UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
Tilbake
4.5
Betinget sannsynlighet og loven om total sannsynlighet

4.5 Betinget sannsynlighet og loven om total sannsynlighet

P(A|B), produktsetningen, uavhengighet og loven om total sannsynlighet.

45 min
7 oppgaver
Betinget sannsynlighetProduktsetningenTotal sannsynlighet
Din fremgang i kapitlet
0 / 7 oppgaver

Når vi vet noe på forhånd

Du kaster en terning under et beger. Sannsynligheten for sekser er 16\displaystyle \frac{1}{6}. Så løfter jeg begeret litt og sier: «det er et partall». Hva er sannsynligheten for sekser nå?

Den har endret seg. Bare tre utfall er igjen — 2, 4 og 6 — og ett av dem er sekser. Sannsynligheten er 13\displaystyle \frac{1}{3}.

Terningen er den samme. Utfallet er det samme. Det eneste som er endret, er hva vi vet — og dermed hvilken grunnmengde vi regner i. Hele forskjellen ligger i nevneren.

Dette kalles betinget sannsynlighet, og det er kanskje det viktigste begrepet i hele sannsynlighetsregningen.

Betinget sannsynlighet
Sannsynligheten for AA gitt BB skrives P(AB)P(A \mid B) og er definert ved

P(AB)=P(AB)P(B)na˚P(B)>0P(A \mid B) = \frac{P(A \cap B)}{P(B)} \qquad \text{når } P(B) > 0

Den loddrette streken leses «gitt».

Legg merke til hva formelen gjør: den bytter ut grunnmengden. Vi regner ikke lenger i hele SS, men bare innenfor BB. Over brøkstreken står den delen av BB som også er AA; under brøkstreken står hele BB.

✏️Eksempel 1

Vi kaster én terning. La AA = «terningen viser sekser» og BB = «terningen viser et partall».

a) Bestem P(A)P(A) og P(B)P(B).
b) Bestem P(AB)P(A \mid B).
c) Bestem P(BA)P(B \mid A).
d) Forklar hvorfor svarene i b) og c) er forskjellige.

Løsning:

a) Utfallsrommet er S={1,2,3,4,5,6}S = \{1, 2, 3, 4, 5, 6\}, og modellen er uniform.

P(A)=16P(B)=36=12P(A) = \frac{1}{6} \qquad P(B) = \frac{3}{6} = \frac{1}{2}

Vi trenger også snittet. En sekser er et partall, så AB={6}A \cap B = \{6\}:

P(AB)=16P(A \cap B) = \frac{1}{6}

b) Vi skriver formelen tom først:

P(AB)=P(AB)P(B)P(A \mid B) = \frac{P(A \cap B)}{P(B)}

P(AB)=1612P(A \mid B) = \frac{\frac{1}{6}}{\frac{1}{2}}

Brøk delt på brøk: vi ganger med den omvendte av nevneren.

=1621=26=13= \frac{1}{6} \cdot \frac{2}{1} = \frac{2}{6} = \frac{1}{3}

Dette stemmer med opptellingen i innledningen: av de tre partallene er ett en sekser.

c) Nå betinger vi den andre veien. Grunnmengden blir AA, som bare har ett utfall.

P(BA)=P(AB)P(A)=1616=1P(B \mid A) = \frac{P(A \cap B)}{P(A)} = \frac{\frac{1}{6}}{\frac{1}{6}} = 1

d) Telleren er den samme i begge — 16\displaystyle \frac{1}{6}. Det er nevneren som er ulik, og den sier hvilken gruppe vi regner innenfor.

- I b) spør vi: av partallene, hvor stor del er seksere? Svar: én av tre.
- I c) spør vi: av seksere, hvor stor del er partall? Svar: alle. En sekser er alltid et partall, så svaret må bli 1.

P(AB)P(BA)P(A \mid B) \neq P(B \mid A)

Å bytte om på disse to er en klassisk felle. Vi kommer tilbake til den i oppgave 7.

Svar: a) P(A)=16\displaystyle P(A) = \frac{1}{6}, P(B)=12\displaystyle P(B) = \frac{1}{2}. b) 13\displaystyle \frac{1}{3}. c) 11. d) Fordi nevneren — grunnmengden — er forskjellig.

📝Oppgave 1

Gjør det samme som i eksempel 1. Vi trekker ett kort fra en kortstokk med 52 kort. Oppgi svarene som forkortet brøk.

a

Bestem sannsynligheten for at kortet er et ess, gitt at det er hjerter.

b

Bestem sannsynligheten for at kortet er hjerter, gitt at det er et ess.

c

Bestem sannsynligheten for at kortet er et bildekort, gitt at det er hjerter.

d

Bestem sannsynligheten for at kortet er rødt, gitt at det er hjerter.

e

Bestem sannsynligheten for at kortet er hjerter, gitt at det er rødt.

Løs oppgaven
📜Produktsetningen
Ganger vi begge sider av definisjonen med P(B)P(B), får vi

P(AB)=P(B)P(AB)P(A \cap B) = P(B) \cdot P(A \mid B)

Lest i klartekst: sannsynligheten for at begge skjer, er sannsynligheten for den første ganget med sannsynligheten for den andre gitt den første.

Det er denne setningen som gjør at vi kan gange oss nedover grenene i et sannsynlighetstre.

✏️Eksempel 2

Vi trekker to kort etter hverandre fra en kortstokk med 52 kort, uten å legge det første tilbake.

a) Bestem sannsynligheten for at begge kortene er hjerter.
b) Bestem sannsynligheten for at begge kortene er ess.

Løsning:

a) Hva vet vi? Kortstokken har 13 hjerterkort av 52. Hva må vi finne? Sannsynligheten for at begge trekk gir hjerter.

La H1H_1 = «første kort er hjerter» og H2H_2 = «andre kort er hjerter». Vi bruker produktsetningen, formelen tom først:

P(H1H2)=P(H1)P(H2H1)P(H_1 \cap H_2) = P(H_1) \cdot P(H_2 \mid H_1)

Første faktor er lett: 13 av 52 kort er hjerter.

P(H1)=1352P(H_1) = \frac{13}{52}

Andre faktor er den betingede. Gitt at det første kortet var hjerter, ligger det nå 51 kort igjen, og 12 av dem er hjerter:

P(H2H1)=1251P(H_2 \mid H_1) = \frac{12}{51}

Vi setter inn:

P(H1H2)=13521251=1562652P(H_1 \cap H_2) = \frac{13}{52} \cdot \frac{12}{51} = \frac{156}{2652}

Vi forkorter til slutt. Både 156156 og 26522652 er delelige med 156156:

1562652=1170,059\frac{156}{2652} = \frac{1}{17} \approx 0{,}059

b) Samme framgangsmåte, men nå med 4 ess av 52, og 3 ess av 51 igjen etterpå:

P=452351=122652=12210,0045P = \frac{4}{52} \cdot \frac{3}{51} = \frac{12}{2652} = \frac{1}{221} \approx 0{,}0045

Svar: a) 1170,059\displaystyle \frac{1}{17} \approx 0{,}059, altså rundt 6 %. b) 12210,0045\displaystyle \frac{1}{221} \approx 0{,}0045, altså under en halv prosent.

📝Oppgave 2

Bruk produktsetningen. I en eske ligger 7 blå og 5 hvite brikker. Vi trekker to brikker etter hverandre uten å legge tilbake. Oppgi svarene som forkortet brøk.

a

Bestem sannsynligheten for at begge er blå.

b

Bestem sannsynligheten for at begge er hvite.

c

Bestem sannsynligheten for at den første er blå og den andre hvit.

d

Bestem sannsynligheten for at den første er hvit og den andre blå.

e

Bestem sannsynligheten for at brikkene har ulik farge.

Løs oppgaven
Uavhengige hendelser
AA og BB er uavhengige dersom det å vite at BB har skjedd, ikke endrer sannsynligheten for AA:

P(AB)=P(A)P(A \mid B) = P(A)

Setter vi dette inn i produktsetningen, får vi den formen som er lettest å regne med:

P(AB)=P(A)P(B)P(A \cap B) = P(A) \cdot P(B)

Denne likheten er både en definisjon og en test: stemmer den, er hendelsene uavhengige. Stemmer den ikke, er de avhengige.

✏️Eksempel 3

Vi kaster to terninger. La AA = «den første terningen viser sekser».

a) Undersøk om AA er uavhengig av BB = «summen er 7».
b) Undersøk om AA er uavhengig av CC = «summen er 8».

Løsning:

Vi bruker testen P(AX)=P(A)P(X)P(A \cap X) = P(A) \cdot P(X) og regner begge sidene hver for seg. Grunnmengden er de 36 tallparene.

P(A)=636=16P(A) = \frac{6}{36} = \frac{1}{6}

a) Summen 7 kommer av parene (1,6),(2,5),(3,4),(4,3),(5,2),(6,1)(1,6), (2,5), (3,4), (4,3), (5,2), (6,1) — 6 stykker.

P(B)=636=16P(B) = \frac{6}{36} = \frac{1}{6}

Snittet er de parene som både har sekser først og sum 7. Det er bare (6,1)(6,1):

P(AB)=136P(A \cap B) = \frac{1}{36}

Vi sammenligner med produktet:

P(A)P(B)=1616=136P(A) \cdot P(B) = \frac{1}{6} \cdot \frac{1}{6} = \frac{1}{36}

De to sidene er like, så AA og BB er uavhengige.

Dette er verdt å stoppe ved. Summen 7 sier ingenting om den første terningen — uansett hva den viser, finnes det nøyaktig én verdi på den andre som gir sum 7. Derfor forsvinner opplysningen.

b) Summen 8 kommer av (2,6),(3,5),(4,4),(5,3),(6,2)(2,6), (3,5), (4,4), (5,3), (6,2) — 5 stykker.

P(C)=536P(C) = \frac{5}{36}

Snittet er (6,2)(6,2), altså ett par:

P(AC)=136P(A \cap C) = \frac{1}{36}

P(A)P(C)=16536=5216P(A) \cdot P(C) = \frac{1}{6} \cdot \frac{5}{36} = \frac{5}{216}

Er 136\displaystyle \frac{1}{36} og 5216\displaystyle \frac{5}{216} like? Vi utvider den første med 6:

136=62165216\frac{1}{36} = \frac{6}{216} \neq \frac{5}{216}

De er ikke like, så AA og CC er avhengige. Her hjelper det å vite noe: en ener på den første terningen gjør sum 8 umulig, mens en sekser gjør den mulig.

Svar: a) Uavhengige. b) Avhengige.

📝Oppgave 3

Bruk testen P(AB)=P(A)P(B)P(A \cap B) = P(A) \cdot P(B). Svar «uavhengige» eller «avhengige».

a
P(A)=0,4P(A) = 0{,}4, P(B)=0,5P(B) = 0{,}5, P(AB)=0,2P(A \cap B) = 0{,}2.
b
P(A)=0,3P(A) = 0{,}3, P(B)=0,6P(B) = 0{,}6, P(AB)=0,25P(A \cap B) = 0{,}25.
c
P(A)=0,5P(A) = 0{,}5, P(B)=0,2P(B) = 0{,}2 og hendelsene er disjunkte.
d

Vi kaster to pengestykker. AA = «det første viser kron», BB = «det andre viser kron».

e

Vi trekker to kort uten tilbakelegging. AA = «første er hjerter», BB = «andre er hjerter».

Løs oppgaven
📜Loven om total sannsynlighet
La B1,B2,,BnB_1, B_2, \ldots, B_n være disjunkte hendelser som til sammen dekker hele utfallsrommet (en oppdeling av SS). For enhver hendelse AA gjelder da

P(A)=P(B1)P(AB1)+P(B2)P(AB2)++P(Bn)P(ABn)P(A) = P(B_1) \cdot P(A \mid B_1) + P(B_2) \cdot P(A \mid B_2) + \ldots + P(B_n) \cdot P(A \mid B_n)

Med bare to deler, BB og BB', blir det

P(A)=P(B)P(AB)+P(B)P(AB)P(A) = P(B) \cdot P(A \mid B) + P(B') \cdot P(A \mid B')

Tanken bak: vi deler problemet i tilfeller vi kjenner, regner sannsynligheten innenfor hvert tilfelle, og vekter hver av dem med hvor ofte tilfellet forekommer.

✏️Eksempel 4

En verkstedbedrift kjøper en bestemt del fra to leverandører. 60 % av delene kommer fra leverandør AA og 40 % fra leverandør BB. Av delene fra AA er 2 % defekte, av delene fra BB er 5 % defekte.

a) Bestem sannsynligheten for at en tilfeldig valgt del er defekt.
b) Hvor mange defekte deler må bedriften regne med i en leveranse på 2500 deler?

Løsning:

Hva vet vi? Vi kjenner hvor stor andel hver leverandør står for, og hvor ofte hver av dem leverer defekte deler. Hva må vi finne? Hvor ofte en tilfeldig del er defekt, samlet sett.

Vi gjør prosentene om til brøker først:

P(A)=35P(B)=25P(DA)=150P(DB)=120P(A) = \frac{3}{5} \qquad P(B) = \frac{2}{5} \qquad P(D \mid A) = \frac{1}{50} \qquad P(D \mid B) = \frac{1}{20}

Merk at 150\displaystyle \frac{1}{50} og 120\displaystyle \frac{1}{20} er betingede sannsynligheter: «2 % av delene fra A». Grunnmengden er leverandørens egne deler, ikke alle delene.

a) AA og BB er disjunkte og dekker alle delene, så vi kan bruke loven om total sannsynlighet. Formelen tom først:

P(D)=P(A)P(DA)+P(B)P(DB)P(D) = P(A) \cdot P(D \mid A) + P(B) \cdot P(D \mid B)

P(D)=35150+25120P(D) = \frac{3}{5} \cdot \frac{1}{50} + \frac{2}{5} \cdot \frac{1}{20}

Vi regner hvert produkt for seg — det er de to røde veiene i treet over:

35150=325025120=2100=150\frac{3}{5} \cdot \frac{1}{50} = \frac{3}{250} \qquad \frac{2}{5} \cdot \frac{1}{20} = \frac{2}{100} = \frac{1}{50}

Før vi legger sammen, trenger vi felles nevner. Vi utvider 150\displaystyle \frac{1}{50} med 5:

150=5250\frac{1}{50} = \frac{5}{250}

P(D)=3250+5250=8250=4125=0,032P(D) = \frac{3}{250} + \frac{5}{250} = \frac{8}{250} = \frac{4}{125} = 0{,}032

Altså er 3,2%3{,}2 \% av delene defekte.

Legg merke til at svaret ligger mellom 2%2 \% og 5%5 \%, og nærmere 2%2 \% — som seg hør og bør, siden flest deler kommer fra AA. Det er en god kontroll: et vektet gjennomsnitt må alltid ligge mellom de verdiene det vekter.

b) Vi ganger sannsynligheten med antall deler:

0,0322500=800{,}032 \cdot 2500 = 80

Svar: a) P(D)=4125=0,032\displaystyle P(D) = \frac{4}{125} = 0{,}032, altså 3,2 %. b) Omtrent 80 defekte deler.

📝Oppgave 4

Gjør det samme som i eksempel 4. En kommune har to renovasjonsruter. Rute 1 tar 70 % av husstandene, rute 2 tar 30 %. På rute 1 blir 4 % av tømmingene forsinket, på rute 2 blir 9 % forsinket. Svar med tre desimaler der ikke annet er sagt.

a

Bestem sannsynligheten for at en tilfeldig tømming er forsinket.

b

Kontroller at svaret ligger mellom 0,04 og 0,09. Hvorfor må det gjøre det?

c

Kommunen har 12 000 tømminger i måneden. Hvor mange forsinkede tømminger må de regne med?

d

Hvor mange av de forsinkede tømmingene kommer fra rute 2?

e

Rute 2 utbedres slik at bare 5 % blir forsinket. Bestem den nye samlede sannsynligheten.

Løs oppgaven

Oppsummering

- Betinget sannsynlighet: P(AB)=P(AB)P(B)P(A \mid B) = \dfrac{P(A \cap B)}{P(B)}. Betingelsen bytter ut grunnmengden — hele forskjellen ligger i nevneren.
- P(AB)P(A \mid B) og P(BA)P(B \mid A) er ikke det samme. Spør: av hvem?
- Produktsetningen: P(AB)=P(B)P(AB)P(A \cap B) = P(B) \cdot P(A \mid B). Den lar oss gange oss nedover et sannsynlighetstre.
- Uavhengighet: P(AB)=P(A)P(A \mid B) = P(A), som er det samme som P(AB)=P(A)P(B)P(A \cap B) = P(A) \cdot P(B). Dette er en test du regner, ikke en antakelse du gjør.
- Uavhengig \neq disjunkt. Disjunkte hendelser med positiv sannsynlighet er avhengige.
- Loven om total sannsynlighet: del opp i tilfeller, regn innenfor hvert, og vekt med hvor ofte tilfellet forekommer. Svaret må ligge mellom de betingede sannsynlighetene — bruk det som kontroll.

📝Oppgave 5
Samleoppgave (Del 1 — uten hjelpemidler). En bedrift har to avdelinger. 3 av 5 ansatte arbeider i produksjonen, resten på lageret. Blant produksjonsarbeiderne har 1 av 3 fagbrev; på lageret har 1 av 4 fagbrev. Én ansatt trekkes tilfeldig. Oppgi svarene som forkortet brøk.
a

Bestem sannsynligheten for at den ansatte arbeider på lageret.

b

Bestem sannsynligheten for at den ansatte arbeider i produksjonen og har fagbrev.

c

Bestem sannsynligheten for at den ansatte arbeider på lageret og har fagbrev.

d

Bestem sannsynligheten for at den ansatte har fagbrev.

e

Bestem sannsynligheten for at den ansatte arbeider i produksjonen, gitt at hun har fagbrev.

Løs oppgaven
📝Oppgave 6
Samleoppgave (Del 2 — regneark). Et transportselskap kjøper dekk fra tre produsenter. Andelene og andelen dekk som må byttes før tiden, er:

ProdusentAndel av innkjøpetByttes før tiden
P10,500,06
P20,300,10
P30,200,03
a

Kontroller at andelene i andre kolonne utgjør en gyldig oppdeling. Hvilket tall skal summen bli?

b

Legg tabellen i et regneark med andelene i B2:B4 og bytteandelene i C2:C4. Skriv formelen som gir den samlede sannsynligheten for bytte.

c

Bestem den samlede sannsynligheten for at et tilfeldig dekk må byttes før tiden. Svar med tre desimaler.

d

Selskapet kjøper 5000 dekk i året. Hvor mange må de regne med å bytte før tiden?

e

Selskapet vurderer å flytte hele P2-andelen over til P3, slik at P3 får 0,50. Bestem den nye samlede sannsynligheten, og vurder om endringen er verdt det uten flere opplysninger.

Løs oppgaven
📝Oppgave 7
Drøftingsoppgave. En hurtigtest for en sjelden sykdom slår ut hos 99 % av dem som har sykdommen. Én av tusen i befolkningen har sykdommen. Testen slår også ut hos 2 % av dem som er friske. Emma tester positivt og leser: «Testen er 99 % sikker, så jeg er nesten sikkert syk.»
a

Hvilke to betingede sannsynligheter blandes sammen i Emmas resonnement?

b

Tenk deg 100 000 personer. Hvor mange av dem er syke, og hvor mange av de syke tester positivt?

c

Hvor mange av de friske tester positivt?

d

Bestem sannsynligheten for at Emma faktisk er syk, gitt at testen er positiv. Svar med tre desimaler.

e

Forklar hvorfor svaret blir så lavt, og hva Emma bør gjøre videre.

Løs oppgaven

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.