Minste kvadraters metode, regresjonslinja og bruk av den til å anslå verdier.
Fra punktsky til linje
Korrelasjonen sier hvor godt punktene følger en rett linje. Men den sier
ikke hvilken linje det er — og det er linja vi trenger når vi skal svare på
spørsmål som
- Hvor mye stiger boligprisen per kvadratmeter?
- Hva er en bruktbil med kilometer på verdt?
- Hvor mye strøm bruker barnehagen i en måned med grader?
Å finne denne linja kalles lineær regresjon. Linja kalles
regresjonslinja, og den skrives på den formen du kjenner fra før:
der er stigningstallet og konstantleddet.
Minste kvadraters metode
Gjennom en punktsky kan vi tegne uendelig mange linjer. Vi trenger en regel som
peker ut én.
For hvert datapunkt måler vi hvor mye linja bommer. Den loddrette avstanden fra
punktet ned eller opp til linja kalles residualet:
Er punktet over linja, er residualet positivt; er det under, er det
negativt.
Vi kan ikke bare legge sammen residualene — de positive og negative ville
opphevet hverandre, og en elendig linje kunne fått summen null. Derfor
kvadrerer vi dem først, akkurat som vi gjorde med avvikene i
standardavviket (kapittel 1.3):
Minste kvadraters metode velger de og som gjør så liten som
mulig. Kvadreringen gjør også at ett stort bom straffes hardere enn to små —
det er en bevisst egenskap ved metoden, og grunnen til at også
regresjonslinja er følsom for uteliggere.
Legg merke til telleren: den er nøyaktig den samme summen som i telleren for
(kapittel 2.2). Har du regnet ut med avvikstabellen, har du alt de
tallene du trenger.
To egenskaper som er verdt å kjenne:
1. Regresjonslinja går alltid gjennom punktet . Det følger
direkte av formelen for : setter vi , får vi
.
2. Summen av residualene er alltid .
NB: Stigningstallet og korrelasjonen har alltid samme fortegn —
begge arver fortegnet fra den samme telleren. Men de er ikke det samme tallet:
har benevning (kroner per kvadratmeter), har ingen.
Vi bruker butikkene fra kapittel 2.2:
| Ansatte | 2 | 4 | 6 | 8 | 10 | 12 | 14 | 16 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Omsetning (mill. kr) | 3 | 5 | 4 | 7 | 6 | 9 | 8 | 10 |
a) Finn regresjonslinja.
b) Tolk og .
c) Hva anslår modellen for en butikk med ansatte?
Steg 1 — stigningstallet. Formelen tom, så med tall:
Steg 2 — konstantleddet. Formelen tom, så med tall:
Steg 3 — kontroll. Linja skal gå gjennom :
Det stemmer.
Svar a):
b) Stigningstallet : for hver ekstra ansatt øker
omsetningen med omtrent millioner kroner, altså kroner —
i gjennomsnitt, for butikkene i dette materialet.
Konstantleddet : modellen gir millioner kroner
for en butikk med null ansatte. Det tallet skal vi ikke tolke som noe virkelig.
Ingen av butikkene har færre enn to ansatte, så ligger utenfor
materialet; er først og fremst den høyden linja må ha for å ligge riktig i
området .
c) Vi setter inn i modellen:
Svar c): Modellen anslår omtrent millioner kroner.
ligger mellom de minste og største -verdiene i materialet, så dette
er interpolering, og anslaget er rimelig. Men det er et anslag om et
gjennomsnitt: en konkret butikk med ansatte kan godt ligge en million over
eller under, slik de åtte butikkene i materialet gjør.
| Treningsøkter | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 |
|---|---|---|---|---|---|
| Hvilepuls | 72 | 74 | 70 | 68 | 66 |
Der fant vi , ,
og .
Finn stigningstallet .
Finn konstantleddet .
Skriv opp regresjonslinja.
Tolk stigningstallet i sammenhengen.
Hva gir modellen for en person med økter i uka? Er anslaget til å stole på?
slik at begge kan markeres i ett drag. Merk rekkefølgen på argumentene:
kommer først.
=STIGNINGSTALL(B2:B9;A2:A9)
=SKJÆRINGSPUNKT(B2:B9;A2:A9)
=KORRELASJON(A2:A9;B2:B9)Legg så en trendlinje i punktdiagrammet, og huk av for å vise likningen. Da ser
du linja oppå punktene — og det er den kontrollen som avslører om en lineær
modell i det hele tatt passer.
GeoGebra.
L = {(2, 3), (4, 5), (6, 4), (8, 7), (10, 6), (12, 9), (14, 8), (16, 10)}
RegLin(L)
Korrelasjonskoeffisient({2,4,6,8,10,12,14,16}, {3,5,4,7,6,9,8,10})RegLin gir linja direkte i grafikkfeltet, tegnet oppå punktene.
NB: Verktøyene gir mange desimaler. Rund av til to eller tre i svaret, si at
du har rundet av — og regn videre med det uavrundede tallet hvis du skal bruke
modellen til noe etterpå.
Åtte biler av samme modell og årgang er til salgs. Tabellen viser kjørelengden
og prisen.
| Kjørelengde (10 000 km) | 2 | 4 | 5 | 7 | 9 | 11 | 13 | 15 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Pris (1000 kr) | 290 | 248 | 244 | 198 | 186 | 146 | 138 | 92 |
a) Finn regresjonslinja og korrelasjonen med regneark.
b) Tolk stigningstallet.
c) Hva anslår modellen for en bil som har gått km?
=STIGNINGSTALL(B2:B9;A2:A9) → -14,360824...
=SKJÆRINGSPUNKT(B2:B9;A2:A9) → 311,226804...
=KORRELASJON(A2:A9;B2:B9) → -0,991178...Avrundet til tre desimaler:
Svar a): med — en svært
sterk negativ lineær sammenheng.
b) Vi må holde tunga rett i munnen med enhetene: måles i
km og i kr.
Stigningstallet betyr at når øker med — altså
kjørte kilometer — synker prisen med tusen kroner.
Per kilometer blir det
Svar b): Bilen faller omtrent kroner i verdi per
kjørte kilometer, altså rundt kroner per kilometer.
c) km svarer til :
Svar c): Modellen anslår omtrent kroner.
ligger mellom og i materialet, så dette er interpolering.
Anslaget er et gjennomsnitt for slike biler; den enkelte bilen avhenger
også av stand, utstyr og servicehistorikk.
vann- og avløpstjenesten har, og hva årsgebyret er.
| Abonnenter | 1200 | 1850 | 2400 | 3100 | 3900 | 4600 | 5400 | 6200 | 7100 | 8000 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Årsgebyr (kr) | 6100 | 5800 | 5500 | 5400 | 5100 | 4950 | 4700 | 4600 | 4450 | 4300 |
Lag et punktdiagram og finn regresjonslinja. Oppgi med tre desimaler og med én.
Finn korrelasjonen.
Hvor mye lavere blir gebyret per nye abonnenter, ifølge modellen?
Hva anslår modellen for en kommune med abonnenter?
Gi en rimelig forklaring på den negative sammenhengen.
Interpolering, ekstrapolering og gyldighetsområde
Modellen er laget av data i et bestemt område. Å bruke den
- innenfor dette området kalles interpolering, og er som regel greit,
- utenfor kalles ekstrapolering, og er alltid en påstand om noe vi ikke
har målt.
Ingen data forteller oss hva som skjer utenfor der dataene slutter. Går vi
langt nok utenfor, bryter modellen sammen: prisen på en bruktbil blir negativ,
et barn blir to og en halv meter høyt, en barnehage får negativt strømforbruk.
Derfor skal svaret alltid følges av en vurdering av gyldighetsområdet: hvor
langt vi mener modellen kan brukes, og hvorfor.
Vi bruker bruktbilmodellen fra eksempel 2, der
er kjørelengden i km og prisen i kr.
a) Hva gir modellen for en bil med km?
b) Ved hvilken kjørelengde gir modellen prisen null?
c) Hvor langt vil du si modellen kan brukes?
Svar a): Modellen gir tusen kroner, altså at bilen skulle koste
kroner å bli kvitt. Det er meningsløst som pris.
b) Vi setter og løser likningen:
Svar b): Ved , altså omtrent kilometer.
c) Materialet dekker fra til , altså til
km. Innenfor dette området er anslagene interpolering, og modellen
er god ().
Utenfor må vi være forsiktige. Modellen kunne i beste fall vært gyldig til
, der prisen blir null — lenger kan den umulig brukes, siden
svaret da skifter fortegn. Men den ryker trolig lenge før: en bruktbil faller
ikke like mange kroner i verdi for hver mil hele livet. De første
kilometerne koster mest, og mot slutten flater kurven ut mot en
lav, men positiv restverdi. Selve antakelsen om konstant verdifall er
feilen som slår sterkest inn nær grensen.

Regresjonslinja forlenget utenfor materialet. Innenfor det grønne feltet er anslagene interpolering; utenfor havner linja til slutt under null, og en negativ pris viser at modellen har brutt sammen.
Svar c): Modellen bør brukes i området – km, og med
forbehold litt utenfor. Den kunne i beste fall vært gyldig til rundt
km, men er i praksis ubrukelig lenge før det.
Andre muligheter: Skal hele bilens levetid modelleres, passer en
eksponentiell modell bedre — da faller prisen med en fast prosent per
km i stedet for et fast kronebeløp, og modellen nærmer seg null
uten å krysse.
for antall offentlige ladepunkter for elbil, der er antall år etter 2015.
Modellen er laget av tall fra 2015 til 2025.
Hvor mange ladepunkter hadde kommunen i 2015 ifølge modellen?
Hva gir modellen for 2023?
Tolk stigningstallet.
Når passerer modellen ladepunkter?
Hvorfor bør svaret i d) leses med forbehold?
på hvor godt modellen passer. For butikkene i eksempel 1 er
Tolkningen er at omtrent av variasjonen i omsetning kan knyttes til
variasjonen i antall ansatte gjennom den lineære modellen. De resterende
skyldes alt annet — og eventuelle tilfeldigheter.
er alltid et tall mellom og , og har samme svakhet som : et
høyt betyr ikke at modellen er riktig, bare at den rette linja treffer
godt. Se på residualene også.
Modellen fra eksempel 1 skal vurderes.
a) Regn ut residualene for de tre butikkene med , og ansatte.
b) Hva sier fortegnene til alle åtte residualene?
, observert :
, observert :
, observert :
Svar a): , og millioner kroner. Butikken med
ansatte omsetter altså millioner mindre enn modellen venter, de to
andre mer.
b) Alle åtte residualene er

Tre mønstre å kjenne igjen. A er de åtte residualene fra eksempel 4 b); de to andre er mønstrene teksten beskriver i ord. Et mønster i residualene er et varsel — også når r er høy.
Svar b): Fortegnene veksler pent — minus, pluss, minus, pluss — og summen
er , slik teorien sier. Det er ikke noe mønster der alle residualene først
er negative og så positive, slik vi ville sett om den sanne sammenhengen var
krum.
Slik leser du kritisk: Et mønster i residualene er et varsel. Ligger de
først under, så over, så under igjen, bøyer den virkelige sammenhengen — og en
rett linje er feil modellform, uansett hvor høy er. Vokser residualene
jevnt i størrelse mot høyre, er spredningen ulik i ulike deler av materialet,
og anslag i den høyre enden er mer usikre enn i den venstre.
En modell er laget av disse seks tallparene:
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 12 | 15 | 21 | 22 | 27 | 31 |
Finn regresjonslinja med verktøy. Oppgi og med tre desimaler.
Regn ut residualet for .
Regn ut residualet for .
Finn og , og vurder hvor godt modellen passer.
Hvor stor blir summen av alle seks residualene? Svar uten å regne dem ut.
| Temperatur (°C) | −4,2 | −3,5 | 0,8 | 4,6 | 10,2 | 14,1 | 16,8 | 15,4 | 11,0 | 5,9 | 0,4 | −2,8 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Strøm (kWh) | 4200 | 3950 | 3500 | 2800 | 2150 | 1700 | 1400 | 1550 | 2050 | 2650 | 3250 | 4000 |
Finn regresjonslinja. Oppgi med én desimal og med én.
Tolk stigningstallet med enhet.
Hva anslår modellen for en måned med °C?
Hva gir modellen for en måned med °C, og hvor mye kan vi stole på det?
Ved hvilken temperatur gir modellen null strømforbruk, og hva forteller det om gyldighetsområdet?
materialet. Den ene har satt = antall ansatte og = omsetning. Den andre
har byttet om: = omsetning og = antall ansatte.
Får de to samme korrelasjon ?
Får de samme regresjonslinje?
Hvilken av de to er den riktige?
En tredje elev sier: «Siden , kan jeg bruke modellen til å anslå omsetningen for en butikk med ansatte.» Vurder.
Hvilke fire opplysninger bør alltid følge med når en regresjonsmodell presenteres?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
| Begrep | Formel eller regel |
|---|---|
| Regresjonslinje | |
| Stigningstall | |
| Konstantledd | |
| Residual | |
| Minste kvadraters metode | Velger og som gjør minst |
| Forklaringsgrad | , mellom og |
| Regneark | =STIGNINGSTALL(B2:B9;A2:A9), =SKJÆRINGSPUNKT(B2:B9;A2:A9) |
| GeoGebra | RegLin(L) |
Framgangsmåte
1. Tegn spredningsplottet og se om formen er lineær.
2. Finn og — for hånd fra avvikstabellen, eller med verktøy.
3. Kontroller at linja går gjennom .
4. Tolk med enhet, og vurder om i det hele tatt betyr noe.
5. Si om et anslag er interpolering eller ekstrapolering, og angi
gyldighetsområdet.
Husk
- og har alltid samme fortegn, men er ikke det samme tallet.
- Summen av residualene er alltid ; det er summen av kvadratene som
gjøres minst.
- Konstantleddet er sjelden meningsfullt i seg selv når ligger
utenfor materialet.
- Bytter du om og , endres linja — men ikke .
- En modell er en modell, ikke en spådom.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
