UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
Tilbake
7.4
Hypotesetesting — grunnideen

7.4 Hypotesetesting — grunnideen

Nullhypotese, alternativ hypotese, signifikansnivå og p-verdi forklart fra bunnen av.

45 min
7 oppgaver
NullhypoteseSignifikansnivåp-verdi
Din fremgang i kapitlet
0 / 7 oppgaver

Hypotesetesting — grunnideen

En kafé påstår at baristaen kan kjenne forskjell på to kaffetyper bare ved å smake. Vi lar henne prøve ti ganger, uten å se hva hun får. Hun treffer ni av ti.

Hva nå? To forklaringer står mot hverandre:

- Hun gjettet, og var heldig.
- Hun kan det, og ni av ti er resultatet av ekte ferdighet.

Matematikken kan ikke velge for oss. Men den kan svare på ett presist spørsmål, og det er hele hypotesetestingen:

Hvis hun bare gjettet — hvor sannsynlig var det da å få ni eller flere riktige?

Er det svaret stort, er ni riktige ikke noe å heve øyenbrynene over. Er svaret lite, må vi enten tro at noe svært usannsynlig har skjedd, eller forkaste antakelsen om at hun gjettet.

Legg merke til tankegangen: vi regner på den kjedelige forklaringen, ikke på den spennende. Det er en variant av et kjent grep fra matematikken — vi antar det motsatte av det vi tror, og ser om antakelsen fører til noe urimelig.

Nullhypotese og alternativ hypotese
Nullhypotesen H0H_0 er antakelsen om at det ikke skjer noe spesielt: ingen effekt, ingen ferdighet, ingen endring. Den gir oss en tallfestet modell vi kan regne i.

Den alternative hypotesen H1H_1 er påstanden vi vil undersøke om det er dekning for.

I kaffeeksempelet:

H0:p=0,5(hun gjetter — like sannsynlig a˚ treffe som a˚ bomme)H_0: p = 0{,}5 \qquad \text{(hun gjetter — like sannsynlig å treffe som å bomme)}

H1:p>0,5(hun treffer oftere enn tilfeldig)H_1: p > 0{,}5 \qquad \text{(hun treffer oftere enn tilfeldig)}

Tre regler for oppsettet:

1. H0H_0 inneholder alltid et likhetstegn — ellers har vi ikke noe tall å regne med.
2. H1H_1 er det vi vil vise. Den kommer fra spørsmålet, ikke fra dataene.
3. Hypotesene settes opp før vi ser resultatet.

Regel 3 er ikke en formalitet. Lager du hypotesen etter at du har sett tallene, kan du alltid finne noe som ser oppsiktsvekkende ut — og da tester du ingenting.

✏️Eksempel 1: Kan baristaen smake forskjell?

Baristaen får ti kopper i tilfeldig rekkefølge og skal si hvilken type hver av dem er. Hun treffer på 9 av 10.

a) Sett opp H0H_0 og H1H_1.
b) Regn ut sannsynligheten for å få minst 9 riktige hvis hun bare gjetter.
c) Konkluder på 5 % signifikansnivå.
d) Hva om hun hadde truffet 8 av 10?

Løsning:

a) La pp være sannsynligheten for at hun treffer på en enkelt kopp.

H0:p=0,5H_0: p = 0{,}5

H1:p>0,5H_1: p > 0{,}5

b) Vi regner under H0H_0, altså som om hun gjetter. Da er antall riktige binomisk fordelt med

n=10p=0,5n = 10 \qquad p = 0{,}5

Vi skal finne P(X9)P(X \ge 9), altså «9 eller 10 riktige»:

P(X9)=P(X=9)+P(X=10)P(X \ge 9) = P(X = 9) + P(X = 10)

P(X=9)=(109)0,590,51=1011024=101024P(X = 9) = \binom{10}{9} \cdot 0{,}5^9 \cdot 0{,}5^1 = 10 \cdot \frac{1}{1024} = \frac{10}{1024}

P(X=10)=(1010)0,510=111024=11024P(X = 10) = \binom{10}{10} \cdot 0{,}5^{10} = 1 \cdot \frac{1}{1024} = \frac{1}{1024}

P(X9)=101024+11024=1110240,0107P(X \ge 9) = \frac{10}{1024} + \frac{1}{1024} = \frac{11}{1024} \approx 0{,}0107

(Her er nevneren den samme i alle leddene fordi 0,5k0,510k=0,5100{,}5^k \cdot 0{,}5^{10-k} = 0{,}5^{10} uansett kk. Det gjør p=0,5p = 0{,}5 til det enkleste tilfellet å regne for hånd.)

c) Dette tallet kalles p-verdien. Den er 0,0107, altså omtrent 1 %.

Vi sammenligner med signifikansnivået:

0,0107<0,050{,}0107 < 0{,}05

Hadde hun gjettet, ville et resultat som dette (eller bedre) forekommet i bare omtrent 1 av 100 forsøk. Vi forkaster H0H_0 og konkluderer med at hun ser ut til å kunne smake forskjell.

d) Med 8 riktige:

P(X8)=45+10+11024=5610240,0547P(X \ge 8) = \frac{45 + 10 + 1}{1024} = \frac{56}{1024} \approx 0{,}0547

Nå er 0,0547>0,050{,}0547 > 0{,}05. Vi beholder H0H_0 — resultatet er ikke overraskende nok på 5 %-nivå.

Et søylediagram over den binomiske fordelingen for n er lik 10 og p er lik 0,5. Under den vannrette aksen står tallene 0 til 10, og den loddrette aksen er merket P av X er lik k. Søylene er symmetriske om 5, som er den høyeste med omtrent 0,25. Søylene over 0 til 8 er blå. Søylene over 9 og 10 er røde og nesten usynlig lave. Øverst står teksten p-verdi er lik P av X større enn eller lik 9 er lik 11 delt på 1024 er lik 0,0107.

pp-verdien er en hale i fordelingen. Under H0H_0 gjetter baristaen, og da er antall riktige binomisk fordelt med n=10n = 10 og p=0,5p = 0{,}5. De to røde søylene er alt som er minst like ekstremt som det observerte: 10+11024=0,0107\displaystyle \frac{10 + 1}{1024} = 0{,}0107. Legg merke til hvor lite det området er sammenlignet med resten.

Svar: a) H0:p=0,5H_0: p = 0{,}5 mot H1:p>0,5H_1: p > 0{,}5. b) P(X9)=1110240,0107\displaystyle P(X \ge 9) = \frac{11}{1024} \approx 0{,}0107. c) H0H_0 forkastes på 5 %-nivå. d) P(X8)0,0547>0,05P(X \ge 8) \approx 0{,}0547 > 0{,}05, så H0H_0 beholdes.

NB: Legg merke til hvor tett d) ligger på grensen. Én kopp til eller fra snur konklusjonen. Det betyr ikke at 9 riktige er «bevis» og 8 riktige er «ingenting» — det betyr at 10 forsøk er et tynt grunnlag, og at grensen 5 % er et valg vi har gjort, ikke en naturlov.

📝Oppgave 1

Gjør den samme utregningen som i eksempel 1. En elev mistenker at en mynt ikke er rettferdig. Hun kaster den 20 ganger og får kron 15 ganger.

a

Sett opp H0H_0 og H1H_1 når hun mistenker at mynten gir kron for ofte.

b

Hvor mange kron ville vi ventet under H0H_0?

c

Finn p-verdien, altså P(X15)P(X \ge 15) under H0H_0.

d

Konkluder på 5 % signifikansnivå.

e

Hva er det minste antall kron som ville gitt forkastning på 5 %-nivå?

Løs oppgaven
Signifikansnivå og p-verdi
Signifikansnivået α\alpha er grensen vi bestemmer på forhånd for hva vi vil kalle overraskende. De vanlige valgene er

α=0,10α=0,05α=0,01\alpha = 0{,}10 \qquad \alpha = 0{,}05 \qquad \alpha = 0{,}01

p-verdien er sannsynligheten for å få et resultat minst så ekstremt som det vi observerte, gitt at H0H_0 er sann.

Konklusjonsregelen:

p-verdiαp\text{-verdi} \le \alphaforkast H0H_0 — resultatet er signifikant på nivået
p-verdi>αp\text{-verdi} > \alphabehold H0H_0 — ikke grunnlag for å forkaste

En hypotesetest føres alltid i de samme fem skrittene:
1. Sett opp H0H_0 og H1H_1.
2. Velg signifikansnivå α\alpha.

3. Regn ut p-verdien under H0H_0.

4. Sammenlign med α\alpha.
5. Skriv konklusjonen i oppgavens kontekst — ikke bare «H0H_0 forkastes».

✏️Eksempel 2: Flere defekte enn lovet?

En leverandør garanterer at høyst 5 % av enhetene er defekte. En kunde kontrollerer 200 tilfeldige enheter og finner 16 defekte.

a) Sett opp hypoteser.
b) Hvor mange defekte ville vi ventet under H0H_0?
c) Finn p-verdien.
d) Konkluder på 5 %-nivå, og skriv konklusjonen i kontekst.

Løsning:

a) La pp være andelen defekte i produksjonen.

H0:p=0,05H1:p>0,05H_0: p = 0{,}05 \qquad H_1: p > 0{,}05

Garantien «høyst 5 %» blir til likhetstegnet p=0,05p = 0{,}05 i H0H_0 — vi regner i det verste tilfellet garantien tillater.

b) Under H0H_0 er antall defekte binomisk fordelt med n=200n = 200 og p=0,05p = 0{,}05:

E(X)=np=2000,05=10E(X) = np = 200 \cdot 0{,}05 = 10

Vi observerte 16. Det er 6 mer enn ventet — men er det mye? Standardavviket under H0H_0 er

np(1p)=2000,050,95=9,53,08\sqrt{np(1-p)} = \sqrt{200 \cdot 0{,}05 \cdot 0{,}95} = \sqrt{9{,}5} \approx 3{,}08

Avviket er altså omtrent to standardavvik. Det er mye, men ikke ekstremt — vi må regne.

c) p-verdien er sannsynligheten for 16 eller flere defekte under H0H_0:

P(X16)=1P(X15)0,0444P(X \ge 16) = 1 - P(X \le 15) \approx 0{,}0444

regneark:   =1-BINOM.FORDELING.N(15;200;0,05;SANN)    gir 0,0444

d) Vi sammenligner:

0,04440,050{,}0444 \le 0{,}05

H0H_0 forkastes på 5 %-nivå.

Konklusjon i kontekst: Kontrollen gir grunnlag for å si at andelen defekte er høyere enn de garanterte 5 %. Hadde leverandøren holdt garantien, ville en kontroll som denne gitt 16 eller flere defekte i bare omtrent 4 av 100 tilfeller.

Svar: a) H0:p=0,05H_0: p = 0{,}05 mot H1:p>0,05H_1: p > 0{,}05. b) 10 defekte. c) 0,0444\approx 0{,}0444. d) H0H_0 forkastes — dataene taler for at mer enn 5 % er defekte.

NB: Legg merke til hvor nær grensen vi er. På 1 %-nivå ville vi beholdt H0H_0, siden 0,0444>0,010{,}0444 > 0{,}01. Signifikansnivået må derfor velges før vi regner — ellers blir valget en måte å få det svaret man vil ha.

📝Oppgave 2

En frøprodusent skriver på pakken at 80 % av frøene spirer. En gartner sår 50 frø og får 44 til å spire. Han mener pakken underdriver.

a

Sett opp H0H_0 og H1H_1.

b

Hvor mange spirte frø ville vi ventet under H0H_0?

c

Finn p-verdien.

d

Konkluder på 5 %-nivå, i kontekst.

e

Hvor mange frø måtte spirt for at han skulle fått forkastet H0H_0 på 5 %-nivå?

Løs oppgaven

Forkastningsområdet — samme avgjørelse, motsatt vei

I eksempel 2 regnet vi p-verdien og sammenlignet med α\alpha. Det finnes en annen vei til nøyaktig samme konklusjon: å finne på forhånd hvilke resultater som skal føre til forkastning.

Den mengden av utfall kalles forkastningsområdet. For leverandørkontrollen finner vi den ved å lete oppover:

kk14151617
P(Xk)P(X \ge k)0,12990,07810,04440,0238

Det minste antallet som gir sannsynlighet under 5 %, er 16. Forkastningsområdet er altså
X16X \ge 16

Bestemmer vi dette før kontrollen, trenger vi ikke regne noen p-verdi etterpå — vi teller bare, og ser om tallet havner i området.

De to veiene gir alltid samme svar:

p-verdi-metodenforkastningsområde-metoden
regnerhvor sjeldent resultatet erhvilke resultater som er sjeldne nok
sammenlignerp-verdi mot α\alphaobservasjonen mot grensen
brukes helstnår vi har tallet og skal vurdere detnår vi planlegger testen på forhånd

Når vi går over til normalfordelingen i kapittel 7.5, tegnes forkastningsområdet som et areal ute i halen av klokkekurven.

✏️Eksempel 3: Ensidig eller tosidig?

Sett opp H0H_0 og H1H_1 i disse tre situasjonene, og avgjør om testen blir ensidig eller tosidig.

a) En kommune vil undersøke om en ny sykkelvei har ført til flere syklister enn før. Tidligere syklet 18 % av de reisende.
b) Et laboratorium skal kontrollere om en maskin fyller riktig mengde, 500 ml.
c) En skole vil vite om en ny undervisningsmetode gir bedre resultater enn landsgjennomsnittet på 3,4.

Løsning:

a) Spørsmålet er om andelen har økt. Vi bryr oss bare om den ene retningen:

H0:p=0,18H1:p>0,18H_0: p = 0{,}18 \qquad H_1: p > 0{,}18

Dette er en ensidig test (høyresidig). Hele α\alpha legges i den ene halen.

b) Her er både for mye og for lite et problem. Begge avvik teller:

H0:μ=500H1:μ500H_0: \mu = 500 \qquad H_1: \mu \ne 500

Dette er en tosidig test. Signifikansnivået deles i to, med α2=0,025\displaystyle \frac{\alpha}{2} = 0{,}025 i hver hale — og det er nettopp derfor grensen blir 1,96 i stedet for 1,645.

c) Spørsmålet er om metoden er bedre:

H0:μ=3,4H1:μ>3,4H_0: \mu = 3{,}4 \qquad H_1: \mu > 3{,}4

Ensidig igjen.

Svar: a) H0:p=0,18H_0: p = 0{,}18, H1:p>0,18H_1: p > 0{,}18 — ensidig. b) H0:μ=500H_0: \mu = 500, H1:μ500H_1: \mu \ne 500 — tosidig. c) H0:μ=3,4H_0: \mu = 3{,}4, H1:μ>3,4H_1: \mu > 3{,}4 — ensidig.

Hvordan velge? Still deg spørsmålet: ville et avvik den andre veien vært interessant? Ville laboratoriet i b) vært likegyldig til at flaskene inneholdt 530 ml? Nei — da er testen tosidig. Er kommunen i a) interessert i om sykling gikk ned? I denne undersøkelsen ikke, så testen er ensidig.

NB — én ufravikelig regel: valget mellom ensidig og tosidig tas før dataene ses. Å velge ensidig etter at man har sett hvilken vei avviket gikk, halverer p-verdien uten at det er dekning for det, og er en av de vanligste måtene statistikk misbrukes på.

📝Oppgave 3

En kjede har målt at 75 % av kundene er fornøyde. Etter en omlegging spør de 80 tilfeldige kunder, og 68 sier de er fornøyde. Ledelsen vil vite om tilfredsheten har gått opp.

a

Sett opp H0H_0 og H1H_1, og si om testen er ensidig eller tosidig.

b

Hvor mange fornøyde ville vi ventet under H0H_0?

c

Finn p-verdien.

d

Konkluder på 5 %-nivå og på 1 %-nivå.

e

Finn forkastningsområdet på 5 %-nivå.

Løs oppgaven
✏️Eksempel 4: Å lese en konklusjon kritisk

En artikkel melder: «Undersøkelsen viser at den nye metoden virker (p=0,03p = 0{,}03).» Vurder de fire påstandene en leser kan komme til å trekke ut av dette.

a) «Det er 3 % sannsynlighet for at metoden ikke virker.»
b) «Det er 97 % sannsynlighet for at metoden virker.»
c) «Effekten er stor.»
d) «Hadde metoden ikke virket, ville et slikt resultat vært sjeldent.»

Løsning:

a) Galt. p-verdien er regnet under antakelsen om at metoden ikke virker. Den er en sannsynlighet for dataene gitt H0H_0, ikke for H0H_0 gitt dataene. Å bytte om på de to er den vanligste feiltolkningen av p-verdier som finnes.

Et bilde som gjør forskjellen tydelig: sannsynligheten for å være våt gitt at det regner, er nær 1. Sannsynligheten for at det regner gitt at du er våt, er noe helt annet — du kan ha vært i dusjen.

b) Galt, av samme grunn. 1p1 - p er ikke sannsynligheten for at H1H_1 er sann.

c) Galt. p-verdien sier bare noe om hvor godt dataene taler mot H0H_0, ikke hvor stor effekten er. Med et stort nok utvalg kan en ørliten forskjell gi p=0,03p = 0{,}03. Skal vi vite hvor stor effekten er, trenger vi et konfidensintervall.

d) Riktig. Dette er nettopp definisjonen: hadde H0H_0 vært sann, ville et resultat minst så ekstremt forekommet i omtrent 3 % av forsøkene.

Svar: a) galt, b) galt, c) galt, d) riktig — d) er selve definisjonen av p-verdien.

Hvordan bør setningen vært skrevet? For eksempel slik: «Forskjellen var statistisk signifikant på 5 %-nivå (p=0,03p = 0{,}03). Metoden ga i gjennomsnitt 0,4 karakterpoeng bedre resultat, med 95 % konfidensintervall fra 0,05 til 0,75.» Da får leseren både om det er en effekt og hvor stor den er.

📝Oppgave 4

Avgjør om hvert utsagn er riktig eller galt, og begrunn kort.

a

«p-verdien er sannsynligheten for at nullhypotesen er sann.»

b

«Når vi beholder H0H_0, har vi vist at H0H_0 er riktig.»

c

«En p-verdi på 0,001 betyr at effekten er stor.»

d

«Signifikansnivået skal velges før vi regner p-verdien.»

e

«Hvis p-verdien er 0,06, kan vi si at resultatet 'nesten var signifikant'.»

📝Oppgave 5

Sett opp H0H_0 og H1H_1 i hver situasjon, og si om testen er ensidig eller tosidig. Du skal ikke regne.

a

En butikk vil undersøke om gjennomsnittlig handlebeløp har endret seg fra fjorårets 412 kr.

b

En idrettsklubb vil vise at et nytt treningsopplegg gir kortere løpstid enn dagens gjennomsnitt på 14,2 sekunder.

c

En kommune vil sjekke om andelen som leverer søknader digitalt, fortsatt er 62 %.

d

En produsent vil vise at mindre enn 2 % av varene er defekte.

e

En elev har allerede sett at gjennomsnittet i utvalget ble høyere enn 412 kr, og velger derfor H1:μ>412H_1: \mu > 412 i situasjon a). Hva er problemet?

Oppsummering

- En hypotesetest svarer på ett spørsmål: hvor overraskende er dette resultatet hvis ingenting spesielt foregår?
- H0H_0 er antakelsen om ingen effekt, og den inneholder alltid et likhetstegn. H1H_1 er det vi vil undersøke. Begge settes opp før dataene ses.
- p-verdien er sannsynligheten for et minst så ekstremt resultat, regnet under H0H_0.
- Konklusjonsregelen: pαp \le \alpha gir forkastning, p>αp > \alpha gir at H0H_0 beholdes. Konklusjonen skrives i oppgavens kontekst.
- Forkastningsområdet er de utfallene som gir forkastning. Det bestemmes på forhånd og gir samme svar som p-verdien.
- Ensidig test når bare én retning er interessant, tosidig når begge er det. Ved tosidig test fordeles α\alpha med halvparten i hver hale.
- p-verdien er ikke sannsynligheten for at H0H_0 er sann, og «behold H0H_0» er ikke et bevis for H0H_0.
- p-verdien sier om det er en effekt, ikke hvor stor den er. Konfidensintervallet svarer på det siste.

I kapittel 7.5 gjør vi testen for et gjennomsnitt med normalfordelingen, og i 7.6 for en andel.

📝Oppgave 6
Del 2 — regneark. Du skal undersøke hva signifikansnivået faktisk betyr, ved å simulere tester der H0H_0 er sann.

En person påstår å kunne gjette riktig oftere enn halvparten av gangene i et forsøk med 12 kast. Vi lar 100 personer som alle bare gjetter, prøve.

a

Finn p-verdien hvis en person treffer 9 av 12, under H0:p=0,5H_0: p = 0{,}5.

b

Finn p-verdien for 10 av 12, og avgjør hvor forkastningsgrensen går på 5 %-nivå.

c

Lag 100 rader i regneark der hver rad er 12 kast med =TILFELDIGMELLOM(0;1), og summer hver rad. Hvor mange av de 100 radene bør havne i forkastningsområdet?

d

Trykk F9 noen ganger og se på antallet «vinnere». Hva forteller det om personer som annonserer at de har klart et slikt forsøk?

e

Regn sannsynligheten for at minst én av 20 uavhengige tester på 5 %-nivå gir forkastning, når H0H_0 er sann i alle.

Løs oppgaven
📝Oppgave 7
Drøfting. Vurder situasjonene under.
a

Et forskningsmiljø tester 20 ulike kosttilskudd mot samme sykdom, alle uten virkning. De publiserer det ene som ga p=0,04p = 0{,}04. Drøft.

b

«Testen viste ingen forskjell mellom de to gruppene, så metodene er like gode.» Hva er feilen?

c

To forskere tester samme påstand. Den ene får p=0,049p = 0{,}049 og den andre p=0,051p = 0{,}051. Har de funnet forskjellige ting?

d

En bedrift tester om en ny nettside gir flere kjøp, og velger α=0,10\alpha = 0{,}10 i stedet for 0,05. Hva er argumentet for og imot?

e

En elev skriver: «p=0,002p = 0{,}002, altså er H1H_1 bevist.» Formuler konklusjonen riktig.

Løs oppgaven

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.