UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
Tilbake
1.4
Frekvenstabeller og klassedelte data

1.4 Frekvenstabeller og klassedelte data

Frekvens, relativ frekvens og kumulativ frekvens; sentralmål og spredning fra klassedelt materiale.

45 min
6 oppgaver
FrekvenstabellKlassedelingKumulativ frekvens
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver

Når materialet blir stort

Så lenge vi har ti observasjoner, kan vi skrive dem opp og telle på fingrene. Med
8080 eller 80008\,000 observasjoner går ikke det. Da samler vi dem i en
frekvenstabell, og regner sentralmål og spredningsmål rett ut av tabellen.

Er variabelen kontinuerlig — tid, vekt, forbruk — finnes det knapt to like
verdier. Da må vi i tillegg dele materialet i klasser, altså intervaller, og
telle hvor mange som havner i hvert intervall.

I dette kapittelet lærer du å regne med tabellen i stedet for med rålista.

Frekvens, relativ frekvens og kumulativ frekvens
Frekvensen ff til en verdi er antall ganger verdien forekommer.

Relativ frekvens er frekvensen delt på antall observasjoner: fn\displaystyle \frac{f}{n}.
Den oppgis som desimaltall eller prosent, og summen av alle relative frekvenser
er 11 (eller 100 %100\ \%).

Kumulativ frekvens (av latin cumulare, «hope opp») er summen av frekvensene
til og med den aktuelle verdien. Den svarer på spørsmål av typen «hvor mange
hadde høyst tre?».

Kumulativ relativ frekvens er den kumulative frekvensen delt på nn. Den
siste kumulative frekvensen er alltid nn, og den siste kumulative relative
frekvensen er alltid 11.

✏️Eksempel 1 – Frekvenstabell med kumulativ frekvens
3030 elever ble spurt hvor mange treningsøkter de hadde forrige uke. Svarene
fordelte seg slik: 33 elever trente ingen ganger, 55 trente én gang, 88 trente
to ganger, 77 trente tre ganger, 44 trente fire ganger og 33 trente fem ganger.

a) Lag en tabell med frekvens, relativ frekvens, kumulativ frekvens og kumulativ
relativ frekvens.

b) Hvor mange prosent trente høyst to ganger?

c) Finn gjennomsnittlig antall økter.

a) Vi tegner rammen først og fyller kolonne for kolonne. Den kumulative
kolonnen fylles ovenfra og nedover: 33, så 3+5=83 + 5 = 8, så 8+8=168 + 8 = 16, og så
videre.

Antall økter xxFrekvens ffRelativ frekvensKumulativ frekvensKumulativ relativ
030,10030,100
150,16780,267
280,267160,533
370,233230,767
440,133270,900
530,100301,000
Sum301,000

(Kontroll: den nederste kumulative frekvensen er 3030, altså alle elevene, og den
kumulative relative frekvensen er 1,0001{,}000. Blir den ikke det, er det en
regnefeil i tabellen.)

b) «Høyst to ganger» er nettopp det den kumulative frekvensen svarer på. Vi
leser av raden for x=2x = 2: kumulativ frekvens 1616, kumulativ relativ frekvens
0,5330{,}533.
1630=0,533353,3 %\frac{16}{30} = 0{,}5333\ldots \approx 53{,}3\ \%
Svar b): 53,3 %53{,}3\ \% av elevene trente høyst to ganger.

c) Vi kunne skrevet ut alle 3030 tallene og summert dem, men det er unødvendig:
de 88 elevene med to økter bidrar med 828 \cdot 2 til summen. Vi ganger derfor
hver verdi med frekvensen sin:

xˉ=30+51+82+73+44+3530\bar{x} = \frac{3 \cdot 0 + 5 \cdot 1 + 8 \cdot 2 + 7 \cdot 3 + 4 \cdot 4 + 3 \cdot 5}{30}
xˉ=0+5+16+21+16+1530=7330=2,4332,4\bar{x} = \frac{0 + 5 + 16 + 21 + 16 + 15}{30} = \frac{73}{30} = 2{,}433\ldots \approx 2{,}4
Vi deler på 3030 fordi det er 3030 elever — ikke på 66, som er antall verdier i

tabellen. Det er den vanligste feilen i denne utregningen.

Svar c): Gjennomsnittet er 2,4\approx 2{,}4 økter per elev.

Gjennomsnitt fra en frekvenstabell
xˉ=f1x1+f2x2++fkxkn,n=f1+f2++fk\bar{x} = \frac{f_1 x_1 + f_2 x_2 + \ldots + f_k x_k}{n}, \qquad n = f_1 + f_2 + \ldots + f_k

Hver verdi ganges med frekvensen sin. Nevneren er antall observasjoner n, ikke antall rader i tabellen.

📝Oppgave 1
4040 elever ble spurt hvor mange meldinger de sendte i klassens gruppechat i går:

Antall meldinger012345
Frekvens4912852

Gjør den samme oppgaven som i eksempel 1.
a

Fyll ut tabellen med relativ frekvens og kumulativ frekvens.

b

Finn gjennomsnittlig antall meldinger.

c

Finn medianen og typetallet.

d

Hvor mange prosent sendte minst 33 meldinger?

e

Hvor mange prosent sendte høyst 11 melding?

Løs oppgaven
Klassedelte data

Når variabelen er kontinuerlig, deler vi verdiområdet i klasser
intervaller som ikke overlapper.

- Klassebredden er lengden på intervallet. Vi bruker helst samme bredde på
alle klassene, så tallene kan sammenlignes.
- Klassegrensene må være entydige. Vi skriver [4,6[4, 6\rangle, som betyr «fra og
med 44, men ikke til og med 66». En observasjon på nøyaktig 66 havner altså i
neste klasse.
- Klassemidtpunktet er midt i intervallet: 4+62=5\displaystyle \frac{4 + 6}{2} = 5. Det er dette
tallet vi regner med når vi bare har tabellen.

Når vi går fra rådata til klasser, mister vi informasjon: vi vet ikke lenger om
en observasjon i [4,6[4, 6\rangle var 4,14{,}1 eller 5,95{,}9. Vi later som om alle i
klassen ligger i midtpunktet. Derfor blir sentralmålene vi regner ut fra en
klassedelt tabell, tilnærmede verdier.

✏️Eksempel 2 – Sentralmål fra klassedelte data
8080 elever registrerte hvor mange timer de brukte på lekser i løpet av en uke:

Timer[0,2[0, 2\rangle[2,4[2, 4\rangle[4,6[4, 6\rangle[6,8[6, 8\rangle[8,10[8, 10\rangle[10,12[10, 12\rangle
Antall elever8182416104

a) Finn gjennomsnittlig leksetid.
b) Hvilken klasse er typeklassen, og hvilken klasse inneholder medianen?
a) Vi utvider tabellen med klassemidtpunktene og produktene fxf \cdot x.
Kolonnen med produkter fylles rad for rad, og vi venter med å summere til alle
radene står der:

KlasseMidtpunkt xxFrekvens fffxf \cdot x
[0,2[0, 2\rangle188
[2,4[2, 4\rangle31854
[4,6[4, 6\rangle524120
[6,8[6, 8\rangle716112
[8,10[8, 10\rangle91090
[10,12[10, 12\rangle11444
Sum80428

Formelen først, tom:
xˉ=summen av fxn\bar{x} = \frac{\text{summen av } f \cdot x}{n}
og så med tall:
xˉ=42880=5,35\bar{x} = \frac{428}{80} = 5{,}35
Svar a): Gjennomsnittlig leksetid er 5,4\approx 5{,}4 timer per uke.
NB: Dette er en tilnærmet verdi. Hadde vi hatt alle de 8080 rå tallene, ville
vi fått et litt annet svar — vi har regnet som om alle 2424 elevene i
[4,6[4, 6\rangle brukte nøyaktig 55 timer.

b) Typeklassen er klassen med størst frekvens: [4,6[4, 6\rangle med 2424 elever.

Medianklassen finner vi med den kumulative kolonnen. Med n=80n = 80 ligger

medianen mellom observasjon nr. 4040 og nr. 4141:

Klasse[0,2[0, 2\rangle[2,4[2, 4\rangle[4,6[4, 6\rangle[6,8[6, 8\rangle[8,10[8, 10\rangle[10,12[10, 12\rangle
Kumulativ82650667680

Etter klassen [2,4[2, 4\rangle har vi kommet til 2626 elever — for få. Etter

[4,6[4, 6\rangle er vi på 5050, altså forbi 4040. Medianen ligger derfor i klassen
[4,6[4, 6\rangle.
Svar b): Typeklassen og medianklassen er begge [4,6[4, 6\rangle.

Summekurven

Tegner vi den kumulative relative frekvensen mot den øvre klassegrensen, og
binder punktene sammen, får vi en summekurve (kumulativ frekvenskurve).

Kurven starter i 0 %0\ \% ved den nedre grensen til den første klassen, og ender i
100 %100\ \% ved den øvre grensen til den siste. Den er alltid stigende — den kan
ikke synke, siden vi bare legger til.

Summekurven er et avlesningsverktøy. Fra den kan vi lese av medianen (ved
50 %50\ \%), kvartilene (ved 25 %25\ \% og 75 %75\ \%), og svaret på spørsmål som «hvor
mange prosent brukte mindre enn 77 timer?».

✏️Eksempel 3 – Å lese av summekurven

Bruk summekurven for leksetiden til de 8080 elevene.

a) Les av medianen.

b) Regn ut medianen nøyaktig ut fra tabellen, og sammenlign med avlesningen.

c) Hvor mange prosent brukte mindre enn 88 timer på lekser?

a) Vi går inn på 50 %50\ \% på den loddrette aksen, følger vannrett bort til
kurven, og ned til den vannrette aksen. Vi lander på omtrent 5,25{,}2 timer.

b) Vi gjør det samme regnestykket algebraisk. Medianen er observasjon nr. 4040
av 8080. Etter klassen [2,4[2, 4\rangle har vi 2626 observasjoner, så vi mangler

4026=14 observasjoner40 - 26 = 14 \text{ observasjoner}

Disse 1414 skal hentes fra klassen [4,6[4, 6\rangle, som inneholder 2424
observasjoner. Vi antar at de ligger jevnt fordelt over klassen (det er nøyaktig
det samme som å tegne en rett linje mellom punktene på summekurven). Da må vi gå

1424 av klassebredden 2=14242=1,1666\frac{14}{24} \text{ av klassebredden } 2 = \frac{14}{24} \cdot 2 = 1{,}1666\ldots

inn i klassen, som starter på 44:

median4+1,17=5,175,2 timer\text{median} \approx 4 + 1{,}17 = 5{,}17 \approx 5{,}2 \text{ timer}

Svar b): 5,2\approx 5{,}2 timer — det samme som avlesningen i a). Avlesning og
utregning er to veier til det samme svaret, og den ene kontrollerer den andre.

c) «Mindre enn 88 timer» er den øvre grensen til klassen [6,8[6, 8\rangle. Den
kumulative relative frekvensen der er 6680=0,825\displaystyle \frac{66}{80} = 0{,}825.

Svar c): 82,5 %82{,}5\ \% brukte mindre enn 88 timer på lekser.

📝Oppgave 2

Strømforbruket en vintermåned ble målt i 5050 husstander:

Forbruk (kWh)[500,700[500, 700\rangle[700,900[700, 900\rangle[900,1100[900, 1100\rangle[1100,1300[1100, 1300\rangle[1300,1500[1300, 1500\rangle
Antall husstander6141893

Gjør den samme oppgaven som i eksempel 2.

a

Skriv opp klassemidtpunktene, og finn den kumulative frekvensen for hver klasse.

b

Finn gjennomsnittlig strømforbruk.

c

Hvilken klasse er medianklassen?

d

Regn ut medianen med samme metode som i eksempel 3b. Rund av til nærmeste hele kWh.

e

Hvor mange prosent av husstandene brukte mindre enn 11001100 kWh?

Løs oppgaven

Standardavvik fra en tabell

Standardavviket regnes på samme måte som i kapittel 1.3, men hvert kvadrerte
avvik ganges med frekvensen sin — nøyaktig som vi gjorde med gjennomsnittet:

σ=fi(xixˉ)2nogs=fi(xixˉ)2n1\sigma = \sqrt{\frac{\sum f_i (x_i - \bar{x})^2}{n}} \qquad \text{og} \qquad s = \sqrt{\frac{\sum f_i (x_i - \bar{x})^2}{n - 1}}

For klassedelte data setter vi klassemidtpunktet inn for xix_i, og svaret blir
tilnærmet, på samme måte som gjennomsnittet.

✏️Eksempel 4 – Standardavvik fra en frekvenstabell

I 2525 familier ble antall barn registrert:

Antall barn xx01234
Frekvens ff271042

De 2525 familiene er alle familiene i et borettslag. Finn gjennomsnittet og
standardavviket.

Steg 1 — gjennomsnittet.

xˉ=20+71+102+43+2425=4725=1,88\bar{x} = \frac{2 \cdot 0 + 7 \cdot 1 + 10 \cdot 2 + 4 \cdot 3 + 2 \cdot 4}{25} = \frac{47}{25} = 1{,}88

Steg 2 — avvikstabellen. Nå med en ekstra kolonne for frekvensen:

xxffxxˉx - \bar{x}(xxˉ)2(x - \bar{x})^2f(xxˉ)2f(x - \bar{x})^2
021,88-1{,}883,53447,0688
170,88-0{,}880,77445,4208
2100,120,01440,1440
341,121,25445,0176
422,124,49448,9888
Sum2526,6400

Steg 3 — standardavviket. Borettslaget er hele materialet vi vil beskrive —
vi skal ikke si noe om andre borettslag — så vi deler på nn og bruker σ\sigma:
σ=26,6425=1,0656=1,03231,03\sigma = \sqrt{\frac{26{,}64}{25}} = \sqrt{1{,}0656} = 1{,}0323\ldots \approx 1{,}03
Svar: Gjennomsnittet er 1,881{,}88 barn og standardavviket 1,03\approx 1{,}03 barn.
(Hadde de 2525 familiene vært et utvalg fra hele kommunen, ville vi delt på
n1=24n - 1 = 24 og fått s=26,64241,05\displaystyle s = \sqrt{\frac{26{,}64}{24}} \approx 1{,}05 barn.)

NB: Rund av til slutt. Regner du med xˉ=1,9\bar{x} = 1{,}9 i avvikskolonnen, får

du et merkbart annet standardavvik.

📝Oppgave 3

En undersøkelse blant 100100 personer som nettopp hadde kjøpt sin første bolig,
registrerte alderen deres:

Alder[20,25[20, 25\rangle[25,30[25, 30\rangle[30,35[30, 35\rangle[35,40[35, 40\rangle[40,45[40, 45\rangle
Antall123830155

a

Finn kumulativ relativ frekvens for hver klasse, og tegn summekurven.

b

Finn gjennomsnittsalderen.

c

Les av medianen på summekurven, og kontroller med utregning.

d

Finn standardavviket σ\sigma når vi ser på de 100100 som hele materialet. Rund av til to desimaler.

e

Gjennomsnittet er 30,6530{,}65 år og medianen 3030 år. Hva forteller forskjellen om fordelingen?

Løs oppgaven
📝Oppgave 4
Del 2 (digitale verktøy). En sykkelklubb har logget lengden på 6060 turer
(i km). Rådataene ligger i regnearket, og gjennomsnittet av alle 6060 tallene er
6,156{,}15 km. Klassefrekvensene er

Lengde (km)[2,4[2, 4\rangle[4,6[4, 6\rangle[6,8[6, 8\rangle[8,10[8, 10\rangle[10,12[10, 12\rangle
Antall turer12191694
a

Finn gjennomsnittet ut fra den klassedelte tabellen.

b

Sammenlign med gjennomsnittet av rådataene (6,156{,}15 km). Hvorfor er de ikke helt like?

c

Finn medianklassen og regn ut medianen fra tabellen. Rund av til én desimal.

d

Finn σ\sigma fra den klassedelte tabellen. Rund av til to desimaler.

e

Klubben vil vite hvor mange turer som var lengre enn 9 km. Kan du svare ut fra den klassedelte tabellen?

Løs oppgaven
📝Oppgave 5
Drøftingsoppgave — valg av klassebredde. De samme 6060 sykkelturene som i
oppgave 4 kan deles i klasser på flere måter:

Bredde 11 km[2,3[2,3\rangle[3,4[3,4\rangle[4,5[4,5\rangle[5,6[5,6\rangle[6,7[6,7\rangle[7,8[7,8\rangle[8,9[8,9\rangle[9,10[9,10\rangle[10,11[10,11\rangle[11,12[11,12\rangle
Antall48910975422
Bredde 55 km[2,7[2, 7\rangle[7,12[7, 12\rangle
Antall4020
a

Kontroller at begge inndelingene har med alle 6060 turene.

b

Finn gjennomsnittet ut fra inndelingen med bredde 55 km, og sammenlign med 6,136{,}13 km fra oppgave 4a.

c

Hva taler for smale klasser, og hva taler for brede?

d

En elev deler i klassene [2,4][2, 4], [4,6][4, 6], [6,8][6, 8]. Hva er galt?

e

Klubben skal presentere tallene for medlemmene. Hvilken inndeling ville du valgt, og hvorfor?

Løs oppgaven
📝Oppgave 6

Tabellen viser kumulativ relativ frekvens for ventetiden (i minutter) hos en
tannlege:

Ventetid mindre enn510152025
Kumulativ relativ frekvens0,150,450,750,921,00

a

Hvor stor andel ventet mindre enn 1010 minutter?

b

Hvor stor andel ventet mellom 1010 og 1515 minutter?

c

Hvor stor andel ventet minst 2020 minutter?

d

I hvilket intervall ligger medianen?

Løs oppgaven

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Frekvenstabellen samler materialet: frekvens, relativ frekvens, kumulativ
frekvens og kumulativ relativ frekvens.
- Gjennomsnitt fra tabell: xˉ=fixin\displaystyle \bar{x} = \frac{\sum f_i x_i}{n}. Del på antall
observasjoner, ikke på antall rader.
- Klassedelte data: intervaller med entydige grenser ([4,6[4, 6\rangle), lik
bredde, og klassemidtpunktet som regneverdi. Sentralmålene blir tilnærmede.
- Medianklassen finnes med den kumulative kolonnen, og medianen kan regnes ut
ved å gå en andel inn i medianklassen.
- Summekurven tegnes mot øvre klassegrense og brukes til å lese av median og
kvartiler.
- Standardavvik fra tabell: σ=fi(xixˉ)2n\displaystyle \sigma = \sqrt{\frac{\sum f_i (x_i - \bar{x})^2}{n}},
eller ss med n1n - 1 når materialet er et utvalg.

Husk


- Klassedeling koster informasjon. Har du rådataene, regn på dem.
- Siste kumulative frekvens skal være nn, og siste kumulative relative frekvens 11.
- Rund av til slutt, aldri i avvikskolonnen.

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.