Å regne sannsynligheter fra venndiagram og krysstabeller.
To måter å ordne de samme tallene på
De to forrige kapitlene ga oss formlene. Dette kapittelet gir oss arbeidsredskapene: venndiagrammet og krysstabellen. De inneholder nøyaktig den samme informasjonen, men de gjør ulike ting lette:
- Venndiagrammet viser overlappet. Det er lett å se hva som er i begge, og hva som er utenfor alt.
- Krysstabellen viser radsummer og kolonnesummer. Den er lett å regne betinget sannsynlighet fra, fordi nevneren står ferdig i margen.
De fleste eksamensoppgavene i sannsynlighet kan løses med ett av disse to. Lærer du å fylle dem ut riktig, trenger du sjelden å pugge formler i det hele tatt.
Venndiagram: fyll inn fra midten
Regelen er enkel og redder deg hver gang: begynn med feltet der sirklene overlapper. Deretter trekker du fra for å få de andre feltene.
1. Skriv snittet i midten.
2. «Bare A» = minus snittet.
3. «Bare B» = minus snittet.
4. «Verken» = totalen minus de tre andre feltene.
5. Kontroller: de fire feltene skal summere til totalen.
Fyller du inn i en annen rekkefølge, ender du nesten alltid med å telle overlappet to ganger.
Ved en skole har 120 elever svart på hvilke fremmedspråk de har hatt. 52 har hatt tysk, 40 har hatt spansk, og 14 har hatt begge. Én elev trekkes tilfeldig.
a) Fyll ut venndiagrammet.
b) Bestem , og .
c) Bestem sannsynligheten for at eleven har hatt minst ett av de to språkene.
d) Bestem sannsynligheten for at eleven har hatt tysk, men ikke spansk.
a) Vi følger de fem skrittene.
Midten først: 14 elever har hatt begge.
Bare tysk:
Bare spansk:
Verken:
Kontroll: . Det stemmer, og figuren under viser nettopp disse fire tallene.

120 elever fordelt etter om de har hatt tysk () eller spansk () som fremmedspråk. De fire tallene summerer til 120.
b) Grunnmengden er de 120 elevene. Vi venter med å forkorte, siden brøkene skal brukes videre.
c) «Minst ett» er unionen. Vi kan enten bruke addisjonssetningen eller lese de tre feltene rett av figuren. Vi gjør begge deler, siden det ene er kontroll på det andre.
Fra addisjonssetningen:
Fra figuren: elever. Samme tall.
d) «Tysk, men ikke spansk» er feltet med 38 elever:
Svar: a) 38, 14, 26 og 42. b) , og . c) . d) .
Gjør det samme som i eksempel 1. En idrettshall har 180 brukere. 96 bruker styrkerommet, 75 bruker svømmehallen, og 33 bruker begge deler. Tegn venndiagrammet og fyll inn fra midten.
Hvor mange bruker bare styrkerommet?
Hvor mange bruker bare svømmehallen?
Hvor mange bruker verken styrkerommet eller svømmehallen?
Hvor mange bruker minst ett av tilbudene?
Én bruker trekkes tilfeldig. Bestem sannsynligheten for at hun bruker begge tilbudene. Svar med tre desimaler.
En krysstabell ordner de samme opplysningene i et rutenett. Den ene egenskapen står i radene, den andre i kolonnene:
| Sum | |||
|---|---|---|---|
| Sum | totalen |
De fire cellene inne i tabellen svarer nøyaktig til de fire feltene i venndiagrammet. Det nye er margen: radsummene og kolonnesummene står ferdig utregnet, og det er de vi trenger som nevnere når vi skal regne betinget sannsynlighet.
En kafé registrerte 250 kunder en formiddag. 160 kjøpte kaffe. Av dem som kjøpte kaffe, kjøpte 112 også noe å spise. Av dem som ikke kjøpte kaffe, kjøpte 18 noe å spise.
Sett opp en krysstabell over de 250 kundene.
Vi bygger tabellen celle for celle, og hver celle skal kunne begrunnes fra en opplysning eller fra en rad- eller kolonnesum.
Cellene vi får rett fra teksten:
- «160 kjøpte kaffe» er radsummen for kaffe: .
- «av dem kjøpte 112 også noe å spise» er cellen kaffe og spise: .
- «av dem som ikke kjøpte kaffe, kjøpte 18 noe å spise» er cellen ikke kaffe og spise: .
Cellene vi regner ut:
- Radsummen for «ikke kaffe»: .
- Kaffe, men ikke spise: radsummen minus cellen vi har: .
- Ikke kaffe og ikke spise: .
- Kolonnesummen for spise: .
- Kolonnesummen for ikke spise: .
Tabellen blir:
| Kjøpte mat | Kjøpte ikke mat | Sum | |
|---|---|---|---|
| Kjøpte kaffe | 112 | 48 | 160 |
| Kjøpte ikke kaffe | 18 | 72 | 90 |
| Sum | 130 | 120 | 250 |
Kontroll: radsummene , og kolonnesummene . Begge veier gir totalen, så tabellen henger sammen.
Svar: Krysstabellen over — radsummene 160 og 90, kolonnesummene 130 og 120, og totalen 250.
NB: Legg merke til hvor de betingede opplysningene i teksten havnet. «Av dem som kjøpte kaffe …» betyr at grunnmengden er kafferaden, ikke hele tabellen. Hadde vi lest tallet 112 som «112 av de 250», ville hele tabellen blitt gal.
Gjør det samme som i eksempel 2. En skole spurte 300 elever om de sykler til skolen, og om de har fritidsjobb. 180 sykler. Av dem som sykler, har 63 fritidsjobb. Av dem som ikke sykler, har 54 fritidsjobb. Sett opp krysstabellen og fyll inn.
Hvor mange sykler ikke?
Hvor mange sykler og har ikke fritidsjobb?
Hvor mange sykler ikke og har ikke fritidsjobb?
Hvor mange har fritidsjobb til sammen?
Kontroller tabellen: hva blir summen av de to kolonnesummene?
Betinget sannsynlighet fra tabellen
Nå kommer grunnen til at krysstabellen er så kraftig. Alle de tre sannsynlighetene vi trenger, har samme tellemåte — vi leser av en celle. Det eneste som skiller dem, er hva vi deler på:
| Spørsmål | Nevner |
|---|---|
| — «hvor stor del av alle er både A og B?» | totalen |
| — «hvor stor del av B-ene er A?» | kolonnesummen for |
| — «hvor stor del av A-ene er B?» | radsummen for |
Hele forskjellen ligger i nevneren. Telleren er den samme cellen alle tre gangene.
Derfor er det verdt å lese oppgaveteksten to ganger og spørre: av hvem?
Vi bruker krysstabellen fra eksempel 2:
| Kjøpte mat | Kjøpte ikke mat | Sum | |
|---|---|---|---|
| Kjøpte kaffe | 112 | 48 | 160 |
| Kjøpte ikke kaffe | 18 | 72 | 90 |
| Sum | 130 | 120 | 250 |
Én av de 250 kundene trekkes tilfeldig. La = «kjøpte kaffe» og = «kjøpte mat».
a) Bestem .
b) Bestem .
c) Bestem .
d) Bestem .
e) Sammenlign svarene i a) og c). Hva forteller de?
Vi identifiserer nevneren før vi skriver hver eneste brøk.
a) Her spør vi om alle kundene. Nevneren er totalen 250, og telleren er kolonnesummen for mat:
b) «Både kaffe og mat» er cellen . Vi spør fortsatt om alle kundene, så nevneren er totalen:
c) Nå betinger vi på kaffe. Grunnmengden krymper til kafferaden, altså 160 kunder. Telleren er den samme cellen som i b):
d) Nå betinger vi på mat i stedet. Grunnmengden blir matkolonnen, altså 130 kunder. Telleren er fortsatt den samme cellen:
Her ser vi det tydelig: står over brøkstreken i b), c) og d). Det er bare tallet under brøkstreken som endrer seg — , , — og svarene blir , og .
e) mot .
Blant alle kundene kjøper 52 % mat. Blant kaffekundene kjøper 70 % mat. Opplysningen «hun kjøpte kaffe» gjør det altså klart mer sannsynlig at hun også kjøpte mat.
Siden , er hendelsene avhengige. Kaféen kan bruke dette: den som kjøper kaffe, er en god kandidat for et tilbud på noe å spise.

Samme celle, tre svar. Telleren er den samme hele veien — hele forskjellen ligger i hva vi deler på, og det er nettopp det betingelsen bestemmer. Den gule cellen er telleren, den grønne raden er den ene nevneren, og de to andre nevnerne står som sum-tall i tabellen: 250 og 130.
Svar: a) . b) . c) . d) . e) Kaffekunder kjøper mat oftere enn kunder flest; hendelsene er avhengige.
I eksempel 3 er , men bare av alle kundene kjøpte både kaffe og mat.
Dette er den samme fellen som i kapittel 4.5: en betinget sannsynlighet gjelder bare innenfor sin egen gruppe. Skal du gange den med et antall, må du gange med antallet i den gruppen — ikke med totalen.
- Riktig:
- Galt: — det er flere enn det finnes kaffekunder i det hele tatt.
Bruk krysstabellen under. Den viser 400 personer fordelt etter om de har tatt bussen siste uke, og om de har førerkort.
| Førerkort | Ikke førerkort | Sum | |
|---|---|---|---|
| Tok bussen | 96 | 144 | 240 |
| Tok ikke bussen | 128 | 32 | 160 |
| Sum | 224 | 176 | 400 |
La = «tok bussen» og = «har førerkort». Svar med tre desimaler.
Bestem .
Bestem .
Bestem .
Bestem .
Er og uavhengige? Sammenlign og .
Fra venndiagram til krysstabell og tilbake
De to framstillingene inneholder det samme, så du kan alltid bygge den ene av den andre:
| Venndiagram | Krysstabell |
|---|---|
| bare | cellen og ikke |
| snittet | cellen og |
| bare | cellen ikke og |
| utenfor begge | cellen ikke og ikke |
| sirkelen i alt | radsummen for |
| rektangelet | totalen |
Velg redskap etter hva oppgaven spør om: venndiagram når spørsmålene handler om union, snitt og «verken», og krysstabell når de handler om betinget sannsynlighet.
Sett opp opplysningene fra eksempel 1 — 120 elever, 52 med tysk, 40 med spansk, 14 med begge — som en krysstabell, og bruk den til å bestemme
a) sannsynligheten for at en elev har hatt spansk, gitt at hun har hatt tysk
b) sannsynligheten for at en elev har hatt tysk, gitt at hun har hatt spansk
Vi henter de fire feltene fra venndiagrammet i eksempel 1 — 38, 14, 26 og 42 — og legger dem i tabellen. Radsummene og kolonnesummene regner vi ut.
| Spansk | Ikke spansk | Sum | |
|---|---|---|---|
| Tysk | 14 | 38 | 52 |
| Ikke tysk | 26 | 42 | 68 |
| Sum | 40 | 80 | 120 |
Kontroll: og .
a) «Gitt at hun har hatt tysk» betyr at grunnmengden er tyskraden, altså 52 elever. Av dem har 14 også hatt spansk:
b) Nå er grunnmengden spanskkolonnen, altså 40 elever. Av dem har 14 også hatt tysk:
Samme celle over brøkstreken, to ulike nevnere, to ulike svar.
Kontroll med definisjonen: . Nevnerne 120 stryker mot hverandre — det er derfor vi kan lese svaret rett ut av antallene i tabellen uten å gå veien om sannsynligheter.
Svar: a) . b) .
En bedrift med 500 ansatte har kartlagt hjemmekontor og pendling. 300 pendler mer enn 30 minutter hver vei. Av pendlerne har 210 hjemmekontor minst én dag i uka. Av de øvrige har 80 hjemmekontor minst én dag i uka. Sett opp krysstabellen først.
Hvor mange ansatte har hjemmekontor minst én dag i uka?
Én ansatt trekkes tilfeldig. Bestem sannsynligheten for at hun både pendler og har hjemmekontor. Svar med tre desimaler.
Bestem sannsynligheten for at hun har hjemmekontor, gitt at hun pendler. Svar med tre desimaler.
Bestem sannsynligheten for at hun pendler, gitt at hun har hjemmekontor. Svar med tre desimaler.
Bestem sannsynligheten for at hun verken pendler eller har hjemmekontor. Svar med tre desimaler.
Oppsummering
- Venndiagram: fyll inn fra midten. Snittet, så «bare A», så «bare B», så «verken». Kontroller mot totalen.
- Krysstabell: radene er den ene egenskapen, kolonnene den andre. Cellene er snittene; margen er radsummer og kolonnesummer.
- Kontroller alltid begge veier: radsummene og kolonnesummene skal begge gi totalen.
- Samme celle, tre svar. deler på totalen, på -margen, på -margen. Hele forskjellen ligger i nevneren.
- «Av dem som …» i oppgaveteksten betyr at tallet hører til en rad eller kolonne, ikke til hele tabellen.
- Er , er hendelsene avhengige — og tabellen viser med en gang hvilken vei.
Hvor mange er 50 år eller eldre?
Hvor mange har brukt tjenestene til sammen?
Én innbygger trekkes. Bestem sannsynligheten for at hun har brukt tjenestene.
Bestem sannsynligheten for at hun har brukt tjenestene, gitt at hun er under 50 år.
Bestem sannsynligheten for at hun er under 50 år, gitt at hun har brukt tjenestene.
| Over 500 kr | Høyst 500 kr | Sum | |
|---|---|---|---|
| Kundekort | 468 | 732 | 1200 |
| Uten kundekort | 172 | 628 | 800 |
| Sum | 640 | 1360 | 2000 |
Legg tabellen i et regneark med cellene i B2:C3. Skriv formelen som gir radsummen for kundekort, og formelen som gir totalen.
Skriv en formel som gir når radsummen står i D2, og oppgi verdien med tre desimaler.
Bestem med tre desimaler.
Bestem med tre desimaler, og kontroller at svaret ligger mellom tallene fra b) og c).
Kjeden vil bruke tallene som argument for at kundekortet får folk til å handle for mer. Vurder om tallene viser det.
| Program | Søkere | Tatt opp | Andel tatt opp |
|---|---|---|---|
| Program A, gruppe 1 | 800 | 480 | 0,60 |
| Program A, gruppe 2 | 200 | 140 | 0,70 |
| Program B, gruppe 1 | 200 | 40 | 0,20 |
| Program B, gruppe 2 | 800 | 240 | 0,30 |
Gruppe 2 har altså høyere opptaksandel enn gruppe 1 på begge programmer.
Hvor mange fra gruppe 1 ble tatt opp i alt, og hvor mange søkte? Regn ut andelen.
Hvor mange fra gruppe 2 ble tatt opp i alt, og hvor mange søkte? Regn ut andelen.
Beskriv det tilsynelatende motsetningsforholdet mellom a), b) og opplysningen i oppgaveteksten.
Forklar hvorfor det skjer. Se på hvor de to gruppene søker.
Hvilken av de to framstillingene — hvert program for seg eller alt samlet — bør brukes for å vurdere om opptaket favoriserer en gruppe? Begrunn.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
