Tilbake
8.1

8.1 Modellen og minste kvadraters metode

Regresjonsmodellen med feilantagelser, LS-estimatene fra oppgitte summer — og hvorfor ML gir det samme.

55 min
8 oppgaver
Modellenminste kvadraters metode
Din fremgang i kapitlet
0 / 8 oppgaver
Forkunnskaper: Dette kapitlet fletter sammen to ferdigheter du allerede har. Fra kap. 5.2 trenger du ML-ritualet (likelihood → log → deriver → løs → maksimumskontroll) — vi bruker det til å vise at ML gir samme svar som minste kvadraters metode. Fra kap. 3.2 trenger du regnereglene for lineærkombinasjoner — vi bruker dem til å finne forventning og varians til estimatoren. Forventningsretthet er fra kap. 5.1.

Sist du var her — de tre verktøyene vi bygger på (ferdig oppfrisket):

1. Lineærkombinasjonsreglene (kap. 3.2). For uavhengige YiY_i med Var(Yi)=σ2\text{Var}(Y_i)=\sigma^2 og konstanter cic_i:
E(ciYi)=ciE(Yi),Var(ciYi)=ci2σ2.E\Big(\sum c_i Y_i\Big)=\sum c_i E(Y_i), \qquad \text{Var}\Big(\sum c_i Y_i\Big)=\sum c_i^2\,\sigma^2.
Estimatoren β^\hat{\beta} blir nettopp en slik veid sum av YiY_i-ene — derfor kan vi lese av forventning og varians direkte.
2. ML-ritualet (kap. 5.2). Log-likelihooden maksimeres ved å derivere og sette lik 0. Under normalfeil består ll av et konstantledd minus en kvadratsum delt på 2σ22\sigma^2 — så å maksimere ll er det samme som å minimere kvadratsummen. Det er hele ML = LS-argumentet.
3. Derivasjon. Du trenger å derivere et kvadratisk uttrykk mhp. to variable (α\alpha og β\beta) og løse to lineære likninger.

Kapitlet er forkunnskap for inferens og prediksjon (kap. 8.2) og for NTNU-varianten uten konstantledd (kap. 8.3).

Regresjon handler om å beskrive hvordan en respons YY (herdetid, avrenning, strømforbruk) avhenger av en forklaringsvariabel xx (temperatur, snødybde, produksjonsvolum). Vi legger en rett linje gjennom en sky av datapunkter og spør: hvilken linje passer best, og hvor sikre er vi på stigningstallet?

Vi går gjennom fire løkker. Først modellen med de tre feilantagelsene (løkke 1). Deretter minste kvadraters metode — hvordan vi finner den beste linja ved å minimere kvadratsummen, og hvordan estimatene regnes fra oppgitte summer (løkke 2). Så viser vi at maximum likelihood gir nøyaktig samme svar under normalantagelsen (løkke 3). Til slutt egenskapene til estimatoren og variansestimatoren s2=SSE/(n2)s^2=\text{SSE}/(n-2) (løkke 4). Hver løkke går teori → eksempel → oppgave.

Samlet kjernetid ≈ 55 min. Naturlige pausepunkter er markert mellom løkkene.

Løkke 1 — Modellen og de tre feilantagelsene (~12 min)

Regresjonsmodellen og de tre feilantagelsene
Vi antar at responsen YiY_i for et gitt nivå xix_i av forklaringsvariabelen består av en rett linje pluss en tilfeldig feil. Selve linja er ukjent, og feilen εi\varepsilon_i er støyen som gjør at punktene ikke ligger eksakt på linja:

Yi=α+βxi+εi,i=1,,n.Y_i = \alpha + \beta x_i + \varepsilon_i, \qquad i=1,\ldots,n.

Her er α\alpha konstantleddet (skjæringspunktet), β\beta stigningstallet (helningen), og xix_i er faste, kjente tall — vi behandler dem ikke som stokastiske. Det er YiY_i som er stokastisk, gjennom feilleddet. Modellen hviler på tre feilantagelser om εi\varepsilon_i, og du skal oppgi dem der de brukes:

1. Uavhengighet: feilene ε1,,εn\varepsilon_1,\ldots,\varepsilon_n er uavhengige (den ene målingens støy sier ingenting om den neste).
2. Konstant varians (homoskedastisitet): Var(εi)=σ2\text{Var}(\varepsilon_i)=\sigma^2, samme spredning for alle xix_i.
3. Normalitet: εiN(0,σ2)\varepsilon_i \sim N(0,\sigma^2), forventning 0 og normalfordelt.

Samlet: εi\varepsilon_i er uavhengige N(0,σ2)N(0,\sigma^2). Da er E(Yi)=α+βxiE(Y_i)=\alpha+\beta x_i og Var(Yi)=σ2\text{Var}(Y_i)=\sigma^2, og YiN(α+βxi, σ2)Y_i \sim N(\alpha+\beta x_i,\ \sigma^2).

xx fast, YY stokastisk

En vanlig og viktig presisering: i enkel lineær regresjon regnes xix_i-verdiene som faste, kjente tall (temperaturene vi valgte, dosene vi satte), ikke som utfall av en stokastisk variabel. All tilfeldighet ligger i feilleddet εi\varepsilon_i, og dermed i YiY_i. Derfor er xˉ\bar{x} og (xixˉ)2\sum(x_i-\bar{x})^2 konstanter når vi regner forventning og varians — de kan trekkes utenfor E()E(\cdot) og Var()\text{Var}(\cdot) som tall. Å behandle xix_i som stokastisk er en klassisk feil som ødelegger variansutledningen.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave — les av modellen.) I et forsøk modelleres herdetiden YY (i minutter) mot temperaturen xx (i grader) med Yi=α+βxi+εiY_i = \alpha + \beta x_i + \varepsilon_i, der εi\varepsilon_i er uavhengige N(0,σ2)N(0,\sigma^2).

a) Hvilken av størrelsene YiY_i og xix_i er stokastisk, og hvilken er fast?

b) Skriv opp fordelingen til YiY_i (forventning og varians).

c) Nevn de tre feilantagelsene modellen bygger på.

— naturlig pausepunkt —

Løkke 2 — Minste kvadraters metode: fra summene til estimatene (~16 min)

Minste kvadraters metode (LS)
For en gitt kandidatlinje y=a+bxy=a+bx er residualet for observasjon ii det loddrette avviket mellom det vi målte og det linja forutsier: yi(a+bxi)y_i-(a+bx_i). Minste kvadraters metode (least squares, LS) velger den linja som gjør summen av kvadrerte residualer minst:

Q(a,b)=i=1n(yiabxi)2.Q(a,b)=\sum_{i=1}^n \big(y_i - a - b x_i\big)^2.

Vi kvadrerer (ikke bare summerer avvikene) slik at positive og negative avvik ikke opphever hverandre, og slik at store avvik straffes ekstra. Estimatene α^,β^\hat{\alpha},\hat{\beta} er de verdiene av a,ba,b som minimerer QQ — de finner vi ved å derivere QQ mhp. begge og sette lik 0.

Normalligningene og LS-estimatene
Vi minimerer Q(a,b)=(yiabxi)2Q(a,b)=\sum(y_i-a-bx_i)^2 ved å sette de to partiellderiverte lik null. Det gir normalligningene:

Qa=2(yiabxi)=0,Qb=2xi(yiabxi)=0.\frac{\partial Q}{\partial a}=-2\sum(y_i-a-bx_i)=0, \qquad \frac{\partial Q}{\partial b}=-2\sum x_i(y_i-a-bx_i)=0.

Fra den første får vi yi=na+bxi\sum y_i = na + b\sum x_i, altså α^=yˉβ^xˉ\hat{\alpha}=\bar{y}-\hat{\beta}\bar{x} (linja går gjennom tyngdepunktet (xˉ,yˉ)(\bar{x},\bar{y})). Setter vi det inn i den andre og rydder, kommer stigningstallet ut som forholdet mellom den sentrerte kryssum og den sentrerte kvadratsum i xx:

β^=i=1n(xixˉ)(yiyˉ)i=1n(xixˉ)2=SxySxx,α^=yˉβ^xˉ.\hat{\beta}=\frac{\sum_{i=1}^n (x_i-\bar{x})(y_i-\bar{y})}{\sum_{i=1}^n (x_i-\bar{x})^2}=\frac{S_{xy}}{S_{xx}}, \qquad \hat{\alpha}=\bar{y}-\hat{\beta}\bar{x}.

På eksamen er Sxx=(xixˉ)2S_{xx}=\sum(x_i-\bar{x})^2 og Sxy=(xixˉ)(yiyˉ)S_{xy}=\sum(x_i-\bar{x})(y_i-\bar{y}) som regel oppgitt — da er jobben å sette inn riktig: teller er kryss-summen SxyS_{xy}, nevner er xx-kvadratsummen SxxS_{xx}. Aldri omvendt.

Formelkort: de sentrerte summene Sxx,Sxy,SyyS_{xx},S_{xy},S_{yy}
De tre bærende summene i regresjonsregningen. «Sentrert» betyr at vi trekker fra gjennomsnittet først:

Sxx=(xixˉ)2,Sxy=(xixˉ)(yiyˉ),Syy=(yiyˉ)2.S_{xx}=\sum(x_i-\bar{x})^2, \quad S_{xy}=\sum(x_i-\bar{x})(y_i-\bar{y}), \quad S_{yy}=\sum(y_i-\bar{y})^2.

Regnesnarveiene (nyttige når du bare har råsummene): Sxx=xi2nxˉ2S_{xx}=\sum x_i^2-n\bar{x}^2, Sxy=xiyinxˉyˉS_{xy}=\sum x_iy_i-n\bar{x}\bar{y}, Syy=yi2nyˉ2S_{yy}=\sum y_i^2-n\bar{y}^2. Fra disse får du alt: β^=Sxy/Sxx\hat{\beta}=S_{xy}/S_{xx}, og senere SSE=Syyβ^Sxy\text{SSE}=S_{yy}-\hat{\beta}S_{xy}.

✏️Eksempel 1: LS-estimatene fra oppgitte summer (herdetid)

For n=12n=12 målinger av herdetid YY (minutter) mot temperatur xx (grader) er det oppgitt at xˉ=50\bar{x}=50, yˉ=80\bar{y}=80, Sxx=(xixˉ)2=500S_{xx}=\sum(x_i-\bar{x})^2=500 og Sxy=(xixˉ)(yiyˉ)=350S_{xy}=\sum(x_i-\bar{x})(y_i-\bar{y})=-350. Finn LS-estimatene for α\alpha og β\beta, og skriv opp den estimerte regresjonslinja.

Stigningstallet (kryss-sum over xx-kvadratsum):
β^=SxySxx=350500=0,70.\hat{\beta}=\frac{S_{xy}}{S_{xx}}=\frac{-350}{500}=-0{,}70.
Herdetiden avtar med økende temperatur — negativt fortegn, som ventet.

Konstantleddet (linja gjennom tyngdepunktet):
α^=yˉβ^xˉ=80(0,70)50=80+35=115.\hat{\alpha}=\bar{y}-\hat{\beta}\bar{x}=80-(-0{,}70)\cdot 50=80+35=115.

Estimert regresjonslinje: y^=1150,70x\hat{y}=115-0{,}70\,x. Ved 50 grader forutsier den y^=11535=80\hat{y}=115-35=80 minutter (= yˉ\bar{y}, som den skal ved x=xˉx=\bar{x}).

> Sensornotat: pass på fortegnet — Sxy<0S_{xy}<0 gir negativ helning. Og hold rede på at SxyS_{xy} står i telleren, SxxS_{xx} i nevneren. Bytter du dem, får du 1,43-1{,}43 i stedet for 0,70-0{,}70.

📝Oppgave 2

For n=5n=5 målinger av avrenning YY (mm) mot snødybde xx (cm) er dataene:

xx1020304050
yy815192731

a) Regn ut xˉ\bar{x}, yˉ\bar{y}, SxxS_{xx} og SxyS_{xy}.
b) Finn LS-estimatene β^\hat{\beta} og α^\hat{\alpha}, og skriv opp regresjonslinja.

— naturlig pausepunkt —

Løkke 3 — Hvorfor ML gir det samme (~11 min)

ML = LS under normalfeil
Under normalantagelsen er YiN(α+βxi, σ2)Y_i\sim N(\alpha+\beta x_i,\ \sigma^2), uavhengige. Maximum likelihood (ML-ritualet fra kap. 5.2) gir nøyaktig de samme estimatene som minste kvadraters metode — og det ser du på tre linjer.

Likelihooden er produktet av normaltetthetene:
L(α,β,σ2)=i=1n12πσ2exp ⁣((yiαβxi)22σ2).L(\alpha,\beta,\sigma^2)=\prod_{i=1}^n \frac{1}{\sqrt{2\pi\sigma^2}}\exp\!\left(-\frac{(y_i-\alpha-\beta x_i)^2}{2\sigma^2}\right).

Log-likelihooden:
l(α,β,σ2)=n2ln(2πσ2)12σ2i=1n(yiαβxi)2.l(\alpha,\beta,\sigma^2)=-\frac{n}{2}\ln(2\pi\sigma^2)-\frac{1}{2\sigma^2}\sum_{i=1}^n (y_i-\alpha-\beta x_i)^2.

Poenget: de eneste leddene som avhenger av α\alpha og β\beta, er kvadratsummen (yiαβxi)2\sum(y_i-\alpha-\beta x_i)^2, og den står med minustegn foran. Å maksimere ll over α,β\alpha,\beta er derfor nøyaktig det samme som å minimere kvadratsummen — altså LS. Konklusjonen: α^ML=α^LS\hat{\alpha}_{\text{ML}}=\hat{\alpha}_{\text{LS}} og β^ML=β^LS\hat{\beta}_{\text{ML}}=\hat{\beta}_{\text{LS}}. (For σ2\sigma^2 gir ML derimot divisor nn; den forventningsrette varianten deler på n2n-2 — se løkke 4.)

✏️Eksempel 2: Vis ML = LS på tre linjer

Vis at ML-estimering av α\alpha og β\beta under normalantagelsen YiN(α+βxi,σ2)Y_i\sim N(\alpha+\beta x_i,\sigma^2) gir samme normalligninger som minste kvadraters metode.

Linje 1 — log-likelihood. Med normaltetthetene:
l(α,β,σ2)=n2ln(2πσ2)12σ2(yiαβxi)2.l(\alpha,\beta,\sigma^2)=-\frac{n}{2}\ln(2\pi\sigma^2)-\frac{1}{2\sigma^2}\sum(y_i-\alpha-\beta x_i)^2.

Linje 2 — deriver mhp. α\alpha og β\beta. Første ledd er konstant i α,β\alpha,\beta; bare kvadratsummen teller. Med 12σ2>0\displaystyle \frac{1}{2\sigma^2}>0 som felles positiv faktor:
lα=1σ2(yiαβxi)=0,lβ=1σ2xi(yiαβxi)=0.\frac{\partial l}{\partial\alpha}=\frac{1}{\sigma^2}\sum(y_i-\alpha-\beta x_i)=0, \qquad \frac{\partial l}{\partial\beta}=\frac{1}{\sigma^2}\sum x_i(y_i-\alpha-\beta x_i)=0.

Linje 3 — sammenlign. Ganger vi bort 1/σ21/\sigma^2, står vi igjen med nøyaktig normalligningene fra LS ((yiαβxi)=0\sum(y_i-\alpha-\beta x_i)=0 og xi(yiαβxi)=0\sum x_i(y_i-\alpha-\beta x_i)=0). Altså gir ML samme α^,β^\hat{\alpha},\hat{\beta} som LS. □

> Sensornotat: nøkkelsetningen er «maksimere ll = minimere kvadratsummen, fordi kvadratsummen står med minustegn og alt annet er konstant i α,β\alpha,\beta». Den setningen gir poenget.

📝Oppgave 3

Under normalantagelsen er log-likelihooden l(α,β,σ2)=n2ln(2πσ2)12σ2(yiαβxi)2\displaystyle l(\alpha,\beta,\sigma^2)=-\frac{n}{2}\ln(2\pi\sigma^2)-\frac{1}{2\sigma^2}\sum(y_i-\alpha-\beta x_i)^2.

a) Hvilket ledd i ll avhenger av α\alpha og β\beta?

b) Forklar i én setning hvorfor å maksimere ll over α,β\alpha,\beta er det samme som minste kvadraters metode.

c) Gir ML og LS samme estimat for β\beta?

— naturlig pausepunkt —

Løkke 4 — Egenskapene til β^\hat{\beta} og variansestimatoren s2s^2 (~16 min)

Egenskaper: β^\hat{\beta} er forventningsrett, med kjent varians
Estimatoren β^\hat{\beta} er en lineærkombinasjon av YiY_i-ene. Skriv β^=(xixˉ)(YiYˉ)Sxx=ciYi\displaystyle \hat{\beta}=\frac{\sum(x_i-\bar{x})(Y_i-\bar{Y})}{S_{xx}}=\sum c_i Y_i med vektene ci=xixˉSxx\displaystyle c_i=\frac{x_i-\bar{x}}{S_{xx}} (leddet med Yˉ\bar{Y} faller bort fordi (xixˉ)=0\sum(x_i-\bar{x})=0). Da gir lineærkombinasjonsreglene fra kap. 3.2:

Forventningsrett: med E(Yi)=α+βxiE(Y_i)=\alpha+\beta x_i og litt algebra (ci=0\sum c_i=0, cixi=1\sum c_i x_i=1):
E(β^)=ciE(Yi)=αci+βcixi=β.E(\hat{\beta})=\sum c_i E(Y_i)=\alpha\sum c_i+\beta\sum c_i x_i=\beta.

Variansen: fordi xix_i er faste er cic_i konstanter, og med Var(Yi)=σ2\text{Var}(Y_i)=\sigma^2 (konstant varians!) og uavhengighet:
Var(β^)=ci2σ2=(xixˉ)2Sxx2σ2=σ2Sxx.\text{Var}(\hat{\beta})=\sum c_i^2\,\sigma^2=\frac{\sum(x_i-\bar{x})^2}{S_{xx}^2}\,\sigma^2=\frac{\sigma^2}{S_{xx}}.

Merk hvor antagelsene kommer inn: uavhengighet og konstant varians trengs for variansformelen, og at xix_i er faste gjør cic_i til konstanter. Variansen σ2/Sxx\sigma^2/S_{xx} blir liten når xx-verdiene er godt spredt (stor SxxS_{xx}) — spre målepunktene, så blir helningen presis.

Variansestimatoren s2=SSE/(n2)s^2=\text{SSE}/(n-2)
Feilvariansen σ2\sigma^2 er ukjent og må estimeres fra residualene. Residualkvadratsummen (sum of squared errors) er

SSE=i=1n(yiy^i)2=(yiα^β^xi)2,\text{SSE}=\sum_{i=1}^n (y_i-\hat{y}_i)^2=\sum(y_i-\hat{\alpha}-\hat{\beta}x_i)^2,

og regnesnarveien fra summene er SSE=Syyβ^Sxy\text{SSE}=S_{yy}-\hat{\beta}S_{xy}. Den forventningsrette estimatoren for σ2\sigma^2 er

s2=SSEn2.s^2=\frac{\text{SSE}}{n-2}.

Hvorfor n2n-2? Vi har brukt opp to frihetsgrader på å estimere to parametre (α^\hat{\alpha} og β^\hat{\beta}) før vi måler residualene. Akkurat som empirisk varians deler på n1n-1 etter å ha estimert én parameter (xˉ\bar{x}), deler regresjonen på n2n-2. Med denne divisoren blir E(s2)=σ2E(s^2)=\sigma^2. n1n-1 her er feil — en av de vanligste sensortrekkene i regresjonsoppgaven.

✏️Eksempel 3: SSE, $s^2$ og standardfeilen til $\hat{\beta}$ (herdetid)

Bruk herdetidsdataene fra eksempel 1 (n=12n=12, Sxx=500S_{xx}=500, Sxy=350S_{xy}=-350, β^=0,70\hat{\beta}=-0{,}70), og nå oppgis også Syy=(yiyˉ)2=310S_{yy}=\sum(y_i-\bar{y})^2=310. Finn SSE, variansestimatet s2s^2, standardavviket ss, og standardfeilen til β^\hat{\beta}.

SSE (regnesnarveien):
SSE=Syyβ^Sxy=310(0,70)(350)=310245=65.\text{SSE}=S_{yy}-\hat{\beta}S_{xy}=310-(-0{,}70)\cdot(-350)=310-245=65.

Variansestimatet — divisor n2=10n-2=10:
s2=SSEn2=6510=6,5,s=6,5=2,55.s^2=\frac{\text{SSE}}{n-2}=\frac{65}{10}=6{,}5, \qquad s=\sqrt{6{,}5}=2{,}55.

Standardfeilen til β^\hat{\beta} (estimatet av Var(β^)=σ/Sxx\sqrt{\text{Var}(\hat{\beta})}=\sigma/\sqrt{S_{xx}}, med ss inn for σ\sigma):
SE(β^)=sSxx=2,55500=2,5522,36=0,114.\text{SE}(\hat{\beta})=\frac{s}{\sqrt{S_{xx}}}=\frac{2{,}55}{\sqrt{500}}=\frac{2{,}55}{22{,}36}=0{,}114.

Denne standardfeilen er nettopp det vi trenger for test og konfidensintervall for helningen i kap. 8.2.

> Sensornotat: hadde du delt på n1=11n-1=11 i stedet for n2=10n-2=10, ville du fått s2=5,91s^2=5{,}91 — feil. Tell parametrene: to (α,β\alpha,\beta) er estimert, så nevneren er n2n-2.

📝Oppgave 4

For n=10n=10 målinger av strekkfasthet YY (MPa) mot herdetemperatur xx (grader) er det oppgitt xˉ=30\bar{x}=30, yˉ=55\bar{y}=55, Sxx=400S_{xx}=400, Sxy=280S_{xy}=280 og Syy=210S_{yy}=210.

a) Finn β^\hat{\beta} og α^\hat{\alpha}.

b) Finn SSE og s2s^2 med riktig nevner.

c) Finn standardfeilen SE(β^)=s/Sxx\text{SE}(\hat{\beta})=s/\sqrt{S_{xx}}.

d) Hvorfor deler vi på n2n-2 og ikke n1n-1?

Begrepsbank

De sentrale begrepene, formlene og resultatkortene i kapitlet, samlet.

Flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget gjelder kjernestoffet.

Formelkort: LS-estimatene fra oppgitte summer

Gitt de sentrerte summene: stigningstall β^=SxySxx\hat{\beta}=\dfrac{S_{xy}}{S_{xx}} (kryss-sum over xx-kvadratsum), konstantledd α^=yˉβ^xˉ\hat{\alpha}=\bar{y}-\hat{\beta}\bar{x} (linja gjennom (xˉ,yˉ)(\bar{x},\bar{y})). Arbeidsformen på eksamen: sett de oppgitte Sxx,Sxy,xˉ,yˉS_{xx},S_{xy},\bar{x},\bar{y} rett inn. Teller = SxyS_{xy}, nevner = SxxS_{xx}, aldri omvendt.

Resultatkort: SSE og variansestimatet
Residualkvadratsummen SSE=(yiy^i)2=Syyβ^Sxy\text{SSE}=\sum(y_i-\hat{y}_i)^2=S_{yy}-\hat{\beta}S_{xy}. Variansestimatet s2=SSE/(n2)s^2=\text{SSE}/(n-2) (forventningsrett for σ2\sigma^2), og s=s2s=\sqrt{s^2}. Divisor n2n-2 fordi to parametre (α,β\alpha,\beta) er estimert.
Formelkort: E(β^)E(\hat{\beta}) og Var(β^)\text{Var}(\hat{\beta})
β^\hat{\beta} er forventningsrett: E(β^)=βE(\hat{\beta})=\beta. Variansen er Var(β^)=σ2Sxx\text{Var}(\hat{\beta})=\dfrac{\sigma^2}{S_{xx}}, estimert med standardfeilen SE(β^)=sSxx\text{SE}(\hat{\beta})=\dfrac{s}{\sqrt{S_{xx}}}. Stor spredning i xx (stor SxxS_{xx}) gir liten varians — presis helning. Utledes med lineærkombinasjonsreglene fra kap. 3.2.
Teknikkort: ML = LS på tre linjer

Under normalfeil er l(α,β,σ2)=n2ln(2πσ2)12σ2(yiαβxi)2\displaystyle l(\alpha,\beta,\sigma^2)=-\frac{n}{2}\ln(2\pi\sigma^2)-\frac{1}{2\sigma^2}\sum(y_i-\alpha-\beta x_i)^2. Bare kvadratsummen avhenger av α,β\alpha,\beta, og den står med minustegn — så maksimere ll = minimere kvadratsummen = LS. Derfor α^ML=α^LS\hat{\alpha}_{\text{ML}}=\hat{\alpha}_{\text{LS}}, β^ML=β^LS\hat{\beta}_{\text{ML}}=\hat{\beta}_{\text{LS}}. (For σ2\sigma^2 deler ML på nn.)

Begrep: kvadratsummene SST, SSR, SSE

Total variasjon deles i forklart og ikke-forklart: SST =Syy=(yiyˉ)2=S_{yy}=\sum(y_i-\bar{y})^2 (total), SSR =β^Sxy=\hat{\beta}S_{xy} (forklart av regresjonen), SSE =(yiy^i)2=\sum(y_i-\hat{y}_i)^2 (residual, ikke-forklart), med SST=SSR+SSE\text{SST}=\text{SSR}+\text{SSE}. Derfor snarveien SSE=Syyβ^Sxy\text{SSE}=S_{yy}-\hat{\beta}S_{xy}.

Feilkort: n2n-2, ikke n1n-1

Empirisk varians deler på n1n-1 (én estimert parameter, xˉ\bar{x}). Regresjon deler på n2n-2, fordi to parametre (α^,β^\hat{\alpha},\hat{\beta}) er estimert før residualene. Samme frihetsgrad n2n-2 går igjen i t-testen og prediksjonen i kap. 8.2. (Unntak: origo-modellen i kap. 8.3 har n1n-1.)

Begrep: predikert verdi og residual

Den predikerte verdien er y^i=α^+β^xi\hat{y}_i=\hat{\alpha}+\hat{\beta}x_i (punktet på linja). Residualet er avviket ei=yiy^ie_i=y_i-\hat{y}_i (loddrett fra punkt til linje). LS minimerer ei2\sum e_i^2. Residualene brukes til å sjekke feilantagelsene grafisk (kap. 8.2) og til å regne SSE.

Begrep: xx fast, YY stokastisk

I enkel lineær regresjon er xix_i faste, kjente tall (valgte nivåer), mens YiY_i er stokastisk gjennom feilleddet: YiN(α+βxi,σ2)Y_i\sim N(\alpha+\beta x_i,\sigma^2). Konsekvens: xˉ\bar{x}, SxxS_{xx} og vektene cic_i er konstanter i forventnings- og variansregningen.

Begrep: modellen og feilantagelsene
Yi=α+βxi+εiY_i=\alpha+\beta x_i+\varepsilon_i med εi\varepsilon_i uavhengige N(0,σ2)N(0,\sigma^2). Tre antagelser: (1) uavhengighet, (2) konstant varians Var(εi)=σ2\text{Var}(\varepsilon_i)=\sigma^2, (3) normalitet. Konstantledd α\alpha (skjæring), stigningstall β\beta (helning). Oppgi antagelsene der de brukes — sensorkrav.
Formelkort: normalligningene

Fra Q/a=0\partial Q/\partial a=0 og Q/b=0\partial Q/\partial b=0: (yiabxi)=0\sum(y_i-a-bx_i)=0 og xi(yiabxi)=0\sum x_i(y_i-a-bx_i)=0. Løsningen er β^=Sxy/Sxx\hat{\beta}=S_{xy}/S_{xx} og α^=yˉβ^xˉ\hat{\alpha}=\bar{y}-\hat{\beta}\bar{x}. Den første sier at residualene summerer til null; linja går gjennom tyngdepunktet (xˉ,yˉ)(\bar{x},\bar{y}).

Formelkort: råsum-snarveiene

Har du bare råsummene: Sxx=xi2nxˉ2S_{xx}=\sum x_i^2-n\bar{x}^2, Sxy=xiyinxˉyˉS_{xy}=\sum x_iy_i-n\bar{x}\bar{y}, Syy=yi2nyˉ2S_{yy}=\sum y_i^2-n\bar{y}^2. Fra disse får du β^,α^\hat{\beta},\hat{\alpha} og SSE uten å regne hver residual for seg.

Begrep: tolkning av α^\hat{\alpha} og β^\hat{\beta}
β^\hat{\beta} er endringen i forventet respons per enhets økning i xx (stiger xx med 1, endres y^\hat{y} med β^\hat{\beta}). α^\hat{\alpha} er forventet respons ved x=0x=0 — men den har bare mening hvis x=0x=0 er innenfor eller nær dataområdet; ellers er den ren ekstrapolering.
Begrep: forventningsrett estimator

En estimator θ^\hat{\theta} er forventningsrett for θ\theta hvis E(θ^)=θE(\hat{\theta})=\theta — den treffer riktig i gjennomsnitt over gjentatte forsøk, uten systematisk skjevhet. Både α^\hat{\alpha}, β^\hat{\beta} og s2s^2 (med divisor n2n-2) er forventningsrette i regresjonsmodellen.

Formelkort: den estimerte regresjonslinja

Den tilpassede linja er y^=α^+β^x\hat{y}=\hat{\alpha}+\hat{\beta}x. Den brukes til å predikere respons ved en gitt xx (kap. 8.2) og går alltid gjennom tyngdepunktet (xˉ,yˉ)(\bar{x},\bar{y}). Ved x=xˉx=\bar{x} er y^=yˉ\hat{y}=\bar{y} — en rask kontroll av regningen.

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 4 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.