

- Total investering: 600 000 kr.
- Forventet samlet avkastning: 30 000 kr (dvs. 5 %).
- Dobbelt så mye i C som i B: c=2bc = 2b.

Finn a,b,ca, b, c.

Likningssystem:

{a+b+c=6000000,03a+0,05b+0,08c=30000c2b=0\begin{cases} a + b + c = 600\,000 \\ 0{,}03a + 0{,}05b + 0{,}08c = 30\,000 \\ c - 2b = 0 \end{cases}

Fra likning 3: c=2bc = 2b. Sett inn i likning 1: a+b+2b=600000a=6000003ba + b + 2b = 600\,000 \Rightarrow a = 600\,000 - 3b.

Sett inn i likning 2:

0,03(6000003b)+0,05b+0,082b=300000{,}03(600\,000 - 3b) + 0{,}05b + 0{,}08 \cdot 2b = 30\,000
180000,09b+0,05b+0,16b=3000018\,000 - 0{,}09b + 0{,}05b + 0{,}16b = 30\,000
18000+0,12b=3000018\,000 + 0{,}12b = 30\,000
b=100000b = 100\,000

Da er c=2b=200000c = 2b = 200\,000 og a=6000003100000=300000a = 600\,000 - 3 \cdot 100\,000 = 300\,000.

Løsning: a=300000a = 300\,000 kr i fond A, b=100000b = 100\,000 kr i fond B, c=200000c = 200\,000 kr i fond C.

Kontroll: 300000+100000+200000=600000300\,000 + 100\,000 + 200\,000 = 600\,000 ✓. Avkastning: 0,03300000+0,05100000+0,08200000=9000+5000+16000=300000{,}03 \cdot 300\,000 + 0{,}05 \cdot 100\,000 + 0{,}08 \cdot 200\,000 = 9\,000 + 5\,000 + 16\,000 = 30\,000 ✓. c=2bc = 2b: 200000=2100000200\,000 = 2 \cdot 100\,000 ✓.

📝Oppgave 4
En liten økonomi har to sektorer: produksjon (P) og tjenester (T). Teknologi-matrisen og sluttetterspørselen er

A=(0,250,400,150,30),d=(10050)A = \begin{pmatrix} 0{,}25 & 0{,}40 \\ 0{,}15 & 0{,}30 \end{pmatrix}, \quad \mathbf{d} = \begin{pmatrix} 100 \\ 50 \end{pmatrix}

a

Skriv opp Leontief-ligningen og regn IAI - A.

b

Finn (IA)1(I - A)^{-1}.

c

Finn total produksjon.

d

Hvor mye av produksjonen brukes internt mellom sektorene?

🤖AI-tilbakemelding tilgjengelig
📝Oppgave 5

Etterspørsel og tilbud for to varer:

Vare 1: QD1=1002p1+p2Q_D^1 = 100 - 2p_1 + p_2, QS1=20+3p1Q_S^1 = -20 + 3p_1.

Vare 2: QD2=80+p12p2Q_D^2 = 80 + p_1 - 2p_2, QS2=10+2p2Q_S^2 = -10 + 2p_2.

a

Sett opp likevektsbetingelser (QD=QSQ_D = Q_S for hver vare) og forenkle.

b

Skriv systemet på matriseform.

c

Løs ved Cramers regel.

🤖AI-tilbakemelding tilgjengelig
📝Oppgave 6
En tre-sektorøkonomi (jordbruk J, industri I, tjenester T) har teknologi-matrise

A=(0,20,10,10,30,20,20,10,40,3)A = \begin{pmatrix} 0{,}2 & 0{,}1 & 0{,}1 \\ 0{,}3 & 0{,}2 & 0{,}2 \\ 0{,}1 & 0{,}4 & 0{,}3 \end{pmatrix}

og sluttetterspørsel d=(100200150)\mathbf{d} = \begin{pmatrix} 100 \\ 200 \\ 150 \end{pmatrix}.

a

Skriv IAI - A og sett opp ligningen (IA)x=d(I-A)\mathbf{x} = \mathbf{d}.

b

Løs systemet (bruk Gauss eller Cramers regel).

c

Tolk svaret økonomisk.

🤖AI-tilbakemelding tilgjengelig
📜Oppsummering: Cramers regel og økonomiske anvendelser
TemaFormel / tolkning
Cramers regelxi=det(Ai)det(A)x_i = \dfrac{\det(A_i)}{\det(A)} for Ax=bA\mathbf{x} = \mathbf{b}
Kravdet(A)0\det(A) \neq 0
AiA_iAA med kolonne ii erstattet av b\mathbf{b}
Leontief-modellx=Ax+d\mathbf{x} = A\mathbf{x} + \mathbf{d}
Løsning Leontiefx=(IA)1d\mathbf{x} = (I-A)^{-1}\mathbf{d}
Teknologi-matrise AAaija_{ij} = enheter fra sektor ii per enhet i sektor jj
MarkedslikevektQD=QSQ_D = Q_S for hver vare gir lineært system

Generelle metoder for å løse Ax=bA\mathbf{x} = \mathbf{b}:
1. Gauss-eliminasjon — robust, fungerer for alle størrelser.
2. Invers matrise x=A1b\mathbf{x} = A^{-1}\mathbf{b} — nyttig hvis A1A^{-1} allerede er kjent.
3. Cramers regel — kompakt formel, best for 2×22 \times 2 og 3×33 \times 3.
Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 8 oppgaver

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Cramers regel: Løser Ax=bA\mathbf{x} = \mathbf{b} med determinanter når det(A)0\det(A) \neq 0.
- Leontief input-output-modell: Beskriver gjensidig avhengige sektorer i økonomien.
- Løsning av Leontief: x=(IA)1d\mathbf{x} = (I - A)^{-1}\mathbf{d}.
- Anvendelser: Markedslikevekt med flere varer og investerings-mix.

Viktige formler


xi=det(Ai)det(A),x=(IA)1dx_i = \frac{\det(A_i)}{\det(A)}, \qquad \mathbf{x} = (I - A)^{-1}\mathbf{d}

Nøkkelbegreper


BegrepForklaring
Cramers regelLøsning med determinanter
Leontief-modellInput-output mellom sektorer
Etterspørselsvektord\mathbf{d}
(IA)1(I - A)^{-1}Løser Leontief-systemet

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Handelshøyskolen BI. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.