UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
Tilbake
4.6
Venndiagram og krysstabeller

4.6 Venndiagram og krysstabeller

Å regne sannsynligheter fra venndiagram og krysstabeller.

45 min
7 oppgaver
VenndiagramKrysstabell
Din fremgang i kapitlet
0 / 7 oppgaver

To måter å ordne de samme tallene på

De to forrige kapitlene ga oss formlene. Dette kapittelet gir oss arbeidsredskapene: venndiagrammet og krysstabellen. De inneholder nøyaktig den samme informasjonen, men de gjør ulike ting lette:

- Venndiagrammet viser overlappet. Det er lett å se hva som er i begge, og hva som er utenfor alt.
- Krysstabellen viser radsummer og kolonnesummer. Den er lett å regne betinget sannsynlighet fra, fordi nevneren står ferdig i margen.

De fleste eksamensoppgavene i sannsynlighet kan løses med ett av disse to. Lærer du å fylle dem ut riktig, trenger du sjelden å pugge formler i det hele tatt.

Venndiagram: fyll inn fra midten

Regelen er enkel og redder deg hver gang: begynn med feltet der sirklene overlapper. Deretter trekker du fra for å få de andre feltene.

1. Skriv snittet i midten.
2. «Bare A» = A|A| minus snittet.
3. «Bare B» = B|B| minus snittet.
4. «Verken» = totalen minus de tre andre feltene.
5. Kontroller: de fire feltene skal summere til totalen.

Fyller du inn i en annen rekkefølge, ender du nesten alltid med å telle overlappet to ganger.

✏️Eksempel 1

Ved en skole har 120 elever svart på hvilke fremmedspråk de har hatt. 52 har hatt tysk, 40 har hatt spansk, og 14 har hatt begge. Én elev trekkes tilfeldig.

a) Fyll ut venndiagrammet.
b) Bestem P(T)P(T), P(S)P(S) og P(TS)P(T \cap S).
c) Bestem sannsynligheten for at eleven har hatt minst ett av de to språkene.
d) Bestem sannsynligheten for at eleven har hatt tysk, men ikke spansk.

Løsning:

a) Vi følger de fem skrittene.

Midten først: 14 elever har hatt begge.

Bare tysk: 5214=3852 - 14 = 38

Bare spansk: 4014=2640 - 14 = 26

Verken: 120381426=42120 - 38 - 14 - 26 = 42

Kontroll: 38+14+26+42=12038 + 14 + 26 + 42 = 120. Det stemmer, og figuren under viser nettopp disse fire tallene.

Et venndiagram. Et rektangel er merket U lik 120 oppe i venstre hjørne. Inne i rektangelet ligger to overlappende sirkler. Den blå sirkelen til venstre er merket T, den grønne til høyre er merket S. I den delen av T som ikke overlapper, står tallet 38. I overlappet står tallet 14. I den delen av S som ikke overlapper, står tallet 26. Utenfor begge sirklene, men inne i rektangelet, står tallet 42.

120 elever fordelt etter om de har hatt tysk (TT) eller spansk (SS) som fremmedspråk. De fire tallene summerer til 120.

b) Grunnmengden er de 120 elevene. Vi venter med å forkorte, siden brøkene skal brukes videre.

P(T)=52120P(S)=40120P(TS)=14120P(T) = \frac{52}{120} \qquad P(S) = \frac{40}{120} \qquad P(T \cap S) = \frac{14}{120}

c) «Minst ett» er unionen. Vi kan enten bruke addisjonssetningen eller lese de tre feltene rett av figuren. Vi gjør begge deler, siden det ene er kontroll på det andre.

Fra addisjonssetningen:

P(TS)=52120+4012014120=78120P(T \cup S) = \frac{52}{120} + \frac{40}{120} - \frac{14}{120} = \frac{78}{120}

Fra figuren: 38+14+26=7838 + 14 + 26 = 78 elever. Samme tall.

78120=1320=0,65\frac{78}{120} = \frac{13}{20} = 0{,}65

d) «Tysk, men ikke spansk» er feltet med 38 elever:

P=38120=19600,317P = \frac{38}{120} = \frac{19}{60} \approx 0{,}317

Svar: a) 38, 14, 26 og 42. b) 1330\displaystyle \frac{13}{30}, 13\displaystyle \frac{1}{3} og 760\displaystyle \frac{7}{60}. c) 1320=0,65\displaystyle \frac{13}{20} = 0{,}65. d) 19600,317\displaystyle \frac{19}{60} \approx 0{,}317.

📝Oppgave 1

Gjør det samme som i eksempel 1. En idrettshall har 180 brukere. 96 bruker styrkerommet, 75 bruker svømmehallen, og 33 bruker begge deler. Tegn venndiagrammet og fyll inn fra midten.

a

Hvor mange bruker bare styrkerommet?

b

Hvor mange bruker bare svømmehallen?

c

Hvor mange bruker verken styrkerommet eller svømmehallen?

d

Hvor mange bruker minst ett av tilbudene?

e

Én bruker trekkes tilfeldig. Bestem sannsynligheten for at hun bruker begge tilbudene. Svar med tre desimaler.

Løs oppgaven
Krysstabell

En krysstabell ordner de samme opplysningene i et rutenett. Den ene egenskapen står i radene, den andre i kolonnene:

BBBB'Sum
AAAB\lvert A \cap B\rvertAB\lvert A \cap B'\rvertA\lvert A\rvert
AA'AB\lvert A' \cap B\rvertAB\lvert A' \cap B'\rvertA\lvert A'\rvert
SumB\lvert B\rvertB\lvert B'\rverttotalen

De fire cellene inne i tabellen svarer nøyaktig til de fire feltene i venndiagrammet. Det nye er margen: radsummene og kolonnesummene står ferdig utregnet, og det er de vi trenger som nevnere når vi skal regne betinget sannsynlighet.

✏️Eksempel 2

En kafé registrerte 250 kunder en formiddag. 160 kjøpte kaffe. Av dem som kjøpte kaffe, kjøpte 112 også noe å spise. Av dem som ikke kjøpte kaffe, kjøpte 18 noe å spise.

Sett opp en krysstabell over de 250 kundene.

Løsning:

Vi bygger tabellen celle for celle, og hver celle skal kunne begrunnes fra en opplysning eller fra en rad- eller kolonnesum.

Cellene vi får rett fra teksten:

- «160 kjøpte kaffe» er radsummen for kaffe: 160160.
- «av dem kjøpte 112 også noe å spise» er cellen kaffe og spise: 112112.
- «av dem som ikke kjøpte kaffe, kjøpte 18 noe å spise» er cellen ikke kaffe og spise: 1818.

Cellene vi regner ut:

- Radsummen for «ikke kaffe»: 250160=90250 - 160 = 90.
- Kaffe, men ikke spise: radsummen minus cellen vi har: 160112=48160 - 112 = 48.
- Ikke kaffe og ikke spise: 9018=7290 - 18 = 72.
- Kolonnesummen for spise: 112+18=130112 + 18 = 130.
- Kolonnesummen for ikke spise: 48+72=12048 + 72 = 120.

Tabellen blir:

Kjøpte matKjøpte ikke matSum
Kjøpte kaffe11248160
Kjøpte ikke kaffe187290
Sum130120250

Kontroll: radsummene 160+90=250160 + 90 = 250, og kolonnesummene 130+120=250130 + 120 = 250. Begge veier gir totalen, så tabellen henger sammen.
Svar: Krysstabellen over — radsummene 160 og 90, kolonnesummene 130 og 120, og totalen 250.
NB: Legg merke til hvor de betingede opplysningene i teksten havnet. «Av dem som kjøpte kaffe …» betyr at grunnmengden er kafferaden, ikke hele tabellen. Hadde vi lest tallet 112 som «112 av de 250», ville hele tabellen blitt gal.
📝Oppgave 2

Gjør det samme som i eksempel 2. En skole spurte 300 elever om de sykler til skolen, og om de har fritidsjobb. 180 sykler. Av dem som sykler, har 63 fritidsjobb. Av dem som ikke sykler, har 54 fritidsjobb. Sett opp krysstabellen og fyll inn.

a

Hvor mange sykler ikke?

b

Hvor mange sykler og har ikke fritidsjobb?

c

Hvor mange sykler ikke og har ikke fritidsjobb?

d

Hvor mange har fritidsjobb til sammen?

e

Kontroller tabellen: hva blir summen av de to kolonnesummene?

Løs oppgaven

Betinget sannsynlighet fra tabellen

Nå kommer grunnen til at krysstabellen er så kraftig. Alle de tre sannsynlighetene vi trenger, har samme telle­måte — vi leser av en celle. Det eneste som skiller dem, er hva vi deler på:

SpørsmålNevner
P(AB)P(A \cap B) — «hvor stor del av alle er både A og B?»totalen
P(AB)P(A \mid B) — «hvor stor del av B-ene er A?»kolonnesummen for BB
P(BA)P(B \mid A) — «hvor stor del av A-ene er B?»radsummen for AA

Hele forskjellen ligger i nevneren. Telleren er den samme cellen alle tre gangene.
Derfor er det verdt å lese oppgaveteksten to ganger og spørre: av hvem?
✏️Eksempel 3

Vi bruker krysstabellen fra eksempel 2:

Kjøpte matKjøpte ikke matSum
Kjøpte kaffe11248160
Kjøpte ikke kaffe187290
Sum130120250

Én av de 250 kundene trekkes tilfeldig. La KK = «kjøpte kaffe» og MM = «kjøpte mat».
a) Bestem P(M)P(M).
b) Bestem P(KM)P(K \cap M).
c) Bestem P(MK)P(M \mid K).

d) Bestem P(KM)P(K \mid M).

e) Sammenlign svarene i a) og c). Hva forteller de?

Løsning:

Vi identifiserer nevneren før vi skriver hver eneste brøk.

a) Her spør vi om alle kundene. Nevneren er totalen 250, og telleren er kolonnesummen for mat:

P(M)=130250=1325=0,52P(M) = \frac{130}{250} = \frac{13}{25} = 0{,}52

b) «Både kaffe og mat» er cellen 112112. Vi spør fortsatt om alle kundene, så nevneren er totalen:

P(KM)=112250=56125=0,448P(K \cap M) = \frac{112}{250} = \frac{56}{125} = 0{,}448

c) Nå betinger vi på kaffe. Grunnmengden krymper til kafferaden, altså 160 kunder. Telleren er den samme cellen som i b):

P(MK)=112160=710=0,70P(M \mid K) = \frac{112}{160} = \frac{7}{10} = 0{,}70

d) Nå betinger vi på mat i stedet. Grunnmengden blir matkolonnen, altså 130 kunder. Telleren er fortsatt den samme cellen:

P(KM)=112130=56650,862P(K \mid M) = \frac{112}{130} = \frac{56}{65} \approx 0{,}862

Her ser vi det tydelig: 112112 står over brøkstreken i b), c) og d). Det er bare tallet under brøkstreken som endrer seg — 250250, 160160, 130130 — og svarene blir 0,4480{,}448, 0,700{,}70 og 0,8620{,}862.

e) P(M)=0,52P(M) = 0{,}52 mot P(MK)=0,70P(M \mid K) = 0{,}70.

Blant alle kundene kjøper 52 % mat. Blant kaffekundene kjøper 70 % mat. Opplysningen «hun kjøpte kaffe» gjør det altså klart mer sannsynlig at hun også kjøpte mat.

Siden P(MK)P(M)P(M \mid K) \neq P(M), er hendelsene avhengige. Kaféen kan bruke dette: den som kjøper kaffe, er en god kandidat for et tilbud på noe å spise.

Krysstabellen fra eksempelet tegnet som et rutenett med rad- og kolonnesummer: raden kjøpte kaffe har 112 og 48 med summen 160, raden kjøpte ikke kaffe har 18 og 72 med summen 90, kolonnesummene er 130 og 120, og totalen 250. Cellen med 112 er fylt gul, og resten av raden kjøpte kaffe — cellen med 48 — er fylt grønn. Under tabellen står tre linjer i hver sin farge: blå P(M og K) = 112 / 250 = 0,448 med nevner hele tabellen; grønn P(M gitt K) = 112 / 160 = 0,700 med nevner raden kjøpte kaffe; rød P(K gitt M) = 112 / 130 er omtrent 0,862 med nevner kolonnen kjøpte mat.

Samme celle, tre svar. Telleren er den samme hele veien — hele forskjellen ligger i hva vi deler på, og det er nettopp det betingelsen bestemmer. Den gule cellen er telleren, den grønne raden er den ene nevneren, og de to andre nevnerne står som sum-tall i tabellen: 250 og 130.

Svar: a) 0,520{,}52. b) 0,4480{,}448. c) 0,700{,}70. d) 0,862\approx 0{,}862. e) Kaffekunder kjøper mat oftere enn kunder flest; hendelsene er avhengige.

📝Oppgave 3

Bruk krysstabellen under. Den viser 400 personer fordelt etter om de har tatt bussen siste uke, og om de har førerkort.

FørerkortIkke førerkortSum
Tok bussen96144240
Tok ikke bussen12832160
Sum224176400

La BB = «tok bussen» og FF = «har førerkort». Svar med tre desimaler.

a

Bestem P(B)P(B).

b

Bestem P(BF)P(B \cap F).

c

Bestem P(BF)P(B \mid F).

d

Bestem P(FB)P(F \mid B).

e

Er BB og FF uavhengige? Sammenlign P(B)P(B) og P(BF)P(B \mid F).

Løs oppgaven

Fra venndiagram til krysstabell og tilbake

De to framstillingene inneholder det samme, så du kan alltid bygge den ene av den andre:

VenndiagramKrysstabell
bare AAcellen AA og ikke BB
snittet ABA \cap Bcellen AA og BB
bare BBcellen ikke AA og BB
utenfor beggecellen ikke AA og ikke BB
sirkelen AA i altradsummen for AA
rektangelettotalen

Velg redskap etter hva oppgaven spør om: venndiagram når spørsmålene handler om union, snitt og «verken», og krysstabell når de handler om betinget sannsynlighet.
✏️Eksempel 4

Sett opp opplysningene fra eksempel 1 — 120 elever, 52 med tysk, 40 med spansk, 14 med begge — som en krysstabell, og bruk den til å bestemme

a) sannsynligheten for at en elev har hatt spansk, gitt at hun har hatt tysk
b) sannsynligheten for at en elev har hatt tysk, gitt at hun har hatt spansk

Løsning:

Vi henter de fire feltene fra venndiagrammet i eksempel 1 — 38, 14, 26 og 42 — og legger dem i tabellen. Radsummene og kolonnesummene regner vi ut.

SpanskIkke spanskSum
Tysk143852
Ikke tysk264268
Sum4080120

Kontroll: 52+68=12052 + 68 = 120 og 40+80=12040 + 80 = 120.
a) «Gitt at hun har hatt tysk» betyr at grunnmengden er tyskraden, altså 52 elever. Av dem har 14 også hatt spansk:
P(ST)=1452=7260,269P(S \mid T) = \frac{14}{52} = \frac{7}{26} \approx 0{,}269
b) Nå er grunnmengden spanskkolonnen, altså 40 elever. Av dem har 14 også hatt tysk:

P(TS)=1440=720=0,35P(T \mid S) = \frac{14}{40} = \frac{7}{20} = 0{,}35

Samme celle over brøkstreken, to ulike nevnere, to ulike svar.

Kontroll med definisjonen: P(ST)=P(ST)P(T)=14/12052/120=1452\displaystyle P(S \mid T) = \frac{P(S \cap T)}{P(T)} = \frac{14/120}{52/120} = \frac{14}{52}. Nevnerne 120 stryker mot hverandre — det er derfor vi kan lese svaret rett ut av antallene i tabellen uten å gå veien om sannsynligheter.

Svar: a) 7260,269\displaystyle \frac{7}{26} \approx 0{,}269. b) 720=0,35\displaystyle \frac{7}{20} = 0{,}35.

📝Oppgave 4

En bedrift med 500 ansatte har kartlagt hjemmekontor og pendling. 300 pendler mer enn 30 minutter hver vei. Av pendlerne har 210 hjemmekontor minst én dag i uka. Av de øvrige har 80 hjemmekontor minst én dag i uka. Sett opp krysstabellen først.

a

Hvor mange ansatte har hjemmekontor minst én dag i uka?

b

Én ansatt trekkes tilfeldig. Bestem sannsynligheten for at hun både pendler og har hjemmekontor. Svar med tre desimaler.

c

Bestem sannsynligheten for at hun har hjemmekontor, gitt at hun pendler. Svar med tre desimaler.

d

Bestem sannsynligheten for at hun pendler, gitt at hun har hjemmekontor. Svar med tre desimaler.

e

Bestem sannsynligheten for at hun verken pendler eller har hjemmekontor. Svar med tre desimaler.

Løs oppgaven

Oppsummering

- Venndiagram: fyll inn fra midten. Snittet, så «bare A», så «bare B», så «verken». Kontroller mot totalen.
- Krysstabell: radene er den ene egenskapen, kolonnene den andre. Cellene er snittene; margen er radsummer og kolonnesummer.
- Kontroller alltid begge veier: radsummene og kolonnesummene skal begge gi totalen.
- Samme celle, tre svar. P(AB)P(A \cap B) deler på totalen, P(AB)P(A \mid B)BB-margen, P(BA)P(B \mid A)AA-margen. Hele forskjellen ligger i nevneren.
- «Av dem som …» i oppgaveteksten betyr at tallet hører til en rad eller kolonne, ikke til hele tabellen.
- Er P(AB)P(A)P(A \mid B) \neq P(A), er hendelsene avhengige — og tabellen viser med en gang hvilken vei.

📝Oppgave 5
Samleoppgave (Del 1 — uten hjelpemidler). En kommune spurte 800 innbyggere om de har brukt kommunens digitale tjenester, og om de er over eller under 50 år. 480 er under 50 år. Av dem under 50 har 384 brukt tjenestene. Av dem over 50 har 128 brukt tjenestene. Oppgi svarene som forkortet brøk.
a

Hvor mange er 50 år eller eldre?

b

Hvor mange har brukt tjenestene til sammen?

c

Én innbygger trekkes. Bestem sannsynligheten for at hun har brukt tjenestene.

d

Bestem sannsynligheten for at hun har brukt tjenestene, gitt at hun er under 50 år.

e

Bestem sannsynligheten for at hun er under 50 år, gitt at hun har brukt tjenestene.

Løs oppgaven
📝Oppgave 6
Samleoppgave (Del 2 — regneark). En butikkjede har registrert 2000 kjøp i to kategorier: om kunden brukte kundekort, og om kjøpet var over 500 kroner.

Over 500 krHøyst 500 krSum
Kundekort4687321200
Uten kundekort172628800
Sum64013602000
a

Legg tabellen i et regneark med cellene i B2:C3. Skriv formelen som gir radsummen for kundekort, og formelen som gir totalen.

b

Skriv en formel som gir P(over 500 krkundekort)P(\text{over 500 kr} \mid \text{kundekort}) når radsummen står i D2, og oppgi verdien med tre desimaler.

c

Bestem P(over 500 kruten kundekort)P(\text{over 500 kr} \mid \text{uten kundekort}) med tre desimaler.

d

Bestem P(over 500 kr)P(\text{over 500 kr}) med tre desimaler, og kontroller at svaret ligger mellom tallene fra b) og c).

e

Kjeden vil bruke tallene som argument for at kundekortet får folk til å handle for mer. Vurder om tallene viser det.

Løs oppgaven
📝Oppgave 7
Drøftingsoppgave. To studieprogrammer ved et universitet har søkertall og opptak fordelt slik:

ProgramSøkereTatt oppAndel tatt opp
Program A, gruppe 18004800,60
Program A, gruppe 22001400,70
Program B, gruppe 1200400,20
Program B, gruppe 28002400,30

Gruppe 2 har altså høyere opptaksandel enn gruppe 1 på begge programmer.
a

Hvor mange fra gruppe 1 ble tatt opp i alt, og hvor mange søkte? Regn ut andelen.

b

Hvor mange fra gruppe 2 ble tatt opp i alt, og hvor mange søkte? Regn ut andelen.

c

Beskriv det tilsynelatende motsetningsforholdet mellom a), b) og opplysningen i oppgaveteksten.

d

Forklar hvorfor det skjer. Se på hvor de to gruppene søker.

e

Hvilken av de to framstillingene — hvert program for seg eller alt samlet — bør brukes for å vurdere om opptaket favoriserer en gruppe? Begrunn.

Løs oppgaven

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.