8.1 Modellen og minste kvadraters metode
Regresjonsmodellen med feilantagelser, LS-estimatene fra oppgitte summer — og hvorfor ML gir det samme.
- Regresjon er i ≈59 % av alle settene, men i 11 av de 12 siste settene, og alltid som en stor, håndrettet oppgave. I settenes sjangerkatalog heter dette sjanger J (J er bare bokstavkoden for regresjonsoppgaven). Prioritet: høyeste (det øverste nivået).
- Å utlede LS og vise at ML gir samme svar er testet direkte (Mai18, Des23). Estimatene regnes nesten alltid fra oppgitte summer som og — det er selve arbeidsformen på eksamen.
Hvor poengene sitter (fra løsningsforslagene): i å oppgi de tre feilantagelsene der de brukes, i å regne LS-estimatene riktig fra summene (ikke snu teller/nevner), i å vise ML = LS på et par linjer, og i variansestimatoren med riktig nevner (ikke ).
Formelsamlingen (hjelpemiddelkode C) har de ferdige LS-formlene og prediksjonsformlene. Derfor måler eksamen ikke at du husker dem, men at du kan utlede dem (LS og ML) og bruke dem med riktig nevner. Dette kapitlet bygger estimeringsdelen; neste kapittel (kap. 8.2) tar testing og prediksjon.
Sist du var her — de tre verktøyene vi bygger på (ferdig oppfrisket):
1. Lineærkombinasjonsreglene (kap. 3.2). For uavhengige med og konstanter :
Estimatoren blir nettopp en slik veid sum av -ene — derfor kan vi lese av forventning og varians direkte.
2. ML-ritualet (kap. 5.2). Log-likelihooden maksimeres ved å derivere og sette lik 0. Under normalfeil består av et konstantledd minus en kvadratsum delt på — så å maksimere er det samme som å minimere kvadratsummen. Det er hele ML = LS-argumentet.
3. Derivasjon. Du trenger å derivere et kvadratisk uttrykk mhp. to variable ( og ) og løse to lineære likninger.
Kapitlet er forkunnskap for inferens og prediksjon (kap. 8.2) og for NTNU-varianten uten konstantledd (kap. 8.3).
Vi går gjennom fire løkker. Først modellen med de tre feilantagelsene (løkke 1). Deretter minste kvadraters metode — hvordan vi finner den beste linja ved å minimere kvadratsummen, og hvordan estimatene regnes fra oppgitte summer (løkke 2). Så viser vi at maximum likelihood gir nøyaktig samme svar under normalantagelsen (løkke 3). Til slutt egenskapene til estimatoren og variansestimatoren (løkke 4). Hver løkke går teori → eksempel → oppgave.
Samlet kjernetid ≈ 55 min. Naturlige pausepunkter er markert mellom løkkene.
Løkke 1 — Modellen og de tre feilantagelsene (~12 min)
Her er konstantleddet (skjæringspunktet), stigningstallet (helningen), og er faste, kjente tall — vi behandler dem ikke som stokastiske. Det er som er stokastisk, gjennom feilleddet. Modellen hviler på tre feilantagelser om , og du skal oppgi dem der de brukes:
1. Uavhengighet: feilene er uavhengige (den ene målingens støy sier ingenting om den neste).
2. Konstant varians (homoskedastisitet): , samme spredning for alle .
3. Normalitet: , forventning 0 og normalfordelt.
Samlet: er uavhengige . Da er og , og .
En vanlig og viktig presisering: i enkel lineær regresjon regnes -verdiene som faste, kjente tall (temperaturene vi valgte, dosene vi satte), ikke som utfall av en stokastisk variabel. All tilfeldighet ligger i feilleddet , og dermed i . Derfor er og konstanter når vi regner forventning og varians — de kan trekkes utenfor og som tall. Å behandle som stokastisk er en klassisk feil som ødelegger variansutledningen.
(Innstegsoppgave — les av modellen.) I et forsøk modelleres herdetiden (i minutter) mot temperaturen (i grader) med , der er uavhengige .
a) Hvilken av størrelsene og er stokastisk, og hvilken er fast?
b) Skriv opp fordelingen til (forventning og varians).
c) Nevn de tre feilantagelsene modellen bygger på.
Løkke 2 — Minste kvadraters metode: fra summene til estimatene (~16 min)
Vi kvadrerer (ikke bare summerer avvikene) slik at positive og negative avvik ikke opphever hverandre, og slik at store avvik straffes ekstra. Estimatene er de verdiene av som minimerer — de finner vi ved å derivere mhp. begge og sette lik 0.
Fra den første får vi , altså (linja går gjennom tyngdepunktet ). Setter vi det inn i den andre og rydder, kommer stigningstallet ut som forholdet mellom den sentrerte kryssum og den sentrerte kvadratsum i :
På eksamen er og som regel oppgitt — da er jobben å sette inn riktig: teller er kryss-summen , nevner er -kvadratsummen . Aldri omvendt.
Regnesnarveiene (nyttige når du bare har råsummene): , , . Fra disse får du alt: , og senere .
For målinger av herdetid (minutter) mot temperatur (grader) er det oppgitt at , , og . Finn LS-estimatene for og , og skriv opp den estimerte regresjonslinja.
Herdetiden avtar med økende temperatur — negativt fortegn, som ventet.
Konstantleddet (linja gjennom tyngdepunktet):
Estimert regresjonslinje: . Ved 50 grader forutsier den minutter (= , som den skal ved ).
> Sensornotat: pass på fortegnet — gir negativ helning. Og hold rede på at står i telleren, i nevneren. Bytter du dem, får du i stedet for .
For målinger av avrenning (mm) mot snødybde (cm) er dataene:
| 10 | 20 | 30 | 40 | 50 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 8 | 15 | 19 | 27 | 31 |
a) Regn ut , , og .
b) Finn LS-estimatene og , og skriv opp regresjonslinja.
Løkke 3 — Hvorfor ML gir det samme (~11 min)
Likelihooden er produktet av normaltetthetene:
Log-likelihooden:
Poenget: de eneste leddene som avhenger av og , er kvadratsummen , og den står med minustegn foran. Å maksimere over er derfor nøyaktig det samme som å minimere kvadratsummen — altså LS. Konklusjonen: og . (For gir ML derimot divisor ; den forventningsrette varianten deler på — se løkke 4.)
Vis at ML-estimering av og under normalantagelsen gir samme normalligninger som minste kvadraters metode.
Linje 2 — deriver mhp. og . Første ledd er konstant i ; bare kvadratsummen teller. Med som felles positiv faktor:
Linje 3 — sammenlign. Ganger vi bort , står vi igjen med nøyaktig normalligningene fra LS ( og ). Altså gir ML samme som LS. □
> Sensornotat: nøkkelsetningen er «maksimere = minimere kvadratsummen, fordi kvadratsummen står med minustegn og alt annet er konstant i ». Den setningen gir poenget.
Under normalantagelsen er log-likelihooden .
a) Hvilket ledd i avhenger av og ?
b) Forklar i én setning hvorfor å maksimere over er det samme som minste kvadraters metode.
c) Gir ML og LS samme estimat for ?
Løkke 4 — Egenskapene til og variansestimatoren (~16 min)
Forventningsrett: med og litt algebra (, ):
Variansen: fordi er faste er konstanter, og med (konstant varians!) og uavhengighet:
Merk hvor antagelsene kommer inn: uavhengighet og konstant varians trengs for variansformelen, og at er faste gjør til konstanter. Variansen blir liten når -verdiene er godt spredt (stor ) — spre målepunktene, så blir helningen presis.
og regnesnarveien fra summene er . Den forventningsrette estimatoren for er
Hvorfor ? Vi har brukt opp to frihetsgrader på å estimere to parametre ( og ) før vi måler residualene. Akkurat som empirisk varians deler på etter å ha estimert én parameter (), deler regresjonen på . Med denne divisoren blir . her er feil — en av de vanligste sensortrekkene i regresjonsoppgaven.
Bruk herdetidsdataene fra eksempel 1 (, , , ), og nå oppgis også . Finn SSE, variansestimatet , standardavviket , og standardfeilen til .
Variansestimatet — divisor :
Standardfeilen til (estimatet av , med inn for ):
Denne standardfeilen er nettopp det vi trenger for test og konfidensintervall for helningen i kap. 8.2.
> Sensornotat: hadde du delt på i stedet for , ville du fått — feil. Tell parametrene: to () er estimert, så nevneren er .
For målinger av strekkfasthet (MPa) mot herdetemperatur (grader) er det oppgitt , , , og .
a) Finn og .
b) Finn SSE og med riktig nevner.
c) Finn standardfeilen .
d) Hvorfor deler vi på og ikke ?
- Divisor i . Regresjonen estimerer to parametre før residualene, så variansestimatet er — ikke . Dette er den hyppigste feilen i regresjonsoppgaven.
- Snu teller og nevner i . Riktig: — kryss-summen i telleren, -kvadratsummen i nevneren. eller er galt.
- Behandle som stokastisk. I enkel lineær regresjon er faste tall. Da er og konstanter, og vektene i variansutledningen kan behandles som konstanter. Behandler du som stokastisk, kollapser variansformelen.
- Glemme feilantagelsene der de brukes. Variansformelen hviler på uavhengighet og konstant varians; normalfordelingen trengs for ML = LS og for testene i kap. 8.2. Nevn dem.
- Tro at ML og LS gir ulikt svar for . Under normalfeil er de identiske. (Bare for skiller de seg: ML deler på , den forventningsrette på .)
- Feil fortegn på . Negativt gir negativ helning — responsen avtar med . Sjekk at fortegnet stemmer med konteksten.
Begrepsbank
De sentrale begrepene, formlene og resultatkortene i kapitlet, samlet.
Flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget gjelder kjernestoffet.
Gitt de sentrerte summene: stigningstall (kryss-sum over -kvadratsum), konstantledd (linja gjennom ). Arbeidsformen på eksamen: sett de oppgitte rett inn. Teller = , nevner = , aldri omvendt.
Under normalfeil er . Bare kvadratsummen avhenger av , og den står med minustegn — så maksimere = minimere kvadratsummen = LS. Derfor , . (For deler ML på .)
Total variasjon deles i forklart og ikke-forklart: SST (total), SSR (forklart av regresjonen), SSE (residual, ikke-forklart), med . Derfor snarveien .
Empirisk varians deler på (én estimert parameter, ). Regresjon deler på , fordi to parametre () er estimert før residualene. Samme frihetsgrad går igjen i t-testen og prediksjonen i kap. 8.2. (Unntak: origo-modellen i kap. 8.3 har .)
Den predikerte verdien er (punktet på linja). Residualet er avviket (loddrett fra punkt til linje). LS minimerer . Residualene brukes til å sjekke feilantagelsene grafisk (kap. 8.2) og til å regne SSE.
I enkel lineær regresjon er faste, kjente tall (valgte nivåer), mens er stokastisk gjennom feilleddet: . Konsekvens: , og vektene er konstanter i forventnings- og variansregningen.
Fra og : og . Løsningen er og . Den første sier at residualene summerer til null; linja går gjennom tyngdepunktet .
Har du bare råsummene: , , . Fra disse får du og SSE uten å regne hver residual for seg.
En estimator er forventningsrett for hvis — den treffer riktig i gjennomsnitt over gjentatte forsøk, uten systematisk skjevhet. Både , og (med divisor ) er forventningsrette i regresjonsmodellen.
Den tilpassede linja er . Den brukes til å predikere respons ved en gitt (kap. 8.2) og går alltid gjennom tyngdepunktet . Ved er — en rask kontroll av regningen.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.