UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
Tilbake
5.6
Kontinuerlige variabler og tetthetsfunksjoner

5.6 Kontinuerlige variabler og tetthetsfunksjoner

Sannsynlighet som areal under tetthetsfunksjonen; uniform fordeling som første eksempel.

45 min
7 oppgaver
TetthetsfunksjonAreal som sannsynlighet
Din fremgang i kapitlet
0 / 7 oppgaver

Kontinuerlige variabler og tetthetsfunksjoner

Alle variablene så langt har telt noe: antall kron, antall riktige, antall som består. Verdiene var 0, 1, 2, … — atskilte tall vi kunne liste opp.

Nå skal vi se på variabler som måler:

- ventetiden på bussen
- høyden til en tilfeldig valgt person
- vekten av en pakke kaffe
- tiden en elev bruker på en prøve

En slik variabel kan i prinsippet ta alle verdier i et intervall. Ventetiden kan være 3 minutter, eller 3,4 minutter, eller 3,4172 minutter. Vi kaller den kontinuerlig.

Det tvinger fram en helt ny måte å regne sannsynligheter på — og det første vi må gi slipp på, er tabellen.

Hvorfor P(X=a)=0P(X = a) = 0

Tenk deg at bussen kommer på et tilfeldig tidspunkt i løpet av de neste 10 minuttene, og at ingen tidspunkt er mer sannsynlig enn andre. Hva er sannsynligheten for at du venter nøyaktig 4 minutter?

Prøv å regne den ut. Hvis ventetiden var like sannsynlig blant 10 hele minutter, ville svaret vært 110\displaystyle \frac{1}{10}. Men ventetiden er ikke ett av 10 tall — den er ett av uendelig mange. Deler vi 1 på uendelig mange like store biter, blir hver bit 0.

P(X=4)=0P(X = 4) = 0

Det betyr ikke at ventetiden 4 minutter er umulig. Den kan godt inntreffe. Men sannsynligheten for å treffe akkurat det ene tallet — 4,000000… — er null.

To viktige konsekvenser:

1. Vi spør aldri om enkeltverdier for kontinuerlige variabler. Vi spør om intervaller: P(3<X<5)P(3 < X < 5), P(X>7)P(X > 7), P(X2)P(X \le 2).
2. Det spiller ingen rolle om ulikhetene er strenge eller ikke:

P(X2)=P(X<2)ogP(3X5)=P(3<X<5)P(X \le 2) = P(X < 2) \qquad \text{og} \qquad P(3 \le X \le 5) = P(3 < X < 5)

fordi endepunktene bidrar med 0 hver. (For diskrete variabler er dette helt galt — der er P(X2)P(X \le 2) og P(X<2)P(X < 2) som regel forskjellige.)

Tetthetsfunksjon
En kontinuerlig stokastisk variabel XX beskrives av en tetthetsfunksjon ff med to egenskaper:

1. f(x)0f(x) \ge 0 for alle xx — kurven ligger aldri under xx-aksen.
2. Det samlede arealet mellom kurven og xx-aksen er 1.

Sannsynligheten for at XX havner mellom aa og bb er arealet under kurven mellom aa og bb:

P(aXb)=abf(x)dxP(a \le X \le b) = \int_a^b f(x)\,dx

NB: f(x)f(x) er ikke en sannsynlighet. Verdien kan godt være større enn 1. Det er bare arealet som er en sannsynlighet. Navnet tetthet er valgt med omhu: ff sier hvor tett sannsynligheten ligger akkurat der, på samme måte som befolkningstetthet sier hvor mange mennesker det er per kvadratkilometer — ikke hvor mange det er totalt.

Uniform fordeling — den enkleste av alle

Er alle verdier i et intervall [a,b][a, b] like sannsynlige, er tetthetsfunksjonen konstant. Kurven er da et vannrett linjestykke, og arealet under den er et rektangel.

Høyden må velges slik at arealet blir 1. Rektangelet har bredde bab - a, så

høyde(ba)=1f(x)=1ba\text{høyde} \cdot (b - a) = 1 \quad \Longrightarrow \quad f(x) = \frac{1}{b - a}

Da blir all arealregning ren rektangelregning:

P(cXd)=dcbaP(c \le X \le d) = \frac{d - c}{b - a}

I ord: lengden av det intervallet vi spør om, delt på lengden av hele intervallet. Ingen integrasjon nødvendig.

For en uniform fordeling på [a,b][a, b] gjelder dessuten

E(X)=a+b2ogVar(X)=(ba)212E(X) = \frac{a + b}{2} \qquad \text{og} \qquad \text{Var}(X) = \frac{(b - a)^2}{12}

Forventningsverdien er altså rett og slett midtpunktet — det er rimelig når fordelingen er symmetrisk.

✏️Eksempel 1: Ventetid på bussen

En buss går hvert tiende minutt. Du kommer til holdeplassen på et tilfeldig tidspunkt, uten å vite ruta. La XX være ventetiden i minutter.

a) Finn tetthetsfunksjonen til XX.
b) Finn sannsynligheten for at du venter mindre enn 3 minutter.
c) Finn P(4X7)P(4 \le X \le 7).
d) Finn E(X)E(X) og SD(X)SD(X).

Løsning:

a) Hva vet vi? Ventetiden ligger et sted mellom 0 og 10 minutter, og ingen tidspunkt er mer sannsynlig enn andre. Fordelingen er altså uniform på intervallet [0,10][0, 10].

Høyden finner vi av kravet om at arealet skal være 1:

f(x)=1ba=1100=110=0,10for 0x10f(x) = \frac{1}{b - a} = \frac{1}{10 - 0} = \frac{1}{10} = 0{,}10 \quad \text{for } 0 \le x \le 10

Utenfor intervallet er f(x)=0f(x) = 0 — du kan ikke vente mer enn 10 minutter.

(Kontroll: arealet er 100,10=110 \cdot 0{,}10 = 1. Stemmer.)

b) «Mindre enn 3 minutter» er arealet av rektangelet fra 0 til 3:

P(X<3)=breddehøyde=3110=310=0,30P(X < 3) = \text{bredde} \cdot \text{høyde} = 3 \cdot \frac{1}{10} = \frac{3}{10} = 0{,}30

Eller direkte med lengdeforholdet: 3 av 10 minutter gir 310\displaystyle \frac{3}{10}.

c) Intervallet fra 4 til 7 har lengde 74=37 - 4 = 3:

P(4X7)=74100=310=0,30P(4 \le X \le 7) = \frac{7 - 4}{10 - 0} = \frac{3}{10} = 0{,}30

Samme svar som i b). Det er nettopp det uniform betyr: bare lengden av intervallet teller, ikke hvor det ligger.

d) Vi setter inn i formlene:

E(X)=a+b2=0+102=5E(X) = \frac{a + b}{2} = \frac{0 + 10}{2} = 5

Var(X)=(ba)212=10212=100128,33\text{Var}(X) = \frac{(b - a)^2}{12} = \frac{10^2}{12} = \frac{100}{12} \approx 8{,}33

SD(X)=100122,89SD(X) = \sqrt{\frac{100}{12}} \approx 2{,}89

En vannrett oransje linje ligger i høyden 0,10 fra x er lik 0 til x er lik 10. Den vannrette aksen er merket minutter, den loddrette f av x. Hele området under linja, fra 0 til 10, er fylt med farge og danner et rektangel; teksten samlet areal er lik 1 står inne i det. Delen fra 4 til 7 er fylt med en sterkere grønn farge, og over den står teksten P av 4 mindre enn eller lik X mindre enn eller lik 7 er lik 0,3. Linja er merket f av x er lik 0,10.

Den uniforme fordelingen på [0,10][0, 10]. Høyden må være 1100=0,10\displaystyle \frac{1}{10-0} = 0{,}10, for bare da får hele rektangelet arealet 1. Det grønne delrektangelet er 30,10=0,33 \cdot 0{,}10 = 0{,}3 — sannsynligheten er et areal, og her er arealet bare lengde ganger høyde.

Svar: a) f(x)=0,10f(x) = 0{,}10 for 0x100 \le x \le 10. b) 0,300{,}30. c) 0,300{,}30. d) E(X)=5E(X) = 5 minutter og SD(X)2,89SD(X) \approx 2{,}89 minutter.

Tolkning: Du venter 5 minutter i gjennomsnitt — halve ruteintervallet, som forventet. Men enkeltdager svinger med nesten 3 minutter rundt dette.

📝Oppgave 1

En app oppdaterer værvarselet hvert 20. minutt. Du åpner appen på et tilfeldig tidspunkt. La XX være tiden i minutter siden forrige oppdatering, uniformt fordelt på [0,20][0, 20].

a

Finn tetthetsfunksjonen til XX.

b

Finn P(X<5)P(X < 5).

c

Finn P(X>15)P(X > 15).

d

Finn P(5X15)P(5 \le X \le 15), og kontroller at de tre svarene til sammen blir 1.

e

Finn E(X)E(X), og finn P(X=7)P(X = 7).

Løs oppgaven
✏️Eksempel 2: En tetthet som ikke er konstant
En stokastisk variabel XX har tetthetsfunksjonen

f(x)=kxfor 0x4f(x) = kx \quad \text{for } 0 \le x \le 4

og f(x)=0f(x) = 0 ellers.

a) Bestem kk.
b) Finn P(X2)P(X \le 2).
c) Finn P(X>3)P(X > 3).

Løsning:

a) Hva vet vi? Kurven y=kxy = kx er en rett linje gjennom origo. Mellom x=0x = 0 og x=4x = 4 danner den, sammen med xx-aksen, en rettvinklet trekant med grunnlinje 4 og høyde f(4)=4kf(4) = 4k.

Hva må vi finne? Verdien av kk som gjør at arealet blir 1.

Vi bruker arealformelen for trekant:

A=gh2=44k2=16k2=8kA = \frac{g \cdot h}{2} = \frac{4 \cdot 4k}{2} = \frac{16k}{2} = 8k

Så setter vi arealet lik 1:

8k=18k = 1

og deler på 8 på begge sider:

8k8=18\frac{8k}{8} = \frac{1}{8}

k=18k = \frac{1}{8}

Tetthetsfunksjonen er altså f(x)=x8\displaystyle f(x) = \frac{x}{8}[0,4][0, 4].

(Vi kunne like godt regnet arealet som integralet 04kxdx=[kx22]04=8k\displaystyle \int_0^4 kx\,dx = \left[\frac{kx^2}{2}\right]_0^4 = 8k — samme svar. Trekanten er raskere når kurven er en rett linje.)

b) Arealet fra 0 til 2 er igjen en trekant, nå med grunnlinje 2 og høyde f(2)=28=14\displaystyle f(2) = \frac{2}{8} = \frac{1}{4}:

P(X2)=2142=122=14=0,25P(X \le 2) = \frac{2 \cdot \frac{1}{4}}{2} = \frac{\frac{1}{2}}{2} = \frac{1}{4} = 0{,}25

c) Her lønner det seg med komplementet, for arealet fra 3 til 4 er en trapes, mens arealet fra 0 til 3 er en trekant:

P(X3)=3f(3)2=3382=982=916P(X \le 3) = \frac{3 \cdot f(3)}{2} = \frac{3 \cdot \frac{3}{8}}{2} = \frac{\frac{9}{8}}{2} = \frac{9}{16}

P(X>3)=1P(X3)=1916=1616916=716=0,4375P(X > 3) = 1 - P(X \le 3) = 1 - \frac{9}{16} = \frac{16}{16} - \frac{9}{16} = \frac{7}{16} = 0{,}4375

Et koordinatsystem med x-akse fra 0 til 5 og loddrett akse merket f av x fra 0 til 0,7. En oransje rett linje merket f av x er lik x delt på 8 starter i origo og stiger jevnt til punktet der x er 4 og f er 0,5. En stiplet grå loddrett strek markerer slutten ved x lik 4. Området mellom linja og x-aksen fra x lik 0 til x lik 2 er fylt med gult, og teksten areal er lik 0,25 står ved siden av det gule feltet. Det gule feltet er en trekant med grunnlinje 2 og høyde 0,25.

Sannsynlighet er areal under tetthetskurven. Det gule feltet er P(X2)=0,25P(X \le 2) = 0{,}25, altså en fjerdedel av det samlede arealet, som er 1.

Svar: a) k=18\displaystyle k = \frac{1}{8}. b) P(X2)=14=0,25\displaystyle P(X \le 2) = \frac{1}{4} = 0{,}25. c) P(X>3)=716=0,4375\displaystyle P(X > 3) = \frac{7}{16} = 0{,}4375.

NB: Legg merke til at P(X2)=0,25P(X \le 2) = 0{,}25, ikke 0,5 — selv om 2 er midt i intervallet [0,4][0, 4]. Tettheten er lav til venstre og høy til høyre, så mesteparten av sannsynligheten ligger i høyre halvdel. Midtpunktet i intervallet er ikke midtpunktet i sannsynligheten.

📝Oppgave 2

En stokastisk variabel XX har tetthetsfunksjonen f(x)=kxf(x) = kx for 0x60 \le x \le 6, og f(x)=0f(x) = 0 ellers. Oppgi eksakte svar som brøk.

a

Bestem kk.

b

Finn P(X3)P(X \le 3).

c

Finn P(X4)P(X \ge 4).

d

Finn P(2X5)P(2 \le X \le 5).

e

Er det mer eller mindre enn 50 % sannsynlig at XX ligger i venstre halvdel av intervallet? Begrunn uten å regne på nytt.

Løs oppgaven

Når arealet ikke er en trekant

Rektangler og trekanter klarer vi selv. Men de fleste tetthetsfunksjoner gir arealer vi ikke kan regne med geometri — og da bruker vi verktøy.

I GeoGebra skriver du funksjonen og deretter integralet:

f(x) = 0.5 * exp(-0.5 x)
Integral(f, 0, 2)

Svaret kommer som et tall, og GeoGebra skraverer samtidig området, så du ser hvilket areal du faktisk har regnet.

I regneark finnes ferdige funksjoner for de vanligste fordelingene, for eksempel =NORM.FORDELING.N(x; μ; σ; SANN) for normalfordelingen, som gir arealet fra venstre og helt fram til xx. Den møter vi for alvor i kapittel 6.

I tabeller — for normalfordelingen finnes ferdige arealtabeller, på samme måte som de binomiske tabellene i kapittel 5.5. Også de gir arealet fra venstre.

Fellesnevneren: alle tre gir deg arealet fra venstre og fram til et punkt, altså P(Xx)P(X \le x). Nøyaktig som for binomisk fordeling må du selv skrive om spørsmålet:

SpørsmåletRegnes som
P(Xb)P(X \le b)arealet fram til bb
P(X>a)P(X > a)1P(Xa)1 - P(X \le a)
P(aXb)P(a \le X \le b)P(Xb)P(Xa)P(X \le b) - P(X \le a)
✏️Eksempel 3: Ventetid på kundeservice
Ventetiden XX i minutter på en kundeservicetelefon kan modelleres med tetthetsfunksjonen

f(x)=0,5e0,5xfor x0f(x) = 0{,}5 \cdot e^{-0{,}5x} \quad \text{for } x \ge 0

a) Finn sannsynligheten for at du venter høyst 2 minutter.
b) Finn sannsynligheten for at du venter mer enn 5 minutter.
c) Finn sannsynligheten for at ventetiden er mellom 1 og 3 minutter.

Løsning:

Her er kurven en fallende eksponentialkurve — høy tetthet like etter 0, og stadig lavere jo lenger ut vi kommer. Det passer med erfaringen: de fleste kommer fort fram, noen få venter lenge.

Arealene kan vi ikke regne med rektangler eller trekanter, så vi bruker verktøy.

a) «Høyst 2 minutter» er arealet fra 0 til 2:

P(X2)=020,5e0,5xdxP(X \le 2) = \int_0^2 0{,}5 e^{-0{,}5x}\,dx

GeoGebra:   f(x) = 0.5 * exp(-0.5 x)
            Integral(f, 0, 2)

P(X2)0,632P(X \le 2) \approx 0{,}632

b) «Mer enn 5 minutter». Arealet strekker seg i prinsippet uendelig langt mot høyre, så vi bruker komplementet:

P(X>5)=1P(X5)=1050,5e0,5xdx10,918=0,082P(X > 5) = 1 - P(X \le 5) = 1 - \int_0^5 0{,}5 e^{-0{,}5x}\,dx \approx 1 - 0{,}918 = 0{,}082

c) Vi tar arealet fram til 3 og trekker fra arealet fram til 1:

P(1X3)=P(X3)P(X1)0,77690,3935=0,383P(1 \le X \le 3) = P(X \le 3) - P(X \le 1) \approx 0{,}7769 - 0{,}3935 = 0{,}383

GeoGebra:   Integral(f, 1, 3)

gir samme tall direkte. NB: Regn med de eksakte verdiene og rund av til slutt. Trekker vi de avrundede 0,777 og 0,393 fra hverandre, får vi 0,384 — siste desimal blir feil.

En kurve som starter høyt oppe ved x er lik 0 og faller bratt til å begynne med, deretter stadig slakere, uten å nå ned til den vannrette aksen. Aksen er merket minutter og går fra minus 1 til 11. Kurven er merket f. Området under kurven fra 0 til 2 er fylt med gult, og en grå stiplet strek står i 2. Teksten P av X mindre enn eller lik 2 er lik 0,632 står til høyre for det gule feltet.

En tetthet som ikke er konstant: høy like etter 0, stadig lavere jo lenger ut. Det gule arealet er Integral(f, 0, 2) = 1e10,6321 - e^{-1} \approx 0{,}632. Legg merke til den lange halen mot høyre — den trekker μ\mu oppover, og det er grunnen til at medianen ofte sier mer om en ventetid enn forventningsverdien gjør.

Svar: a) 0,632\approx 0{,}632. b) 0,082\approx 0{,}082. c) 0,383\approx 0{,}383.

Tolkning: Nesten to av tre kommer fram innen 2 minutter, men rundt 8 % må vente over 5 minutter. Denne skjevheten er typisk for ventetider — og den er grunnen til at gjennomsnittlig ventetid alene gir et for pent bilde av hvordan det oppleves å ringe.

📝Oppgave 3
Del 2 — digitale verktøy. Levetiden XX i år for en type batteri kan modelleres med tetthetsfunksjonen f(x)=0,25e0,25xf(x) = 0{,}25 \cdot e^{-0{,}25x} for x0x \ge 0. Bruk GeoGebra og svar med tre desimaler.
a

Skriv opp kommandoen som gir P(X4)P(X \le 4), og finn tallet.

b

Finn P(X>8)P(X > 8).

c

Finn P(2X6)P(2 \le X \le 6).

d

Produsenten gir tre års garanti. Hvor stor andel av batteriene svikter innen garantitiden?

e

Kontroller at det samlede arealet er 1 ved å regne Integral(f, 0, 100). Hvorfor blir svaret ikke helt eksakt 1?

Løs oppgaven
✏️Eksempel 4: Å finne grensen i stedet for arealet

En variabel XX har tetthetsfunksjonen f(x)=x8\displaystyle f(x) = \frac{x}{8} for 0x40 \le x \le 4 (den samme som i eksempel 2).

Finn tallet mm som deler sannsynligheten i to like store halvdeler, altså tallet med P(Xm)=0,5P(X \le m) = 0{,}5.

Løsning:

Her er oppgaven snudd: arealet er kjent, og grensen er ukjent. Framgangsmåten er likevel den samme — vi setter opp arealet med mm som bokstav, og løser likningen.

Hva vet vi? Arealet fra 0 til mm er en trekant med grunnlinje mm og høyde f(m)=m8\displaystyle f(m) = \frac{m}{8}.

P(Xm)=gh2=mm82=m282=m216P(X \le m) = \frac{g \cdot h}{2} = \frac{m \cdot \frac{m}{8}}{2} = \frac{\frac{m^2}{8}}{2} = \frac{m^2}{16}

Vi setter dette lik 0,5:

m216=0,5\frac{m^2}{16} = 0{,}5

Ganger med 16 på begge sider:

m21616=0,516\frac{m^2}{16} \cdot 16 = 0{,}5 \cdot 16

m2=8m^2 = 8

Og tar kvadratroten på begge sider:

m=8=42=222,83m = \sqrt{8} = \sqrt{4 \cdot 2} = 2\sqrt{2} \approx 2{,}83

(Den negative løsningen m=22m = -2\sqrt{2} forkaster vi — mm må ligge i intervallet [0,4][0, 4].)

Kontroll: (22)216=816=0,5\displaystyle \frac{(2\sqrt{2})^2}{16} = \frac{8}{16} = 0{,}5. Stemmer.

Svar: m=222,83m = 2\sqrt{2} \approx 2{,}83

NB: Dette tallet kalles medianen til fordelingen. Legg merke til at den ligger til høyre for intervallets midtpunkt 2 — akkurat som vi forutså i eksempel 2, siden tettheten vokser mot høyre. For en uniform fordeling ville medianen derimot ligget nøyaktig på midten.

📝Oppgave 4

En variabel XX er uniformt fordelt på [2,10][2, 10].

a

Finn tetthetsfunksjonen.

b

Finn P(X4)P(X \le 4).

c

Finn medianen mm, altså tallet med P(Xm)=0,5P(X \le m) = 0{,}5.

d

Finn tallet qq med P(Xq)=0,90P(X \le q) = 0{,}90.

e

Finn E(X)E(X) og SD(X)SD(X) med to desimaler.

Løs oppgaven
📝Oppgave 5

Avgjør for hver variabel om den er diskret eller kontinuerlig, og begrunn kort.

a

Antall elever som møter på skolen en gitt dag.

b

Tiden en elev bruker på en matematikkprøve.

c

Prisen på en vare i kroner og øre.

d

Vekten av en pakke kaffe fra en pakkemaskin.

e

For hvilke av a)–d) gir det mening å spørre om P(X=250)P(X = 250)?

Oppsummering

- En kontinuerlig variabel måler i stedet for å telle, og kan ta alle verdier i et intervall.
- P(X=a)=0P(X = a) = 0 for enhver enkeltverdi. Derfor spør vi alltid om intervaller, og derfor spiller det ingen rolle om ulikhetene er strenge: P(Xa)=P(X<a)P(X \le a) = P(X < a).
- En tetthetsfunksjon ff oppfyller f(x)0f(x) \ge 0 og har samlet areal 1. Sannsynlighet er areal under kurven: P(aXb)=abf(x)dxP(a \le X \le b) = \int_a^b f(x)\,dx.
- f(x)f(x) er ikke en sannsynlighet og kan godt være større enn 1. Bare arealet er en sannsynlighet.
- Uniform fordeling[a,b][a, b]: f(x)=1ba\displaystyle f(x) = \frac{1}{b-a}, og P(cXd)=dcba\displaystyle P(c \le X \le d) = \frac{d-c}{b-a} — bare lengdeforhold. Dessuten E(X)=a+b2\displaystyle E(X) = \frac{a+b}{2} og Var(X)=(ba)212\displaystyle \text{Var}(X) = \frac{(b-a)^2}{12}.
- Er arealet et rektangel eller en trekant, regner vi det selv. Ellers bruker vi verktøy: Integral(f, a, b) i GeoGebra, eller ferdige funksjoner og tabeller.
- Tabeller og verktøy gir arealet fra venstre, altså P(Xx)P(X \le x). Alt annet skrives om til dette — nøyaktig som i kapittel 5.5.

I kapittel 6 møter vi den viktigste kontinuerlige fordelingen av alle: normalfordelingen. Da blir arealet under kurven det eneste vi regner på.

📝Oppgave 6

En pakkemaskin fyller poser med kaffe. Vekten XX i gram er uniformt fordelt på [248,254][248, 254]. Posene merkes «250 g».

a

Finn tetthetsfunksjonen og E(X)E(X).

b

Finn sannsynligheten for at en tilfeldig pose inneholder mindre enn de merkede 250 gram.

c

Finn SD(X)SD(X) med to desimaler.

d

Maskinen justeres slik at intervallet blir [a,a+6][a, a + 6] i stedet. Hvilken aa gjør at høyst 5 % av posene inneholder mindre enn 250 g?

e

Kaffen koster produsenten 0,18 kr per gram. Hvor mye mer koster den nye innstillingen per 100 000 poser, og hva er argumentet for likevel å gjøre endringen?

Løs oppgaven
📝Oppgave 7
Drøfting. Vurder påstandene under.
a

«P(X=4)=0P(X = 4) = 0 betyr at ventetiden 4 minutter er umulig.» Drøft.

b

En elev sier at f(x)f(x) ikke kan være 2,5, fordi sannsynligheter må ligge mellom 0 og 1. Hva er feilen?

c

For en diskret variabel er P(X3)P(X \le 3) og P(X<3)P(X < 3) som regel forskjellige, men for en kontinuerlig er de alltid like. Forklar forskjellen.

d

Kan et histogram over målte verdier sies å være en tetthetsfunksjon?

e

Hvorfor er medianen ofte et mer nyttig tall enn forventningsverdien for ventetider som i eksempel 3?

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.