Regneark og GeoGebra for sannsynligheter og kvantiler i normalfordelingen.
Normalfordeling med digitale verktøy
Tabellen i kapittel 6.2 virker, men den har tre svakheter:
1. Den gjelder bare for , så vi må standardisere først.
2. Den er avrundet — vi fikk 86,84 der det riktige svaret er 86,845.
3. Den har bare noen få verdier, så vi må velge nærmeste og leve med avviket.
Med et digitalt verktøy forsvinner alle tre. Vi skriver inn og direkte, og får svaret med så mange desimaler vi vil.
Men tabellen er ikke bortkastet. Standardiseringen er fortsatt måten du forstår hva verktøyet gjør, og -verdien er et nyttig tall i seg selv. Dessuten: på en Del 1-oppgave uten hjelpemidler er tabellen og 68–95–99,7-regelen alt du har.
Regneark
Regneark har ferdige funksjoner for normalfordelingen. Disse fire dekker alt vi trenger:
| Formel | Gir |
|---|---|
=NORM.FORDELING.N(x; μ; σ; SANN) | — arealet fra venstre |
=NORM.INVERS.N(p; μ; σ) | grensen med |
=NORM.S.FORDELING.N(z; SANN) | — det tabellen gir |
=NORM.S.INVERS(p) | -verdien med |
De to øverste er de vi bruker mest: de går rett på , uten at vi standardiserer i det hele tatt. De to nederste er tabellen fra kapittel 6.2, bare uten avrunding.
Om den siste parameteren
SANN: den ber om det kumulative — arealet fram til . Skriver du USANN i stedet, får du høyden på kurven, altså . Den trenger du nesten aldri. Husk: det er arealet som er sannsynligheten, ikke høyden.NB: Funksjonsnavnene varierer litt mellom programmer og versjoner. Finner du ikke
NORM.FORDELING.N, prøv NORMFORDELING — eller skriv =NORM i en celle og se hva programmet foreslår.GeoGebra
GeoGebra har de samme to funksjonene, og skrives inn i inntastingsfeltet:
FordelingNormal(83, 3, 86)
InversNormalfordeling(83, 3, 0.9)Rekkefølgen er , , og deretter verdien:
- FordelingNormal(μ, σ, x) gir
- InversNormalfordeling(μ, σ, p) gir grensen med
Legg merke til at GeoGebra vil ha punktum som desimaltegn i kommandoene (0.9, ikke 0,9), mens svaret kommer med komma.
Alternativt kan du regne arealet som et integral, slik vi gjorde i kapittel 5.6 — det er nøyaktig samme sak:
f(x) = 1 / (3 sqrt(2 pi)) exp(-(x - 83)^2 / (2 * 3^2))
Integral(f, 80, 86)Den veien er lengre, men den viser hva Normalfordeling egentlig gjør: den regner arealet under tetthetskurven.
NB: Uansett verktøy — skriv alltid opp hva du ba om, ikke bare svaret. En besvarelse som bare inneholder tallet 0,1587, uten kommandoen eller formelen som ga det, er ikke en løsning. Sensor skal kunne se hvilken sannsynlighet du har regnet.
Bremselengden i meter for en bilmodell er normalfordelt med m og m.
Bruk digitale verktøy og finn
a)
b)
c)
Hva vet vi? og . Vi skriver dem inn direkte — ingen standardisering.
a) «Mindre enn eller lik» er akkurat det funksjonen gir:
Regneark: =NORM.FORDELING.N(86; 83; 3; SANN)
GeoGebra: FordelingNormal(83, 3, 86)b) «Større enn» finnes det ingen egen funksjon for. Vi bruker komplementet, som alltid:
Regneark: =1 - NORM.FORDELING.N(86; 83; 3; SANN)
GeoGebra: 1 - FordelingNormal(83, 3, 86)c) Et intervall er differansen mellom to arealer fra venstre — øvre minus nedre:
Regneark: =NORM.FORDELING.N(86; 83; 3; SANN) - NORM.FORDELING.N(80; 83; 3; SANN)
GeoGebra: FordelingNormal(83, 3, 86) - FordelingNormal(83, 3, 80)
De tre spørsmålstypene i ett bilde, for bremselengden med m og m. Aksen er i meter, ikke i : verktøyet går rett på og standardiserer for deg. Det grønne området er differansen mellom det gule og det som ligger til venstre for 80.
Svar: a) . b) . c) .
Kontroll mot kapittel 6.2: i eksempel 2 der fikk vi 0,1587 for b) med tabellen — identisk. Og c) er nettopp , siden og . Svaret 0,6827 er derfor 68–95–99,7-regelens første linje, nå med full nøyaktighet.
NB: Legg merke til at de tre oversettelsene er de samme som med tabell. Verktøyet fjerner standardiseringen, men ikke tenkningen: du må fortsatt vite hvilken vei ulikheten går, og at «mellom» er en differanse.
Finn .
Finn .
Finn .
Finn .
Av 5000 flasker — hvor mange venter vi inneholder mindre enn 490 ml?
Navnet varierer med hvordan oppgis:
- Oppgis i prosent, kalles tallet en prosentil. 90-prosentilen er tallet med 90 % under seg.
- -kvantilen er nedre kvartil , -kvantilen er øvre kvartil (kapittel 1.4).
- -kvantilen er medianen. For en normalfordeling er den alltid lik , fordi kurven er symmetrisk.
Å finne en kvantil er å gå motsatt vei av det vi gjorde i eksempel 1: arealet er kjent, og grensen er ukjent. Det er samme spørsmål som «bestem slik at » i kapittel 6.2 — bare at verktøyet gjør oppslaget og tilbakeregningen i én operasjon:
Regneark: =NORM.INVERS.N(0,90; μ; σ)
GeoGebra: InversNormalfordeling(μ, σ, 0.9)Bremselengden er normalfordelt med m og m, som i eksempel 1.
a) Bestem slik at .
b) Bestem slik at .
c) Bestem slik at .
a) Sannsynligheten er gitt, grensen er ukjent — altså en kvantil:
Regneark: =NORM.INVERS.N(0,90; 83; 3)
GeoGebra: InversNormalfordeling(83, 3, 0.9)b) Samme kommando med 0,99:
Regneark: =NORM.INVERS.N(0,99; 83; 3)c) Her står ulikheten motsatt vei. Funksjonen vil alltid ha arealet fra venstre, så vi må skrive om først:
Det er nøyaktig samme spørsmål som i b):
Svar: a) m. b) m. c) m.
Sammenligning med tabellen: i kapittel 6.2 fikk vi 86,84 for a), fordi vi måtte velge der det riktige er 1,2816. Forskjellen er 5 millimeter på en bremselengde — uten praktisk betydning, men verdt å vite om: tabellsvar og verktøysvar skal ikke forventes å være like i siste desimal.
NB: Legg merke til at b) og c) har samme svar. Det er ikke en tilfeldighet, men hele poenget med omskrivingen: «1 % over» og «99 % under» er to måter å beskrive den samme grensen på. Skriv alltid om til «under» før du taster.
Finn 25-prosentilen og 75-prosentilen, altså og .
Finn medianen, og forklar svaret uten å regne.
Finn 90-prosentilen.
Finn grensen med .
Hvor bred er kvartilbredden , og hvor mange standardavvik er det?
Levetiden i timer for en LED-pære er normalfordelt med timer og timer.
a) Finn andelen pærer som svikter før 1000 timer.
b) Produsenten vil gi en garanti som høyst 5 % av pærene utløser. Hvor mange timers garanti kan han gi?
c) Bedriften selger 50 000 pærer. Hvor mange reklamasjoner må den regne med hvis garantien settes til 1000 timer?
a) «Svikter før 1000 timer» er :
Regneark: =NORM.FORDELING.N(1000; 1200; 100; SANN)Altså 2,3 % av pærene.
b) Hva vet vi? At arealet til venstre for garantitiden skal være 0,05. Hva må vi finne? Selve grensen — altså en kvantil:
Regneark: =NORM.INVERS.N(0,05; 1200; 100)
GeoGebra: InversNormalfordeling(1200, 100, 0.05)Produsenten bør oppgi garantien i hele hundre timer, og må da runde nedover:
(Runder han oppover til 1100 timer, blir andelen som utløser garantien , altså nesten 16 % — tre ganger så mye som han var villig til å godta.)
c) Fra a) er andelen 0,0228:
Svar: a) %. b) 1035 timer, i praksis 1000 timer. c) Omtrent 1140 pærer.
Tolkning: Legg merke til hvor følsom garantien er. Fra 1000 til 1100 timer — en økning på under 10 % i lovet levetid — sjudobler antall reklamasjoner, fra 1140 til nesten 8000. Det er halens bratthet som gjør det: nær ligger sannsynlighetene tett, langt ute ligger de tynt.
Finn andelen dekk som er utslitt før 3500 km.
Finn andelen dekk som varer lenger enn 5000 km.
Produsenten godtar at 2 % av dekkene utløser garantien. Hvilken garantigrense gir det?
Finn .
Garantien settes til 3400 km. Hvor mange reklamasjoner må produsenten regne med per 12 000 dekk?
De midterste prosentene
En oppgavetype går igjen i kvalitetskontroll: hvilket intervall rommer de midterste 90 % av verdiene?
Her er det to grenser å finne, og nøkkelen er å fordele resten likt på begge sider. Skal 90 % ligge inne, må 10 % ligge utenfor — 5 % i hver hale:
Merk at den øvre grensen har under seg, ikke . En vanlig feil er å taste 0,05 begge ganger.
Regelen: skal de midterste ligge inne, er halene hver, og du taster og .
| Midterste | Nedre | Øvre |
|---|---|---|
| 50 % | 0,25 | 0,75 |
| 80 % | 0,10 | 0,90 |
| 90 % | 0,05 | 0,95 |
| 95 % | 0,025 | 0,975 |
| 99 % | 0,005 | 0,995 |
En dreiebenk lager aksler med diameter i millimeter, normalfordelt med mm og mm.
a) Finn intervallet som inneholder diameteren til de midterste 90 % av akslene.
b) Finn kvartilbredden .
c) Toleransekravet er mm. Hvor stor andel av akslene godkjennes?
a) Hva vet vi? At 90 % skal ligge inne, altså 10 % utenfor — 5 % i hver hale.
Nedre grense har 0,05 under seg:
Regneark: =NORM.INVERS.N(0,05; 20; 0,05)Øvre grense har 0,95 under seg:
Regneark: =NORM.INVERS.N(0,95; 20; 0,05)Intervallet er mm.
(Kontroll: grensene ligger like langt fra — mm hver vei. Det må de, siden kurven er symmetrisk og halene er like store. Er de ikke det, har du tastet feil.)
b) Kvartilene er - og -kvantilene:
c) Toleransen betyr intervallet fra 19,90 til 20,10:
Regneark: =NORM.FORDELING.N(20,1; 20; 0,05; SANN) - NORM.FORDELING.N(19,9; 20; 0,05; SANN)Svar: a) mm. b) mm. c) %.
Tolkning: I c) er toleransegrensene , og vi kjenner igjen 0,9545 fra 68–95–99,7-regelen. Om lag 4,5 % av akslene — 45 av hver tusen — må kastes eller etterarbeides.
Finn intervallet som inneholder vekten til de midterste 50 % av barna.
Finn intervallet som inneholder de midterste 80 %.
Finn intervallet som inneholder de midterste 95 %.
Hvor bredt er hvert av de tre intervallene, og hva sier sammenligningen?
Barn under 2500 g regnes som lav fødselsvekt. Hvor stor andel er det i denne modellen?
Sannsynligheten for at er høyst 85.
Sannsynligheten for at er over 85.
Verdien med 95 % av fordelingen under seg.
Verdien med 5 % av fordelingen over seg.
Sannsynligheten for at ligger mellom 60 og 80.
Oppsummering
- =NORM.FORDELING.N(x; μ; σ; SANN) og FordelingNormal(μ, σ, x) gir — arealet fra venstre, direkte på , uten standardisering.
- =NORM.INVERS.N(p; μ; σ) og InversNormalfordeling(μ, σ, p) går motsatt vei: fra areal til grense. Tallet kalles en kvantil.
- De tre oversettelsene er de samme som med tabell: «større enn» er verdien, «mellom» er øvre minus nedre, og alt skrives om til «fra venstre» før du taster.
- Kvantiler: 0,5-kvantilen er medianen (lik for en normalfordeling), 0,25 og 0,75 er kvartilene, og gir prosentilen.
- De midterste : halene er hver. Tast og — ikke og .
- Kontroller alltid at de to grensene ligger like langt fra .
- Skriv alltid opp formelen eller kommandoen, ikke bare tallet. Et svar uten framgangsmåte er ikke en løsning.
- Tabellsvar og verktøysvar kan avvike i siste desimal. Det er tabellen som er avrundet, ikke verktøyet som tar feil.
I kapittel 6.4 kommer det store spørsmålet: hvorfor dukker normalfordelingen opp i så mange forskjellige sammenhenger?
Finn andelen plater som veier mindre enn merkevekten.
Finn .
Finn vekten som bare 1 promille av platene ligger under.
Myndighetene krever at høyst 0,5 % av platene har undervekt. Hvilken må maskinen stilles inn på, og hva koster omleggingen per million plater?
Alternativet er en ny støpemaskin som holder g. Hvor liten må da være for å oppfylle kravet, og hvilken løsning ville du anbefalt?
En elev modellerer årsinntekten i Norge som normalfordelt med kr og kr, og regner ut =NORM.FORDELING.N(0; 620000; 400000; SANN). Hva får han, og hva forteller det?
«Siden verktøyet gir svar med ti desimaler, er svaret nøyaktig.» Drøft.
Når er tabellen fra kapittel 6.2 bedre enn verktøyet?
En elev skal finne og taster =NORM.FORDELING.N(85; 70; 12; SANN). Hva blir feilen, og hvordan ville du oppdaget den?
Hvorfor er det likevel et krav at framgangsmåten står i besvarelsen, når verktøyet gir svaret?
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
