8.3

8.3 NTNU-varianten: regresjon uten konstantledd og tre estimatorer for β

Modellen Y = βx + ε der tre foreslåtte estimatorer skal sammenlignes — arkivets favoritt-vri på regresjonsoppgaven.

55 min
8 oppgaver
NTNU-variantenregresjon uten konstantleddtre estimatorer for β
Din fremgang i kapitlet
0 / 8 oppgaver
Forkunnskaper: Dette er en sammensmelting av to ferdigheter. Fra kap. 8.1 og kap. 8.2 tar vi LS-metoden og inferensen for regresjon. Fra kap. 5.1 tar vi sammenligningsprotokollen for estimatorer: sjekk forventningsretthet, regn variansen, og velg den forventningsrette med minst varians.

Fra forkunnskapene — de tre verktøyene vi bygger på (ferdig oppfrisket):

1. Sammenligningsprotokollen (kap. 5.1). En estimator er forventningsrett hvis E(θ^)=θE(\hat{\theta})=\theta. Blant flere forventningsrette velger vi den med minst varians (mest presis). Er en skjev, sammenligner vi heller MSE — men her er alle tre forventningsrette.
2. Lineærkombinasjonsreglene (kap. 3.2, brukt i 8.1). For faste cic_i og uavhengige YiY_i med Var(Yi)=σ2\text{Var}(Y_i)=\sigma^2: E(∑ciYi)=∑ciE(Yi)E(\sum c_iY_i)=\sum c_iE(Y_i) og Var(∑ciYi)=σ2∑ci2\text{Var}(\sum c_iY_i)=\sigma^2\sum c_i^2. Alle tre kandidatene er slike veide summer.
3. LS-ideen (kap. 8.1). Minimer kvadratsummen av residualene ved å derivere og sette lik null — nå med bare én parameter β\beta.

Dette er sistekapitlet i regresjonsdelen; det trekker trådene fra hele Del 8 sammen.

Noen ganger vet vi at responsen skal være null når xx er null: strømforbruk ved null produksjon, strekk ved null last, avstand ved null tid. Da er det faglig riktig å tvinge regresjonslinja gjennom origo og droppe konstantleddet: Yi=βxi+εiY_i=\beta x_i+\varepsilon_i. Men da åpner det seg flere «naturlige» måter å estimere β\beta på — og eksamen elsker å be deg sammenligne dem.

Fire løkker: modellen og LS-estimatoren uten konstantledd, de tre kandidatene og forventningsretthet, variansene — hvem vinner?, og inferens med n−1n-1 frihetsgrader. Hver løkke går teori →\to eksempel →\to oppgave.

Samlet kjernetid ≈ 55 min. Pausepunkter er markert mellom løkkene.

Modellen uten konstantledd og LS-estimatoren (~13 min)

Regresjon gjennom origo
Når teorien tilsier at responsen er null ved x=0x=0, dropper vi konstantleddet og bruker origo-modellen:

Yi=βxi+εi,εi uavhengige N(0,σ2),xi faste.Y_i=\beta x_i+\varepsilon_i,\qquad \varepsilon_i\ \text{uavhengige}\ N(0,\sigma^2),\quad x_i\ \text{faste}.

De samme tre feilantagelsene som før gjelder (uavhengighet, konstant varians, normalitet), og xix_i er fortsatt faste. Forskjellen er bare at linja er tvunget gjennom (0,0)(0,0). Når er det riktig? Bare når du har en faglig grunn til at E(Y)=0E(Y)=0 ved x=0x=0 — f.eks. proporsjonalitet (strømforbruk ∝\propto produksjonsvolum). Uten en slik grunn skal du beholde konstantleddet, ellers presser du modellen inn i en form dataene ikke støtter.

LS-estimatoren uten konstantledd
Vi finner β^\hat{\beta} ved minste kvadraters metode: minimer kvadratsummen av residualene, nå med bare én parameter:

Q(β)=∑i=1n(Yi−βxi)2.Q(\beta)=\sum_{i=1}^n\big(Y_i-\beta x_i\big)^2.

Deriver mhp. β\beta og sett lik null:
Q′(β)=∑2(Yi−βxi)(−xi)=−2∑xi(Yi−βxi)=0.Q'(\beta)=\sum 2(Y_i-\beta x_i)(-x_i)=-2\sum x_i(Y_i-\beta x_i)=0.

Løs for β\beta: ∑xiYi=β∑xi2\sum x_iY_i=\beta\sum x_i^2, altså
β^=∑xiYi∑xi2.\hat{\beta}=\frac{\sum x_iY_i}{\sum x_i^2}.

Merk formen: råsummer ∑xiYi\sum x_iY_i og ∑xi2\sum x_i^2 (ikke sentrerte summer Sxy,SxxS_{xy},S_{xx} — vi trekker ikke fra xˉ,yˉ\bar{x},\bar{y}, fordi vi ikke estimerer noe konstantledd). Dette er kandidat β^1\hat{\beta}_1 i sammenligningen som følger.

✏️Eksempel 1: LS-estimatet i origo-modellen (strømforbruk)

Strømforbruket YY (MWh) antas proporsjonalt med produksjonsvolumet xx (tusen enheter): Yi=βxi+εiY_i=\beta x_i+\varepsilon_i. Fem målinger gir

xx246810
yy511162328

Finn LS-estimatet β^1\hat{\beta}_1.

Vi trenger to råsummer:
∑xi2=22+42+62+82+102=4+16+36+64+100=220,\sum x_i^2=2^2+4^2+6^2+8^2+10^2=4+16+36+64+100=220,
∑xiYi=2⋅5+4⋅11+6⋅16+8⋅23+10⋅28=10+44+96+184+280=614.\sum x_iY_i=2\cdot5+4\cdot11+6\cdot16+8\cdot23+10\cdot28=10+44+96+184+280=614.

Så
β^1=∑xiYi∑xi2=614220=2,791.\hat{\beta}_1=\frac{\sum x_iY_i}{\sum x_i^2}=\frac{614}{220}=2{,}791.

Modellen forutsier altså ca. 2,792{,}79 MWh strøm per tusen produserte enheter.

Sensornotat: i origo-modellen er det råsummene ∑xiYi\sum x_iY_i og ∑xi2\sum x_i^2 som brukes — ikke de sentrerte Sxy,SxxS_{xy},S_{xx}. Å sentrere her er feil, for det svarer til å innføre et konstantledd vi nettopp har fjernet.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave.) I en origo-modell Yi=βxi+εiY_i=\beta x_i+\varepsilon_i er det oppgitt ∑xi2=50\sum x_i^2=50 og ∑xiYi=140\sum x_iY_i=140.

a) Skriv opp LS-estimatoren β^1\hat{\beta}_1.

b) Regn ut estimatet.

— naturlig pausepunkt —

Tre kandidater, alle forventningsrette (~15 min)

De tre foreslåtte estimatorene
I origo-modellen finnes flere «naturlige» estimatorer for β\beta, og oppgaven ber deg sammenligne disse tre:

β^1=∑xiYi∑xi2 (LS),β^2=1n∑i=1nYixi,β^3=Yˉxˉ.\hat{\beta}_1=\frac{\sum x_iY_i}{\sum x_i^2}\ (\text{LS}),\qquad \hat{\beta}_2=\frac{1}{n}\sum_{i=1}^n\frac{Y_i}{x_i},\qquad \hat{\beta}_3=\frac{\bar{Y}}{\bar{x}}.

Tanken bak hver: β^1\hat{\beta}_1 er minste kvadraters løsning. β^2\hat{\beta}_2 regner en helning Yi/xiY_i/x_i for hvert punkt og tar gjennomsnittet av helningene. β^3\hat{\beta}_3 tar forholdet mellom snittene (helningen fra origo til tyngdepunktet). Alle tre er lineærkombinasjoner ∑ciYi\sum c_iY_i av observasjonene — nettopp derfor kan vi bruke regnereglene fra kap. 3.2 til å finne forventning og varians for hver.

Alle tre er forventningsrette
For hver kandidat sjekker vi forventningen, med E(Yi)=βxiE(Y_i)=\beta x_i (origo-modellen) og linearitet:

E(β^1)=∑xiE(Yi)∑xi2=∑xi(βxi)∑xi2=β∑xi2∑xi2=β.E(\hat{\beta}_1)=\frac{\sum x_iE(Y_i)}{\sum x_i^2}=\frac{\sum x_i(\beta x_i)}{\sum x_i^2}=\frac{\beta\sum x_i^2}{\sum x_i^2}=\beta.

E(β^2)=1n∑E(Yi)xi=1n∑βxixi=1n∑β=β.E(\hat{\beta}_2)=\frac{1}{n}\sum\frac{E(Y_i)}{x_i}=\frac{1}{n}\sum\frac{\beta x_i}{x_i}=\frac{1}{n}\sum\beta=\beta.

E(β^3)=E(Yˉ)xˉ=1n∑βxixˉ=βxˉxˉ=β.E(\hat{\beta}_3)=\frac{E(\bar{Y})}{\bar{x}}=\frac{\frac{1}{n}\sum\beta x_i}{\bar{x}}=\frac{\beta\bar{x}}{\bar{x}}=\beta.

Alle tre treffer β\beta i gjennomsnitt — de er forventningsrette. Forventningsretthet alene skiller dem altså ikke; det er variansen som avgjør hvem vi bør bruke (se avsnittet om variansene).

✏️Eksempel 2: Regn alle tre estimatene (strømforbruk)

Bruk dataene fra eksempel 1 (x=2,4,6,8,10x=2,4,6,8,10; y=5,11,16,23,28y=5,11,16,23,28; n=5n=5). Regn ut β^2\hat{\beta}_2 og β^3\hat{\beta}_3, og sammenlign med β^1=2,791\hat{\beta}_1=2{,}791.

β^2\hat{\beta}_2 (snitt av punkthelningene yi/xiy_i/x_i):
yixi: 52=2,50, 114=2,75, 166=2,667, 238=2,875, 2810=2,80.\frac{y_i}{x_i}:\ \frac{5}{2}=2{,}50,\ \frac{11}{4}=2{,}75,\ \frac{16}{6}=2{,}667,\ \frac{23}{8}=2{,}875,\ \frac{28}{10}=2{,}80.
β^2=15(2,50+2,75+2,667+2,875+2,80)=13,5925=2,718.\hat{\beta}_2=\frac{1}{5}(2{,}50+2{,}75+2{,}667+2{,}875+2{,}80)=\frac{13{,}592}{5}=2{,}718.

β^3\hat{\beta}_3 (forhold mellom snittene): xˉ=30/5=6\bar{x}=30/5=6, yˉ=83/5=16,6\bar{y}=83/5=16{,}6, så
β^3=yˉxˉ=16,66=2,767.\hat{\beta}_3=\frac{\bar{y}}{\bar{x}}=\frac{16{,}6}{6}=2{,}767.

Sammenligning: β^1=2,791\hat{\beta}_1=2{,}791, β^2=2,718\hat{\beta}_2=2{,}718, β^3=2,767\hat{\beta}_3=2{,}767 — tre nære, men ulike tall fra samme data. De er alle forventningsrette; forskjellen i presisjon ligger i variansen.

Sensornotat: at tallene er nære betyr ikke at estimatorene er like gode — poenget kommer når vi regner variansene.

📝Oppgave 2

I origo-modellen Yi=βxi+εiY_i=\beta x_i+\varepsilon_i med E(Yi)=βxiE(Y_i)=\beta x_i:

a) Vis at β^2=1n∑Yixi\hat{\beta}_2=\dfrac{1}{n}\sum\dfrac{Y_i}{x_i} er forventningsrett.

b) Er β^3=Yˉ/xˉ\hat{\beta}_3=\bar{Y}/\bar{x} forventningsrett? Vis regningen.

— naturlig pausepunkt —

Variansene: hvem vinner? (~15 min)

Variansene til de tre — og hvorfor LS vinner
Hver kandidat er en lineærkombinasjon ∑ciYi\sum c_iY_i, så Var=σ2∑ci2\text{Var}=\sigma^2\sum c_i^2 (uavhengighet + konstant varians). Pass på å kvadrere xix_i-ene når de står i nevneren:

Var(β^1)=σ2∑xi2,Var(β^2)=σ2n2∑1xi2,Var(β^3)=σ2nxˉ2.\text{Var}(\hat{\beta}_1)=\frac{\sigma^2}{\sum x_i^2},\qquad \text{Var}(\hat{\beta}_2)=\frac{\sigma^2}{n^2}\sum\frac{1}{x_i^2},\qquad \text{Var}(\hat{\beta}_3)=\frac{\sigma^2}{n\bar{x}^2}.

Utledning av β^1\hat{\beta}_1: vektene er ci=xi/∑xj2c_i=x_i/\sum x_j^2, så ∑ci2=∑xi2/(∑xj2)2=1/∑xi2\sum c_i^2=\sum x_i^2/(\sum x_j^2)^2=1/\sum x_i^2. For β^2\hat{\beta}_2: ci=1nxi\displaystyle c_i=\frac{1}{nx_i}, så ∑ci2=1n2∑1xi2\displaystyle \sum c_i^2=\frac{1}{n^2}\sum\frac{1}{x_i^2}. For β^3\hat{\beta}_3: Yˉ=1n∑Yi\displaystyle \bar{Y}=\frac{1}{n}\sum Y_i delt på konstanten xˉ\bar{x} gir ci=1nxˉ\displaystyle c_i=\frac{1}{n\bar{x}}, så ∑ci2=n⋅1n2xˉ2=1nxˉ2\displaystyle \sum c_i^2=n\cdot\frac{1}{n^2\bar{x}^2}=\frac{1}{n\bar{x}^2}.

LS vinner: Var(β^1)\text{Var}(\hat{\beta}_1) er minst blant de tre for alle datasett (med minst to ulike xix_i). Det følger av Cauchy–Schwarz-ulikheten (som gir n2≤∑xi2∑1xi2\displaystyle n^2\le\sum x_i^2\sum\frac{1}{x_i^2}, altså Var(β^1)≤Var(β^2)\text{Var}(\hat{\beta}_1)\le\text{Var}(\hat{\beta}_2)) — og mer generelt av at LS er den beste forventningsrette lineære estimatoren (minst varians). Konklusjon: velg β^1\hat{\beta}_1.

✏️Eksempel 3: Sammenlign variansene (strømforbruk)

Bruk igjen dataene x=2,4,6,8,10x=2,4,6,8,10 (n=5n=5, xˉ=6\bar{x}=6). Regn ut variansene til de tre estimatorene (som multiplum av σ2\sigma^2), og avgjør hvilken du ville brukt.

Vi trenger tre summer: ∑xi2=220\sum x_i^2=220, ∑1xi2=14+116+136+164+1100=0,3659\displaystyle \sum\frac{1}{x_i^2}=\frac{1}{4}+\frac{1}{16}+\frac{1}{36}+\frac{1}{64}+\frac{1}{100}=0{,}3659, og xˉ2=36\bar{x}^2=36.

Var(β^1)=σ2220=0,00455 σ2,\text{Var}(\hat{\beta}_1)=\frac{\sigma^2}{220}=0{,}00455\,\sigma^2,
Var(β^2)=σ252⋅0,3659=0,365925σ2=0,01464 σ2,\text{Var}(\hat{\beta}_2)=\frac{\sigma^2}{5^2}\cdot0{,}3659=\frac{0{,}3659}{25}\sigma^2=0{,}01464\,\sigma^2,
Var(β^3)=σ25⋅36=σ2180=0,00556 σ2.\text{Var}(\hat{\beta}_3)=\frac{\sigma^2}{5\cdot36}=\frac{\sigma^2}{180}=0{,}00556\,\sigma^2.

Rangering: Var(β^1)<Var(β^3)<Var(β^2)\text{Var}(\hat{\beta}_1)<\text{Var}(\hat{\beta}_3)<\text{Var}(\hat{\beta}_2). Alle tre er forventningsrette, så vi velger den med minst varians: β^1\hat{\beta}_1 (LS). Den har ca. 3,23{,}2 ganger mindre varians enn β^2\hat{\beta}_2.

Sensornotat: den vanligste regnefeilen er å glemme kvadratet på xix_i i nevneren (skrive ∑xi\sum x_i i stedet for ∑xi2\sum x_i^2). Da kollapser hele sammenligningen.

📝Oppgave 3

For en origo-modell med n=3n=3 og x=(1,2,3)x=(1,2,3):

a) Regn Var(β^1)\text{Var}(\hat{\beta}_1) og Var(β^3)\text{Var}(\hat{\beta}_3) som multiplum av σ2\sigma^2.

b) Hvilken av de to er mest presis?

c) Hvorfor er det ingen motsetning at β^3\hat{\beta}_3 har større varians selv om den også er forventningsrett?

— naturlig pausepunkt —

Inferens med n−1n-1 frihetsgrader (~12 min)

Test og KI i origo-modellen — n−1n-1 frihetsgrader
Inferensen for β^1\hat{\beta}_1 følger samme t-logikk som i kap. 8.2, med én avgjørende forskjell i frihetsgraden. Vi har bare estimert én parameter (β\beta — intet konstantledd), så residualene mister bare én frihetsgrad:

s2=SSEn−1,SSE=∑(Yi−β^1xi)2,s^2=\frac{\text{SSE}}{n-1},\qquad \text{SSE}=\sum(Y_i-\hat{\beta}_1x_i)^2,

og
T=β^1−β0s/∑xi2∼tn−1under H0:β=β0.T=\frac{\hat{\beta}_1-\beta_0}{s/\sqrt{\sum x_i^2}}\sim t_{n-1}\quad\text{under }H_0:\beta=\beta_0.

Konfidensintervall: β^1±tn−1,α/2⋅s∑xi2\hat{\beta}_1\pm t_{n-1,\alpha/2}\cdot\dfrac{s}{\sqrt{\sum x_i^2}}. Merk kontrasten til den vanlige modellen: med konstantledd deles det på n−2n-2 (to parametre); i origo-modellen på n−1n-1 (én parameter). Standardfeilen bruker ∑xi2\sqrt{\sum x_i^2} (råsummen), ikke Sxx\sqrt{S_{xx}}.

✏️Eksempel 4: Test og KI i origo-modellen (strømforbruk)

Fortsatt dataene x=2,4,6,8,10x=2,4,6,8,10; y=5,11,16,23,28y=5,11,16,23,28; n=5n=5, β^1=2,791\hat{\beta}_1=2{,}791, ∑xi2=220\sum x_i^2=220. Det er regnet ut at SSE=∑(yi−β^1xi)2=1,382\text{SSE}=\sum(y_i-\hat{\beta}_1x_i)^2=1{,}382. Test på 5 %5\,\%-nivå om proporsjonalitetskonstanten er 33 (H0:β=3H_0:\beta=3), og gi et 95 %95\,\% KI for β\beta.

Variansestimat — divisor n−1=4n-1=4 (bare β\beta estimert):
s2=SSEn−1=1,3824=0,3455,s=0,3455=0,588.s^2=\frac{\text{SSE}}{n-1}=\frac{1{,}382}{4}=0{,}3455,\qquad s=\sqrt{0{,}3455}=0{,}588.

Standardfeil: SE(β^1)=s∑xi2=0,588220=0,58814,83=0,0396\text{SE}(\hat{\beta}_1)=\dfrac{s}{\sqrt{\sum x_i^2}}=\dfrac{0{,}588}{\sqrt{220}}=\dfrac{0{,}588}{14{,}83}=0{,}0396.

Test H0:β=3H_0:\beta=3 (tosidig), frihetsgrad n−1=4n-1=4:
T=β^1−3SE=2,791−30,0396=−5,28.T=\frac{\hat{\beta}_1-3}{\text{SE}}=\frac{2{,}791-3}{0{,}0396}=-5{,}28.
Kritisk verdi t4,0,025=2,776t_{4,0{,}025}=2{,}776. Siden ∣−5,28∣>2,776|{-5{,}28}|>2{,}776, forkastes H0H_0 — konstanten er signifikant forskjellig fra 33.

Konfidensintervall:
2,791±2,776⋅0,0396=2,791±0,110=(2,681, 2,901).2{,}791\pm2{,}776\cdot0{,}0396=2{,}791\pm0{,}110=(2{,}681,\ 2{,}901).
Verdien 33 ligger utenfor — samme konklusjon som testen.

Sensornotat: frihetsgrad n−1=4n-1=4, ikke n−2=3n-2=3. Bruker du n−2n-2, får du feil s2s^2, feil SE og feil kritisk verdi. Dette er det ene tallet sensor sjekker først i denne oppgavetypen.

📝Oppgave 4

I en origo-modell med n=8n=8 er β^1=1,90\hat{\beta}_1=1{,}90, ∑xi2=250\sum x_i^2=250 og SSE=21\text{SSE}=21.

a) Finn s2s^2 og ss med riktig frihetsgrad.

b) Finn standardfeilen SE(β^1)=s/∑xi2\text{SE}(\hat{\beta}_1)=s/\sqrt{\sum x_i^2}.

c) Hvilken frihetsgrad har testobservatoren, og hvorfor er den ikke n−2n-2?

Begrepsbank

De sentrale formlene og resultatkortene i kapitlet, samlet.

Flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget gjelder kjernestoffet.

Formelkort: origo-modellen
Yi=βxi+εiY_i=\beta x_i+\varepsilon_i med εi\varepsilon_i uavhengige N(0,σ2)N(0,\sigma^2), xix_i faste. Linja tvinges gjennom (0,0)(0,0) — brukes bare når E(Y)=0E(Y)=0 ved x=0x=0 er faglig riktig (f.eks. proporsjonalitet).
Formelkort: LS uten konstantledd

Minimering av ∑(Yi−βxi)2\sum(Y_i-\beta x_i)^2 gir β^1=∑xiYi∑xi2\hat{\beta}_1=\dfrac{\sum x_iY_i}{\sum x_i^2}. Merk: råsummer, ikke sentrerte Sxy,SxxS_{xy},S_{xx}.

Begrep: når er origo-modell riktig?

Bare når teorien gir E(Y)=0E(Y)=0 ved x=0x=0 (proporsjonalitet). Uten faglig grunn: behold konstantleddet, ellers presses modellen inn i en form dataene ikke støtter.

Formelkort: de tre kandidatene
β^1=∑xiYi∑xi2\hat{\beta}_1=\dfrac{\sum x_iY_i}{\sum x_i^2} (LS), β^2=1n∑Yixi\hat{\beta}_2=\dfrac{1}{n}\sum\dfrac{Y_i}{x_i} (snitt av punkthelninger), β^3=Yˉxˉ\hat{\beta}_3=\dfrac{\bar{Y}}{\bar{x}} (forhold mellom snittene). Alle er lineærkombinasjoner ∑ciYi\sum c_iY_i.
Begrep: alle tre er forventningsrette

Med E(Yi)=βxiE(Y_i)=\beta x_i og linearitet gir hver kandidat E(β^k)=βE(\hat{\beta}_k)=\beta. Forventningsretthet skiller dem ikke — variansen avgjør.

Formelkort: variansene
Var(β^1)=σ2∑xi2\text{Var}(\hat{\beta}_1)=\dfrac{\sigma^2}{\sum x_i^2}, Var(β^2)=σ2n2∑1xi2\text{Var}(\hat{\beta}_2)=\dfrac{\sigma^2}{n^2}\sum\dfrac{1}{x_i^2}, Var(β^3)=σ2nxˉ2\text{Var}(\hat{\beta}_3)=\dfrac{\sigma^2}{n\bar{x}^2}. Kvadrer xix_i-ene i nevneren.
Begrep: LS har minst varians
β^1\hat{\beta}_1 har minst varians av de tre (Cauchy–Schwarz: n2≤∑xi2∑1xi2\displaystyle n^2\le\sum x_i^2\sum\frac{1}{x_i^2}, og generelt er LS beste forventningsrette lineære estimator). Derfor velges LS.
Begrep: sammenligningsprotokollen

Fra kap. 5.1: (1) sjekk forventningsretthet for alle; (2) blant de forventningsrette, velg minst varians. Her er alle forventningsrette, så steg 2 (varians) avgjør: β^1\hat{\beta}_1.

Formelkort: inferens med n−1n-1
s2=SSE/(n−1)s^2=\text{SSE}/(n-1) (én parameter estimert); T=β^1−β0s/∑xi2∼tn−1T=\dfrac{\hat{\beta}_1-\beta_0}{s/\sqrt{\sum x_i^2}}\sim t_{n-1}; KI: β^1±tn−1,α/2 s/∑xi2\hat{\beta}_1\pm t_{n-1,\alpha/2}\,s/\sqrt{\sum x_i^2}.
Feilkort: n−1n-1, ikke n−2n-2

Origo-modellen estimerer bare β\beta (intet konstantledd), så bare én frihetsgrad tapes: s2=SSE/(n−1)s^2=\text{SSE}/(n-1) og tn−1t_{n-1}. Modellen med konstantledd har n−2n-2. Den vanligste fella her.

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 4 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.