Tilbake
6.2

6.2 Numerisk integrasjon — trapes, Simpson, presisjonsgrad og Gauss–Legendre

Trapes- og Simpson-regelen med feilledd, presisjonsgrad ved å teste $x^n$, og den nye Gauss–Legendre-kvadraturen med utdelt node-/vekt-tabell.

60 min
14 oppgaver
Numerisk integrasjontrapesSimpsonpresisjonsgradGauss–Legendre
Din fremgang i kapitlet
0 / 14 oppgaver
Forkunnskaper: kap. 6.1 — interpolasjonspolynomet og interpolasjonsfeilen. Alle kvadraturformlene i dette kapitlet er integralet av et interpolasjonspolynom, og feilleddene arver formen sin derfra.

Du trenger også vanlig integralregning: eksakt integrasjon av polynomer, og at 13dxx=ln3\displaystyle \int_1^3 \frac{dx}{x}=\ln 3.

Kapitlet er forutsetning for differansemetodene i Del 8, der de samme Taylor-argumentene dukker opp igjen — der som avkuttingsfeil i stedet for kvadraturfeil.

Når det ikke finnes noen antiderivert

01ex2dx\int_0^1 e^{-x^{2}}\,dx har ingen antiderivert som kan skrives med elementære funksjoner. Det har ikke sinxxdx\displaystyle \int \frac{\sin x}{x}dx heller. Og i praksis er situasjonen ofte enda enklere: du har ikke en funksjon i det hele tatt, bare en måleserie, og du skal finne arealet under den.

Numerisk integrasjon (kvadratur) er svaret på begge deler. Ideen er enkel og går rett tilbake til kap. 6.1:

1. Legg et interpolasjonspolynom gjennom noen punkter på kurven.
2. Integrer polynomet i stedet — det kan du alltid gjøre eksakt.

Bruker du en rett linje gjennom to punkter, får du trapesregelen. Bruker du en parabel gjennom tre punkter, får du Simpsons regel. Det er hele hemmeligheten, og den forklarer også hvorfor feilleddene ser ut som de gjør: de er integralet av interpolasjonsfeilen.

Så kommer et vendepunkt. I trapes og Simpson bestemmer du selv bare hh — nodene ligger der de ligger. Men hva om du får velge nodene også? Da kan du med NN punkter treffe polynomer helt opp til grad 2N12N-1, i stedet for grad N1N-1. Det er Gauss–Legendre-kvadratur, og det er den siste løkka i kapitlet.

Flashcard- og repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing. Definisjonsboksene er samtidig kortene i flashcard-bunken. Tidsanslaget på 60 minutter gjelder kjernestoffet.

Løkke 1 — Trapes og Simpson (~17 min)

Kvadraturformel
En tilnærming til et bestemt integral som en vektet sum av funksjonsverdier:

abf(x)dxi=0mwif(xi).\int_a^b f(x)\,dx \approx \sum_{i=0}^{m} w_i\,f(x_i).

Tallene xix_i kalles nodene og wiw_i vektene. Alle formlene i dette kapitlet har denne formen — de skiller seg bare i hvor nodene ligger og hvilke vekter de får.

En nyttig kontroll: setter du f1f\equiv 1, skal summen av vektene bli bab-a. Det er den enkleste testen som finnes på om du har skrevet av en formel riktig.

Trapesregelen
Erstatt ff med den rette linja gjennom endepunktene og integrer den:

abf(x)dxba2(f(a)+f(b)).\int_a^b f(x)\,dx \approx \frac{b-a}{2}\left(f(a)+f(b)\right).

Navnet kommer av formen: arealet under en rett linje over et intervall er et trapes med parallellsidene f(a)f(a) og f(b)f(b) og høyden bab-a.

Med bare to punkter er dette svært grovt. I praksis brukes den sammensatte varianten under.

Sammensatt trapesregel
Del [a,b][a,b] i nn like delintervall med h=banh=\dfrac{b-a}{n} og noder xi=a+ihx_i=a+ih. Legg sammen ett trapes per delintervall:

Tn=h2(f0+2f1+2f2++2fn1+fn).T_n=\frac{h}{2}\left(f_0+2f_1+2f_2+\dots+2f_{n-1}+f_n\right).

Vektmønsteret er 1,2,2,,2,11,2,2,\dots,2,1: endepunktene teller enkelt, de indre dobbelt. Grunnen er at hvert indre punkt er endepunkt i to nabotrapeser.

Kontroll: summen av vektene er h2(1+2(n1)+1)=h22n=nh=ba\displaystyle \frac{h}{2}(1+2(n-1)+1)=\frac{h}{2}\cdot 2n=nh=b-a ✔.

Formelen står på det utdelte formelarket — tren oppslaget.

Simpsons regel
Erstatt ff med parabelen gjennom tre punkter og integrer den. Over [a,b][a,b] med midtpunkt m=a+b2\displaystyle m=\frac{a+b}{2} og h=ba2\displaystyle h=\frac{b-a}{2}:

abf(x)dxh3(f(a)+4f(m)+f(b)).\int_a^b f(x)\,dx\approx\frac{h}{3}\left(f(a)+4f(m)+f(b)\right).

Legg merke til firetallet i midten. Det kommer direkte av integrasjonen av parabelen: midtpunktet veier fire ganger så mye som hvert endepunkt, og de tre vektene h3(1+4+1)=2h=ba\displaystyle \frac{h}{3}(1+4+1)=2h=b-a summerer til intervall-lengden ✔.

Sammensatt Simpson og vektmønsteret
Del [a,b][a,b] i nn delintervall med h=ban\displaystyle h=\frac{b-a}{n}, der nn må være et partall, og bruk Simpson parvis:

Sn=h3(f0+4f1+2f2+4f3+2f4++4fn1+fn).S_n=\frac{h}{3}\left(f_0+4f_1+2f_2+4f_3+2f_4+\dots+4f_{n-1}+f_n\right).

Vektmønsteret er 1,4,2,4,2,,4,11,4,2,4,2,\dots,4,1. Reglene:

- Endepunktene f0f_0 og fnf_n får vekt 1.
- Nodene med ulik indeks (midtpunktene i hvert parabelstykke) får vekt 4.
- Nodene med lik indeks inne i intervallet får vekt 2 (de er delt mellom to parabler).

Sjekk alltid at mønsteret begynner og slutter med 1, og at det er en 4 ved siden av hver 1. Det er den vanligste avskrivningsfeilen.

Formelen står på det utdelte formelarket — tren oppslaget.

Hvorfor nn må være et partall i Simpson

Hvert parabelstykke dekker to delintervall — venstre, midt og høyre node. Skal hele [a,b][a,b] dekkes uten overlapp eller hull, må antallet delintervall være delelig med 2.

Er nn et oddetall, finnes det ingen sammensatt Simpson-formel over de nodene. Da må du enten legge til en node, eller behandle det siste delintervallet med trapes.

På eksamen: oppgir oppgaven et oddetall nn og ber om Simpson, er det som regel du som har telt feil — les om igjen.

✏️Trapes og Simpson på samme integral

Regn ut 13dxx\displaystyle \displaystyle\int_1^3\frac{dx}{x} tilnærmet med n=4n=4 delintervall, både med trapesregelen og med Simpsons regel. Sammenlikn med den eksakte verdien ln31,098612\ln 3\approx 1{,}098612.

Steg 1 — nodene. h=314=0,5h=\dfrac{3-1}{4}=0{,}5, og nodene er

x0=1,x1=1,5,x2=2,x3=2,5,x4=3.x_0=1,\quad x_1=1{,}5,\quad x_2=2,\quad x_3=2{,}5,\quad x_4=3.

Funksjonsverdiene f=1/xf=1/x:

iixix_ifif_i
0111
11,51{,}52/30,6666672/3\approx 0{,}666667
221/2=0,51/2=0{,}5
32,52{,}52/5=0,42/5=0{,}4
431/30,3333331/3\approx 0{,}333333

Steg 2 — trapesregelen. Mønsteret er 1,2,2,2,11,2,2,2,1:
T4=0,52(1+2(23+12+25)+13)=0,25(1+24730+13).T_4=\frac{0{,}5}{2}\left(1+2\left(\tfrac23+\tfrac12+\tfrac25\right)+\tfrac13\right)=0{,}25\left(1+2\cdot\tfrac{47}{30}+\tfrac13\right).
=0,256715=67601,116667.=0{,}25\cdot\frac{67}{15}=\frac{67}{60}\approx 1{,}116667.
Feil: T4ln30,018054|T_4-\ln 3|\approx 0{,}018054.
Steg 3 — Simpsons regel. Mønsteret er 1,4,2,4,11,4,2,4,1:
S4=0,53(1+423+212+425+13)=16(1+83+1+85+13).S_4=\frac{0{,}5}{3}\left(1+4\cdot\tfrac23+2\cdot\tfrac12+4\cdot\tfrac25+\tfrac13\right)=\frac16\left(1+\tfrac83+1+\tfrac85+\tfrac13\right).

Felles nevner 15: 15+40+15+24+515=9915\tfrac{15+40+15+24+5}{15}=\tfrac{99}{15}, så

S4=169915=9990=1110=1,1.S_4=\frac16\cdot\frac{99}{15}=\frac{99}{90}=\frac{11}{10}=1{,}1.

Feil: S4ln30,001388|S_4-\ln 3|\approx 0{,}001388.

Steg 4 — sammenlikning. Med nøyaktig de samme fem funksjonsverdiene er Simpson tretten ganger mer nøyaktig enn trapes. Det eneste som skiller dem, er vektene.

Hvorfor? Trapes bruker rette linjer og er eksakt for polynomer av grad 1. Simpson bruker parabler og er eksakt helt opp til grad 3 (det viser vi i løkke 3). Funksjonen 1/x1/x er krum, og krumningen er nettopp det trapes ikke fanger.

En observasjon verdt å ta med: trapesverdien er for stor. Det er ikke tilfeldig — 1/x1/x er konveks, og trapes-linjene ligger da over kurven overalt. Slike fortegnsargumenter er gratis kontroller.

📝Oppgave 1

(Innstegsoppgave — ren avlesning.) Et integral over [0,2][0,2] skal regnes med n=4n=4 delintervall.

a) Hva er hh, og hvilke noder gir det?
b) Skriv opp vektmønsteret for trapesregelen.
c) Skriv opp vektmønsteret for Simpsons regel.

📝Oppgave 2
J

Regn ut 02dx1+x\displaystyle \displaystyle\int_0^2 \frac{dx}{1+x} tilnærmet med Simpsons regel og n=2n=2. Sammenlikn med den eksakte verdien ln3\ln 3.

Løkke 2 — Feilleddene og valg av nn (~15 min)

Nå kommer det du faktisk blir bedt om på eksamen: hvor mange delintervall trengs for at feilen skal komme under en gitt toleranse?

Feilleddet for trapesregelen
For den sammensatte trapesregelen med steglengde hh gjelder

abf(x)dxTn  ba12h2max[a,b]f(x).\left|\int_a^b f(x)\,dx - T_n\right|\ \le\ \frac{b-a}{12}\,h^{2}\,\max_{[a,b]}\left|f''(x)\right|.

Tre ting å lese ut av formelen:

1. h2h^2 — feilen er av andre orden. Halverer du hh, blir feilen fire ganger mindre.
2. ff'' — det er krumningen trapes ikke fanger. Er ff lineær, er f=0f''=0 og trapes er eksakt.
3. bab-a som faktor, ikke hh — mange skriver feil her.

Formelen står på det utdelte formelarket — tren oppslaget på hvilken derivert som hører til hvilken regel.

Fortegnet på trapesfeilen

En gratis kontroll som ofte glemmes: er ff konveks på hele intervallet (altså f0f''\ge 0), ligger hver trapes-linje over kurven, og trapesregelen gir dermed et for stort svar.

Er ff konkav (f0f''\le 0), ligger linjene under, og trapes gir et for lite svar.

Bruken: har du regnet TnT_n og vet at ff er konveks, kan du skrive «TnT_n er et overestimat» — og du har en ekstra opplysning som ikke koster noe. Skulle du ha fått TnT_n mindre enn den eksakte verdien, vet du at noe er galt.

Midtpunktsregelen bommer motsatt vei av trapes, og det er grunnen til at et vektet gjennomsnitt av de to (nemlig Simpson) treffer så mye bedre.

Argumentet må kunnes — det står ingen steder på formelarket, men det er en billig kvalitetsmarkør i en besvarelse.

Feilleddet for Simpsons regel
For sammensatt Simpson med steglengde hh gjelder

abf(x)dxSn  ba180h4max[a,b]f(4)(x).\left|\int_a^b f(x)\,dx-S_n\right|\ \le\ \frac{b-a}{180}\,h^{4}\,\max_{[a,b]}\left|f^{(4)}(x)\right|.

h4h^4 er hele forskjellen. Halverer du hh, blir feilen seksten ganger mindre — mot fire for trapes. Det er derfor Simpson vinner så tydelig i eksempel 1.

Og den fjerdederiverte forklarer hvorfor Simpson er eksakt for tredjegradspolynomer: der er f(4)0f^{(4)}\equiv 0.

Formelen står på det utdelte formelarket — tren oppslaget.

Konvergensorden

Eksponenten pp i feiluttrykket εChp|\varepsilon|\le C h^{p}.

RegelOrdenHalvering av hh gir
Trapes2feil /4/4
Simpson4feil /16/16

Slik måler du orden i praksis: regn med hh og med h/2h/2, og se på forholdet mellom feilene. Er det omtrent 4, er ordenen 2; er det omtrent 16, er ordenen 4.
Ikke forveksle konvergensorden med presisjonsgrad. Ordenen sier hvor fort feilen faller når hh minker; presisjonsgraden sier hvilke polynomer formelen treffer eksakt. Simpson har orden 4 og presisjonsgrad 3.

Å velge nn fra feilleddet

Standardoppgaven i denne sjangeren. Oppskriften er fire steg:

1. Finn MM, altså maxf\max|f''| (trapes) eller maxf(4)\max|f^{(4)}| (Simpson), på hele [a,b][a,b].
2. Sett opp ulikheten ba12h2Mtol\dfrac{b-a}{12}h^{2}M\le \text{tol}, henholdsvis ba180h4Mtol\dfrac{b-a}{180}h^{4}M\le \text{tol}.
3. Løs for hh ved å ta kvadratrot, henholdsvis fjerderot.
4. Regn n=bahn=\dfrac{b-a}{h} og rund OPPOVER. For Simpson: rund opp til nærmeste partall.

Avrundingen oppover er ikke valgfri. Runder du ned, blir hh større enn tillatt og garantien brister. Løsningsforslagene er nøye på dette punktet, og det er et sted der en ellers riktig besvarelse mister poeng.

Manøvren må kunnes — formelarket gir deg feilleddet, ikke framgangsmåten.

✏️Hvor mange delintervall trengs?

Integralet 13dxx\displaystyle \displaystyle\int_1^3\frac{dx}{x} skal regnes med feil under 10310^{-3}.

a) Hvor mange delintervall trengs med trapesregelen?
b) Hvor mange trengs med Simpsons regel?

Steg 1 — de deriverte. Med f(x)=1/xf(x)=1/x:

f=1x2,f=2x3,f=6x4,f(4)=24x5.f'=-\frac{1}{x^{2}},\quad f''=\frac{2}{x^{3}},\quad f'''=-\frac{6}{x^{4}},\quad f^{(4)}=\frac{24}{x^{5}}.

Begge de aktuelle er avtakende i absoluttverdi på [1,3][1,3], så maksimum ligger i venstre endepunkt:

M2=max[1,3]f=2,M4=max[1,3]f(4)=24.M_2=\max_{[1,3]}\left|f''\right|=2,\qquad M_4=\max_{[1,3]}\left|f^{(4)}\right|=24.

a) Trapes. Med ba=2b-a=2:

212h22103  h23103  h23103.\frac{2}{12}h^{2}\cdot 2\le 10^{-3}\ \Longleftrightarrow\ \frac{h^{2}}{3}\le 10^{-3}\ \Longleftrightarrow\ h^{2}\le 3\cdot 10^{-3}.

h0,0030,054772.h\le\sqrt{0{,}003}\approx 0{,}054772.

n=bah20,05477236,51  n=37.n=\frac{b-a}{h}\ge\frac{2}{0{,}054772}\approx 36{,}51\ \Longrightarrow\ \boxed{n=37}.

Kontroll: med n=37n=37 er h=2/370,054054h=2/37\approx 0{,}054054 og grensen blir 212(0,054054)229,74104<103\displaystyle \frac{2}{12}(0{,}054054)^2\cdot 2\approx 9{,}74\cdot 10^{-4}<10^{-3} ✔. Med n=36n=36 blir grensen 1,0291031{,}029\cdot 10^{-3}, altså over kravet — avrundingen oppover var nødvendig.

b) Simpson. Med ba=2b-a=2:

2180h424103  48180h4103  h418048103=3,75103.\frac{2}{180}h^{4}\cdot 24\le 10^{-3}\ \Longleftrightarrow\ \frac{48}{180}h^{4}\le 10^{-3}\ \Longleftrightarrow\ h^{4}\le\frac{180}{48}\cdot 10^{-3}=3{,}75\cdot 10^{-3}.

h(3,75103)1/40,247589.h\le\left(3{,}75\cdot 10^{-3}\right)^{1/4}\approx 0{,}247589.

n20,2475898,08.n\ge\frac{2}{0{,}247589}\approx 8{,}08.

Rund opp til nærmeste partall: n=10n=10.

Kontroll: n=10n=10 gir h=0,2h=0{,}2 og grensen 2180(0,2)4244,27104<103\displaystyle \frac{2}{180}(0{,}2)^4\cdot 24\approx 4{,}27\cdot 10^{-4}<10^{-3} ✔. Og n=8n=8 (h=0,25h=0{,}25) gir 1,0421031{,}042\cdot 10^{-3}, altså over kravet — så n=10n=10 er det minste brukbare partallet.

Svar: trapes trenger 37 delintervall, Simpson trenger 10.

Kommentaren som hører til. Simpson trenger under en tredjedel så mange funksjonsevalueringer for samme garanti. Det er hele argumentet for Simpson, og det er verdt én setning i besvarelsen.

Merk også at anslagene er romslige. Vi så i eksempel 1 at S4S_4 allerede hadde feil 0,00140{,}0014 — ikke langt fra 10310^{-3} med bare fire delintervall, mens garantien krevde ti. Garantien bruker M4=24M_4=24, som gjelder ved x=1x=1; ved x=3x=3 er f(4)|f^{(4)}| bare 24/2430,124/243\approx 0{,}1.

📝Oppgave 3
J
01exdx\displaystyle\int_0^1 e^{x}\,dx skal regnes med trapesregelen og feil under 10410^{-4}.

a) Finn maxf\max|f''|[0,1][0,1].
b) Bestem det minste antallet delintervall nn som garanterer kravet.
c) Hvor mange delintervall ville Simpsons regel trengt?

📝Oppgave 4
J

Du regner et integral med sammensatt trapesregel og får feilen 0,00800{,}0080 med n=10n=10.

a) Hva forventer du at feilen blir med n=20n=20?
b) Hvor stor må nn omtrent være for at feilen skal komme under 10410^{-4}?
c) Samme spørsmål som b), men for en metode av orden 4.

— naturlig pausepunkt (~32 min brukt) —

Du kan regne begge formlene og velge nn fra feilleddet. De to siste løkkene er de som skiller: presisjonsgrad, som er det hyppigste teorispørsmålet i sjangeren, og Gauss–Legendre, som er det nyeste.

Løkke 3 — Presisjonsgrad (~14 min)

Dette er delspørsmålet som går igjen: «bestem presisjonsgraden». Det er en kort, mekanisk prosedyre — men det er svært lett å stoppe ett skritt for tidlig.

Presisjonsgrad

Den høyeste graden dd slik at kvadraturformelen er eksakt for alle polynomer av grad d\le d.

Merk ordet «høyeste». En formel med presisjonsgrad 3 er eksakt for 11, xx, x2x^2 og x3x^3, og ikke eksakt for minst ett polynom av grad 4.

Hvorfor det holder å teste potenser. En kvadraturformel er lineær i ff, og det er integralet også. Er formelen eksakt for hver av 1,x,,xd1,x,\dots,x^{d}, er den eksakt for enhver linearkombinasjon av dem — altså for ethvert polynom av grad d\le d.

FormelPresisjonsgrad
Trapes1
Simpson3
Midtpunkt1
Gauss–Legendre med NN noder2N12N-1

Presisjonsgradene står ikke på det utdelte formelarket — de må kunnes, eller utledes med testen under.

Testprosedyren for presisjonsgrad

Fire steg, og alle skal skrives ut:

1. Velg et bekvemt intervall. Er formelen gitt på [1,1][-1,1], bruk det; ellers er [0,1][0,1] eller [h,h][-h,h] ofte enklest. Presisjonsgraden er uavhengig av intervallet, siden en lineær substitusjon tar polynomer til polynomer av samme grad.
2. Test f(x)=1f(x)=1, deretter xx, x2x^{2}, … Regn både formelverdien og det eksakte integralet, og sammenlikn.
3. Fortsett til den første som feiler.
4. Presisjonsgraden er én mindre enn den graden som feilet.

Den klassiske fellen er å stoppe for tidlig. Får du treff på x2x^{2}, er du ikke ferdig — mange formler er eksakte for x3x^{3} av symmetrigrunner, uten å være det for x4x^{4}. Du må teste videre til noe faktisk feiler.

Den andre fellen er å telle feil til slutt. Er formelen eksakt til og med x3x^{3} og feiler på x4x^{4}, er graden 3, ikke 4.

Symmetri gir gratis grader

Er nodene og vektene symmetriske om intervallets midtpunkt, er formelen automatisk eksakt for alle odde potenser regnet fra midtpunktet — begge sider gir like store bidrag med motsatt fortegn, og de kanselleres.

Det er nettopp derfor Simpson «gratis» får med x3x^{3} og altså har presisjonsgrad 3 og ikke 2, selv om den bare bygger på en parabel.

Praktisk konsekvens: presisjonsgraden til en symmetrisk formel er alltid et oddetall. Får du et partall som svar, har du regnefeil eller har stoppet for tidlig.

Midtpunktsregelen
Den enkleste formelen av alle: én node, midt i intervallet.

abf(x)dx(ba)f ⁣(a+b2).\int_a^b f(x)\,dx\approx (b-a)\,f\!\left(\frac{a+b}{2}\right).

Til tross for at den bare bruker ett punkt, har den presisjonsgrad 1 — like god som trapes, som bruker to. Grunnen er symmetrien: feilen fra venstre halvdel kanselleres av feilen fra høyre.

Regelen er verdt å kjenne som eksempel på at flere punkter ikke automatisk gir høyere presisjonsgrad, og som et hint om hva Gauss-kvadratur gjør: den plasserer nodene der symmetrien lønner seg mest.

✏️Presisjonsgraden til Simpsons regel

Bestem presisjonsgraden til Simpsons regel ved å teste den på xnx^{n}.

Steg 1 — velg intervall. Vi bruker [1,1][-1,1] med nodene 1-1, 00, 11. Da er h=1h=1, og formelen er

S(f)=h3(f(1)+4f(0)+f(1))=13(f(1)+4f(0)+f(1)).S(f)=\frac{h}{3}\left(f(-1)+4f(0)+f(1)\right)=\frac13\left(f(-1)+4f(0)+f(1)\right).

Steg 2 — test potens for potens.

f(x)=1f(x)=1: S=13(1+4+1)=2\displaystyle S=\frac13(1+4+1)=2. Eksakt: 111dx=2\int_{-1}^{1}1\,dx=2. Likt

f(x)=xf(x)=x: S=13(1+0+1)=0\displaystyle S=\frac13(-1+0+1)=0. Eksakt: 11xdx=0\int_{-1}^{1}x\,dx=0. Likt

f(x)=x2f(x)=x^{2}: S=13(1+0+1)=23\displaystyle S=\frac13(1+0+1)=\frac23. Eksakt: 11x2dx=[x33]11=23\displaystyle \int_{-1}^{1}x^{2}dx=\left[\frac{x^{3}}{3}\right]_{-1}^{1}=\frac23. Likt

f(x)=x3f(x)=x^{3}: S=13(1+0+1)=0\displaystyle S=\frac13(-1+0+1)=0. Eksakt: 11x3dx=0\int_{-1}^{1}x^{3}dx=0. Likt

f(x)=x4f(x)=x^{4}: S=13(1+0+1)=23\displaystyle S=\frac13(1+0+1)=\frac23. Eksakt: 11x4dx=[x55]11=25\displaystyle \int_{-1}^{1}x^{4}dx=\left[\frac{x^{5}}{5}\right]_{-1}^{1}=\frac25.

2325.\frac23\ne\frac25.

Ulikt ✘ — her feiler den.

Steg 3 — konkluder. Formelen er eksakt til og med grad 3 og feiler på grad 4.

Presisjonsgraden til Simpsons regel er 3.\boxed{\text{Presisjonsgraden til Simpsons regel er } 3.}

To kommentarer.

Legg merke til at x1x^{1} og x3x^{3} gikk gjennom uten arbeid — begge sidene ble null, fordi både nodene og vektene er symmetriske om null og potensen er odde. Det er symmetrien som gir Simpson den ekstra graden.

Og legg merke til hvor lett det er å stoppe for tidlig. Hadde vi gitt oss etter x2x^{2}, ville vi svart «grad 2» — som er galt. Hadde vi derimot telt feil til slutt og sagt «eksakt for x3x^{3}, altså grad 4», ville det også vært galt. Begge disse feilene er dokumentert som gjengangere i sjangeren.

Kontroll mot feilleddet. Simpson-feilen inneholder f(4)f^{(4)}. For et tredjegradspolynom er f(4)0f^{(4)}\equiv 0, altså er feilen null — og for x4x^{4} er f(4)=240f^{(4)}=24\ne 0. Feilleddet og presisjonsgraden forteller nøyaktig det samme.

📝Oppgave 5
J

Bestem presisjonsgraden til trapesregelen ved å teste på xnx^{n} over [1,1][-1,1] med nodene ±1\pm 1.

📝Oppgave 6
J
En kvadraturformel på [1,1][-1,1] er gitt ved

Q(f)=Af(1)+Bf(0)+Af(1).Q(f)=A\,f(-1)+B\,f(0)+A\,f(1).

a) Bestem AA og BB slik at presisjonsgraden blir så høy som mulig.
b) Hvilken kjent formel er dette?
c) Hvorfor kan du ikke oppnå presisjonsgrad 4 med disse nodene?

Løkke 4 — Gauss–Legendre-kvadratur (~14 min)

Så langt har nodene ligget fast, jevnt fordelt. Men hvorfor det? Får du velge nodene fritt, dobler du antall frihetsgrader — og det gir dobbelt så høy presisjonsgrad for samme antall funksjonsevalueringer.

Gauss–Legendre-kvadratur
En kvadraturformel på standardintervallet [1,1][-1,1] der både noder og vekter er valgt for å gi høyest mulig presisjonsgrad:

11g(ξ)dξi=1Nwig(ξi).\int_{-1}^{1} g(\xi)\,d\xi\approx\sum_{i=1}^{N} w_i\,g(\xi_i).

Med NN noder har vi 2N2N frihetsgrader (NN noder og NN vekter), og det gir

presisjonsgrad=2N1.\text{presisjonsgrad}=2N-1.

To noder gir altså presisjonsgrad 3 — like god som Simpsons tre noder. Tre noder gir grad 5.

Nodene er nullpunktene til Legendre-polynomene; derav navnet. Du trenger ikke kunne dem — tabellen deles ut i selve oppgaven.

Node- og vekttabellen

Verdiene på standardintervallet [1,1][-1,1]:

NNNoder ξi\xi_iVekter wiw_iPresisjonsgrad
100221
2±13±0,577350\pm\dfrac{1}{\sqrt3}\approx\pm 0{,}5773501, 11,\ 13
300; ±35±0,774597\pm\sqrt{\dfrac35}\approx\pm 0{,}77459789\dfrac89; 59, 59\dfrac59,\ \dfrac595

Kontroller alltid at vektene summerer til 2. Det er lengden av [1,1][-1,1], og det svarer til at formelen er eksakt for f1f\equiv 1. For N=3N=3: 89+59+59=189=2\displaystyle \frac89+\frac59+\frac59=\frac{18}{9}=2 ✔.
Tabellen deles ut i oppgaven — den skal ikke pugges. Det som må kunnes, er hva du gjør med den.

Transformasjonen [a,b][1,1][a,b]\to[-1,1]
Tabellen gjelder bare på [1,1][-1,1], så integralet må først flyttes dit. Den lineære sammenhengen er

x(ξ)=(ba)ξ+(a+b)2,dx=ba2dξ.x(\xi)=\frac{(b-a)\xi+(a+b)}{2},\qquad dx=\frac{b-a}{2}\,d\xi.

Kontroller den på endepunktene: ξ=1\xi=-1 gir x=(ba)+(a+b)2=a\displaystyle x=\frac{-(b-a)+(a+b)}{2}=a ✔, og ξ=1\xi=1 gir x=bx=b ✔. Det tar fem sekunder og fanger alle fortegnsfeil.

Integralet blir

abf(x)dx=ba211f(x(ξ))dξba2i=1Nwif(x(ξi)).\int_a^b f(x)\,dx=\frac{b-a}{2}\int_{-1}^{1}f\left(x(\xi)\right)d\xi\approx\frac{b-a}{2}\sum_{i=1}^{N}w_i\,f\left(x(\xi_i)\right).

Transformasjonen må kunnes — den står ikke på det utdelte formelarket.

Jacobifaktoren ba2\displaystyle \frac{b-a}{2}
Faktoren foran summen, som kommer av at dx=ba2dξ\displaystyle dx=\frac{b-a}{2}d\xi.

Å glemme den er den vanligste feilen i hele sjangeren. Symptomet er lett å kjenne igjen: svaret er feil med nøyaktig faktoren ba2\displaystyle \frac{b-a}{2}, altså for stort eller for lite på en helt regelmessig måte.

Gratis kontroll: bruk formelen på f1f\equiv 1. Da skal svaret bli bab-a:

ba2iwi=ba22=ba ✔.\frac{b-a}{2}\sum_i w_i=\frac{b-a}{2}\cdot 2=b-a\ ✔.

Er [a,b][a,b] akkurat 2 langt (som [1,3][1,3]), er faktoren 1 og feilen usynlig. Ikke la det lure deg på et intervall der den ikke er det.

Gauss mot Simpson — når lønner det seg?
Simpson, 3 punkterGauss, 2 punkterGauss, 3 punkter
Funksjonsevalueringer323
Presisjonsgrad335
Noderfaste, jevneirrasjonaleirrasjonale
Endepunktene bruktjaneinei

Gauss vinner på nøyaktighet per funksjonsevaluering. Men den har to praktiske ulemper: nodene er irrasjonale tall du må slå opp, og de treffer aldri endepunktene — så metoden passer dårlig hvis du bare har en ferdig tabell med jevne verdier.
At endepunktene ikke brukes, er også en styrke: har ff en singularitet i et endepunkt (som 1/x1/\sqrt{x} i x=0x=0), kan Gauss brukes der Simpson bryter helt sammen.
✏️Eksamensnivå: Gauss–Legendre mot Simpson

Integralet I=13dxx\displaystyle \displaystyle I=\int_1^3\frac{dx}{x} har den eksakte verdien ln31,0986123\ln 3\approx 1{,}0986123.

a) Regn II med Gauss–Legendre og 2 noder.
b) Regn II med Gauss–Legendre og 3 noder.
c) Sammenlikn med Simpson fra eksempel 1, målt i antall funksjonsevalueringer.

Bruk node- og vekttabellen over.

Steg 1 — transformasjonen. Med a=1a=1, b=3b=3 er ba=2b-a=2 og a+b=4a+b=4:

x(ξ)=2ξ+42=ξ+2,ba2=1.x(\xi)=\frac{2\xi+4}{2}=\xi+2,\qquad \frac{b-a}{2}=1.

Kontroll: ξ=1x=1\xi=-1\Rightarrow x=1 ✔, ξ=1x=3\xi=1\Rightarrow x=3 ✔. Jacobifaktoren er tilfeldigvis 1 her, siden intervallet er akkurat 2 langt — men vi skriver den likevel, for vane.

a) To noder. Fra tabellen: ξ=±13\displaystyle \xi=\pm\frac{1}{\sqrt3}, begge med vekt 1.

x1=2131,4226497,x2=2+132,5773503.x_1=2-\frac{1}{\sqrt3}\approx 1{,}4226497,\qquad x_2=2+\frac{1}{\sqrt3}\approx 2{,}5773503.

f(x1)=11,42264970,7029137,f(x2)=12,57735030,3879954.f(x_1)=\frac{1}{1{,}4226497}\approx 0{,}7029137,\qquad f(x_2)=\frac{1}{2{,}5773503}\approx 0{,}3879954.

G2=1(10,7029137+10,3879954)1,0909091.G_2=1\cdot\left(1\cdot 0{,}7029137+1\cdot 0{,}3879954\right)\approx 1{,}0909091.

Eksakt verdi av G2G_2. Her går det an å regne uten desimaler:

1213+12+13=(2+13)+(213)413=4113=1211.\frac{1}{2-\frac{1}{\sqrt3}}+\frac{1}{2+\frac{1}{\sqrt3}}=\frac{\left(2+\frac{1}{\sqrt3}\right)+\left(2-\frac{1}{\sqrt3}\right)}{4-\frac13}=\frac{4}{\frac{11}{3}}=\frac{12}{11}.

G2=12111,0909091,G2I7,70103.G_2=\frac{12}{11}\approx 1{,}0909091,\qquad |G_2-I|\approx 7{,}70\cdot 10^{-3}.

b) Tre noder. Fra tabellen: ξ=0\xi=0 med vekt 89\displaystyle \frac89, og ξ=±3/5\xi=\pm\sqrt{3/5} med vekt 59\displaystyle \frac59 hver.

x=2,x=20,6  1,2254033 og 2,7745967.x=2,\qquad x=2\mp\sqrt{0{,}6}\ \Longrightarrow\ 1{,}2254033 \text{ og } 2{,}7745967.

f(2)=0,5,f(1,2254033)0,8160578,f(2,7745967)0,3604127.f(2)=0{,}5,\qquad f(1{,}2254033)\approx 0{,}8160578,\qquad f(2{,}7745967)\approx 0{,}3604127.

G3=890,5+59(0,8160578+0,3604127)=0,4444444+591,1764705.G_3=\frac89\cdot 0{,}5+\frac59\left(0{,}8160578+0{,}3604127\right)=0{,}4444444+\frac59\cdot 1{,}1764705.

G30,4444444+0,6535947=1,0980392.G_3\approx 0{,}4444444+0{,}6535947=1{,}0980392.

Eksakt: de to ytre leddene gir 120,6+12+0,6=440,6=43,4=2017\displaystyle \frac{1}{2-\sqrt{0{,}6}}+\frac{1}{2+\sqrt{0{,}6}}=\frac{4}{4-0{,}6}=\frac{4}{3{,}4}=\frac{20}{17}, så

G3=49+592017=49+100153=68+100153=168153=5651.G_3=\frac{4}{9}+\frac59\cdot\frac{20}{17}=\frac{4}{9}+\frac{100}{153}=\frac{68+100}{153}=\frac{168}{153}=\frac{56}{51}.

G3=56511,0980392,G3I5,73104.G_3=\frac{56}{51}\approx 1{,}0980392,\qquad |G_3-I|\approx 5{,}73\cdot 10^{-4}.

c) Sammenlikningen.

MetodeFunksjonsevalueringerVerdiFeil
Trapes, n=4n=4567/601,11666767/60\approx 1{,}1166671,811021{,}81\cdot 10^{-2}
Simpson, n=4n=4511/10=1,111/10=1{,}11,391031{,}39\cdot 10^{-3}
Gauss, N=2N=2212/111,09090912/11\approx 1{,}0909097,701037{,}70\cdot 10^{-3}
Gauss, N=3N=3356/511,09803956/51\approx 1{,}0980395,731045{,}73\cdot 10^{-4}

Konklusjon. Gauss med tre punkter slår Simpson med fem punkter — både i nøyaktighet og i antall funksjonsevalueringer. Gauss med to punkter er dårligere enn Simpson med fem, men bruker under halvparten så mange evalueringer; per evaluering er den klart mest effektiv.
Når betyr dette noe? Når hver funksjonsevaluering er dyr — for eksempel når f(x)f(x) er resultatet av en simulering. Er ff bare en formel, spiller det liten rolle.
Tidsbruk på eksamen: transformasjonen 2 min, a) 4 min, b) 6 min, c) 3 min. Til sammen omtrent 15 minutter.
📝Oppgave 7
J

Regn ut 01ex2dx\displaystyle\int_0^1 e^{-x^{2}}\,dx med Gauss–Legendre og 2 noder. Den eksakte verdien er 0,74682410{,}7468241.

Sammenlikn med Simpsons regel med n=2n=2, som gir 0,74718040{,}7471804.

📝Oppgave 8
J
Vis at Gauss–Legendre med 2 noder har presisjonsgrad 3, ved å teste formelen

11g(ξ)dξg ⁣(13)+g ⁣(13)\int_{-1}^{1}g(\xi)\,d\xi\approx g\!\left(-\tfrac{1}{\sqrt3}\right)+g\!\left(\tfrac{1}{\sqrt3}\right)

ξn\xi^{n} for n=0,1,2,3,4n=0,1,2,3,4.

📝Oppgave 9
J
En kvadraturformel på [1,1][-1,1] er gitt ved

Q(g)=w(g(c)+g(c)),0<c<1.Q(g)=w\left(g(-c)+g(c)\right),\qquad 0<c<1.

a) Bestem ww og cc slik at presisjonsgraden blir så høy som mulig.
b) Hvilken formel er dette?
c) Vis at valget av cc er det eneste mulige med positiv cc.

📝Oppgave 10
J

Integralet 02xexdx\displaystyle\int_0^2 x\,e^{x}\,dx har den eksakte verdien e2+18,389056e^{2}+1\approx 8{,}389056.

a) Regn ut tilnærmingen med Simpsons regel og n=2n=2.
b) Regn ut tilnærmingen med Gauss–Legendre og 2 noder.
c) Hvorfor er Simpson-feilen så mye større her enn i eksempel 1, selv om formelen er den samme?

Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 4 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.