3.1 Folkehelse og fysisk aktivitet

En av verdens største dødsårsaker, og den er gratis å unngå

Tenk deg at det fantes en behandling som reduserte risikoen for hjertesykdom, diabetes, flere kreftformer og depresjon på en gang, uten bivirkninger og uten kostnad. Den finnes, og den heter fysisk aktivitet. Likevel er inaktivitet et voksende folkehelseproblem, og Verdens helseorganisasjon har klassifisert fysisk inaktivitet som den fjerde viktigste risikofaktoren for tidlig død globalt.

For å forstå dette må vi først forstå folkehelse, som handler om hele befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg mellom oss. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å fremme helse, forebygge sykdom og beskytte mot helsetrusler.

I dette kapittelet ser vi på hva Helsedirektoratet faktisk anbefaler, hvor mange som følger det, og hvilke konsekvenser inaktivitet får både for deg som enkeltperson og for samfunnet som helhet.

Anbefalingene, og hvem som faktisk følger dem

Helsedirektoratet gir nasjonale anbefalinger basert på den beste forskningen. For voksne mellom 18 og 64 år er minimumsanbefalingen minst 150 minutter moderat aktivitet i uka, eller 75 minutter med høy intensitet, eller en kombinasjon. I tillegg anbefales styrkeøvelser for store muskelgrupper minst to dager i uka, og at man bryter opp stillesitting. Barn og unge bør være aktive minst 60 minutter hver dag, og eldre får samme anbefaling som voksne pluss balanse- og styrkeøvelser for å forebygge fall.

Men hva betyr egentlig moderat og høy intensitet? Moderat intensitet er aktiviteter der du blir varm og lett andpusten, men fortsatt kan føre en samtale, som rask gange, sykling til jobb eller hagearbeid. Høy intensitet er aktiviteter der du blir svett og så andpusten at det er vanskelig å snakke i hele setninger, som løping, fotball eller aerobic.

Problemet er at de færreste følger dette. Når man måler aktiviteten objektivt med akselerometer, oppfyller bare rundt 30 prosent av voksne nordmenn minimumsanbefalingen, og mange overvurderer sitt eget nivå når de rapporterer selv. Aktivitetsnivået synker med alderen, særlig fra tenårene til ung voksen alder, og en gjennomsnittlig nordmann sitter stille 8 til 9 timer hver dag. I tillegg finnes det tydelige sosiale forskjeller: høyere utdanning og inntekt henger sammen med høyere aktivitetsnivå, og tilgang til grøntarealer og fasiliteter spiller inn. Det viktige å huske er at selv en liten økning gir helsegevinst, og at de største gevinstene kommer når man går fra helt inaktiv til litt aktiv.

Hva inaktivitet koster, for deg og for samfunnet

Konsekvensene av inaktivitet rammer på to nivåer. For deg som enkeltperson øker risikoen for hjerte-karsykdom, diabetes type 2, flere kreftformer og overvekt. Muskelstyrke, bevegelighet og beinmasse svekkes, den psykiske helsen blir dårligere med større fare for depresjon og angst, og forventet levetid kortes ned. For samfunnet betyr inaktivitet store helseutgifter til livsstilssykdommer, økt sykefravær og uføretrygd, lavere produktivitet og en tung belastning på helsevesenet. WHO anslår at fysisk inaktivitet koster det globale helsesystemet 54 milliarder dollar i året.

Et spesielt viktig poeng er at stillesitting er en selvstendig risikofaktor. Det betyr at langvarig sitting øker risikoen uavhengig av om du ellers trener. Selv en person som trener en time hver dag, har økt risiko hvis resten av dagen tilbringes sittende. Trening alene kompenserer altså ikke fullt ut for mange timer i stolen, og derfor bør du både være aktiv og bryte opp sittingen med korte pauser.

La oss gjøre det konkret. En 45 år gammel kontorarbeider som er helt inaktiv begynner å gå raskt i 30 minutter fem dager i uka. Hva kan hun forvente? Risikoen for hjerte-karsykdom faller med 30 til 40 prosent, risikoen for diabetes type 2 med 25 til 35 prosent, og hun får bedre humør, bedre søvn og mer energi. Dette illustrerer dose-respons-forholdet: jo mer du beveger deg, jo større gevinst, men med avtagende utbytte. De aller største gevinstene per ekstra minutt kommer ved lave aktivitetsnivåer, altså nettopp når noen går fra ingenting til litt. Derfor er den enkleste folkehelsegevinsten å få de helt inaktive litt i bevegelse, og effektive tiltak handler gjerne om å gjøre det enkelt og trygt å være aktiv: gang- og sykkelstier, rimelige tilbud i nærmiljøet og aktivitet i skole og arbeidsliv.

Oppsummering

Vi har sett at fysisk aktivitet er et av de kraftigste folkehelsetiltakene vi har, men at inaktivitet er den fjerde viktigste risikofaktoren for tidlig død globalt. Helsedirektoratet anbefaler minst 150 minutter moderat aktivitet i uka pluss styrketrening, men bare rundt 30 prosent av voksne nordmenn oppfyller dette målt objektivt, og det finnes tydelige sosiale forskjeller.

Inaktivitet rammer både individet, med høyere sykdomsrisiko, og samfunnet, med store kostnader. Stillesitting er en selvstendig risikofaktor, og dose-respons-forholdet viser at de største gevinstene kommer når de helt inaktive blir litt aktive. Derfor er strukturelle tiltak som gjør hverdagsaktivitet enkel og tilgjengelig, ofte det mest lønnsomme folkehelsearbeidet.