Forskjellen på populasjon og utvalg, og hvorfor vi trenger utvalg.
Vi kan ikke spørre alle
Så langt har vi regnet på tall vi hadde. Nå spør vi hvor tallene kommer fra —
og hvorfor det avgjør hvor mye de er verdt.
Nesten all statistikk vi møter, bygger på at noen få er spurt eller målt, og at
svaret deres brukes til å si noe om mange flere. En meningsmåling spør omtrent
personer og sier noe om over fire millioner stemmeberettigede.
Reisevaneundersøkelsen spør noen tusen og sier noe om hele landets reisevaner.
Det kan høres dristig ut. Poenget med dette kapittelet er å vise at det er
forsvarlig — når utvalget er trukket riktig — og hvorfor det går galt når
det ikke er det.
- Populasjonen er alle enhetene vi ønsker å si noe om.
- En enhet er den enkelte tingen vi måler på: en person, en husstand, en
skole, en laksefilet, en dag.
- Utvalget er de enhetene vi faktisk undersøker.
- Utvalgsstørrelsen er antall enheter i utvalget.
- Utvalgsrammen er den listen vi trekker fra — for eksempel folkeregisteret,
en medlemsliste eller et telefonregister.
NB: Populasjonen er ikke «alle mennesker». Den er nøyaktig den gruppen
spørsmålet handler om, og den må avgrenses før dataene samles inn:
«elever ved Nordbyen ungdomsskole skoleåret 2026/27», ikke «ungdom».
Utvalgsrammen er sjelden identisk med populasjonen, og forskjellen er en
feilkilde i seg selv. Trekker vi fra et telefonregister, mangler de som ikke
står der; trekker vi fra en medlemsliste, mangler alle som ikke er medlemmer.
Vi kommer tilbake til dette i kapittel 3.3.
Et tall som beskriver populasjonen, kalles en parameter. Et tall som
beskriver utvalget, kalles et estimat (eller en observator).
| Størrelse | I populasjonen (parameter) | I utvalget (estimat) |
|---|---|---|
| Gjennomsnitt | (my) | |
| Standardavvik | (sigma) | |
| Andel | (p-hatt) |
Parameteren er et fast tall som vi som regel aldri får vite. Estimatet er
et tall vi regner ut, og det endrer seg fra utvalg til utvalg.
Dette er den samme forskjellen som i kapittel 1.3: deler på fordi
vi da beskriver hele materialet, mens deler på fordi utvalget skal
si noe om noe større. Nå ser vi hvorfor skillet finnes.
Skrivemåten leses «p-hatt» og betyr «vårt anslag på ».
En kommune har husstander. Kommunen vil vite hvor stor andel som
sorterer matavfall. De trekker husstander fra eiendomsregisteret og
spør dem. svarer at de sorterer.
a) Hva er populasjonen, enheten, utvalgsrammen og utvalget?
b) Finn estimatet .
c) Anslå hvor mange av de husstandene som sorterer.
d) Hva er parameteren i denne undersøkelsen, og kjenner vi den?
- Populasjon: alle husstandene i kommunen.
- Enhet: én husstand. (Ikke én person — spørsmålet gjelder husstanden.)
- Utvalgsramme: eiendomsregisteret, altså listen de trakk fra.
- Utvalg: de husstandene som ble trukket. Her er .
b) Estimatet er andelen i utvalget:
Svar b): , altså av de spurte.
c) Vi antar at andelen i populasjonen er omtrent den samme som i utvalget,
og ganger opp:
Svar c): Omtrent husstander.
(Vi runder av. Å svare « husstander» ville gitt inntrykk av en
nøyaktighet vi ikke har — anslaget bygger på svar.)
d) Parameteren er , den sanne andelen blant alle
husstandene.
Den kjenner vi ikke, og vi får den ikke vite uten å spørre alle. Det vi har,
er ett anslag på den, regnet ut fra ett bestemt utvalg. Hadde kommunen trukket
andre husstander, ville de fått et litt annet tall.
Svar d): Parameteren er . Den er ukjent, og er vårt
anslag på den.
For hver situasjon: beskriv populasjonen, enheten, utvalgsrammen og utvalget,
og si hva som er parameteren.
En skole med elever spør tilfeldig valgte elever om de sykler til skolen.
Et meieri måler fettinnholdet i tilfeldig valgte pakker fra en produksjon på pakker.
En avis spør sine lesere på nettsiden hva de mener om en ny bomring. svarer.
SSB henter lønnsopplysninger for alle lønnstakere i Norge fra A-ordningen.
Hvorfor er det viktig å avgrense populasjonen før dataene samles inn?
Utvalgsvariasjon
Trekker vi to utvalg fra samme populasjon, med nøyaktig samme metode, får vi to
litt ulike svar. Ikke fordi noen har gjort noe galt, men fordi det er ulike
enheter som havnet i de to utvalgene.
Denne variasjonen kalles utvalgsvariasjon, og den er selve grunnen til at
statistikk trenger et mål på usikkerhet.
To ting er verdt å merke seg med en gang:
1. Estimatene samler seg rundt parameteren. De bommer, men de bommer ikke
systematisk i én retning — så lenge utvalget er trukket tilfeldig.
2. Spredningen avtar når vokser. Større utvalg gir svar som ligger
tettere rundt det sanne tallet.
på , og deretter utvalg på , og regner ut hver
gang. Resultatene er tegnet i figuren under.
De tjue andelene med ble
a) Hvor mye spriker anslagene med ?
b) Med ble minste andel og største . Sammenlign.
c) Hva sier dette om et enkelt meningsmålingsresultat?
Svar a): Anslagene spenner fra til — et spenn på
prosentpoeng, selv om alle kommer fra den samme populasjonen med
, og selv om alle er trukket helt riktig.
Gjennomsnittet av de tjue anslagene er — altså svært nær den sanne
verdien . Metoden bommer ikke systematisk; det er det enkelte utvalget
som spriker.
b) Med :
Svar b): Variasjonsbredden er omtrent halvert, fra til .
Her ser vi at en firedobling av utvalget halverte spredningen. Det er ikke
tilfeldig, og vi kommer tilbake til hvorfor i eksempel 3.
c) At ett enkelt resultat kan ligge et godt stykke fra sannheten, uten at
noen har gjort noe galt.
Ser du en måling der et parti går fram prosentpoeng, kan det være en reell
endring — eller det kan være nøyaktig det som skjedde mellom utvalg nummer
og utvalg nummer i figuren, der ingenting hadde endret seg i det hele tatt.
Svar c): Ett måleresultat er ett trekk fra en fordeling av mulige
resultater. Det skal alltid leses sammen med en feilmargin, og helst sammen med
flere målinger over tid.
med
=TILFELDIGMELLOM(1;100). Lar vi tallene – bety «ja» og –bety «nei», simulerer vi en populasjon med .
Lag slike celler, og tell hvor mange som ble «ja». Regn ut .
Gjenta ti ganger. Hva er den minste og den største andelen du får?
Gjør det samme med og med . Hva skjer med variasjonsbredden?
Regn ut gjennomsnittet av de ti andelene for hver . Hva ligger de nær?
Hvorfor er en slik simulering nyttig, når vi jo vet svaret på forhånd?
For en andel er den teoretiske spredningen
og for et gjennomsnitt er den . Begge begrunnes i
kapittel 5.7 og brukes i kapittel 7.
Tommelfingerregel for feilmargin. Er utvalget tilfeldig trukket, ligger den
sanne andelen med omtrent sikkerhet innenfor
Regelen er litt for forsiktig når andelen er langt fra ; den eksakte
formelen kommer i kapittel 3.3.
Konsekvensen er ubehagelig, men viktig: for å halvere feilmarginen må
utvalget firedobles. Det er derfor nesten alle meningsmålinger har mellom
og svar — under det blir marginen for stor, over det blir prisen
høy og gevinsten liten.
Et analysebyrå vurderer fire utvalgsstørrelser.
a) Finn den grove feilmarginen for , ,
og .
b) Hvor mye må utvalget økes for å gå fra til prosentpoeng?
c) Byrået spør: «Hvor mange av landets fire millioner velgere må vi ha med?»
Hva er svaret?
Svar a): ; ; og prosentpoeng.
b) Vi vil at skal bli :
Svar b): Fra til — utvalget må firedobles for at marginen
skal halveres.
c) Ingen. Populasjonens størrelse står ikke i formelen.
Det som bestemmer presisjonen, er hvor mange vi spør, ikke hvor stor
gruppen vi spør om, er. Et utvalg på gir like god presisjon i en
kommune med innbyggere som i et land med fire millioner
stemmeberettigede.
Svar c): Antallet i populasjonen har ingen betydning så lenge utvalget er
en liten del av den. Det er som teller.
NB: Dette overrasker de fleste. Tenk på en suppegryte: for å smake om
suppen er passe salt, rører du om og tar én skje. Skjeen trenger ikke være
større fordi gryta er det — men du må røre om, ellers smaker du bare på
toppen. Omrøringen er den tilfeldige trekkingen.
En skole med elever spurte tilfeldig trukne elever om de sykler til
skolen. svarte ja.
Finn .
Anslå hvor mange av de elevene som sykler.
Hvor stor andel av populasjonen er faktisk spurt?
Finn den grove feilmarginen og oppgi et intervall for .
Rektor sier: «Nesten halvparten sykler.» Er utsagnet dekkende?
En kommune med innbyggere vil undersøke hvor fornøyde folk er med
renovasjonen. Hvert svar koster omtrent kroner å samle inn.
a) Hva koster en totaltelling?
b) Hva koster et utvalg på , og hvilken feilmargin gir det?
c) Når er totaltelling likevel det riktige?
Svar a): Over to millioner kroner — og da har vi antatt at alle svarer, noe
ingen gjør.
b)
Det er av kostnaden ved
en totaltelling. Feilmarginen blir
Svar b): kroner og en margin på omtrent prosentpoeng.
Her ser vi at av pengene gir et svar som er godt nok til de fleste
beslutninger. Det er derfor utvalg brukes: ikke fordi de er bedre, men fordi de
er gode nok til en brøkdel av prisen — og fordi pengene som spares, kan brukes
på å få høy svarprosent i det utvalget man har.
c) Totaltelling er riktig når
- hver enkelt enhet skal ha et resultat: karakterer, skattelikning, valg.
Her er ikke poenget å anslå et gjennomsnitt, men å avgjøre noe for hver
enkelt.
- populasjonen er liten: en klasse på elever trenger ikke utvalg.
- dataene finnes allerede: SSB henter lønn fra A-ordningen og folketall fra
folkeregisteret. Da koster totaltellingen nesten ingenting.
- små undergrupper skal sammenlignes: skal tallene brytes ned på
bydeler, må hver bydel ha nok svar for seg. Da vokser kravet til fort.
Svar c): Når hver enhet skal ha sitt eget resultat, når populasjonen er
liten, når dataene alt finnes, eller når materialet skal deles i mange små
grupper.
Andre muligheter: En mellomting er å hente registerdata for alle, og bare
spørre et utvalg om det registrene ikke vet. Det er slik mye offentlig
statistikk lages i dag.
En organisasjon med medlemmer skal gjennomføre en undersøkelse.
Hvert svar koster kroner.
Hva koster det å spørre medlemmer?
Hvilken grov feilmargin gir ?
Hvor mye ville det kostet å komme ned i prosentpoeng?
Organisasjonen vil bryte svarene ned på seks regioner. Hvilket nytt krav gir det?
Er det bedre å bruke kroner på svar enn på ?
husholdninger med strømforbruk som har kWh og
kWh.
Trekk tolv utvalg på og regn ut gjennomsnittet i hvert. Hvor mye spriker de?
Gjør det samme med og .
Sammenlign med den teoretiske spredningen .
Hvor stort må utvalget være for at gjennomsnittene skal spre seg med omtrent kWh?
Hva ville skjedd med disse tallene hvis populasjonen hadde vært husholdninger i stedet for ?
personer. Dette er den største undersøkelsen som er gjort om saken,
og resultatet er derfor svært pålitelig.»
Hva er riktig i resonnementet?
Hva er galt?
Hva ville du heller hatt: selvrekrutterte svar eller tilfeldig trukne? Begrunn.
Finn en formulering nettstedet kunne brukt som er dekkende.
Under hvilke forhold kunne en så stor selvrekruttert undersøkelse likevel være verdifull?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
| Begrep | Betydning |
|---|---|
| Populasjon | Alle enhetene vi vil si noe om |
| Utvalg | De enhetene vi faktisk undersøker, i tallet |
| Utvalgsramme | Listen vi trekker fra — sjelden helt lik populasjonen |
| Parameter | Tall som beskriver populasjonen: , , |
| Estimat | Tall regnet ut fra utvalget: , , |
| Utvalgsvariasjon | At estimatet endrer seg fra utvalg til utvalg |
| Feilmargin (grovt) | for en andel |
| Totaltelling | Alle enhetene er med — da er tallet parameteren selv |
Husk
- Parameteren er fast og ukjent. Estimatet regnes ut og varierer.
- Utvalgsvariasjon er ikke en feil; den er en egenskap ved å trekke et utvalg.
- Presisjonen vokser med : firedoble utvalget for å halvere
feilmarginen.
- Populasjonens størrelse betyr nesten ingenting — det er som teller.
- Et stort utvalg fjerner tilfeldig variasjon, men aldri systematisk skjevhet.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
