5.7
Cosinussetningen

5.7 Cosinussetningen

Cosinussetningen med bevis og anvendelser.

35 min
11 oppgaver
CosinussetningenUkjente siderUkjente vinkler
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 11 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Cosinussetningen

Cosinussetningen er en generalisering av Pytagoras' setning som gjelder for alle trekanter.

📜Cosinussetningen
I en trekant med sider aa, bb, cc og motstående vinkler AA, BB, CC gjelder:

a2=b2+c2−2bccos⁡Aa^2 = b^2 + c^2 - 2bc \cos A
b2=a2+c2−2accos⁡Bb^2 = a^2 + c^2 - 2ac \cos B
c2=a2+b2−2abcos⁡Cc^2 = a^2 + b^2 - 2ab \cos C

Merk: Når C=90°C = 90° blir cos⁡C=0\cos C = 0, og vi får Pytagoras: c2=a2+b2c^2 = a^2 + b^2.

Cosinussetningen
Cosinussetningen utvider Pytagoras til alle trekanter
Cosinussetningen utvider Pytagoras til alle trekanter

Begrunnelse

La hh være høyden fra BB ned på siden b=CAb = CA, med fotpunkt DD. Vi ser først på tilfellet der CC er spiss, slik at DD ligger på CACA.

I den rettvinklede trekanten BCDBCD er hypotenusen aa:

CD=acos⁡CCD = a \cos C

h2=a2−(acos⁡C)2h^2 = a^2 - (a \cos C)^2

Da er DA=b−acos⁡CDA = b - a \cos C. Pytagoras' setning i den rettvinklede trekanten ABDABD:

c2=h2+(b−acos⁡C)2c^2 = h^2 + (b - a \cos C)^2

c2=a2−a2(cos⁡C)2+b2−2abcos⁡C+a2(cos⁡C)2c^2 = a^2 - a^2 (\cos C)^2 + b^2 - 2ab \cos C + a^2 (\cos C)^2

c2=a2+b2−2abcos⁡Cc^2 = a^2 + b^2 - 2ab \cos C

Er CC stump, ligger DD på forlengelsen av ACAC forbi CC. Da er CD=−acos⁡CCD = -a \cos C (positiv, fordi cos⁡C<0\cos C < 0) og DA=CD+b=b−acos⁡CDA = CD + b = b - a \cos C, så den samme regningen gjelder.

✏️Eksempel 1

I trekant ABC er b=7b = 7, c=10c = 10 og A=60°A = 60°. Finn side aa.

Trekant med b=7, c=10, A=60°

a2=b2+c2−2bccos⁡Aa^2 = b^2 + c^2 - 2bc \cos A
a2=72+102−2⋅7⋅10⋅cos⁡60°a^2 = 7^2 + 10^2 - 2 \cdot 7 \cdot 10 \cdot \cos 60°
a2=49+100−140⋅0,5a^2 = 49 + 100 - 140 \cdot 0{,}5
a2=149−70=79a^2 = 149 - 70 = 79
a=79≈8,9a = \sqrt{79} \approx 8{,}9

Svar: Side a≈8,9a \approx 8{,}9

✏️Eksempel 2

I trekant ABC er a=5a = 5, b=7b = 7 og c=9c = 9. Finn vinkel CC.

cos⁡C=a2+b2−c22ab\cos C = \frac{a^2 + b^2 - c^2}{2ab}
cos⁡C=52+72−922⋅5⋅7\cos C = \frac{5^2 + 7^2 - 9^2}{2 \cdot 5 \cdot 7}
cos⁡C=25+49−8170=−770=−0,1\cos C = \frac{25 + 49 - 81}{70} = \frac{-7}{70} = -0{,}1
C=cos⁡−1(−0,1)≈95,7°C = \cos^{-1}(-0{,}1) \approx 95{,}7°

Svar: Vinkel C≈95,7°C \approx 95{,}7° (stump vinkel fordi cosinus er negativ)

✏️Eksempel 3

To skip starter fra samme havn. Skip A seiler 30 km mot nord, skip B seiler 40 km i retning 70° øst for nord. Hvor langt fra hverandre er skipene?

To skip fra havn

Vinkelen mellom rutene er 70°.

d2=302+402−2⋅30⋅40⋅cos⁡70°d^2 = 30^2 + 40^2 - 2 \cdot 30 \cdot 40 \cdot \cos 70°
d2=900+1600−2400⋅0,342d^2 = 900 + 1600 - 2400 \cdot 0{,}342
d2=2500−820,8=1679,2d^2 = 2500 - 820{,}8 = 1679{,}2
d=1679,2≈41,0d = \sqrt{1679{,}2} \approx 41{,}0

Svar: Skipene er cirka 41 km fra hverandre.

✏️Eksempel 4

Et parallellogram har sider 8 cm og 12 cm, og den ene diagonalen er 15 cm. Finn vinklene i parallellogrammet.

Diagonalen står overfor vinkelen AA mellom sidene 8 cm og 12 cm.

152=82+122−2⋅8⋅12⋅cos⁡A15^2 = 8^2 + 12^2 - 2 \cdot 8 \cdot 12 \cdot \cos A
225=64+144−192cos⁡A225 = 64 + 144 - 192 \cos A
225=208−192cos⁡A225 = 208 - 192 \cos A
cos⁡A=208−225192=−17192≈−0,089\cos A = \frac{208 - 225}{192} = \frac{-17}{192} \approx -0{,}089
A≈95,1°A \approx 95{,}1°

Den andre vinkelen er 180°−95,1°=84,9°180° - 95{,}1° = 84{,}9°.

Svar: Vinklene er omtrent 95,1°95{,}1° og 84,9°84{,}9° (to av hver).

✏️Eksempel 5

I trekant ABCABC er b=8b = 8 og A=60°A = 60°. Finn siden cc når

a) a=7a = 7

b) a=9a = 9

a)

a2=b2+c2−2bccos⁡Aa^2 = b^2 + c^2 - 2bc \cos A

72=82+c2−2⋅8⋅c⋅cos⁡60°7^2 = 8^2 + c^2 - 2 \cdot 8 \cdot c \cdot \cos 60°

49=64+c2−8c49 = 64 + c^2 - 8c

c2−8c+15=0c^2 - 8c + 15 = 0

c=8±64−602=8±22c = \frac{8 \pm \sqrt{64 - 60}}{2} = \frac{8 \pm 2}{2}

c=3ellerc=5c = 3 \quad \text{eller} \quad c = 5

Svar: c=3c = 3 eller c=5c = 5. Begge er positive, så det finnes to trekanter.

To trekanter med samme side b lik 8, samme vinkel A lik 60 grader og samme side a lik 7. Den ene har c lik 3, den andre c lik 5.

b)

92=82+c2−8c9^2 = 8^2 + c^2 - 8c

c2−8c−17=0c^2 - 8c - 17 = 0

c=8±64+682=4±33c = \frac{8 \pm \sqrt{64 + 68}}{2} = 4 \pm \sqrt{33}

4−33<04 - \sqrt{33} < 0 er ikke en lengde.

Svar: c=4+33≈9,74c = 4 + \sqrt{33} \approx 9{,}74. Det finnes én trekant.

📝Oppgave 1

Finn den ukjente siden:

a
b=5b = 5, c=8c = 8, A=45°A = 45°. Finn aa.
b
a=6a = 6, c=10c = 10, B=120°B = 120°. Finn bb.
Løs oppgaven
📝Oppgave 2

Finn vinklene i trekanter med sider:

a
a=3a = 3, b=4b = 4, c=5c = 5. Finn CC.
b
a=7a = 7, b=8b = 8, c=9c = 9. Finn CC.
Løs oppgaven
📝Oppgave 3

En tomt har form som en firkant. Fra et hjørne måler du at de to sidene er 25 m og 35 m, og vinkelen mellom dem er 110°. Hvor lang er diagonalen mellom endepunktene til de to sidene?

Tomt med diagonal

📝Oppgave 4

Et fly flyr 200 km mot øst, snur 50° mot venstre (mot nord), og flyr 150 km til. Hvor langt er flyet fra startpunktet?

📝Oppgave 5

En trekant har sider 10, 12 og 14. Finn alle tre vinkler. Tegn trekanten selv og merk av sidene før du regner.

📝Oppgave 6

En likebeint trekant har to sider på 10 cm og en grunnlinje på 12 cm. Finn toppvinkelen.

Likebent trekant

📝Oppgave 7

I trekant ABCABC er a=13a = 13, b=15b = 15 og A=60°A = 60°. Bruk cosinussetningen til å finne alle mulige verdier for cc.

📝Oppgave 8

I trekant ABCABC er b=8b = 8 og A=60°A = 60°. Siden aa kan variere.

a

Vis at cosinussetningen gir likningen c2−8c+64−a2=0c^2 - 8c + 64 - a^2 = 0.

b

Finn aa eksakt slik at det finnes nøyaktig én trekant med a<8a < 8. Hvor lang er cc da?

c

Forklar at det bare finnes én trekant når a>8a > 8.

Løs oppgaven

Sammensatte problemer

I sammensatte figurer kombinerer vi arealsetningen, sinussetningen og cosinussetningen. Vi deler figuren i trekanter og finner i én trekant det vi trenger i den neste. En diagonal eller en felles side er ofte bindeleddet.

✏️Eksempel 6

I firkanten ABCDABCD er AB=4AB = 4, AD=6AD = 6, BC=2BC = 2, ∠A=60°\angle A = 60° og ∠C=120°\angle C = 120°.

a) Finn diagonalen BDBD eksakt.

b) Finn CDCD.

c) Finn arealet av firkanten eksakt.

Firkant ABCD med AB lik 4, BC lik 2, AD lik 6, vinkel A lik 60 grader og vinkel C lik 120 grader. Diagonalen BD er stiplet.

a) Trekant ABDABD:

BD2=AB2+AD2−2⋅AB⋅AD⋅cos⁡ABD^2 = AB^2 + AD^2 - 2 \cdot AB \cdot AD \cdot \cos A

BD2=42+62−2⋅4⋅6⋅12=16+36−24=28BD^2 = 4^2 + 6^2 - 2 \cdot 4 \cdot 6 \cdot \frac{1}{2} = 16 + 36 - 24 = 28

BD=28=27BD = \sqrt{28} = 2\sqrt{7}

Svar: BD=27BD = 2\sqrt{7}

b) Trekant BCDBCD med CD=xCD = x:

BD2=BC2+CD2−2⋅BC⋅CD⋅cos⁡CBD^2 = BC^2 + CD^2 - 2 \cdot BC \cdot CD \cdot \cos C

28=22+x2−2⋅2⋅x⋅(−12)28 = 2^2 + x^2 - 2 \cdot 2 \cdot x \cdot \left(-\frac{1}{2}\right)

x2+2x−24=0x^2 + 2x - 24 = 0

x=−2±4+962=−2±102x = \frac{-2 \pm \sqrt{4 + 96}}{2} = \frac{-2 \pm 10}{2}

x=4ellerx=−6x = 4 \quad \text{eller} \quad x = -6

Svar: CD=4CD = 4 (en lengde kan ikke være negativ)

c)

TABD=12⋅4⋅6⋅sin⁡60°=12⋅32=63T_{ABD} = \frac{1}{2} \cdot 4 \cdot 6 \cdot \sin 60° = 12 \cdot \frac{\sqrt{3}}{2} = 6\sqrt{3}

TBCD=12⋅2⋅4⋅sin⁡120°=4⋅32=23T_{BCD} = \frac{1}{2} \cdot 2 \cdot 4 \cdot \sin 120° = 4 \cdot \frac{\sqrt{3}}{2} = 2\sqrt{3}

T=63+23=83T = 6\sqrt{3} + 2\sqrt{3} = 8\sqrt{3}

Svar: Arealet er 838\sqrt{3}.

✏️Eksempel 7

I firkanten ABCDABCD er AB=10AB = 10, BC=7BC = 7 og ∠B=110°\angle B = 110°. Diagonalen ACAC deler firkanten i to trekanter. I trekant ACDACD er ∠CAD=35°\angle CAD = 35° og ∠ACD=60°\angle ACD = 60°.

a) Finn diagonalen ACAC.

b) Finn ADAD og CDCD.

c) Finn arealet av firkanten.

Firkant ABCD der AB er 10, BC er 7 og vinkel B er 110 grader. Diagonalen AC deler firkanten; i trekant ACD er vinkelen ved A 35 grader og vinkelen ved C 60 grader.

a) Trekant ABCABC:

AC2=102+72−2⋅10⋅7⋅cos⁡110°AC^2 = 10^2 + 7^2 - 2 \cdot 10 \cdot 7 \cdot \cos 110°

AC=149−140cos⁡110°≈14,03AC = \sqrt{149 - 140 \cos 110°} \approx 14{,}03

Svar: AC≈14,0AC \approx 14{,}0

b) Trekant ACDACD:

∠D=180°−35°−60°=85°\angle D = 180° - 35° - 60° = 85°

ADsin⁡60°=ACsin⁡85°\frac{AD}{\sin 60°} = \frac{AC}{\sin 85°}

AD=14,03⋅sin⁡60°sin⁡85°≈12,20AD = \frac{14{,}03 \cdot \sin 60°}{\sin 85°} \approx 12{,}20

CDsin⁡35°=ACsin⁡85°\frac{CD}{\sin 35°} = \frac{AC}{\sin 85°}

CD=14,03⋅sin⁡35°sin⁡85°≈8,08CD = \frac{14{,}03 \cdot \sin 35°}{\sin 85°} \approx 8{,}08

Svar: AD≈12,2AD \approx 12{,}2 og CD≈8,1CD \approx 8{,}1

c)

TABC=12⋅10⋅7⋅sin⁡110°≈32,9T_{ABC} = \frac{1}{2} \cdot 10 \cdot 7 \cdot \sin 110° \approx 32{,}9

TACD=12⋅14,03⋅12,20⋅sin⁡35°≈49,1T_{ACD} = \frac{1}{2} \cdot 14{,}03 \cdot 12{,}20 \cdot \sin 35° \approx 49{,}1

T≈32,9+49,1=82,0T \approx 32{,}9 + 49{,}1 = 82{,}0

Svar: Arealet er omtrent 82,082{,}0.

✏️Eksempel 8

En regulær tolvkant er innskrevet i en sirkel med radius rr. Tolvkanten har areal 120120.

a) Finn rr eksakt.

b) Finn omkretsen av tolvkanten.

En regulær tolvkant innskrevet i en sirkel. Én av de tolv like trekantene fra sentrum er fremhevet, med to sider r og vinkelen 30 grader mellom dem.

Linjestykkene fra sentrum til hjørnene deler tolvkanten i 1212 like trekanter med to sider rr og vinkelen 360°12=30°\displaystyle \frac{360°}{12} = 30° mellom dem.

a)

12⋅12⋅r⋅r⋅sin⁡30°=12012 \cdot \frac{1}{2} \cdot r \cdot r \cdot \sin 30° = 120

6r2⋅12=1206r^2 \cdot \frac{1}{2} = 120

r2=40r^2 = 40

r=40=210r = \sqrt{40} = 2\sqrt{10}

Svar: r=210r = 2\sqrt{10}

b) La ss være siden i tolvkanten.

s2=r2+r2−2⋅r⋅r⋅cos⁡30°s^2 = r^2 + r^2 - 2 \cdot r \cdot r \cdot \cos 30°

s2=40+40−80⋅32=80−403s^2 = 40 + 40 - 80 \cdot \frac{\sqrt{3}}{2} = 80 - 40\sqrt{3}

s=80−403≈3,274s = \sqrt{80 - 40\sqrt{3}} \approx 3{,}274

O=12s≈39,3O = 12 s \approx 39{,}3

Svar: Omkretsen er omtrent 39,339{,}3.

📝Oppgave 9

I firkanten PQRSPQRS er PQ=6PQ = 6, QR=9QR = 9, ∠Q=75°\angle Q = 75°, PS=8PS = 8 og ∠RPS=50°\angle RPS = 50°.

a

Finn diagonalen PRPR.

b

Finn RSRS.

c

Finn arealet av firkanten.

📝Oppgave 10

I trekant ABCABC er ∠A=120°\angle A = 120°, AB=4AB = 4 og arealet 434\sqrt{3}. Finn ACAC og BCBC eksakt.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Cosinussetningen: c2=a2+b2−2abcos⁡Cc^2 = a^2 + b^2 - 2ab\cos C, der CC er vinkelen mellom sidene aa og bb
- Finne en side: Bruk setningen når du kjenner to sider og den mellomliggende vinkelen
- Finne en vinkel: cos⁡C=a2+b2−c22ab\displaystyle \cos C = \frac{a^2 + b^2 - c^2}{2ab} når alle tre sidene er kjent
- Generalisert Pytagoras: Når C=90°C = 90° er cos⁡C=0\cos C = 0, og setningen blir c2=a2+b2c^2 = a^2 + b^2
- Stumpe vinkler: cos⁡C<0\cos C < 0 når C>90°C > 90° — da blir siden cc lengre enn ved rett vinkel
- To sider og en vinkel som ikke ligger mellom dem: Cosinussetningen gir en andregradslikning — to, én eller ingen trekanter
- Sammensatte figurer: Del i trekanter, og bruk en felles side som bindeledd mellom setningene

Nøkkelbegreper


BegrepForklaring
Mellomliggende vinkelVinkelen mellom de to kjente sidene
Generalisert PytagorasCosinussetningen med C=90°C = 90°

Viktige formler


- c2=a2+b2−2abcos⁡Cc^2 = a^2 + b^2 - 2ab\cos C
- cos⁡C=a2+b2−c22ab\displaystyle \cos C = \frac{a^2 + b^2 - c^2}{2ab}
Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.