3.1 Folkehelse og fysisk aktivitet

Folkehelse og fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er en av de viktigste faktorene for god helse. Til tross for at vi vet mye om helsegevinstene av regelmes­sig bevegelse, er inaktivitet et voksende folkehelseproblem i Norge og resten av verden. Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert fysisk inaktivitet som den fjerde viktigste risikofaktoren for tidlig død globalt.

I dette kapitlet ser vi på Helsedirektoratets anbefalinger, hva forskningen sier om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, og hvilke konsekvenser inaktivitet har for den enkelte og for samfunnet.

Helsedirektoratet utgir nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet basert på den beste tilgjengelige forskningen. De gjeldende anbefalingene for voksne (18-64 år) er:

Minimumsanbefaling:
- Minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet per uke, eller
- Minst 75 minutter med hoy intensitet per uke, eller
- En tilsvarende kombinasjon av moderat og hoy intensitet

Tilleggsanbefaling:
- Muskelstyrkeovelser for store muskelgrupper minst to dager per uke
- Redusere stillesittende tid og bryte opp langvarig sitting

For barn og unge (6-17 år):
- Minst 60 minutter fysisk aktivitet hver dag, med moderat til hoy intensitet
- Aktiviteter som styrker muskler og skjelett minst tre dager per uke
- Begrense stillesittende tid, spesielt foran skjerm

For eldre (65 år og over):
- Samme anbefaling som voksne, pluss balanse- og styrkeovelser for å forebygge fall
- Tilpasse aktiviteten til funksjonsevne og helsetilstand

Selv en liten okning i aktivitetsnivået gir helsegevinst, og de storste gevinstene oppnås når man går fra å vare helt inaktiv til å bli noe aktiv.

Kartlegginger viser at en stor andel av den norske befolkningen ikke oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet:

Noen viktige funn:
- Kun om lag 30 % av voksne nordmenn oppfyller minimumsanbefalingen når aktiviteten males objektivt med akselerometer
- Mange overvurderer sitt eget aktivitetsniva ved selvrapportering
- Aktivitetsnivået synker med alderen, og fallet er spesielt tydelig fra tenårene til ung voksen alder
- Gjennomsnittlig nordmann sitter stille 8-9 timer per dag
- Barn og unge bruker stadig mer tid foran skjerm

Sosiale forskjeller:
- Det er tydelige sosiale forskjeller i fysisk aktivitetsniva
- Hoyere utdanning og inntekt er forbundet med hoyere aktivitetsniva
- Geografisk beliggenhet og tilgang til fasiliteter påvirker aktivitetsnivået
- Innvandrerbefolkningen har generelt lavere aktivitetsniva enn ovriger

Fysisk inaktivitet har alvorlige konsekvenser bade for den enkelte og for samfunnet som helhet.

For individet:
- Okt risiko for hjerte-kar-sykdom, diabetes type 2, flere kreftformer og overvekt
- Redusert muskelstyrke, bevegelighet og benmasse
- Darligere psykisk helse med okt risiko for depresjon og angst
- Nedsatt funksjonsevne og livskvalitet, spesielt i eldre år
- Kortere forventet levetid

For samfunnet:
- Store helseutgifter knyttet til livsstilssykdommer
- Okt sykefravær og uforetrygd
- Redusert produktivitet i arbeidslivet
- Belastning på helsevesenet med lengre ventetider og hoyere kostnader
- WHO anslår at fysisk inaktivitet koster det globale helsesystemet 54 milliarder dollar årlig

Stillesitting som selvstendig risikofaktor:
Forskning viser at langvarig stillesitting er en selvstendig risikofaktor for darlig helse, uavhengig av om man ellers er fysisk aktiv. Det betyr at selv personer som trener regelmes­sig, har okt risiko hvis de sitter stille store deler av dagen. Regelmessige pauser fra sitting, selv korte turer, kan redusere denne risikoen.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Anbefalinger: Helsedirektoratet anbefaler minimum og tilleggsmengder fysisk aktivitet for ulike grupper.
- Inaktivitet: Har store konsekvenser for individ og samfunn.
- Stillesitting: Er en selvstendig risikofaktor.
- Sosiale forskjeller: Det er en sosial gradient i fysisk aktivitet.

Nøkkelbegreper