UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
Tilbake
2.3
Lineær regresjon

2.3 Lineær regresjon

Minste kvadraters metode, regresjonslinja og bruk av den til å anslå verdier.

45 min
6 oppgaver
RegresjonslinjeMinste kvadraters metodePrediksjon
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver

Fra punktsky til linje

Korrelasjonen rr sier hvor godt punktene følger en rett linje. Men den sier
ikke hvilken linje det er — og det er linja vi trenger når vi skal svare på
spørsmål som

- Hvor mye stiger boligprisen per kvadratmeter?
- Hva er en bruktbil med 100000100\,000 kilometer på verdt?
- Hvor mye strøm bruker barnehagen i en måned med 88 grader?

Å finne denne linja kalles lineær regresjon. Linja kalles
regresjonslinja, og den skrives på den formen du kjenner fra før:

y=ax+by = ax + b

der aa er stigningstallet og bb konstantleddet.

Minste kvadraters metode

Gjennom en punktsky kan vi tegne uendelig mange linjer. Vi trenger en regel som
peker ut én.

For hvert datapunkt måler vi hvor mye linja bommer. Den loddrette avstanden fra
punktet ned eller opp til linja kalles residualet:

ei=yi(axi+b)e_i = y_i - (ax_i + b)

Er punktet over linja, er residualet positivt; er det under, er det
negativt.

Vi kan ikke bare legge sammen residualene — de positive og negative ville
opphevet hverandre, og en elendig linje kunne fått summen null. Derfor
kvadrerer vi dem først, akkurat som vi gjorde med avvikene i
standardavviket (kapittel 1.3):

S=e12+e22++en2=i=1n(yi(axi+b))2S = e_1^2 + e_2^2 + \ldots + e_n^2 = \sum_{i=1}^{n} \bigl(y_i - (ax_i + b)\bigr)^2

Minste kvadraters metode velger de aa og bb som gjør SS så liten som
mulig. Kvadreringen gjør også at ett stort bom straffes hardere enn to små —
det er en bevisst egenskap ved metoden, og grunnen til at også
regresjonslinja er følsom for uteliggere.

📜Regresjonslinja
For nn tallpar (xi,yi)(x_i, y_i) er regresjonslinja y=ax+by = ax + b bestemt ved

a=(xixˉ)(yiyˉ)(xixˉ)2a = \frac{\sum (x_i - \bar{x})(y_i - \bar{y})}{\sum (x_i - \bar{x})^2}

b=yˉaxˉb = \bar{y} - a \cdot \bar{x}

Legg merke til telleren: den er nøyaktig den samme summen som i telleren for
rr (kapittel 2.2). Har du regnet ut rr med avvikstabellen, har du alt de
tallene du trenger.

To egenskaper som er verdt å kjenne:

1. Regresjonslinja går alltid gjennom punktet (xˉ,yˉ)(\bar{x}, \bar{y}). Det følger
direkte av formelen for bb: setter vi x=xˉx = \bar{x}, får vi
y=axˉ+(yˉaxˉ)=yˉy = a\bar{x} + (\bar{y} - a\bar{x}) = \bar{y}.
2. Summen av residualene er alltid 00.

NB: Stigningstallet aa og korrelasjonen rr har alltid samme fortegn
begge arver fortegnet fra den samme telleren. Men de er ikke det samme tallet:
aa har benevning (kroner per kvadratmeter), rr har ingen.

✏️Eksempel 1 – Regresjonslinja for hånd

Vi bruker butikkene fra kapittel 2.2:

Ansatte xx246810121416
Omsetning yy (mill. kr)354769810

a) Finn regresjonslinja.
b) Tolk aa og bb.

c) Hva anslår modellen for en butikk med 1111 ansatte?

a) Fra avvikstabellen i kapittel 2.2 har vi allerede alt vi trenger:

xˉ=9,yˉ=6,5\bar{x} = 9, \qquad \bar{y} = 6{,}5

(xixˉ)(yiyˉ)=78,(xixˉ)2=168\sum (x_i-\bar{x})(y_i-\bar{y}) = 78, \qquad \sum (x_i-\bar{x})^2 = 168

Steg 1 — stigningstallet. Formelen tom, så med tall:

a=(xixˉ)(yiyˉ)(xixˉ)2a = \frac{\sum (x_i - \bar{x})(y_i - \bar{y})}{\sum (x_i - \bar{x})^2}

a=78168=1328=0,46420,464a = \frac{78}{168} = \frac{13}{28} = 0{,}4642\ldots \approx 0{,}464

Steg 2 — konstantleddet. Formelen tom, så med tall:

b=yˉaxˉb = \bar{y} - a \cdot \bar{x}

b=6,513289=1822811728=6528=2,32142,321b = 6{,}5 - \frac{13}{28} \cdot 9 = \frac{182}{28} - \frac{117}{28} = \frac{65}{28} = 2{,}3214\ldots \approx 2{,}321

Steg 3 — kontroll. Linja skal gå gjennom (xˉ,yˉ)=(9; 6,5)(\bar{x}, \bar{y}) = (9;\ 6{,}5):

0,46439+2,3214=4,1786+2,3214=6,50{,}4643 \cdot 9 + 2{,}3214 = 4{,}1786 + 2{,}3214 = 6{,}5

Det stemmer.

Svar a): y=0,464x+2,321y = 0{,}464x + 2{,}321

b) Stigningstallet a0,464a \approx 0{,}464: for hver ekstra ansatt øker
omsetningen med omtrent 0,460{,}46 millioner kroner, altså 464000464\,000 kroner —
i gjennomsnitt, for butikkene i dette materialet.

Konstantleddet b2,32b \approx 2{,}32: modellen gir 2,322{,}32 millioner kroner
for en butikk med null ansatte. Det tallet skal vi ikke tolke som noe virkelig.
Ingen av butikkene har færre enn to ansatte, så x=0x = 0 ligger utenfor
materialet; bb er først og fremst den høyden linja må ha for å ligge riktig i
området 2x162 \le x \le 16.

c) Vi setter x=11x = 11 inn i modellen:

y=0,464311+2,3214=5,1071+2,3214=7,4286y = 0{,}4643 \cdot 11 + 2{,}3214 = 5{,}1071 + 2{,}3214 = 7{,}4286

Svar c): Modellen anslår omtrent 7,47{,}4 millioner kroner.

x=11x = 11 ligger mellom de minste og største xx-verdiene i materialet, så dette
er interpolering, og anslaget er rimelig. Men det er et anslag om et
gjennomsnitt: en konkret butikk med 1111 ansatte kan godt ligge en million over
eller under, slik de åtte butikkene i materialet gjør.

📝Oppgave 1
Del 1 (uten hjelpemidler). Vi bruker de fem personene fra kapittel 2.2:

Treningsøkter xx12345
Hvilepuls yy7274706866

Der fant vi xˉ=3\bar{x} = 3, yˉ=70\bar{y} = 70,
(xixˉ)(yiyˉ)=18\sum (x_i-\bar{x})(y_i-\bar{y}) = -18 og (xixˉ)2=10\sum (x_i-\bar{x})^2 = 10.
a

Finn stigningstallet aa.

b

Finn konstantleddet bb.

c

Skriv opp regresjonslinja.

d

Tolk stigningstallet i sammenhengen.

e

Hva gir modellen for en person med 66 økter i uka? Er anslaget til å stole på?

Løs oppgaven
✏️Eksempel 2 – Bruktbil: regresjon i regneark

Åtte biler av samme modell og årgang er til salgs. Tabellen viser kjørelengden
og prisen.

Kjørelengde (10 000 km)24579111315
Pris (1000 kr)29024824419818614613892

a) Finn regresjonslinja og korrelasjonen med regneark.
b) Tolk stigningstallet.

c) Hva anslår modellen for en bil som har gått 100000100\,000 km?

a) Kjørelengden i kolonne A, prisen i kolonne B, begge fra rad 2 til rad 9.

=STIGNINGSTALL(B2:B9;A2:A9)     →  -14,360824...
=SKJÆRINGSPUNKT(B2:B9;A2:A9)    →  311,226804...
=KORRELASJON(A2:A9;B2:B9)       →  -0,991178...

Avrundet til tre desimaler:

y=14,361x+311,227,r0,991y = -14{,}361x + 311{,}227, \qquad r \approx -0{,}991

Svar a): y=14,361x+311,227y = -14{,}361x + 311{,}227 med r0,991r \approx -0{,}991 — en svært
sterk negativ lineær sammenheng.

b) Vi må holde tunga rett i munnen med enhetene: xx måles i
1000010\,000 km og yy i 10001\,000 kr.

Stigningstallet 14,361-14{,}361 betyr at når xx øker med 11 — altså
1000010\,000 kjørte kilometer — synker prisen med 14,36114{,}361 tusen kroner.

Per kilometer blir det

14361 kr10000 km=1,44 kr/km\frac{14\,361 \text{ kr}}{10\,000 \text{ km}} = 1{,}44 \text{ kr/km}

Svar b): Bilen faller omtrent 1440014\,400 kroner i verdi per
1000010\,000 kjørte kilometer, altså rundt 1,441{,}44 kroner per kilometer.

c) 100000100\,000 km svarer til x=10x = 10:

y=14,36110+311,227=143,61+311,227=167,62y = -14{,}361 \cdot 10 + 311{,}227 = -143{,}61 + 311{,}227 = 167{,}62

Svar c): Modellen anslår omtrent 168000168\,000 kroner.

x=10x = 10 ligger mellom 99 og 1111 i materialet, så dette er interpolering.
Anslaget er et gjennomsnitt for slike biler; den enkelte bilen avhenger
også av stand, utstyr og servicehistorikk.

📝Oppgave 2
Del 2 (digitale verktøy). Ti kommuner har oppgitt hvor mange abonnenter
vann- og avløpstjenesten har, og hva årsgebyret er.

Abonnenter1200185024003100390046005400620071008000
Årsgebyr (kr)6100580055005400510049504700460044504300
a

Lag et punktdiagram og finn regresjonslinja. Oppgi aa med tre desimaler og bb med én.

b

Finn korrelasjonen.

c

Hvor mye lavere blir gebyret per 10001000 nye abonnenter, ifølge modellen?

d

Hva anslår modellen for en kommune med 50005000 abonnenter?

e

Gi en rimelig forklaring på den negative sammenhengen.

Løs oppgaven

Interpolering, ekstrapolering og gyldighetsområde

Modellen er laget av data i et bestemt område. Å bruke den

- innenfor dette området kalles interpolering, og er som regel greit,
- utenfor kalles ekstrapolering, og er alltid en påstand om noe vi ikke
har målt.

Ingen data forteller oss hva som skjer utenfor der dataene slutter. Går vi
langt nok utenfor, bryter modellen sammen: prisen på en bruktbil blir negativ,
et barn blir to og en halv meter høyt, en barnehage får negativt strømforbruk.

Derfor skal svaret alltid følges av en vurdering av gyldighetsområdet: hvor
langt vi mener modellen kan brukes, og hvorfor.

✏️Eksempel 3 – Når modellen bryter sammen

Vi bruker bruktbilmodellen y=14,361x+311,227y = -14{,}361x + 311{,}227 fra eksempel 2, der
xx er kjørelengden i 1000010\,000 km og yy prisen i 10001\,000 kr.

a) Hva gir modellen for en bil med 300000300\,000 km?

b) Ved hvilken kjørelengde gir modellen prisen null?

c) Hvor langt vil du si modellen kan brukes?

a) 300000300\,000 km svarer til x=30x = 30:

y=14,36130+311,227=430,82+311,227=119,60y = -14{,}361 \cdot 30 + 311{,}227 = -430{,}82 + 311{,}227 = -119{,}60

Svar a): Modellen gir 119,6-119{,}6 tusen kroner, altså at bilen skulle koste
119600119\,600 kroner å bli kvitt. Det er meningsløst som pris.

b) Vi setter y=0y = 0 og løser likningen:

14,361x+311,227=0-14{,}361x + 311{,}227 = 0

14,361x=311,227(vi trekker fra 311,227 pa˚ begge sider)-14{,}361x = -311{,}227 \qquad \text{(vi trekker fra } 311{,}227 \text{ på begge sider)}

x=311,22714,361=21,67x = \frac{311{,}227}{14{,}361} = 21{,}67

Svar b): Ved x21,7x \approx 21{,}7, altså omtrent 217000217\,000 kilometer.

c) Materialet dekker xx fra 22 til 1515, altså 2000020\,000 til
150000150\,000 km. Innenfor dette området er anslagene interpolering, og modellen
er god (r=0,991r = -0{,}991).

Utenfor må vi være forsiktige. Modellen kunne i beste fall vært gyldig til
x21,7x \approx 21{,}7, der prisen blir null — lenger kan den umulig brukes, siden
svaret da skifter fortegn. Men den ryker trolig lenge før: en bruktbil faller
ikke like mange kroner i verdi for hver mil hele livet. De første
1000010\,000 kilometerne koster mest, og mot slutten flater kurven ut mot en
lav, men positiv restverdi. Selve antakelsen om konstant verdifall er
feilen som slår sterkest inn nær grensen.

Spredningsplott med åtte blå punkter og en rød rett linje. Den vannrette aksen viser kjørelengde i 10 000 km fra 0 til 32, den loddrette pris i 1000 kr fra minus 160 til 320. Punktene er (2, 290), (4, 248), (5, 244), (7, 198), (9, 186), (11, 146), (13, 138) og (15, 92). Den røde linja y = −14,361x + 311,227 er tegnet helt fra x = 0 til x = 30. Et grønt felt dekker dataområdet fra x = 2 til x = 15 og er merket interpolering; resten er hvit og merket ekstrapolering. Linja krysser den vannrette aksen i x = 21,67, markert med et svart punkt, og fortsetter under aksen til minus 119,6 ved x = 30 — svaret i a).

Regresjonslinja forlenget utenfor materialet. Innenfor det grønne feltet er anslagene interpolering; utenfor havner linja til slutt under null, og en negativ pris viser at modellen har brutt sammen.

Svar c): Modellen bør brukes i området 2000020\,000150000150\,000 km, og med
forbehold litt utenfor. Den kunne i beste fall vært gyldig til rundt
217000217\,000 km, men er i praksis ubrukelig lenge før det.

Andre muligheter: Skal hele bilens levetid modelleres, passer en
eksponentiell modell bedre — da faller prisen med en fast prosent per
1000010\,000 km i stedet for et fast kronebeløp, og modellen nærmer seg null
uten å krysse.

📝Oppgave 3
Del 1 (uten hjelpemidler). En kommune har laget modellen

y=4,2x+38y = 4{,}2x + 38

for antall offentlige ladepunkter for elbil, der xx er antall år etter 2015.
Modellen er laget av tall fra 2015 til 2025.

a

Hvor mange ladepunkter hadde kommunen i 2015 ifølge modellen?

b

Hva gir modellen for 2023?

c

Tolk stigningstallet.

d

Når passerer modellen 100100 ladepunkter?

e

Hvorfor bør svaret i d) leses med forbehold?

Løs oppgaven
✏️Eksempel 4 – Residualer avslører feil modellform

Modellen y=0,464x+2,321y = 0{,}464x + 2{,}321 fra eksempel 1 skal vurderes.

a) Regn ut residualene for de tre butikkene med 66, 88 og 1212 ansatte.

b) Hva sier fortegnene til alle åtte residualene?

a) Residualet er observert verdi minus modellverdi:

e=y(ax+b)e = y - (ax + b)

x=6x = 6, observert y=4y = 4:

0,46436+2,3214=2,7857+2,3214=5,10710{,}4643 \cdot 6 + 2{,}3214 = 2{,}7857 + 2{,}3214 = 5{,}1071

e=45,1071=1,1071e = 4 - 5{,}1071 = -1{,}1071

x=8x = 8, observert y=7y = 7:

0,46438+2,3214=3,7143+2,3214=6,03570{,}4643 \cdot 8 + 2{,}3214 = 3{,}7143 + 2{,}3214 = 6{,}0357

e=76,0357=0,9643e = 7 - 6{,}0357 = 0{,}9643

x=12x = 12, observert y=9y = 9:

0,464312+2,3214=5,5714+2,3214=7,89290{,}4643 \cdot 12 + 2{,}3214 = 5{,}5714 + 2{,}3214 = 7{,}8929

e=97,8929=1,1071e = 9 - 7{,}8929 = 1{,}1071

Svar a): 1,11-1{,}11, 0,960{,}96 og 1,111{,}11 millioner kroner. Butikken med 66
ansatte omsetter altså 1,111{,}11 millioner mindre enn modellen venter, de to
andre mer.

b) Alle åtte residualene er

0,25;0,82;1,11;0,96;0,96;1,11;0,82;0,25-0{,}25;\quad 0{,}82;\quad -1{,}11;\quad 0{,}96;\quad -0{,}96;\quad 1{,}11;\quad -0{,}82;\quad 0{,}25

Tre residualplott merket A, B og C, alle med tallsatte akser: den vannrette er merket ansatte og tallsatt 8 og 16 i A og 5, 10 og 15 i B og C, den loddrette er merket residual og tallsatt −4, −2 og 2 i alle tre. En svart vannrett linje viser null og skiller seg fra den grå panelramma. I A veksler fortegnene pent — de åtte residualene fra eksempel 4 b) (−0,25; 0,82; −1,11; 0,96; −0,96; 1,11; −0,82; 0,25) ligger spredt på begge sider av nullinja uten mønster. I B ligger residualene først under nullinja, så over i midten, og så under igjen — en tydelig bue. I C veksler fortegnene, men avvikene vokser jevnt i størrelse mot høyre, så punktene danner en vifteform. Under hvert panel står henholdsvis lineær modell passer, krum sammenheng og ulik spredning.

Tre mønstre å kjenne igjen. A er de åtte residualene fra eksempel 4 b); de to andre er mønstrene teksten beskriver i ord. Et mønster i residualene er et varsel — også når r er høy.

Svar b): Fortegnene veksler pent — minus, pluss, minus, pluss — og summen
er 00, slik teorien sier. Det er ikke noe mønster der alle residualene først
er negative og så positive, slik vi ville sett om den sanne sammenhengen var
krum.

Slik leser du kritisk: Et mønster i residualene er et varsel. Ligger de
først under, så over, så under igjen, bøyer den virkelige sammenhengen — og en
rett linje er feil modellform, uansett hvor høy rr er. Vokser residualene
jevnt i størrelse mot høyre, er spredningen ulik i ulike deler av materialet,
og anslag i den høyre enden er mer usikre enn i den venstre.

📝Oppgave 4

En modell er laget av disse seks tallparene:

xx123456
yy121521222731

a

Finn regresjonslinja med verktøy. Oppgi aa og bb med tre desimaler.

b

Regn ut residualet for x=3x = 3.

c

Regn ut residualet for x=4x = 4.

d

Finn rr og r2r^2, og vurder hvor godt modellen passer.

e

Hvor stor blir summen av alle seks residualene? Svar uten å regne dem ut.

Løs oppgaven
📝Oppgave 5
Del 2 (digitale verktøy). Vi bruker barnehagetallene fra kapittel 2.1:

Temperatur (°C)−4,2−3,50,84,610,214,116,815,411,05,90,4−2,8
Strøm (kWh)420039503500280021501700140015502050265032504000
a

Finn regresjonslinja. Oppgi aa med én desimal og bb med én.

b

Tolk stigningstallet med enhet.

c

Hva anslår modellen for en måned med 8,08{,}0 °C?

d

Hva gir modellen for en måned med 10-10 °C, og hvor mye kan vi stole på det?

e

Ved hvilken temperatur gir modellen null strømforbruk, og hva forteller det om gyldighetsområdet?

Løs oppgaven
📝Oppgave 6
UndersøkelsesoppgaveDenne oppgaven krever at du undersøker kilder utenfor læreboka
Drøftingsoppgave. To elever har laget hver sin modell av det samme
materialet. Den ene har satt xx = antall ansatte og yy = omsetning. Den andre
har byttet om: xx = omsetning og yy = antall ansatte.
a

Får de to samme korrelasjon rr?

b

Får de samme regresjonslinje?

c

Hvilken av de to er den riktige?

d

En tredje elev sier: «Siden r=0,93r = 0{,}93, kan jeg bruke modellen til å anslå omsetningen for en butikk med 4040 ansatte.» Vurder.

e

Hvilke fire opplysninger bør alltid følge med når en regresjonsmodell presenteres?

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

BegrepFormel eller regel
Regresjonslinjey=ax+by = ax + b
Stigningstalla=(xixˉ)(yiyˉ)(xixˉ)2a = \dfrac{\sum (x_i-\bar{x})(y_i-\bar{y})}{\sum (x_i-\bar{x})^2}
Konstantleddb=yˉaxˉb = \bar{y} - a \cdot \bar{x}
Residualei=yi(axi+b)e_i = y_i - (ax_i + b)
Minste kvadraters metodeVelger aa og bb som gjør ei2\sum e_i^2 minst
Forklaringsgradr2r^2, mellom 00 og 11
Regneark=STIGNINGSTALL(B2:B9;A2:A9), =SKJÆRINGSPUNKT(B2:B9;A2:A9)
GeoGebraRegLin(L)

Framgangsmåte


1. Tegn spredningsplottet og se om formen er lineær.
2. Finn aa og bb — for hånd fra avvikstabellen, eller med verktøy.
3. Kontroller at linja går gjennom (xˉ,yˉ)(\bar{x}, \bar{y}).
4. Tolk aa med enhet, og vurder om bb i det hele tatt betyr noe.
5. Si om et anslag er interpolering eller ekstrapolering, og angi
gyldighetsområdet.

Husk


- aa og rr har alltid samme fortegn, men er ikke det samme tallet.

- Summen av residualene er alltid 00; det er summen av kvadratene som
gjøres minst.
- Konstantleddet bb er sjelden meningsfullt i seg selv når x=0x = 0 ligger
utenfor materialet.
- Bytter du om xx og yy, endres linja — men ikke rr.
- En modell er en modell, ikke en spådom.

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.