UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
Tilbake
1.2
Sentralmål

1.2 Sentralmål

Gjennomsnitt, median og typetall — hvordan de regnes ut, og når hvert av dem er det riktige målet.

45 min
7 oppgaver
GjennomsnittMedianTypetall
Din fremgang i kapitlet
0 / 7 oppgaver

Ett tall for hele materialet

Et datamateriale med 4040 lønninger eller 200200 reisetider er for stort til at vi
klarer å se noe i det. Derfor lager vi et sentralmål: ett tall som skal si
hvor «midt i» materialet ligger.

Vi bruker tre sentralmål, og de svarer på litt ulike spørsmål:

SentralmålSvarer på
GjennomsnittHva hadde hver enhet fått hvis alt ble delt likt?
MedianHva ligger midt i køen når vi stiller alle på rekke etter størrelse?
TypetallHvilken verdi er vanligst?

Å velge riktig sentralmål er ikke pynt. Velger du feil, kan du si noe sant om
tallene og likevel gi et galt bilde av virkeligheten. Det er hele poenget med
dette kapittelet.
Gjennomsnitt
Gjennomsnittet av nn observasjoner er summen av observasjonene delt på
antallet observasjoner.

Vi skriver gjennomsnittet som xˉ\bar{x} (leses «x-strek»):

xˉ=x1+x2++xnn=1ni=1nxi\bar{x} = \frac{x_1 + x_2 + \ldots + x_n}{n} = \frac{1}{n}\sum_{i=1}^{n} x_i

Tegnet \sum (den greske bokstaven sigma) betyr «summen av». i=1nxi\sum_{i=1}^{n} x_i
betyr altså «legg sammen alle observasjonene fra den første til den nn-te».

NB: Gjennomsnittet trenger ikke å være en verdi som finnes i materialet.
Gjennomsnittlig antall barn per familie kan godt være 1,81{,}8.

✏️Eksempel 1 – Gjennomsnittlig reisetid
Åtte elever oppga hvor mange minutter de brukte til skolen:

12,25,18,32,15,22,40,2012,\quad 25,\quad 18,\quad 32,\quad 15,\quad 22,\quad 40,\quad 20

Finn gjennomsnittlig reisetid.

Hva vet vi? Åtte observasjoner. Hva må vi finne? Gjennomsnittet xˉ\bar{x}.

Vi skriver formelen først, tom:

xˉ=summen av observasjoneneantall observasjoner\bar{x} = \frac{\text{summen av observasjonene}}{\text{antall observasjoner}}

Så setter vi inn. Hele plusstykket står over brøkstreken før vi regner det ut —
da ser vi at ingen observasjon er glemt:

xˉ=12+25+18+32+15+22+40+208\bar{x} = \frac{12 + 25 + 18 + 32 + 15 + 22 + 40 + 20}{8}

Vi deler på 88 fordi det er 88 elever. Så legger vi sammen over brøkstreken:

xˉ=1848=23\bar{x} = \frac{184}{8} = 23

Svar: Gjennomsnittlig reisetid er 2323 minutter.

Kontroll som har et poeng: Den korteste reisetiden er 1212 og den lengste er
4040. Gjennomsnittet må ligge mellom disse to — og 2323 gjør det. Et gjennomsnitt
utenfor [12,40][12, 40] ville vært en regnefeil, uansett hvor pent det så ut.

📝Oppgave 1

Gjør den samme utregningen som i eksempel 1.

a

Ti elever fikk disse poengsummene på en prøve: 24,31,18,27,35,22,31,29,26,3724, 31, 18, 27, 35, 22, 31, 29, 26, 37. Finn gjennomsnittet.

b

Et lag scoret disse målene i 1111 kamper: 2,0,1,3,2,1,0,4,2,1,22, 0, 1, 3, 2, 1, 0, 4, 2, 1, 2. Finn gjennomsnittlig antall mål per kamp. Rund av til to desimaler.

c

Forklar hvorfor svaret i b) ikke er et mulig antall mål i en enkelt kamp, men likevel er et nyttig tall.

d

Kontroller svaret i a) ved å sjekke at gjennomsnittet ligger mellom den minste og den største verdien.

Løs oppgaven
Median
Medianen er den midterste verdien i et sortert datamateriale.

Vi sorterer alltid først. Deretter finner vi midten slik:

- Er nn et oddetall, er medianen verdien på plass nummer n+12\displaystyle \frac{n+1}{2}.
- Er nn et partall, finnes det ingen midterste verdi. Da er medianen
gjennomsnittet av de to midterste, altså av verdiene på plass nummer
n2\displaystyle \frac{n}{2} og n2+1\displaystyle \frac{n}{2} + 1.

Medianen deler materialet i to like store halvdeler: minst halvparten av
observasjonene er mindre enn eller lik medianen, og minst halvparten er større
enn eller lik den.

✏️Eksempel 2 – Median med oddetall og partall observasjoner

a) Sju elever oppga hvor mange ganger de trente forrige uke:
3,7,4,9,5,4,83, 7, 4, 9, 5, 4, 8. Finn medianen.

b) Finn medianen i reisetidene fra eksempel 1: 12,25,18,32,15,22,40,2012, 25, 18, 32, 15, 22, 40, 20.

a) Først sorterer vi. Dette steget hopper mange over, og da blir svaret feil:

3,4,4,5,7,8,93,\quad 4,\quad 4,\quad \mathbf{5},\quad 7,\quad 8,\quad 9

Her er n=7n = 7, som er et oddetall. Medianen ligger på plass nummer

n+12=7+12=82=4\frac{n+1}{2} = \frac{7+1}{2} = \frac{8}{2} = 4

Verdien på fjerde plass er 55.

Svar: Medianen er 55 treninger.

(Kontroll: det står tre verdier foran og tre bak — like mange på hver side.)

b) Vi sorterer:

12,15,18,20,22,25,32,4012,\quad 15,\quad 18,\quad \mathbf{20},\quad \mathbf{22},\quad 25,\quad 32,\quad 40

Her er n=8n = 8, som er et partall. Da finnes det ingen midterste verdi — det er
to av dem, på plass 82=4\displaystyle \frac{8}{2} = 4 og plass 55. Medianen er gjennomsnittet av
disse to:

median=20+222=422=21\text{median} = \frac{20 + 22}{2} = \frac{42}{2} = 21

Svar: Medianen er 2121 minutter.

Her ser vi at medianen (2121) og gjennomsnittet (2323) ikke er like. De svarer
på ulike spørsmål: gjennomsnittet deler alt likt, medianen står midt i køen.

📝Oppgave 2

Finn medianen. Husk å sortere først, og skriv ned hvilken plass medianen ligger på.

a

Poengsummene fra oppgave 1a: 24,31,18,27,35,22,31,29,26,3724, 31, 18, 27, 35, 22, 31, 29, 26, 37.

b

Målene fra oppgave 1b: 2,0,1,3,2,1,0,4,2,1,22, 0, 1, 3, 2, 1, 0, 4, 2, 1, 2.

c

I a) ble medianen og gjennomsnittet begge 2828. Betyr det at de alltid er like?

Løs oppgaven
Typetall
Typetallet er den verdien som forekommer flest ganger i datamaterialet.

- Et datamateriale kan ha flere typetall, hvis to eller flere verdier er like
vanlige.
- Er alle verdiene forskjellige, har materialet ikke noe typetall.

Typetallet er det eneste sentralmålet som også virker på kategoriske
variabler: den vanligste reisemåten, det vanligste fylket, den vanligste
skostørrelsen i butikken.

✏️Eksempel 3 – Når gjennomsnittet villeder
Et lite firma har ni ansatte. Årslønnene (i tusen kroner) er

420,440,455,460,470,485,500,520,1450420,\quad 440,\quad 455,\quad 460,\quad 470,\quad 485,\quad 500,\quad 520,\quad 1450

a) Finn gjennomsnittet og medianen.

b) Firmaet skriver i en stillingsannonse: «Gjennomsnittslønnen hos oss er
578 000578\ 000 kroner i året.» Er påstanden sann? Er den dekkende?

a) Gjennomsnittet:

xˉ=420+440+455+460+470+485+500+520+14509=52009=577,7577,8\bar{x} = \frac{420 + 440 + 455 + 460 + 470 + 485 + 500 + 520 + 1450}{9} = \frac{5200}{9} = 577{,}7\ldots \approx 577{,}8

Vi deler på 99 fordi det er 99 ansatte.

Medianen: materialet er allerede sortert, og n=9n = 9 er et oddetall. Medianen
ligger på plass 9+12=5\displaystyle \frac{9+1}{2} = 5, altså

median=470\text{median} = 470

Materialet har ikke noe typetall — alle ni lønningene er forskjellige.

Svar a): Gjennomsnittet er 577,8\approx 577{,}8 tusen kroner, medianen er 470470
tusen kroner.

b) Påstanden er sann: regnestykket stemmer. Men den er ikke dekkende.

Her ser vi hvorfor: 88 av de 99 ansatte tjener mindre enn gjennomsnittet.
Den ene lønnen på 14501450 trekker gjennomsnittet kraftig opp, fordi gjennomsnittet
regner med selve tallverdien til hver observasjon. En slik observasjon, som ligger
langt fra resten, kaller vi en uteligger (ekstremverdi).

Medianen merker knapt uteliggeren: bytter vi 14501450 mot 24502450, blir medianen
fortsatt 470470, mens gjennomsnittet stiger til over 688688. Vi sier at medianen er
robust mot uteliggere.

En tallinje merket årslønn i tusen kroner fra 400 til 1500. De ni lønningene er markert som svarte prikker: åtte av dem ligger tett samlet mellom 420 og 520, og den niende ligger helt ute til høyre ved 1450. De to som ellers ville smeltet sammen med naboen — 455 og 460 — er tegnet like under og like over linja, slik at alle ni kan telles. En grønn loddrett strek ved 470 er merket median, og en rød ved 577,8 er merket gjennomsnitt. Over de åtte venstre prikkene står en blå klamme merket: 8 av 9 tjener mindre enn gjennomsnittet.

Én uteligger flytter gjennomsnittet, men nesten ikke medianen. Gjennomsnittet havner til høyre for åtte av de ni lønningene — påstanden i stillingsannonsen er sann, men ikke dekkende.

Svar b): Sann, men ikke dekkende. En søker som vil vite hva hun kan forvente
å tjene, er bedre tjent med medianen 470470 tusen kroner.

Andre muligheter: Firmaet kunne oppgitt begge tallene, eller oppgitt
gjennomsnittet uten lederlønnen — 468,75468{,}75 tusen kroner — så lenge det står
tydelig hvem som er tatt med.

📝Oppgave 3
Gjør den samme oppgaven som i eksempel 3. I et nabolag ble åtte boliger solgt
i fjor. Prisene, i millioner kroner, var

3,23,53,63,84,04,14,412,53{,}2\quad 3{,}5\quad 3{,}6\quad 3{,}8\quad 4{,}0\quad 4{,}1\quad 4{,}4\quad 12{,}5

a

Finn gjennomsnittsprisen. Rund av til to desimaler.

b

Finn medianprisen.

c

Hvilket av de to tallene gir best bilde av hva en bolig i nabolaget koster? Begrunn med tallene.

d

Regn ut gjennomsnitt og median på nytt uten det dyreste salget. Hvilket av målene endrer seg mest?

e

En megler vil bruke gjennomsnittet i markedsføringen. Skriv én setning om hva det ville gi inntrykk av.

Løs oppgaven

Hvilket sentralmål skal vi velge?

Valget avhenger av variabeltypen og av hvordan materialet er fordelt:

SituasjonBrukFordi
Numerisk materiale uten uteliggere, noenlunde symmetriskGjennomsnittBruker all informasjonen i tallene
Materiale med uteliggere eller lang hale (lønn, formue, boligpris)MedianRobust mot enkeltverdier langt ute
Kategorisk variabelTypetallDe andre målene finnes ikke
Ordnet kategorisk variabel (fornøydhet, karakter)Median eller typetallAvstanden mellom verdiene er ikke et tall

Skjev fordeling er den vanligste grunnen til at gjennomsnitt og median
skiller lag. Er halen lengst mot høyre — noen få svært store verdier — ligger
gjennomsnittet til høyre for medianen, slik figuren under viser.
✏️Eksempel 4 – Å lese en skjev fordeling

Figuren over viser årslønnen til 4040 ansatte i en bedrift. Gjennomsnittet er
603,75603{,}75 tusen kroner og medianen er 527,5527{,}5 tusen kroner.

a) Hvorfor ligger gjennomsnittet høyere enn medianen?

b) Hvor mange av de ansatte tjener mindre enn gjennomsnittet?

c) Bedriften skal forhandle lønn, og de tillitsvalgte vil bruke medianen mens
ledelsen vil bruke gjennomsnittet. Hva taler for hver av dem?

a) Fordelingen er høyreskjev: de fleste ligger mellom 400400 og 600600
tusen, men noen få ligger helt ute på 11001100 og 13001300 tusen. Gjennomsnittet
regner med selve tallverdiene, og de store verdiene drar summen opp. Medianen
teller bare hvor mange som ligger på hver side, og flytter seg derfor knapt.

b) Vi leser av søylene til venstre for den røde linjen ved 603,75603{,}75:
søylene 400400500500 og 500500600600 gir 14+12=2614 + 12 = 26 ansatte, og i søylen
600600700700 ligger én ansatt like under 603,75603{,}75 (lønnen 600600). Til sammen

26+1=27 ansatte26 + 1 = 27 \text{ ansatte}

2740=0,675=67,5 %68 %\frac{27}{40} = 0{,}675 = 67{,}5\ \% \approx 68\ \%

Svar b): 2727 av 4040 ansatte, altså nesten 77 av 1010, tjener mindre enn
gjennomsnittet.

c) For medianen taler at den beskriver den typiske ansatte: halvparten
tjener mer, halvparten mindre. For gjennomsnittet taler at det er det eneste
målet som henger sammen med den samlede lønnsutbetalingen — gjennomsnittet ganget
med 4040 gir akkurat hele lønnsbudsjettet, og det gjør medianen ikke.

Svar c): Begge tallene er riktige. De svarer på ulike spørsmål: «hva tjener en
vanlig ansatt?» (median) og «hva koster de ansatte til sammen?» (gjennomsnitt).
Den ærlige framstillingen oppgir begge.

📝Oppgave 4

Seks ungdommer har deltidsjobb. Fem av dem tjener 350350, 400400, 420420, 450450 og
500500 kroner i uka. Gjennomsnittet for alle seks er 440440 kroner.

a

Hvor mye tjener den sjette ungdommen?

b

Finn medianen for alle seks.

c

Er gjennomsnittet eller medianen størst her, og hva forteller det om fordelingen?

d

En sjuende ungdom med ukelønn 12001\,200 kroner blir med i gruppen. Hvordan endrer gjennomsnittet og medianen seg?

Løs oppgaven
📝Oppgave 5

To klasser tok samme prøve. Klasse A har 2424 elever med gjennomsnitt 3,83{,}8,
og klasse B har 2626 elever med gjennomsnitt 4,14{,}1.

a

En elev regner 3,8+4,12=3,95\displaystyle \frac{3{,}8 + 4{,}1}{2} = 3{,}95 og sier at det er gjennomsnittet for alle 5050. Forklar hvorfor det ikke stemmer.

b

Finn det riktige gjennomsnittet for alle 5050 elevene. Rund av til to desimaler.

c

Hvorfor ligger det riktige svaret nærmere klasse B sitt gjennomsnitt enn klasse A sitt?

d

Kan du finne medianen for alle 5050 elevene ut fra opplysningene i oppgaven?

Løs oppgaven
📝Oppgave 6
Del 2 (digitale verktøy). Tabellen viser strømprisen i et prisområde time
for time et døgn, i øre per kWh:

Time000102030405060708091011
Pris6158555453577298121134129118
Time121314151617181920212223
Pris112108104106115142156138112958068

Legg prisene inn i et regneark.
a

Finn gjennomsnittsprisen med =GJENNOMSNITT(...). Rund av til én desimal.

b

Finn medianprisen med =MEDIAN(...).

c

Finn typetallet med =MODUS.SNGL(...).

d

Hvor mange av timene har en pris over gjennomsnittet?

e

Medianen er høyere enn gjennomsnittet her. Hva forteller det om hvordan prisene fordeler seg over døgnet? Bruk tallene.

Løs oppgaven
📝Oppgave 7
Drøftingsoppgave. Statistisk sentralbyrå oppgir både gjennomsnittsinntekt og
medianinntekt for husholdninger i Norge. Gjennomsnittet er hvert år tydelig
høyere enn medianen.
a

Hva forteller det om hvordan inntektene er fordelt?

b

En politiker sier: «Vanlige folk i Norge har en inntekt på rundt gjennomsnittet.» Vurder påstanden.

c

Hvorfor kan det likevel være riktig å bruke gjennomsnittet når man skal regne på skatteinntekter?

d

Kan medianinntekten stige samtidig som gjennomsnittsinntekten synker? Forklar, gjerne med et lite taleksempel.

e

Hvilket sentralmål ville du brukt i en avisartikkel om inntektsutviklingen? Begrunn, og si hva du ville skrevet i tillegg.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Gjennomsnitt: xˉ=x1+x2++xnn\displaystyle \bar{x} = \frac{x_1 + x_2 + \ldots + x_n}{n}. Bruker alle
tallverdiene, og påvirkes derfor av uteliggere.
- Median: den midterste verdien i et sortert materiale. Plass
n+12\displaystyle \frac{n+1}{2} når nn er oddetall; gjennomsnittet av de to midterste når nn
er partall. Robust mot uteliggere.
- Typetall: den vanligste verdien. Det eneste sentralmålet som virker på
kategoriske variabler. Kan mangle, og kan være flere.
- Skjev fordeling: er halen lengst mot høyre, ligger gjennomsnittet til høyre
for medianen (lønn, formue, boligpriser). Er halen mot venstre, er det motsatt.
- Vektet gjennomsnitt: slår du sammen grupper, må hver gruppe veies med
størrelsen sin — gå veien om summene.

Husk


- Sorter før du finner medianen.
- Summen er gjennomsnittet ganget med antallet: xi=xˉn\sum x_i = \bar{x} \cdot n.
- Et sentralmål alene forteller ingenting om spredningen. To materialer med
samme gjennomsnitt kan være vidt forskjellige — det er tema i neste kapittel.

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.