P(A|B), produktsetningen, uavhengighet og loven om total sannsynlighet.
Når vi vet noe på forhånd
Du kaster en terning under et beger. Sannsynligheten for sekser er . Så løfter jeg begeret litt og sier: «det er et partall». Hva er sannsynligheten for sekser nå?
Den har endret seg. Bare tre utfall er igjen — 2, 4 og 6 — og ett av dem er sekser. Sannsynligheten er .
Terningen er den samme. Utfallet er det samme. Det eneste som er endret, er hva vi vet — og dermed hvilken grunnmengde vi regner i. Hele forskjellen ligger i nevneren.
Dette kalles betinget sannsynlighet, og det er kanskje det viktigste begrepet i hele sannsynlighetsregningen.
Den loddrette streken leses «gitt».
Legg merke til hva formelen gjør: den bytter ut grunnmengden. Vi regner ikke lenger i hele , men bare innenfor . Over brøkstreken står den delen av som også er ; under brøkstreken står hele .
- deler på hele — «hvor stor del av alle er både A og B?»
- deler på — «hvor stor del av B-ene er også A?»
Blir du i tvil om hvilken av dem en oppgave spør etter, still spørsmålet i den formen: av hvem?
Vi kaster én terning. La = «terningen viser sekser» og = «terningen viser et partall».
a) Bestem og .
b) Bestem .
c) Bestem .
d) Forklar hvorfor svarene i b) og c) er forskjellige.
a) Utfallsrommet er , og modellen er uniform.
Vi trenger også snittet. En sekser er et partall, så :
b) Vi skriver formelen tom først:
Brøk delt på brøk: vi ganger med den omvendte av nevneren.
Dette stemmer med opptellingen i innledningen: av de tre partallene er ett en sekser.
c) Nå betinger vi den andre veien. Grunnmengden blir , som bare har ett utfall.
d) Telleren er den samme i begge — . Det er nevneren som er ulik, og den sier hvilken gruppe vi regner innenfor.
- I b) spør vi: av partallene, hvor stor del er seksere? Svar: én av tre.
- I c) spør vi: av seksere, hvor stor del er partall? Svar: alle. En sekser er alltid et partall, så svaret må bli 1.
Å bytte om på disse to er en klassisk felle. Vi kommer tilbake til den i oppgave 7.
Svar: a) , . b) . c) . d) Fordi nevneren — grunnmengden — er forskjellig.
Gjør det samme som i eksempel 1. Vi trekker ett kort fra en kortstokk med 52 kort. Oppgi svarene som forkortet brøk.
Bestem sannsynligheten for at kortet er et ess, gitt at det er hjerter.
Bestem sannsynligheten for at kortet er hjerter, gitt at det er et ess.
Bestem sannsynligheten for at kortet er et bildekort, gitt at det er hjerter.
Bestem sannsynligheten for at kortet er rødt, gitt at det er hjerter.
Bestem sannsynligheten for at kortet er hjerter, gitt at det er rødt.
Lest i klartekst: sannsynligheten for at begge skjer, er sannsynligheten for den første ganget med sannsynligheten for den andre gitt den første.
Det er denne setningen som gjør at vi kan gange oss nedover grenene i et sannsynlighetstre.
Vi trekker to kort etter hverandre fra en kortstokk med 52 kort, uten å legge det første tilbake.
a) Bestem sannsynligheten for at begge kortene er hjerter.
b) Bestem sannsynligheten for at begge kortene er ess.
a) Hva vet vi? Kortstokken har 13 hjerterkort av 52. Hva må vi finne? Sannsynligheten for at begge trekk gir hjerter.
La = «første kort er hjerter» og = «andre kort er hjerter». Vi bruker produktsetningen, formelen tom først:
Første faktor er lett: 13 av 52 kort er hjerter.
Andre faktor er den betingede. Gitt at det første kortet var hjerter, ligger det nå 51 kort igjen, og 12 av dem er hjerter:
Vi setter inn:
Vi forkorter til slutt. Både og er delelige med :
b) Samme framgangsmåte, men nå med 4 ess av 52, og 3 ess av 51 igjen etterpå:
Svar: a) , altså rundt 6 %. b) , altså under en halv prosent.
Bruk produktsetningen. I en eske ligger 7 blå og 5 hvite brikker. Vi trekker to brikker etter hverandre uten å legge tilbake. Oppgi svarene som forkortet brøk.
Bestem sannsynligheten for at begge er blå.
Bestem sannsynligheten for at begge er hvite.
Bestem sannsynligheten for at den første er blå og den andre hvit.
Bestem sannsynligheten for at den første er hvit og den andre blå.
Bestem sannsynligheten for at brikkene har ulik farge.
Setter vi dette inn i produktsetningen, får vi den formen som er lettest å regne med:
Denne likheten er både en definisjon og en test: stemmer den, er hendelsene uavhengige. Stemmer den ikke, er de avhengige.
Disjunkte hendelser med positiv sannsynlighet er alltid avhengige. Vet du at skjedde, vet du nemlig at ikke skjedde — det er en svært sterk opplysning.
- Disjunkt:
- Uavhengig:
Disse to kan bare være sanne samtidig hvis en av sannsynlighetene er . Og uavhengighet er noe du må regne på eller begrunne fra forsøket — ikke noe du antar fordi det føles selvsagt.
Vi kaster to terninger. La = «den første terningen viser sekser».
a) Undersøk om er uavhengig av = «summen er 7».
b) Undersøk om er uavhengig av = «summen er 8».
Vi bruker testen og regner begge sidene hver for seg. Grunnmengden er de 36 tallparene.
a) Summen 7 kommer av parene — 6 stykker.
Snittet er de parene som både har sekser først og sum 7. Det er bare :
Vi sammenligner med produktet:
De to sidene er like, så og er uavhengige.
Dette er verdt å stoppe ved. Summen 7 sier ingenting om den første terningen — uansett hva den viser, finnes det nøyaktig én verdi på den andre som gir sum 7. Derfor forsvinner opplysningen.
b) Summen 8 kommer av — 5 stykker.
Snittet er , altså ett par:
Er og like? Vi utvider den første med 6:
De er ikke like, så og er avhengige. Her hjelper det å vite noe: en ener på den første terningen gjør sum 8 umulig, mens en sekser gjør den mulig.
Svar: a) Uavhengige. b) Avhengige.
Bruk testen . Svar «uavhengige» eller «avhengige».
Vi kaster to pengestykker. = «det første viser kron», = «det andre viser kron».
Vi trekker to kort uten tilbakelegging. = «første er hjerter», = «andre er hjerter».
Med bare to deler, og , blir det
Tanken bak: vi deler problemet i tilfeller vi kjenner, regner sannsynligheten innenfor hvert tilfelle, og vekter hver av dem med hvor ofte tilfellet forekommer.
En verkstedbedrift kjøper en bestemt del fra to leverandører. 60 % av delene kommer fra leverandør og 40 % fra leverandør . Av delene fra er 2 % defekte, av delene fra er 5 % defekte.
a) Bestem sannsynligheten for at en tilfeldig valgt del er defekt.
b) Hvor mange defekte deler må bedriften regne med i en leveranse på 2500 deler?
Hva vet vi? Vi kjenner hvor stor andel hver leverandør står for, og hvor ofte hver av dem leverer defekte deler. Hva må vi finne? Hvor ofte en tilfeldig del er defekt, samlet sett.
Vi gjør prosentene om til brøker først:
Merk at og er betingede sannsynligheter: «2 % av delene fra A». Grunnmengden er leverandørens egne deler, ikke alle delene.
a) og er disjunkte og dekker alle delene, så vi kan bruke loven om total sannsynlighet. Formelen tom først:
Vi regner hvert produkt for seg — det er de to røde veiene i treet over:
Før vi legger sammen, trenger vi felles nevner. Vi utvider med 5:
Altså er av delene defekte.
Legg merke til at svaret ligger mellom og , og nærmere — som seg hør og bør, siden flest deler kommer fra . Det er en god kontroll: et vektet gjennomsnitt må alltid ligge mellom de verdiene det vekter.
b) Vi ganger sannsynligheten med antall deler:
Svar: a) , altså 3,2 %. b) Omtrent 80 defekte deler.
Gjør det samme som i eksempel 4. En kommune har to renovasjonsruter. Rute 1 tar 70 % av husstandene, rute 2 tar 30 %. På rute 1 blir 4 % av tømmingene forsinket, på rute 2 blir 9 % forsinket. Svar med tre desimaler der ikke annet er sagt.
Bestem sannsynligheten for at en tilfeldig tømming er forsinket.
Kontroller at svaret ligger mellom 0,04 og 0,09. Hvorfor må det gjøre det?
Kommunen har 12 000 tømminger i måneden. Hvor mange forsinkede tømminger må de regne med?
Hvor mange av de forsinkede tømmingene kommer fra rute 2?
Rute 2 utbedres slik at bare 5 % blir forsinket. Bestem den nye samlede sannsynligheten.
Oppsummering
- Betinget sannsynlighet: . Betingelsen bytter ut grunnmengden — hele forskjellen ligger i nevneren.
- og er ikke det samme. Spør: av hvem?
- Produktsetningen: . Den lar oss gange oss nedover et sannsynlighetstre.
- Uavhengighet: , som er det samme som . Dette er en test du regner, ikke en antakelse du gjør.
- Uavhengig disjunkt. Disjunkte hendelser med positiv sannsynlighet er avhengige.
- Loven om total sannsynlighet: del opp i tilfeller, regn innenfor hvert, og vekt med hvor ofte tilfellet forekommer. Svaret må ligge mellom de betingede sannsynlighetene — bruk det som kontroll.
Bestem sannsynligheten for at den ansatte arbeider på lageret.
Bestem sannsynligheten for at den ansatte arbeider i produksjonen og har fagbrev.
Bestem sannsynligheten for at den ansatte arbeider på lageret og har fagbrev.
Bestem sannsynligheten for at den ansatte har fagbrev.
Bestem sannsynligheten for at den ansatte arbeider i produksjonen, gitt at hun har fagbrev.
| Produsent | Andel av innkjøpet | Byttes før tiden |
|---|---|---|
| P1 | 0,50 | 0,06 |
| P2 | 0,30 | 0,10 |
| P3 | 0,20 | 0,03 |
Kontroller at andelene i andre kolonne utgjør en gyldig oppdeling. Hvilket tall skal summen bli?
Legg tabellen i et regneark med andelene i B2:B4 og bytteandelene i C2:C4. Skriv formelen som gir den samlede sannsynligheten for bytte.
Bestem den samlede sannsynligheten for at et tilfeldig dekk må byttes før tiden. Svar med tre desimaler.
Selskapet kjøper 5000 dekk i året. Hvor mange må de regne med å bytte før tiden?
Selskapet vurderer å flytte hele P2-andelen over til P3, slik at P3 får 0,50. Bestem den nye samlede sannsynligheten, og vurder om endringen er verdt det uten flere opplysninger.
Hvilke to betingede sannsynligheter blandes sammen i Emmas resonnement?
Tenk deg 100 000 personer. Hvor mange av dem er syke, og hvor mange av de syke tester positivt?
Hvor mange av de friske tester positivt?
Bestem sannsynligheten for at Emma faktisk er syk, gitt at testen er positiv. Svar med tre desimaler.
Forklar hvorfor svaret blir så lavt, og hva Emma bør gjøre videre.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
