Vurder kritisk bruk av statistikk i media og reklame.
Organisere store datasett
Når du har mange observasjoner, er det vanskelig å se mønstre i en lang tallrekke. Da grupperer vi dataene i klasser og lager en frekvenstabell.
Eksempler fra yrkeslivet:
- En elektriker måler strømforbruk i 50 boliger
- En helsefagarbeider registrerer blodtrykk for 30 pasienter
- En kokk noterer ventetid for 40 bestillinger
- En mekaniker registrerer kjørelengden til 60 biler som kommer til EU-kontroll
Klassebredde: Bredden på hver klasse (forskjellen mellom øvre og nedre grense). I eksempelet over er klassebredden 10.
Frekvens: Antall observasjoner i hver klasse.
Relativ frekvens: Andelen av observasjonene i en klasse, oppgitt som prosent eller desimaltall.
Kumulativ frekvens: Summen av frekvensene opp til og med en gitt klasse.
Et bilverksted registrerte ventetiden (i minutter) for 20 kunder:
15, 8, 32, 45, 12, 28, 5, 22, 38, 18, 55, 10, 25, 42, 20, 35, 14, 48, 30, 7
Grupper dataene i klasser med klassebredde 10 og lag en frekvenstabell.
Vi velger klassene , , , , , .
| Klasse (min) | Frekvens | Relativ frekvens | Kumulativ frekvens |
|---|---|---|---|
| 3 | 15 % | 3 | |
| 5 | 25 % | 8 | |
| 4 | 20 % | 12 | |
| 4 | 20 % | 16 | |
| 3 | 15 % | 19 | |
| 1 | 5 % | 20 | |
| Sum | 20 | 100 % |
Vi ser at flest kunder (5 stk, 25 %) ventet mellom 10 og 20 minutter. 60 % av kundene (12 av 20) ventet under 30 minutter.
Velge klassebredde
Det finnes ingen fast regel for klassebredde, men noen tommelfingerregler:
- Bruk mellom 5 og 10 klasser
- Alle klasser bør ha lik bredde
- Velg «runde» tall som klassebredde (5, 10, 20, 50, 100)
- Klassene skal dekke alle observasjoner
En enkel formel:
Rund opp til et praktisk tall.
Vi bruker halvåpne intervaller slik at hver observasjon havner i nøyaktig en klasse:
betyr fra og med 10 til, men ikke med, 20.
Altså: 10, 15 og 19,9 hører til klassen , men 20 hører til klassen .
En helsefagarbeider målte blodtrykk (systolisk, i mmHg) hos 15 pasienter:
128, 145, 132, 118, 156, 122, 138, 142, 115, 150, 135, 127, 148, 110, 140
a) Grupper dataene i klasser med klassebredde 10, fra til .
b) Finn frekvensen i hver klasse.
c) Finn den relative frekvensen for hver klasse.
d) Hvor stor andel av pasientene hadde blodtrykk under 140?
Grupper i klasser
Frekvenser
Relative frekvenser
Andel under 140
En kokk registrerte ventetiden (i minutter) for 20 middagsbestillinger:
12, 18, 24, 8, 15, 22, 30, 14, 26, 10, 20, 35, 16, 28, 11, 19, 32, 13, 25, 21
a) Finn den største og minste verdien, og beregn variasjonsbredden.
b) Foreslå en passende klassebredde med 5 klasser.
c) Lag en frekvenstabell med frekvens og kumulativ frekvens.
d) Hvor stor andel av bestillingene tok 20 minutter eller mer?
Variasjonsbredde
Klassebredde
Frekvenstabell
Andel 20 min eller mer
En elektriker registrerte strømforbruk (i kWh) for 24 leiligheter i en blokk i desember:
320, 480, 215, 550, 390, 270, 610, 445, 180, 505, 365, 290,
425, 530, 240, 460, 350, 580, 310, 490, 200, 410, 560, 340
a) Grupper dataene i klasser med klassebredde 100, fra .
b) Lag en frekvenstabell med frekvens, relativ frekvens og kumulativ frekvens.
c) Hvor mange leiligheter brukte mindre enn 400 kWh?
d) Strømprisen er 1,85 kr per kWh. Hva er strømkostnaden for leiligheten med lavest og høyest forbruk?
Klasser med bredde 100
Frekvenstabell
Antall under 400 kWh
Strømkostnad lavest/høyest
En mekaniker registrerte kilometerstand (i tusen km) for 25 biler som kom til EU-kontroll:
45, 120, 88, 205, 67, 152, 95, 180, 32, 110, 145, 73, 190,
58, 135, 102, 168, 82, 215, 125, 48, 155, 92, 178, 115
a) Grupper i klasser med klassebredde 50 fra .
b) Lag en fullstendig frekvenstabell.
c) Finn medianen ved hjelp av den kumulative frekvensen (i hvilken klasse ligger den 13. bilen?).
d) En bil som har kjørt over 150 000 km regnes som «høy kilometerstand». Hvor stor andel av bilene har høy kilometerstand?
Klasser med bredde 50
Frekvenstabell
Median-klasse
Andel over 150 000 km
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Klassedelt materiale: Store datasett deles inn i klasser (intervaller), f.eks. , .
- Klassebredde: Velges ut fra variasjonsbredden og ønsket antall klasser, vanligvis 5–10 klasser med lik bredde.
- Klassemidtpunkt: Midten av klassen, brukes til å beregne tilnærmet gjennomsnitt: .
- Kumulativ frekvens: Summen av frekvensene til og med en klasse.
Nøkkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Klasse | Intervall som dataene grupperes i |
| Klassebredde | Bredden på intervallet |
| Klassemidtpunkt | Midten av klassen |
| Kumulativ frekvens | Sum av frekvenser til og med klassen |
Viktige formler
- Tilnærmet gjennomsnitt: der er klassemidtpunkt
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.