Sannsynlighet som areal under tetthetsfunksjonen; uniform fordeling som første eksempel.
Kontinuerlige variabler og tetthetsfunksjoner
Alle variablene så langt har telt noe: antall kron, antall riktige, antall som består. Verdiene var 0, 1, 2, … — atskilte tall vi kunne liste opp.
Nå skal vi se på variabler som måler:
- ventetiden på bussen
- høyden til en tilfeldig valgt person
- vekten av en pakke kaffe
- tiden en elev bruker på en prøve
En slik variabel kan i prinsippet ta alle verdier i et intervall. Ventetiden kan være 3 minutter, eller 3,4 minutter, eller 3,4172 minutter. Vi kaller den kontinuerlig.
Det tvinger fram en helt ny måte å regne sannsynligheter på — og det første vi må gi slipp på, er tabellen.
Hvorfor
Tenk deg at bussen kommer på et tilfeldig tidspunkt i løpet av de neste 10 minuttene, og at ingen tidspunkt er mer sannsynlig enn andre. Hva er sannsynligheten for at du venter nøyaktig 4 minutter?
Prøv å regne den ut. Hvis ventetiden var like sannsynlig blant 10 hele minutter, ville svaret vært . Men ventetiden er ikke ett av 10 tall — den er ett av uendelig mange. Deler vi 1 på uendelig mange like store biter, blir hver bit 0.
Det betyr ikke at ventetiden 4 minutter er umulig. Den kan godt inntreffe. Men sannsynligheten for å treffe akkurat det ene tallet — 4,000000… — er null.
To viktige konsekvenser:
1. Vi spør aldri om enkeltverdier for kontinuerlige variabler. Vi spør om intervaller: , , .
2. Det spiller ingen rolle om ulikhetene er strenge eller ikke:
fordi endepunktene bidrar med 0 hver. (For diskrete variabler er dette helt galt — der er og som regel forskjellige.)
1. for alle — kurven ligger aldri under -aksen.
2. Det samlede arealet mellom kurven og -aksen er 1.
Sannsynligheten for at havner mellom og er arealet under kurven mellom og :
NB: er ikke en sannsynlighet. Verdien kan godt være større enn 1. Det er bare arealet som er en sannsynlighet. Navnet tetthet er valgt med omhu: sier hvor tett sannsynligheten ligger akkurat der, på samme måte som befolkningstetthet sier hvor mange mennesker det er per kvadratkilometer — ikke hvor mange det er totalt.
Uniform fordeling — den enkleste av alle
Er alle verdier i et intervall like sannsynlige, er tetthetsfunksjonen konstant. Kurven er da et vannrett linjestykke, og arealet under den er et rektangel.
Høyden må velges slik at arealet blir 1. Rektangelet har bredde , så
Da blir all arealregning ren rektangelregning:
I ord: lengden av det intervallet vi spør om, delt på lengden av hele intervallet. Ingen integrasjon nødvendig.
For en uniform fordeling på gjelder dessuten
Forventningsverdien er altså rett og slett midtpunktet — det er rimelig når fordelingen er symmetrisk.
En buss går hvert tiende minutt. Du kommer til holdeplassen på et tilfeldig tidspunkt, uten å vite ruta. La være ventetiden i minutter.
a) Finn tetthetsfunksjonen til .
b) Finn sannsynligheten for at du venter mindre enn 3 minutter.
c) Finn .
d) Finn og .
a) Hva vet vi? Ventetiden ligger et sted mellom 0 og 10 minutter, og ingen tidspunkt er mer sannsynlig enn andre. Fordelingen er altså uniform på intervallet .
Høyden finner vi av kravet om at arealet skal være 1:
Utenfor intervallet er — du kan ikke vente mer enn 10 minutter.
(Kontroll: arealet er . Stemmer.)
b) «Mindre enn 3 minutter» er arealet av rektangelet fra 0 til 3:
Eller direkte med lengdeforholdet: 3 av 10 minutter gir .
c) Intervallet fra 4 til 7 har lengde :
Samme svar som i b). Det er nettopp det uniform betyr: bare lengden av intervallet teller, ikke hvor det ligger.
d) Vi setter inn i formlene:

Den uniforme fordelingen på . Høyden må være , for bare da får hele rektangelet arealet 1. Det grønne delrektangelet er — sannsynligheten er et areal, og her er arealet bare lengde ganger høyde.
Svar: a) for . b) . c) . d) minutter og minutter.
Tolkning: Du venter 5 minutter i gjennomsnitt — halve ruteintervallet, som forventet. Men enkeltdager svinger med nesten 3 minutter rundt dette.
En app oppdaterer værvarselet hvert 20. minutt. Du åpner appen på et tilfeldig tidspunkt. La være tiden i minutter siden forrige oppdatering, uniformt fordelt på .
Finn tetthetsfunksjonen til .
Finn .
Finn .
Finn , og kontroller at de tre svarene til sammen blir 1.
Finn , og finn .
og ellers.
a) Bestem .
b) Finn .
c) Finn .
a) Hva vet vi? Kurven er en rett linje gjennom origo. Mellom og danner den, sammen med -aksen, en rettvinklet trekant med grunnlinje 4 og høyde .
Hva må vi finne? Verdien av som gjør at arealet blir 1.
Vi bruker arealformelen for trekant:
Så setter vi arealet lik 1:
og deler på 8 på begge sider:
Tetthetsfunksjonen er altså på .
(Vi kunne like godt regnet arealet som integralet — samme svar. Trekanten er raskere når kurven er en rett linje.)
b) Arealet fra 0 til 2 er igjen en trekant, nå med grunnlinje 2 og høyde :
c) Her lønner det seg med komplementet, for arealet fra 3 til 4 er en trapes, mens arealet fra 0 til 3 er en trekant:

Sannsynlighet er areal under tetthetskurven. Det gule feltet er , altså en fjerdedel av det samlede arealet, som er 1.
Svar: a) . b) . c) .
NB: Legg merke til at , ikke 0,5 — selv om 2 er midt i intervallet . Tettheten er lav til venstre og høy til høyre, så mesteparten av sannsynligheten ligger i høyre halvdel. Midtpunktet i intervallet er ikke midtpunktet i sannsynligheten.
En stokastisk variabel har tetthetsfunksjonen for , og ellers. Oppgi eksakte svar som brøk.
Bestem .
Finn .
Finn .
Finn .
Er det mer eller mindre enn 50 % sannsynlig at ligger i venstre halvdel av intervallet? Begrunn uten å regne på nytt.
Når arealet ikke er en trekant
Rektangler og trekanter klarer vi selv. Men de fleste tetthetsfunksjoner gir arealer vi ikke kan regne med geometri — og da bruker vi verktøy.
I GeoGebra skriver du funksjonen og deretter integralet:
f(x) = 0.5 * exp(-0.5 x)
Integral(f, 0, 2)Svaret kommer som et tall, og GeoGebra skraverer samtidig området, så du ser hvilket areal du faktisk har regnet.
I regneark finnes ferdige funksjoner for de vanligste fordelingene, for eksempel =NORM.FORDELING.N(x; μ; σ; SANN) for normalfordelingen, som gir arealet fra venstre og helt fram til . Den møter vi for alvor i kapittel 6.
I tabeller — for normalfordelingen finnes ferdige arealtabeller, på samme måte som de binomiske tabellene i kapittel 5.5. Også de gir arealet fra venstre.
Fellesnevneren: alle tre gir deg arealet fra venstre og fram til et punkt, altså . Nøyaktig som for binomisk fordeling må du selv skrive om spørsmålet:
| Spørsmålet | Regnes som |
|---|---|
| arealet fram til | |
a) Finn sannsynligheten for at du venter høyst 2 minutter.
b) Finn sannsynligheten for at du venter mer enn 5 minutter.
c) Finn sannsynligheten for at ventetiden er mellom 1 og 3 minutter.
Her er kurven en fallende eksponentialkurve — høy tetthet like etter 0, og stadig lavere jo lenger ut vi kommer. Det passer med erfaringen: de fleste kommer fort fram, noen få venter lenge.
Arealene kan vi ikke regne med rektangler eller trekanter, så vi bruker verktøy.
a) «Høyst 2 minutter» er arealet fra 0 til 2:
GeoGebra: f(x) = 0.5 * exp(-0.5 x)
Integral(f, 0, 2)b) «Mer enn 5 minutter». Arealet strekker seg i prinsippet uendelig langt mot høyre, så vi bruker komplementet:
c) Vi tar arealet fram til 3 og trekker fra arealet fram til 1:
GeoGebra: Integral(f, 1, 3)gir samme tall direkte. NB: Regn med de eksakte verdiene og rund av til slutt. Trekker vi de avrundede 0,777 og 0,393 fra hverandre, får vi 0,384 — siste desimal blir feil.

En tetthet som ikke er konstant: høy like etter 0, stadig lavere jo lenger ut. Det gule arealet er Integral(f, 0, 2) = . Legg merke til den lange halen mot høyre — den trekker oppover, og det er grunnen til at medianen ofte sier mer om en ventetid enn forventningsverdien gjør.
Svar: a) . b) . c) .
Tolkning: Nesten to av tre kommer fram innen 2 minutter, men rundt 8 % må vente over 5 minutter. Denne skjevheten er typisk for ventetider — og den er grunnen til at gjennomsnittlig ventetid alene gir et for pent bilde av hvordan det oppleves å ringe.
Skriv opp kommandoen som gir , og finn tallet.
Finn .
Finn .
Produsenten gir tre års garanti. Hvor stor andel av batteriene svikter innen garantitiden?
Kontroller at det samlede arealet er 1 ved å regne Integral(f, 0, 100). Hvorfor blir svaret ikke helt eksakt 1?
En variabel har tetthetsfunksjonen for (den samme som i eksempel 2).
Finn tallet som deler sannsynligheten i to like store halvdeler, altså tallet med .
Her er oppgaven snudd: arealet er kjent, og grensen er ukjent. Framgangsmåten er likevel den samme — vi setter opp arealet med som bokstav, og løser likningen.
Hva vet vi? Arealet fra 0 til er en trekant med grunnlinje og høyde .
Vi setter dette lik 0,5:
Ganger med 16 på begge sider:
Og tar kvadratroten på begge sider:
(Den negative løsningen forkaster vi — må ligge i intervallet .)
Kontroll: . Stemmer.
Svar:
NB: Dette tallet kalles medianen til fordelingen. Legg merke til at den ligger til høyre for intervallets midtpunkt 2 — akkurat som vi forutså i eksempel 2, siden tettheten vokser mot høyre. For en uniform fordeling ville medianen derimot ligget nøyaktig på midten.
En variabel er uniformt fordelt på .
Finn tetthetsfunksjonen.
Finn .
Finn medianen , altså tallet med .
Finn tallet med .
Finn og med to desimaler.
Avgjør for hver variabel om den er diskret eller kontinuerlig, og begrunn kort.
Antall elever som møter på skolen en gitt dag.
Tiden en elev bruker på en matematikkprøve.
Prisen på en vare i kroner og øre.
Vekten av en pakke kaffe fra en pakkemaskin.
For hvilke av a)–d) gir det mening å spørre om ?
Oppsummering
- En kontinuerlig variabel måler i stedet for å telle, og kan ta alle verdier i et intervall.
- for enhver enkeltverdi. Derfor spør vi alltid om intervaller, og derfor spiller det ingen rolle om ulikhetene er strenge: .
- En tetthetsfunksjon oppfyller og har samlet areal 1. Sannsynlighet er areal under kurven: .
- er ikke en sannsynlighet og kan godt være større enn 1. Bare arealet er en sannsynlighet.
- Uniform fordeling på : , og — bare lengdeforhold. Dessuten og .
- Er arealet et rektangel eller en trekant, regner vi det selv. Ellers bruker vi verktøy: Integral(f, a, b) i GeoGebra, eller ferdige funksjoner og tabeller.
- Tabeller og verktøy gir arealet fra venstre, altså . Alt annet skrives om til dette — nøyaktig som i kapittel 5.5.
I kapittel 6 møter vi den viktigste kontinuerlige fordelingen av alle: normalfordelingen. Da blir arealet under kurven det eneste vi regner på.
En pakkemaskin fyller poser med kaffe. Vekten i gram er uniformt fordelt på . Posene merkes «250 g».
Finn tetthetsfunksjonen og .
Finn sannsynligheten for at en tilfeldig pose inneholder mindre enn de merkede 250 gram.
Finn med to desimaler.
Maskinen justeres slik at intervallet blir i stedet. Hvilken gjør at høyst 5 % av posene inneholder mindre enn 250 g?
Kaffen koster produsenten 0,18 kr per gram. Hvor mye mer koster den nye innstillingen per 100 000 poser, og hva er argumentet for likevel å gjøre endringen?
« betyr at ventetiden 4 minutter er umulig.» Drøft.
En elev sier at ikke kan være 2,5, fordi sannsynligheter må ligge mellom 0 og 1. Hva er feilen?
For en diskret variabel er og som regel forskjellige, men for en kontinuerlig er de alltid like. Forklar forskjellen.
Kan et histogram over målte verdier sies å være en tetthetsfunksjon?
Hvorfor er medianen ofte et mer nyttig tall enn forventningsverdien for ventetider som i eksempel 3?
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
