Frekvens, relativ frekvens og kumulativ frekvens; sentralmål og spredning fra klassedelt materiale.
Når materialet blir stort
Så lenge vi har ti observasjoner, kan vi skrive dem opp og telle på fingrene. Med
eller observasjoner går ikke det. Da samler vi dem i en
frekvenstabell, og regner sentralmål og spredningsmål rett ut av tabellen.
Er variabelen kontinuerlig — tid, vekt, forbruk — finnes det knapt to like
verdier. Da må vi i tillegg dele materialet i klasser, altså intervaller, og
telle hvor mange som havner i hvert intervall.
I dette kapittelet lærer du å regne med tabellen i stedet for med rålista.
Relativ frekvens er frekvensen delt på antall observasjoner: .
Den oppgis som desimaltall eller prosent, og summen av alle relative frekvenser
er (eller ).
Kumulativ frekvens (av latin cumulare, «hope opp») er summen av frekvensene
til og med den aktuelle verdien. Den svarer på spørsmål av typen «hvor mange
hadde høyst tre?».
Kumulativ relativ frekvens er den kumulative frekvensen delt på . Den
siste kumulative frekvensen er alltid , og den siste kumulative relative
frekvensen er alltid .
fordelte seg slik: elever trente ingen ganger, trente én gang, trente
to ganger, trente tre ganger, trente fire ganger og trente fem ganger.
a) Lag en tabell med frekvens, relativ frekvens, kumulativ frekvens og kumulativ
relativ frekvens.
b) Hvor mange prosent trente høyst to ganger?
c) Finn gjennomsnittlig antall økter.
kolonnen fylles ovenfra og nedover: , så , så , og så
videre.
| Antall økter | Frekvens | Relativ frekvens | Kumulativ frekvens | Kumulativ relativ |
|---|---|---|---|---|
| 0 | 3 | 0,100 | 3 | 0,100 |
| 1 | 5 | 0,167 | 8 | 0,267 |
| 2 | 8 | 0,267 | 16 | 0,533 |
| 3 | 7 | 0,233 | 23 | 0,767 |
| 4 | 4 | 0,133 | 27 | 0,900 |
| 5 | 3 | 0,100 | 30 | 1,000 |
| Sum | 30 | 1,000 |
(Kontroll: den nederste kumulative frekvensen er , altså alle elevene, og den
kumulative relative frekvensen er . Blir den ikke det, er det en
regnefeil i tabellen.)
b) «Høyst to ganger» er nettopp det den kumulative frekvensen svarer på. Vi
leser av raden for : kumulativ frekvens , kumulativ relativ frekvens
.
Svar b): av elevene trente høyst to ganger.
c) Vi kunne skrevet ut alle tallene og summert dem, men det er unødvendig:
de elevene med to økter bidrar med til summen. Vi ganger derfor
hver verdi med frekvensen sin:
Vi deler på fordi det er elever — ikke på , som er antall verdier i
tabellen. Det er den vanligste feilen i denne utregningen.
Svar c): Gjennomsnittet er økter per elev.
Hver verdi ganges med frekvensen sin. Nevneren er antall observasjoner n, ikke antall rader i tabellen.
| Antall meldinger | 0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Frekvens | 4 | 9 | 12 | 8 | 5 | 2 |
Gjør den samme oppgaven som i eksempel 1.
Fyll ut tabellen med relativ frekvens og kumulativ frekvens.
Finn gjennomsnittlig antall meldinger.
Finn medianen og typetallet.
Hvor mange prosent sendte minst meldinger?
Hvor mange prosent sendte høyst melding?
Når variabelen er kontinuerlig, deler vi verdiområdet i klasser —
intervaller som ikke overlapper.
- Klassebredden er lengden på intervallet. Vi bruker helst samme bredde på
alle klassene, så tallene kan sammenlignes.
- Klassegrensene må være entydige. Vi skriver , som betyr «fra og
med , men ikke til og med ». En observasjon på nøyaktig havner altså i
neste klasse.
- Klassemidtpunktet er midt i intervallet: . Det er dette
tallet vi regner med når vi bare har tabellen.
Når vi går fra rådata til klasser, mister vi informasjon: vi vet ikke lenger om
en observasjon i var eller . Vi later som om alle i
klassen ligger i midtpunktet. Derfor blir sentralmålene vi regner ut fra en
klassedelt tabell, tilnærmede verdier.
| Timer | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Antall elever | 8 | 18 | 24 | 16 | 10 | 4 |
a) Finn gjennomsnittlig leksetid.
b) Hvilken klasse er typeklassen, og hvilken klasse inneholder medianen?
Kolonnen med produkter fylles rad for rad, og vi venter med å summere til alle
radene står der:
| Klasse | Midtpunkt | Frekvens | |
|---|---|---|---|
| 1 | 8 | 8 | |
| 3 | 18 | 54 | |
| 5 | 24 | 120 | |
| 7 | 16 | 112 | |
| 9 | 10 | 90 | |
| 11 | 4 | 44 | |
| Sum | 80 | 428 |
Formelen først, tom:
og så med tall:
Svar a): Gjennomsnittlig leksetid er timer per uke.
NB: Dette er en tilnærmet verdi. Hadde vi hatt alle de rå tallene, ville
vi fått et litt annet svar — vi har regnet som om alle elevene i
brukte nøyaktig timer.
b) Typeklassen er klassen med størst frekvens: med elever.
Medianklassen finner vi med den kumulative kolonnen. Med ligger
medianen mellom observasjon nr. og nr. :
| Klasse | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kumulativ | 8 | 26 | 50 | 66 | 76 | 80 |
Etter klassen har vi kommet til elever — for få. Etter
er vi på , altså forbi . Medianen ligger derfor i klassen
.
Svar b): Typeklassen og medianklassen er begge .
Summekurven
Tegner vi den kumulative relative frekvensen mot den øvre klassegrensen, og
binder punktene sammen, får vi en summekurve (kumulativ frekvenskurve).
Kurven starter i ved den nedre grensen til den første klassen, og ender i
ved den øvre grensen til den siste. Den er alltid stigende — den kan
ikke synke, siden vi bare legger til.
Summekurven er et avlesningsverktøy. Fra den kan vi lese av medianen (ved
), kvartilene (ved og ), og svaret på spørsmål som «hvor
mange prosent brukte mindre enn timer?».
Bruk summekurven for leksetiden til de elevene.
a) Les av medianen.
b) Regn ut medianen nøyaktig ut fra tabellen, og sammenlign med avlesningen.
c) Hvor mange prosent brukte mindre enn timer på lekser?
kurven, og ned til den vannrette aksen. Vi lander på omtrent timer.
b) Vi gjør det samme regnestykket algebraisk. Medianen er observasjon nr.
av . Etter klassen har vi observasjoner, så vi mangler
Disse skal hentes fra klassen , som inneholder
observasjoner. Vi antar at de ligger jevnt fordelt over klassen (det er nøyaktig
det samme som å tegne en rett linje mellom punktene på summekurven). Da må vi gå
inn i klassen, som starter på :
Svar b): timer — det samme som avlesningen i a). Avlesning og
utregning er to veier til det samme svaret, og den ene kontrollerer den andre.
c) «Mindre enn timer» er den øvre grensen til klassen . Den
kumulative relative frekvensen der er .
Svar c): brukte mindre enn timer på lekser.
Strømforbruket en vintermåned ble målt i husstander:
| Forbruk (kWh) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Antall husstander | 6 | 14 | 18 | 9 | 3 |
Gjør den samme oppgaven som i eksempel 2.
Skriv opp klassemidtpunktene, og finn den kumulative frekvensen for hver klasse.
Finn gjennomsnittlig strømforbruk.
Hvilken klasse er medianklassen?
Regn ut medianen med samme metode som i eksempel 3b. Rund av til nærmeste hele kWh.
Hvor mange prosent av husstandene brukte mindre enn kWh?
Standardavvik fra en tabell
Standardavviket regnes på samme måte som i kapittel 1.3, men hvert kvadrerte
avvik ganges med frekvensen sin — nøyaktig som vi gjorde med gjennomsnittet:
For klassedelte data setter vi klassemidtpunktet inn for , og svaret blir
tilnærmet, på samme måte som gjennomsnittet.
I familier ble antall barn registrert:
| Antall barn | 0 | 1 | 2 | 3 | 4 |
|---|---|---|---|---|---|
| Frekvens | 2 | 7 | 10 | 4 | 2 |
De familiene er alle familiene i et borettslag. Finn gjennomsnittet og
standardavviket.
Steg 2 — avvikstabellen. Nå med en ekstra kolonne for frekvensen:
| 0 | 2 | 3,5344 | 7,0688 | |
| 1 | 7 | 0,7744 | 5,4208 | |
| 2 | 10 | 0,12 | 0,0144 | 0,1440 |
| 3 | 4 | 1,12 | 1,2544 | 5,0176 |
| 4 | 2 | 2,12 | 4,4944 | 8,9888 |
| Sum | 25 | 26,6400 |
Steg 3 — standardavviket. Borettslaget er hele materialet vi vil beskrive —
vi skal ikke si noe om andre borettslag — så vi deler på og bruker :
Svar: Gjennomsnittet er barn og standardavviket barn.
(Hadde de familiene vært et utvalg fra hele kommunen, ville vi delt på
og fått barn.)
NB: Rund av til slutt. Regner du med i avvikskolonnen, får
du et merkbart annet standardavvik.
En undersøkelse blant personer som nettopp hadde kjøpt sin første bolig,
registrerte alderen deres:
| Alder | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Antall | 12 | 38 | 30 | 15 | 5 |
Finn kumulativ relativ frekvens for hver klasse, og tegn summekurven.
Finn gjennomsnittsalderen.
Les av medianen på summekurven, og kontroller med utregning.
Finn standardavviket når vi ser på de som hele materialet. Rund av til to desimaler.
Gjennomsnittet er år og medianen år. Hva forteller forskjellen om fordelingen?
(i km). Rådataene ligger i regnearket, og gjennomsnittet av alle tallene er
km. Klassefrekvensene er
| Lengde (km) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Antall turer | 12 | 19 | 16 | 9 | 4 |
Finn gjennomsnittet ut fra den klassedelte tabellen.
Sammenlign med gjennomsnittet av rådataene ( km). Hvorfor er de ikke helt like?
Finn medianklassen og regn ut medianen fra tabellen. Rund av til én desimal.
Finn fra den klassedelte tabellen. Rund av til to desimaler.
Klubben vil vite hvor mange turer som var lengre enn 9 km. Kan du svare ut fra den klassedelte tabellen?
oppgave 4 kan deles i klasser på flere måter:
| Bredde km | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Antall | 4 | 8 | 9 | 10 | 9 | 7 | 5 | 4 | 2 | 2 |
| Bredde km | ||||||||||
| Antall | 40 | 20 |
Kontroller at begge inndelingene har med alle turene.
Finn gjennomsnittet ut fra inndelingen med bredde km, og sammenlign med km fra oppgave 4a.
Hva taler for smale klasser, og hva taler for brede?
En elev deler i klassene , , . Hva er galt?
Klubben skal presentere tallene for medlemmene. Hvilken inndeling ville du valgt, og hvorfor?
Tabellen viser kumulativ relativ frekvens for ventetiden (i minutter) hos en
tannlege:
| Ventetid mindre enn | 5 | 10 | 15 | 20 | 25 |
|---|---|---|---|---|---|
| Kumulativ relativ frekvens | 0,15 | 0,45 | 0,75 | 0,92 | 1,00 |
Hvor stor andel ventet mindre enn minutter?
Hvor stor andel ventet mellom og minutter?
Hvor stor andel ventet minst minutter?
I hvilket intervall ligger medianen?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Frekvenstabellen samler materialet: frekvens, relativ frekvens, kumulativ
frekvens og kumulativ relativ frekvens.
- Gjennomsnitt fra tabell: . Del på antall
observasjoner, ikke på antall rader.
- Klassedelte data: intervaller med entydige grenser (), lik
bredde, og klassemidtpunktet som regneverdi. Sentralmålene blir tilnærmede.
- Medianklassen finnes med den kumulative kolonnen, og medianen kan regnes ut
ved å gå en andel inn i medianklassen.
- Summekurven tegnes mot øvre klassegrense og brukes til å lese av median og
kvartiler.
- Standardavvik fra tabell: ,
eller med når materialet er et utvalg.
Husk
- Klassedeling koster informasjon. Har du rådataene, regn på dem.
- Siste kumulative frekvens skal være , og siste kumulative relative frekvens .
- Rund av til slutt, aldri i avvikskolonnen.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
