Gjennomsnitt, median og typetall — hvordan de regnes ut, og når hvert av dem er det riktige målet.
Ett tall for hele materialet
Et datamateriale med lønninger eller reisetider er for stort til at vi
klarer å se noe i det. Derfor lager vi et sentralmål: ett tall som skal si
hvor «midt i» materialet ligger.
Vi bruker tre sentralmål, og de svarer på litt ulike spørsmål:
| Sentralmål | Svarer på |
|---|---|
| Gjennomsnitt | Hva hadde hver enhet fått hvis alt ble delt likt? |
| Median | Hva ligger midt i køen når vi stiller alle på rekke etter størrelse? |
| Typetall | Hvilken verdi er vanligst? |
Å velge riktig sentralmål er ikke pynt. Velger du feil, kan du si noe sant om
tallene og likevel gi et galt bilde av virkeligheten. Det er hele poenget med
dette kapittelet.
antallet observasjoner.
Vi skriver gjennomsnittet som (leses «x-strek»):
Tegnet (den greske bokstaven sigma) betyr «summen av».
betyr altså «legg sammen alle observasjonene fra den første til den -te».
NB: Gjennomsnittet trenger ikke å være en verdi som finnes i materialet.
Gjennomsnittlig antall barn per familie kan godt være .
Finn gjennomsnittlig reisetid.
Vi skriver formelen først, tom:
Så setter vi inn. Hele plusstykket står over brøkstreken før vi regner det ut —
da ser vi at ingen observasjon er glemt:
Vi deler på fordi det er elever. Så legger vi sammen over brøkstreken:
Svar: Gjennomsnittlig reisetid er minutter.
Kontroll som har et poeng: Den korteste reisetiden er og den lengste er
. Gjennomsnittet må ligge mellom disse to — og gjør det. Et gjennomsnitt
utenfor ville vært en regnefeil, uansett hvor pent det så ut.
Gjør den samme utregningen som i eksempel 1.
Ti elever fikk disse poengsummene på en prøve: . Finn gjennomsnittet.
Et lag scoret disse målene i kamper: . Finn gjennomsnittlig antall mål per kamp. Rund av til to desimaler.
Forklar hvorfor svaret i b) ikke er et mulig antall mål i en enkelt kamp, men likevel er et nyttig tall.
Kontroller svaret i a) ved å sjekke at gjennomsnittet ligger mellom den minste og den største verdien.
Vi sorterer alltid først. Deretter finner vi midten slik:
- Er et oddetall, er medianen verdien på plass nummer .
- Er et partall, finnes det ingen midterste verdi. Da er medianen
gjennomsnittet av de to midterste, altså av verdiene på plass nummer
og .
Medianen deler materialet i to like store halvdeler: minst halvparten av
observasjonene er mindre enn eller lik medianen, og minst halvparten er større
enn eller lik den.
a) Sju elever oppga hvor mange ganger de trente forrige uke:
. Finn medianen.
b) Finn medianen i reisetidene fra eksempel 1: .
Her er , som er et oddetall. Medianen ligger på plass nummer
Verdien på fjerde plass er .
Svar: Medianen er treninger.
(Kontroll: det står tre verdier foran og tre bak — like mange på hver side.)
b) Vi sorterer:
Her er , som er et partall. Da finnes det ingen midterste verdi — det er
to av dem, på plass og plass . Medianen er gjennomsnittet av
disse to:
Svar: Medianen er minutter.
Her ser vi at medianen () og gjennomsnittet () ikke er like. De svarer
på ulike spørsmål: gjennomsnittet deler alt likt, medianen står midt i køen.
Finn medianen. Husk å sortere først, og skriv ned hvilken plass medianen ligger på.
Poengsummene fra oppgave 1a: .
Målene fra oppgave 1b: .
I a) ble medianen og gjennomsnittet begge . Betyr det at de alltid er like?
- Et datamateriale kan ha flere typetall, hvis to eller flere verdier er like
vanlige.
- Er alle verdiene forskjellige, har materialet ikke noe typetall.
Typetallet er det eneste sentralmålet som også virker på kategoriske
variabler: den vanligste reisemåten, det vanligste fylket, den vanligste
skostørrelsen i butikken.
a) Finn gjennomsnittet og medianen.
b) Firmaet skriver i en stillingsannonse: «Gjennomsnittslønnen hos oss er
kroner i året.» Er påstanden sann? Er den dekkende?
Vi deler på fordi det er ansatte.
Medianen: materialet er allerede sortert, og er et oddetall. Medianen
ligger på plass , altså
Materialet har ikke noe typetall — alle ni lønningene er forskjellige.
Svar a): Gjennomsnittet er tusen kroner, medianen er
tusen kroner.
b) Påstanden er sann: regnestykket stemmer. Men den er ikke dekkende.
Her ser vi hvorfor: av de ansatte tjener mindre enn gjennomsnittet.
Den ene lønnen på trekker gjennomsnittet kraftig opp, fordi gjennomsnittet
regner med selve tallverdien til hver observasjon. En slik observasjon, som ligger
langt fra resten, kaller vi en uteligger (ekstremverdi).
Medianen merker knapt uteliggeren: bytter vi mot , blir medianen
fortsatt , mens gjennomsnittet stiger til over . Vi sier at medianen er
robust mot uteliggere.

Én uteligger flytter gjennomsnittet, men nesten ikke medianen. Gjennomsnittet havner til høyre for åtte av de ni lønningene — påstanden i stillingsannonsen er sann, men ikke dekkende.
Svar b): Sann, men ikke dekkende. En søker som vil vite hva hun kan forvente
å tjene, er bedre tjent med medianen tusen kroner.
Andre muligheter: Firmaet kunne oppgitt begge tallene, eller oppgitt
gjennomsnittet uten lederlønnen — tusen kroner — så lenge det står
tydelig hvem som er tatt med.
i fjor. Prisene, i millioner kroner, var
Finn gjennomsnittsprisen. Rund av til to desimaler.
Finn medianprisen.
Hvilket av de to tallene gir best bilde av hva en bolig i nabolaget koster? Begrunn med tallene.
Regn ut gjennomsnitt og median på nytt uten det dyreste salget. Hvilket av målene endrer seg mest?
En megler vil bruke gjennomsnittet i markedsføringen. Skriv én setning om hva det ville gi inntrykk av.
Hvilket sentralmål skal vi velge?
Valget avhenger av variabeltypen og av hvordan materialet er fordelt:
| Situasjon | Bruk | Fordi |
|---|---|---|
| Numerisk materiale uten uteliggere, noenlunde symmetrisk | Gjennomsnitt | Bruker all informasjonen i tallene |
| Materiale med uteliggere eller lang hale (lønn, formue, boligpris) | Median | Robust mot enkeltverdier langt ute |
| Kategorisk variabel | Typetall | De andre målene finnes ikke |
| Ordnet kategorisk variabel (fornøydhet, karakter) | Median eller typetall | Avstanden mellom verdiene er ikke et tall |
Skjev fordeling er den vanligste grunnen til at gjennomsnitt og median
skiller lag. Er halen lengst mot høyre — noen få svært store verdier — ligger
gjennomsnittet til høyre for medianen, slik figuren under viser.
Figuren over viser årslønnen til ansatte i en bedrift. Gjennomsnittet er
tusen kroner og medianen er tusen kroner.
a) Hvorfor ligger gjennomsnittet høyere enn medianen?
b) Hvor mange av de ansatte tjener mindre enn gjennomsnittet?
c) Bedriften skal forhandle lønn, og de tillitsvalgte vil bruke medianen mens
ledelsen vil bruke gjennomsnittet. Hva taler for hver av dem?
tusen, men noen få ligger helt ute på og tusen. Gjennomsnittet
regner med selve tallverdiene, og de store verdiene drar summen opp. Medianen
teller bare hvor mange som ligger på hver side, og flytter seg derfor knapt.
b) Vi leser av søylene til venstre for den røde linjen ved :
søylene – og – gir ansatte, og i søylen
– ligger én ansatt like under (lønnen ). Til sammen
Svar b): av ansatte, altså nesten av , tjener mindre enn
gjennomsnittet.
c) For medianen taler at den beskriver den typiske ansatte: halvparten
tjener mer, halvparten mindre. For gjennomsnittet taler at det er det eneste
målet som henger sammen med den samlede lønnsutbetalingen — gjennomsnittet ganget
med gir akkurat hele lønnsbudsjettet, og det gjør medianen ikke.
Svar c): Begge tallene er riktige. De svarer på ulike spørsmål: «hva tjener en
vanlig ansatt?» (median) og «hva koster de ansatte til sammen?» (gjennomsnitt).
Den ærlige framstillingen oppgir begge.
Rund av til slutt, aldri underveis. Runder du av hver observasjon før du
summerer, samler feilene seg opp.
Og rund av til omtrent samme presisjon som dataene: er reisetidene målt i hele
minutter, er eller minutter et ærlig svar — minutter
later som om målingen var mye mer nøyaktig enn den var.
Seks ungdommer har deltidsjobb. Fem av dem tjener , , , og
kroner i uka. Gjennomsnittet for alle seks er kroner.
Hvor mye tjener den sjette ungdommen?
Finn medianen for alle seks.
Er gjennomsnittet eller medianen størst her, og hva forteller det om fordelingen?
En sjuende ungdom med ukelønn kroner blir med i gruppen. Hvordan endrer gjennomsnittet og medianen seg?
To klasser tok samme prøve. Klasse A har elever med gjennomsnitt ,
og klasse B har elever med gjennomsnitt .
En elev regner og sier at det er gjennomsnittet for alle . Forklar hvorfor det ikke stemmer.
Finn det riktige gjennomsnittet for alle elevene. Rund av til to desimaler.
Hvorfor ligger det riktige svaret nærmere klasse B sitt gjennomsnitt enn klasse A sitt?
Kan du finne medianen for alle elevene ut fra opplysningene i oppgaven?
for time et døgn, i øre per kWh:
| Time | 00 | 01 | 02 | 03 | 04 | 05 | 06 | 07 | 08 | 09 | 10 | 11 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Pris | 61 | 58 | 55 | 54 | 53 | 57 | 72 | 98 | 121 | 134 | 129 | 118 |
| Time | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 |
| Pris | 112 | 108 | 104 | 106 | 115 | 142 | 156 | 138 | 112 | 95 | 80 | 68 |
Legg prisene inn i et regneark.
Finn gjennomsnittsprisen med =GJENNOMSNITT(...). Rund av til én desimal.
Finn medianprisen med =MEDIAN(...).
Finn typetallet med =MODUS.SNGL(...).
Hvor mange av timene har en pris over gjennomsnittet?
Medianen er høyere enn gjennomsnittet her. Hva forteller det om hvordan prisene fordeler seg over døgnet? Bruk tallene.
medianinntekt for husholdninger i Norge. Gjennomsnittet er hvert år tydelig
høyere enn medianen.
Hva forteller det om hvordan inntektene er fordelt?
En politiker sier: «Vanlige folk i Norge har en inntekt på rundt gjennomsnittet.» Vurder påstanden.
Hvorfor kan det likevel være riktig å bruke gjennomsnittet når man skal regne på skatteinntekter?
Kan medianinntekten stige samtidig som gjennomsnittsinntekten synker? Forklar, gjerne med et lite taleksempel.
Hvilket sentralmål ville du brukt i en avisartikkel om inntektsutviklingen? Begrunn, og si hva du ville skrevet i tillegg.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Gjennomsnitt: . Bruker alle
tallverdiene, og påvirkes derfor av uteliggere.
- Median: den midterste verdien i et sortert materiale. Plass
når er oddetall; gjennomsnittet av de to midterste når
er partall. Robust mot uteliggere.
- Typetall: den vanligste verdien. Det eneste sentralmålet som virker på
kategoriske variabler. Kan mangle, og kan være flere.
- Skjev fordeling: er halen lengst mot høyre, ligger gjennomsnittet til høyre
for medianen (lønn, formue, boligpriser). Er halen mot venstre, er det motsatt.
- Vektet gjennomsnitt: slår du sammen grupper, må hver gruppe veies med
størrelsen sin — gå veien om summene.
Husk
- Sorter før du finner medianen.
- Summen er gjennomsnittet ganget med antallet: .
- Et sentralmål alene forteller ingenting om spredningen. To materialer med
samme gjennomsnitt kan være vidt forskjellige — det er tema i neste kapittel.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
