Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i SOS1004 Innføring i sosiologi

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

158 kompetansemål41 av 41 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for hvordan eksamen i SOS1004 er satt sammen av en flervalgsdel og en langsvarsdel, og hva det betyr at hver av dem må bestås for seg
0.1Slik testes SOS1004
•kunne forklare hvorfor langsvaret får mest tid selv om flervalgsdelen også teller, og sette opp et tidsbudsjett for de fire timene
0.1Slik testes SOS1004
•kunne kjenne igjen hvilke to temaområder de to langsvarsalternativene pleier å komme fra, og bruke det til å legge en leseplan
0.1Slik testes SOS1004
•kunne vurdere om det lønner seg å svare eller å la et flervalgsspørsmål stå, ut fra hvor mange svaralternativer du klarer å utelukke
0.1Slik testes SOS1004
•kunne bygge et langsvar i fire trinn: rammesetting med nøkkelvariabel, presis redegjørelse, drøfting med konkrete forskningsfunn, og et selvstendig sluttgrep
0.2Langsvarhåndverket — redegjør, drøft og bær paradokset
•kunne lese en oppgaveformulering som en bestilling og se hvor mange ting den ber om
0.2Langsvarhåndverket — redegjør, drøft og bær paradokset
•kunne bruke et konkret forskningsfunn aktivt i et argument i stedet for bare å nevne forskerens navn
0.2Langsvarhåndverket — redegjør, drøft og bær paradokset
•kunne holde begge sidene av en faglig spenning i live gjennom hele drøftingen og likevel lande på en begrunnet konklusjon
0.2Langsvarhåndverket — redegjør, drøft og bær paradokset
•kunne regne ut hva det er verdt å svare på et flervalgsspørsmål når du har utelukket null, ett eller to svaralternativer
0.3Flervalgshåndverket — breddesjekk, minuspoeng og kalibrering
•kunne bruke beslutningsregelen om å svare eller la stå under tidspress, uten å gjette blindt
0.3Flervalgshåndverket — breddesjekk, minuspoeng og kalibrering
•kunne kjenne igjen de fire distraktortypene, og særlig de nærliggende begrepsparene flervalgsdelen bygger fellene sine på
0.3Flervalgshåndverket — breddesjekk, minuspoeng og kalibrering
•kunne fordele tiden på flervalgsdelen i to runder slik at langsvaret ikke blir skadelidende
0.3Flervalgshåndverket — breddesjekk, minuspoeng og kalibrering
•kunne forklare hva den sosiologiske fantasien er hos Mills, og bruke skillet mellom personlige problemer og offentlige anliggender på et norsk hverdagsfenomen
1.1Den sosiologiske fantasien og fagets blikk
•kunne skille mellom aktør og struktur, og vise hvordan de to henger sammen i stedet for å velge én av dem
1.1Den sosiologiske fantasien og fagets blikk
•kunne plassere et utsagn på mikro-, meso- eller makronivå, og forklare hvilken vei en virkning går mellom nivåene
1.1Den sosiologiske fantasien og fagets blikk
•kunne forklare hva som skiller en sosiologisk forklaring fra en velformulert mening, og hvorfor sosialt konstruerte kategorier likevel får reelle virkninger
1.1Den sosiologiske fantasien og fagets blikk
•kunne forklare hva et forskningsdesign er, og si hva en gitt undersøkelse har lov til å konkludere med ut fra hvordan den er lagt opp
1.2Sosiologisk metode — design, survey og felteksperiment
•kunne gjøre rede for hva en korrespondansetest er, hva som varieres og hva som holdes likt, og hva innkallingsgapet viser
1.2Sosiologisk metode — design, survey og felteksperiment
•kunne skille korrelasjon fra kausalitet, og peke ut hvilken tredje faktor som kan gjøre en sammenheng spuriøs
1.2Sosiologisk metode — design, survey og felteksperiment
•kunne skille validitet fra reliabilitet, og bruke metodens rekkevidde som et selvstendig kritisk grep i en drøfting
1.2Sosiologisk metode — design, survey og felteksperiment
•kunne koble hvert av de klassiske kjernebegrepene til den teoretikeren som innførte det, og gjengi kjernen i begrepet i én setning
1.3Faghistorien i grunnriss — klassikerne (kun flervalgslag) ⚠
•kunne skille de begrepsparene som oftest forveksles, særlig normløshet i samfunnet fra tap av kontroll i arbeidsforholdet, og samhold gjennom likhet fra samhold gjennom gjensidig avhengighet
1.3Faghistorien i grunnriss — klassikerne (kun flervalgslag) ⚠
•kunne gjøre rede for hvilke tre klassikere som står i emnets eget pensum, og hvilket begrep hver av dem bærer inn i et senere kapittel
1.3Faghistorien i grunnriss — klassikerne (kun flervalgslag) ⚠
•kunne avgjøre når en klassikerreferanse gjør en jobb i en besvarelse og når den bare bruker plass
1.3Faghistorien i grunnriss — klassikerne (kun flervalgslag) ⚠
•kunne kjenne igjen og skille de sentrale grunnbegrepene og metodebegrepene i del 1 under tidspress, slik flervalgsdelen krever
1.PPrøver til del 1: Det sosiologiske blikket, metode og grunnbegreper
•kunne begrunne et valg av forskningsdesign og si hva designet fanger og hva det overser
1.PPrøver til del 1: Det sosiologiske blikket, metode og grunnbegreper
•kunne bruke poengmodellen på flervalgsdelen aktivt, og avgjøre for hvert spørsmål om det lønner seg å svare eller å la stå
1.PPrøver til del 1: Det sosiologiske blikket, metode og grunnbegreper
•kunne skille integrasjon, assimilering og segregering fra hverandre og forklare hva identifikasjonell assimilering legger til
2.1Innvandring, integrasjon og velferdsstatens integreringsparadoks
•kunne gjøre rede for koblingen mellom en universell velferdsstat og en regulert innvandringspolitikk slik Brochmann beskriver den
2.1Innvandring, integrasjon og velferdsstatens integreringsparadoks
•kunne bære begge sidene av det velferdsstatlige integreringsparadokset gjennom en drøfting, med et konkret forskningsfunn på hver side
2.1Innvandring, integrasjon og velferdsstatens integreringsparadoks
•kunne forklare hvorfor generasjon endrer svaret på om den norske modellen fremmer eller hemmer integrering
2.1Innvandring, integrasjon og velferdsstatens integreringsparadoks
•kunne skille statistisk diskriminering fra smaks- og stereotypidiskriminering og skrive ut mekanismen i hver av dem
2.2Diskriminering — statistisk, smaks- og stereotypidiskriminering
•kunne forklare hva en korrespondansetest måler, og hvorfor innkallingsgapet er kausalt belegg og ikke bare en korrelasjon
2.2Diskriminering — statistisk, smaks- og stereotypidiskriminering
•kunne gjøre rede for hva felteksperimentet ikke kan vise, og bruke den grensen som et kritisk sluttgrep
2.2Diskriminering — statistisk, smaks- og stereotypidiskriminering
•kunne drøfte hvor mye diskriminering forklarer av forskjeller i arbeidsmarkedsutfall, med funn på begge sider
2.2Diskriminering — statistisk, smaks- og stereotypidiskriminering
•kunne skille absolutt fra relativ mobilitet og forklare hvorfor et samfunn kan ha høy absolutt og lav relativ mobilitet samtidig
2.3Etterkommerne — mobilitet og integreringsparadokset
•kunne gjengi hva registerforskningen finner om etterkommeres utdannings- og yrkesmobilitet, med design og forbehold
2.3Etterkommerne — mobilitet og integreringsparadokset
•kunne bære integreringsparadokset gjennom en drøfting med et konkret forskningsfunn på hver side
2.3Etterkommerne — mobilitet og integreringsparadokset
•kunne begrunne hvorfor diskriminering forklarer deler av forskjellene i arbeidsmarkedsutfall, og hvor i løpet den virker sterkest
2.3Etterkommerne — mobilitet og integreringsparadokset
•kunne skille biologisk, kulturell og strukturell rasisme fra hverandre og forklare hva hver av forståelsene retter oppmerksomheten mot
2.4Rasisme — biologisk, kulturell og strukturell
•kunne skille rasisme fra diskriminering og forklare hva rasismebegrepet legger til utover diskrimineringsbegrepet
2.4Rasisme — biologisk, kulturell og strukturell
•kunne forklare hvordan nasjonale forskningstradisjoner i USA, Frankrike og Storbritannia har formet hva rasisme betyr som forskningsbegrep
2.4Rasisme — biologisk, kulturell og strukturell
•kunne drøfte om «rase» er et relevant analytisk begrep i en norsk sammenheng, med de sterkeste argumentene på begge sider
2.4Rasisme — biologisk, kulturell og strukturell
•kunne skille muligheter til jobb, karriere, lønn og anerkjennelse fra hverandre, og si hvilken av dem en oppgave faktisk spør om
2.5Norskhet, anerkjennelse og minoriteters muligheter
•kunne forklare norskhet og symbolske grenser som analytiske begreper, og vise hvordan de virker uavhengig av juridisk statsborgerskap
2.5Norskhet, anerkjennelse og minoriteters muligheter
•kunne bruke anerkjennelse slik Fukuyama analyserer det, og belegge påstander om anerkjennelse med et konkret forskningsfunn i stedet for med et slagord
2.5Norskhet, anerkjennelse og minoriteters muligheter
•kunne bære spenningen mellom å være strukturelt integrert og symbolsk ekskludert gjennom en hel drøfting, med belegg på begge sider
2.5Norskhet, anerkjennelse og minoriteters muligheter
•kunne skille de tre diskrimineringstypene fra hverandre under tidspress
2.PPrøver til del 2: Innvandring, diskriminering og rasisme
•kunne bygge et fullt langsvar som bærer integreringsparadokset med funn på begge sider
2.PPrøver til del 2: Innvandring, diskriminering og rasisme
•kunne gjøre rede for de tre rasismeforståelsene og drøfte et omstridt begrepsspørsmål uten å ta politisk stilling
2.PPrøver til del 2: Innvandring, diskriminering og rasisme
•kunne ta et komplett flervalgssett med minuspoeng og vurdere egne avståelser etterpå
2.PPrøver til del 2: Innvandring, diskriminering og rasisme3.PPrøver til del 3: Velferdsstat og velferdsregimer4.PPrøver til del 4: Demografi, fruktbarhet og familiepolitikk5.PPrøver til del 5: Arbeidsliv, klasse og likestilling6.PPrøver til del 6: Religion, avvik og politisk sosiologi7.PPrøver til del 7: Klima- og miljøsosiologi
•kunne skille universalisme, behovsprøving og forsikringsprinsippet fra hverandre som tildelingsgrunnlag
3.1Velferdsregimer og den nordiske modellen
•kunne definere de-kommodifisering og de-familisering med hver sin målestokk, og forklare hvorfor et regime kan ha mye av det ene og lite av det andre
3.1Velferdsregimer og den nordiske modellen
•kunne gjøre rede for de tre velferdsregimene og for hvilken form for ulikhet hvert av dem bygger inn
3.1Velferdsregimer og den nordiske modellen
•kunne bære universalismens dobbelthet gjennom en drøfting og peke på hvor regimetypologien slutter å virke
3.1Velferdsregimer og den nordiske modellen
•kunne skille resultatlikhet, mulighetslikhet og formallikhet fra hverandre og si hva hver av dem måler
3.2Utjevning — har velferdsstaten lyktes med klasse, kjønn og etnisitet?
•kunne bruke skillet mellom absolutt og relativ utjevning til å vise hvorfor spørsmålet om velferdsstatens måloppnåelse har flere riktige svar
3.2Utjevning — har velferdsstaten lyktes med klasse, kjønn og etnisitet?
•kunne gjøre rede for utjevningen langs klasse, kjønn og etnisitet med et konkret funn på hver akse
3.2Utjevning — har velferdsstaten lyktes med klasse, kjønn og etnisitet?
•kunne bruke interseksjonalitet slik at det avdekker noe en analyse av dimensjonene hver for seg ikke ville fanget
3.2Utjevning — har velferdsstaten lyktes med klasse, kjønn og etnisitet?
•kunne forklare forsørgerbrøken og skille den demografiske fra den økonomiske varianten
3.3Velferdsstatens bærekraft under aldring og innvandring
•kunne skille økonomisk fra legitimitetsmessig bærekraft og forklare hvorfor de kan gå hver sin vei
3.3Velferdsstatens bærekraft under aldring og innvandring
•kunne binde fruktbarhet, levealder og innvandring sammen i én mekanisme som virker på det samme forholdstallet
3.3Velferdsstatens bærekraft under aldring og innvandring
•kunne drøfte innvandringens doble virkning på bærekraften med et konkret funn på hver side, uten å ta stilling til innvandringsnivået
3.3Velferdsstatens bærekraft under aldring og innvandring
•kunne skille de tre velferdsregimene og de to måledimensjonene fra hverandre under tidspress
3.PPrøver til del 3: Velferdsstat og velferdsregimer
•kunne bygge et fullt langsvar som bærer det velferdsstatlige integreringsparadokset med funn på begge sider
3.PPrøver til del 3: Velferdsstat og velferdsregimer
•kunne håndtere en oppgave som åpner for én eller flere ulikhetsdimensjoner, uten å falle for breddefellen
3.PPrøver til del 3: Velferdsstat og velferdsregimer
•kunne skille samlet fruktbarhetstall, fødselstall og reproduksjonsnivå fra hverandre og forklare hvorfor de kan bevege seg i hver sin retning
4.1Befolkningsutvikling og den demografiske overgangen
•kunne gjøre rede for den demografiske overgangen med fasene, og forklare hvorfor rekkefølgen mellom dødelighetsfallet og fruktbarhetsfallet gir en periode med sterk vekst
4.1Befolkningsutvikling og den demografiske overgangen
•kunne forklare hva den andre demografiske overgangen består i, og skille en forklaring som viser til endrede verdier fra en som viser til endrede levekår
4.1Befolkningsutvikling og den demografiske overgangen
•kunne skille et periodemål fra et kohortmål og gjøre rede for hva utsettelse av barnefødsler gjør med et periodemål
4.1Befolkningsutvikling og den demografiske overgangen
•kunne gjøre rede for fruktbarhetsfallet etter omkring 2010 med presise demografiske begreper, og skille utsettelse i tid fra reelt lavere barnetall
4.2Fruktbarhetsfallet og familiepolitikken — Lappegårds mekanismer
•kunne navngi og skille Lappegårds tre mekanismer fra hverandre, og forklare hvordan de forsterker hverandre
4.2Fruktbarhetsfallet og familiepolitikken — Lappegårds mekanismer
•kunne gjøre rede for norske familiepolitiske virkemidler og for hva sosial ulikhet i fertilitet er, og beskrive hvilken vei klasseprofilen i fruktbarheten har endret seg
4.2Fruktbarhetsfallet og familiepolitikken — Lappegårds mekanismer
•kunne bære fruktbarhetsparadokset gjennom en hel drøfting og likevel begrunne en landing
4.2Fruktbarhetsfallet og familiepolitikken — Lappegårds mekanismer
•kunne skille samlet fruktbarhetstall, fødselstall og reproduksjonsnivå fra hverandre under tidspress
4.PPrøver til del 4: Demografi, fruktbarhet og familiepolitikk
•kunne gjøre rede for begge de demografiske overgangene og for skillet mellom periodemål og kohortmål
4.PPrøver til del 4: Demografi, fruktbarhet og familiepolitikk
•kunne bygge et fullt langsvar som bærer fruktbarhetsparadokset med belegg på begge sider
4.PPrøver til del 4: Demografi, fruktbarhet og familiepolitikk
•kunne skille en megatrend fra en konjunktursvingning, og forklare hvorfor skillet avgjør hva slags forklaring et arbeidslivsspørsmål krever
5.1Arbeidslivets megatrender og den norske modellen
•kunne gjøre rede for de fire megatrendene i nordisk arbeidsliv og gi hver av dem en mekanisme som viser hva den konkret gjør med arbeidet
5.1Arbeidslivets megatrender og den norske modellen
•kunne forklare den norske arbeidslivsmodellen gjennom trepartssamarbeidet, den koordinerte lønnsdannelsen, organisasjonsgraden og den lave lønnsspredningen
5.1Arbeidslivets megatrender og den norske modellen
•kunne bære spenningen mellom press og omstillingsevne gjennom en hel drøfting, med konkret belegg på begge sider
5.1Arbeidslivets megatrender og den norske modellen
•kunne forklare hva gig- og plattformøkonomien er, og hvilken økonomisk logikk som gjør plattformen til noe annet enn en vanlig arbeidsgiver
5.2Gig- og plattformøkonomien
•kunne skille arbeidstaker fra oppdragstaker, og gjøre rede for hvilke rettigheter som følger av klassifiseringen
5.2Gig- og plattformøkonomien
•kunne skille prekarisering fra prekariat og fra midlertidighet, og bruke Uber-saken i Norge som konkret belegg i en drøfting
5.2Gig- og plattformøkonomien
•kunne bære spenningen mellom fleksibilitet og trygghet gjennom en drøfting, og vurdere om plattformarbeid er en nisje eller en systemisk endring
5.2Gig- og plattformøkonomien
•kunne skille absolutt fra relativ sosial mobilitet, og forklare hvorfor de to kan peke i hver sin retning samtidig
5.3Klasse, mobilitet og sosial reproduksjon
•kunne gjøre rede for klassestrukturasjon og for hvordan økonomisk og kulturell kapital virker som ulike ressurser
5.3Klasse, mobilitet og sosial reproduksjon
•kunne forklare sosial reproduksjon som en mekanisme med flere kanaler, og vise hvordan utdanningssystemet både jevner ut tilgang og viderefører rangering
5.3Klasse, mobilitet og sosial reproduksjon
•kunne bære dobbeltheten i klassedebatten gjennom en drøfting og si hva registerdata kan og ikke kan vise
5.3Klasse, mobilitet og sosial reproduksjon
•kunne skille biologisk kjønn fra sosialt kjønn og forklare hvorfor kjønnsforskjeller i yrkesvalg ikke kan forklares av biologi alene
5.4Kjønn, likestilling og likestillingsparadokset
•kunne gjøre rede for den nordiske likestillingsmodellen som tre sammenkoblede elementer, og forklare fedrekvoten som de-familisering
5.4Kjønn, likestilling og likestillingsparadokset
•kunne skille horisontal fra vertikal kjønnsdeling, gi dem hver sin forklaring og si hvorfor et tiltak mot den ene sjelden treffer den andre
5.4Kjønn, likestilling og likestillingsparadokset
•kunne bære likestillingsparadokset gjennom en drøfting med begge de konkurrerende forklaringstypene, og bruke interseksjonalitet til å si hvem konklusjonen gjelder for
5.4Kjønn, likestilling og likestillingsparadokset
•kunne gjøre rede for megatrendene og den norske arbeidslivsmodellens institusjoner under tidspress
5.PPrøver til del 5: Arbeidsliv, klasse og likestilling
•kunne skille arbeidstaker fra oppdragstaker og forklare hva skillet gjør med partsstrukturen
5.PPrøver til del 5: Arbeidsliv, klasse og likestilling
•kunne bruke absolutt og relativ mobilitet og horisontal og vertikal kjønnsdeling til å drøfte to paradokser samtidig
5.PPrøver til del 5: Arbeidsliv, klasse og likestilling
•kunne skille sekularisering på individnivå fra sekularisering på samfunnsnivå, og forklare hvorfor de to kan bevege seg i ulik retning i samme samfunn
6.1Religion, sekularisering og religiøs kompleksitet
•kunne gjøre rede for religiøs kompleksitet slik Furseth bruker begrepet, og gi hver av de tre dimensjonene tilhørighet, tro og praksis sin egen retning
6.1Religion, sekularisering og religiøs kompleksitet
•kunne bruke et konkret funn om religiøs markør i arbeidsmarkedet til å vise at religiøs tilhørighet er et eget grunnlag med målbare konsekvenser
6.1Religion, sekularisering og religiøs kompleksitet
•kunne bære spenningen mellom svekket individuell religiøsitet og økt religiøs kompleksitet gjennom en hel drøfting, med belegg på begge sider
6.1Religion, sekularisering og religiøs kompleksitet
•kunne gjøre rede for Goffmans stigmabegrep med de tre stigmatypene og skillet mellom den diskrediterte og den diskrediterbare, og forklare hvorfor stigma er en relasjon og ikke en egenskap
6.2Avvik, stigma og sosial kontroll
•kunne gjengi Link og Phelans fem komponenter i rekkefølge og forklare hvorfor makt er en forutsetning for stigmatisering og ikke et sjette element
6.2Avvik, stigma og sosial kontroll
•kunne skille hva Goffman faktisk hevder fra hva den strukturelle videreutviklingen tilfører, slik at makt-premisset aldri tilskrives feil forfatter
6.2Avvik, stigma og sosial kontroll
•kunne anvende stigmaapparatet på rus og funksjonshemming, og bære spenningen mellom interaksjon og struktur gjennom en hel drøfting med belegg på begge sider
6.2Avvik, stigma og sosial kontroll
•kunne gjøre rede for identitetspolitikk og anerkjennelse slik Fukuyama analyserer dem, med thymos, isotymi og megalotymi og med de historiske røttene i 1960-tallets bevegelser
6.3Identitetspolitikk, høyrepopulisme og makt
•kunne skille formallikhet, mulighetslikhet og resultatlikhet fra hverandre, og forklare hvorfor anerkjennelseskrav ikke stilner når den formelle likheten er på plass
6.3Identitetspolitikk, høyrepopulisme og makt
•kunne bruke Hochschilds følelsesmessige grunnfortelling, empati-murer og det store paradokset som analyseredskaper, og si presist hva som lar seg overføre fra amerikansk til norsk kontekst
6.3Identitetspolitikk, høyrepopulisme og makt
•kunne bruke maktbegrepet og maktens tre dimensjoner til å forklare hvem som får gjennomslag i det norske samfunnet, og bære høyrepopulisme-paradokset med belegg på begge sider gjennom en hel drøfting
6.3Identitetspolitikk, høyrepopulisme og makt
•kunne gjøre rede for religiøs kompleksitet og de tre B-ene, og bære sekulariseringsparadokset gjennom en hel drøfting med belegg på begge sider
6.PPrøver til del 6: Religion, avvik og politisk sosiologi
•kunne skille Goffmans stigmabegrep fra Link og Phelans strukturelle videreutvikling, og plassere makt-premisset hos rett forfatter
6.PPrøver til del 6: Religion, avvik og politisk sosiologi
•kunne bruke Fukuyamas anerkjennelsesbegreper og Hochschilds analyseredskaper til å drøfte en mobiliseringsform analytisk og uten å karakterisere velgere
6.PPrøver til del 6: Religion, avvik og politisk sosiologi
•kunne gjøre rede for hvorfor miljøproblemer er sosiologiske spørsmål, ved å skille mellom at de er sosialt definerte og at de er sosialt fordelte
7.1Klimakrisen som sosiologisk felt — risikosamfunnet og økologisk modernisering
•kunne bruke risikosamfunnet som anvendt begrep og holde risiko-produksjon skarpt atskilt fra risiko-fordeling
7.1Klimakrisen som sosiologisk felt — risikosamfunnet og økologisk modernisering
•kunne gjengi økologisk modernisering og kritikken av den med hver sin sterkeste begrunnelse, og navngi hvor uenigheten mellom dem faktisk sitter
7.1Klimakrisen som sosiologisk felt — risikosamfunnet og økologisk modernisering
•kunne bære spenningen mellom grenseløs klimarisiko og sosialt ulik rammethet gjennom en hel drøfting, med belegg på begge sider
7.1Klimakrisen som sosiologisk felt — risikosamfunnet og økologisk modernisering
•kunne skille naturhendelsen fra katastrofen, og forklare hvorfor sårbarhet er sosialt fordelt og ikke naturgitt
7.2Katrina, sårbarhet og hopingseffekter
•kunne gjøre rede for hopingseffekter med avsender, studiedesign og mekanisme, slik at funnet gjør arbeid i argumentet i stedet for å pynte på det
7.2Katrina, sårbarhet og hopingseffekter
•kunne forklare hvordan sosiale nettverk virket som buffer og hvordan gjenoppbyggingen forskjøv hvem byen ble til for, og plassere begge deler på mikro-, meso- og makronivå med retning mellom nivåene
7.2Katrina, sårbarhet og hopingseffekter
•kunne bære spenningen mellom en risiko som treffer bredt og utfall som fordeler seg ulikt gjennom en hel drøfting, og si hva et amerikansk materiale ikke kan avgjøre om norske forhold
7.2Katrina, sårbarhet og hopingseffekter
•kunne bruke risikosamfunnet som anvendt begrep under tidspress, og holde risiko-produksjon skarpt atskilt fra risiko-fordeling
7.PPrøver til del 7: Klima- og miljøsosiologi
•kunne gjengi økologisk modernisering og kritikken av den med hver sin sterkeste begrunnelse, og navngi absolutt avkobling som skillepunktet
7.PPrøver til del 7: Klima- og miljøsosiologi
•kunne bruke Katrina-studiens design, hopingseffekter og nivåkobling som aktiv empiri i et helt langsvar
7.PPrøver til del 7: Klima- og miljøsosiologi
•kunne kjenne igjen hvilket av bokas sju drøftingsparadokser en oppgavetekst faktisk bærer, og si hvilke to sider svaret må holde i live
8.1Paradoks-galleriet — drøftingsmotoren
•kunne skrive drøftingsformelen på den ene siden, på den andre siden og dette betyr at med et konkret forskningsfunn på hver side
8.1Paradoks-galleriet — drøftingsmotoren
•kunne bære en spenning gjennom en hel drøfting slik at begge sider fortsatt står i nest siste avsnitt, og likevel lande med en begrunnet vekting
8.1Paradoks-galleriet — drøftingsmotoren
•kunne skille et ekte faglig paradoks fra en retorisk vending som bare utsetter konklusjonen
8.1Paradoks-galleriet — drøftingsmotoren
•kunne kjenne igjen de ti typiske feilene i en tekst du leser, og si hvilken av de fire vurderingsaksene hver av dem rammer
8.2Feilvaksinen — de ti feilene som senker karakteren
•kunne skrive om et svakt avsnitt til et som holder mål: fra flat begrepsbruk til utskrevet distinksjon, fra forskernavn til konkret funn, og fra ensidig framstilling til båret dobbelthet
8.2Feilvaksinen — de ti feilene som senker karakteren
•kunne kjøre en kontrollrunde på ti minutter på din egen besvarelse, med en konkret test for hver feil i stedet for å lese teksten om igjen på måfå
8.2Feilvaksinen — de ti feilene som senker karakteren
•kunne avgjøre om du skal svare eller la stå på et flervalgsspørsmål ut fra hvor mange alternativer du klarte å utelukke
8.2Feilvaksinen — de ti feilene som senker karakteren
•kunne skrive en redegjørelse som skiller statistisk diskriminering fra fordomsbasert diskriminering ved å skrive ut mekanismen i hver av dem, ikke bare navnet
8.3Modellbesvarelse — diskriminering og etterkommere (C og A)
•kunne bruke et konkret forskningsfunn aktivt i argumentet, slik at det utelukker en konkurrerende forklaring i stedet for å bekrefte at fenomenet finnes
8.3Modellbesvarelse — diskriminering og etterkommere (C og A)
•kunne bære integreringsparadokset gjennom hele drøftingen med belegg på begge sider, og likevel lande med en begrunnet vekting
8.3Modellbesvarelse — diskriminering og etterkommere (C og A)
•kunne se hva som konkret skiller en god og vanlig besvarelse fra en toppbesvarelse på denne oppgaven, og skrive om den ene til den andre
8.3Modellbesvarelse — diskriminering og etterkommere (C og A)
•kunne redegjøre for den sosialdemokratiske velferdsmodellen med både de-kommodifisering og de-familisering, og skrive ut mekanismen som binder de to begrepene sammen
8.4Modellbesvarelse — velferdsstat og utjevning (C og A)
•kunne bygge en utjevningsdrøfting på skillet mellom absolutt løft og relativ stabilitet, og holde begge sidene i live helt fram til siste avsnitt
8.4Modellbesvarelse — velferdsstat og utjevning (C og A)
•kunne bruke ett krysningspunkt mellom to ulikhetsdimensjoner slik at det avdekker noe en dimensjon-for-dimensjon-analyse ikke fanger
8.4Modellbesvarelse — velferdsstat og utjevning (C og A)
•kunne kjenne igjen forskjellen på et svar på terskelen, et godt midtnivåsvar og et toppsvar i samme oppgave, og navngi de to eller tre grepene som skiller dem
8.4Modellbesvarelse — velferdsstat og utjevning (C og A)
•kunne bygge et langsvar om familiepolitikk og fruktbarhet slik at redegjørelsen dekker begge leddene oppgaven ber om, og drøftingen svarer på den fordelingen oppgaven navngir
8.5Modellbesvarelse — familiepolitikk og fruktbarhetsfallet (C og A)
•kunne bruke Lappegårds tre mekanismer aktivt i en drøfting i stedet for å nøye seg med den økonomiske
8.5Modellbesvarelse — familiepolitikk og fruktbarhetsfallet (C og A)
•kunne bære fruktbarhetsparadokset gjennom hele drøftingen og likevel lande skarpt på hva som veier tyngst
8.5Modellbesvarelse — familiepolitikk og fruktbarhetsfallet (C og A)
•kunne se forskjellen mellom et korrekt, men flatt svar og et svar på toppnivå, og vite hvilke få grep som skiller dem
8.5Modellbesvarelse — familiepolitikk og fruktbarhetsfallet (C og A)
•kunne gjøre rede for biologisk, kulturell og strukturell rasisme som tre atskilte forståelser, og forklare hvordan nasjonale forskningstradisjoner har formet dem
8.6Modellbesvarelse — rasismeforståelser (C og A)
•kunne avgrense hva som menes med muligheter i en oppgave om etniske minoriteters muligheter, og si hvilke dimensjoner svaret dekker
8.6Modellbesvarelse — rasismeforståelser (C og A)
•kunne bruke funn fra norske felteksperimenter og registerstudier aktivt i argumentet i stedet for bare å navngi forskerne
8.6Modellbesvarelse — rasismeforståelser (C og A)
•kunne drøfte om rasebegrepet er et relevant analyseverktøy i Norge med de sterkeste argumentene på begge sider, og begrunne en landing
8.6Modellbesvarelse — rasismeforståelser (C og A)
•kunne ta et komplett todelt eksamenssett på tid, med minuspoeng på flervalgsdelen og et valg mellom to langsvarsoppgaver
8.7Øvingseksamen 1 — velferd/demografi-aksen
•kunne bruke beslutningsregelen for avståelse bevisst og etterpå vurdere om egne avståelser var riktige
8.7Øvingseksamen 1 — velferd/demografi-aksen
•kunne disponere et langsvar om velferdsregimer og bærekraft eller om rasismeforståelser og muligheter, med nøkkelvariabelen avgrenset og dobbeltheten båret gjennom
8.7Øvingseksamen 1 — velferd/demografi-aksen
•kunne rette eget arbeid mot en momentliste og vite hvilke få grep som skiller et korrekt svar fra et svar på toppnivå
8.7Øvingseksamen 1 — velferd/demografi-aksen
•kunne gjennomføre et komplett eksamenssett på tid, med en flervalgsdel og et langsvar i den rekkefølgen og det tidsbudsjettet eksamen faktisk gir
8.8Øvingseksamen 2 — arbeid/klima-aksen
•kunne bruke beslutningsregelen for flervalg med minuspoeng, slik at du vet når det lønner seg å svare og når du bør la spørsmålet stå
8.8Øvingseksamen 2 — arbeid/klima-aksen
•kunne velge mellom to langsvarsoppgaver fra hver sin temaakse ut fra hvilke begreper og konkrete funn du faktisk har klare
8.8Øvingseksamen 2 — arbeid/klima-aksen
•kunne rette ditt eget langsvar mot en momentliste og se hva som skiller en god besvarelse fra en toppbesvarelse på arbeidslivs- og diskrimineringsoppgaver
8.8Øvingseksamen 2 — arbeid/klima-aksen
•kunne gjennomføre en komplett flervalgsdel på tid og bruke poengmodellen til å avgjøre når det lønner seg å svare og når det lønner seg å la et spørsmål stå
8.9Øvingseksamen 3 — bredde over kjernefamiliene
•kunne gjøre rede for religiøs kompleksitet og de tre dimensjonene tilhørighet, tro og praksis, og drøfte hva religiøs identitet betyr for minoriteters muligheter i arbeidsmarkedet
8.9Øvingseksamen 3 — bredde over kjernefamiliene
•kunne skille absolutt fra relativ sosial mobilitet og bruke skillet til å prøve påstanden om at Norge er et klasseløst samfunn
8.9Øvingseksamen 3 — bredde over kjernefamiliene
•kunne velge mellom to langsvarsalternativer fra hver sin temaakse ut fra hva du har belegg for, og disponere svaret innenfor tidsbudsjettet
8.9Øvingseksamen 3 — bredde over kjernefamiliene

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart, langsvar og flervalg

0.1Slik testes SOS1004
  • kunne gjøre rede for hvordan eksamen i SOS1004 er satt sammen av en flervalgsdel og en langsvarsdel, og hva det betyr at hver av dem må bestås for seg
  • kunne forklare hvorfor langsvaret får mest tid selv om flervalgsdelen også teller, og sette opp et tidsbudsjett for de fire timene
  • kunne kjenne igjen hvilke to temaområder de to langsvarsalternativene pleier å komme fra, og bruke det til å legge en leseplan
  • kunne vurdere om det lønner seg å svare eller å la et flervalgsspørsmål stå, ut fra hvor mange svaralternativer du klarer å utelukke
0.2Langsvarhåndverket — redegjør, drøft og bær paradokset
  • kunne bygge et langsvar i fire trinn: rammesetting med nøkkelvariabel, presis redegjørelse, drøfting med konkrete forskningsfunn, og et selvstendig sluttgrep
  • kunne lese en oppgaveformulering som en bestilling og se hvor mange ting den ber om
  • kunne bruke et konkret forskningsfunn aktivt i et argument i stedet for bare å nevne forskerens navn
  • kunne holde begge sidene av en faglig spenning i live gjennom hele drøftingen og likevel lande på en begrunnet konklusjon
0.3Flervalgshåndverket — breddesjekk, minuspoeng og kalibrering
  • kunne regne ut hva det er verdt å svare på et flervalgsspørsmål når du har utelukket null, ett eller to svaralternativer
  • kunne bruke beslutningsregelen om å svare eller la stå under tidspress, uten å gjette blindt
  • kunne kjenne igjen de fire distraktortypene, og særlig de nærliggende begrepsparene flervalgsdelen bygger fellene sine på
  • kunne fordele tiden på flervalgsdelen i to runder slik at langsvaret ikke blir skadelidende

1Det sosiologiske blikket, metode og grunnbegreper

1.1Den sosiologiske fantasien og fagets blikk
  • kunne forklare hva den sosiologiske fantasien er hos Mills, og bruke skillet mellom personlige problemer og offentlige anliggender på et norsk hverdagsfenomen
  • kunne skille mellom aktør og struktur, og vise hvordan de to henger sammen i stedet for å velge én av dem
  • kunne plassere et utsagn på mikro-, meso- eller makronivå, og forklare hvilken vei en virkning går mellom nivåene
  • kunne forklare hva som skiller en sosiologisk forklaring fra en velformulert mening, og hvorfor sosialt konstruerte kategorier likevel får reelle virkninger
1.2Sosiologisk metode — design, survey og felteksperiment
  • kunne forklare hva et forskningsdesign er, og si hva en gitt undersøkelse har lov til å konkludere med ut fra hvordan den er lagt opp
  • kunne gjøre rede for hva en korrespondansetest er, hva som varieres og hva som holdes likt, og hva innkallingsgapet viser
  • kunne skille korrelasjon fra kausalitet, og peke ut hvilken tredje faktor som kan gjøre en sammenheng spuriøs
  • kunne skille validitet fra reliabilitet, og bruke metodens rekkevidde som et selvstendig kritisk grep i en drøfting
1.3Faghistorien i grunnriss — klassikerne (kun flervalgslag) ⚠
  • kunne koble hvert av de klassiske kjernebegrepene til den teoretikeren som innførte det, og gjengi kjernen i begrepet i én setning
  • kunne skille de begrepsparene som oftest forveksles, særlig normløshet i samfunnet fra tap av kontroll i arbeidsforholdet, og samhold gjennom likhet fra samhold gjennom gjensidig avhengighet
  • kunne gjøre rede for hvilke tre klassikere som står i emnets eget pensum, og hvilket begrep hver av dem bærer inn i et senere kapittel
  • kunne avgjøre når en klassikerreferanse gjør en jobb i en besvarelse og når den bare bruker plass
1.PPrøver til del 1: Det sosiologiske blikket, metode og grunnbegreper
  • kunne kjenne igjen og skille de sentrale grunnbegrepene og metodebegrepene i del 1 under tidspress, slik flervalgsdelen krever
  • kunne begrunne et valg av forskningsdesign og si hva designet fanger og hva det overser
  • kunne bruke poengmodellen på flervalgsdelen aktivt, og avgjøre for hvert spørsmål om det lønner seg å svare eller å la stå

2Innvandring, diskriminering og rasisme

2.1Innvandring, integrasjon og velferdsstatens integreringsparadoks
  • kunne skille integrasjon, assimilering og segregering fra hverandre og forklare hva identifikasjonell assimilering legger til
  • kunne gjøre rede for koblingen mellom en universell velferdsstat og en regulert innvandringspolitikk slik Brochmann beskriver den
  • kunne bære begge sidene av det velferdsstatlige integreringsparadokset gjennom en drøfting, med et konkret forskningsfunn på hver side
  • kunne forklare hvorfor generasjon endrer svaret på om den norske modellen fremmer eller hemmer integrering
2.2Diskriminering — statistisk, smaks- og stereotypidiskriminering
  • kunne skille statistisk diskriminering fra smaks- og stereotypidiskriminering og skrive ut mekanismen i hver av dem
  • kunne forklare hva en korrespondansetest måler, og hvorfor innkallingsgapet er kausalt belegg og ikke bare en korrelasjon
  • kunne gjøre rede for hva felteksperimentet ikke kan vise, og bruke den grensen som et kritisk sluttgrep
  • kunne drøfte hvor mye diskriminering forklarer av forskjeller i arbeidsmarkedsutfall, med funn på begge sider
2.3Etterkommerne — mobilitet og integreringsparadokset
  • kunne skille absolutt fra relativ mobilitet og forklare hvorfor et samfunn kan ha høy absolutt og lav relativ mobilitet samtidig
  • kunne gjengi hva registerforskningen finner om etterkommeres utdannings- og yrkesmobilitet, med design og forbehold
  • kunne bære integreringsparadokset gjennom en drøfting med et konkret forskningsfunn på hver side
  • kunne begrunne hvorfor diskriminering forklarer deler av forskjellene i arbeidsmarkedsutfall, og hvor i løpet den virker sterkest
2.4Rasisme — biologisk, kulturell og strukturell
  • kunne skille biologisk, kulturell og strukturell rasisme fra hverandre og forklare hva hver av forståelsene retter oppmerksomheten mot
  • kunne skille rasisme fra diskriminering og forklare hva rasismebegrepet legger til utover diskrimineringsbegrepet
  • kunne forklare hvordan nasjonale forskningstradisjoner i USA, Frankrike og Storbritannia har formet hva rasisme betyr som forskningsbegrep
  • kunne drøfte om «rase» er et relevant analytisk begrep i en norsk sammenheng, med de sterkeste argumentene på begge sider
2.5Norskhet, anerkjennelse og minoriteters muligheter
  • kunne skille muligheter til jobb, karriere, lønn og anerkjennelse fra hverandre, og si hvilken av dem en oppgave faktisk spør om
  • kunne forklare norskhet og symbolske grenser som analytiske begreper, og vise hvordan de virker uavhengig av juridisk statsborgerskap
  • kunne bruke anerkjennelse slik Fukuyama analyserer det, og belegge påstander om anerkjennelse med et konkret forskningsfunn i stedet for med et slagord
  • kunne bære spenningen mellom å være strukturelt integrert og symbolsk ekskludert gjennom en hel drøfting, med belegg på begge sider
2.PPrøver til del 2: Innvandring, diskriminering og rasisme
  • kunne skille de tre diskrimineringstypene fra hverandre under tidspress
  • kunne bygge et fullt langsvar som bærer integreringsparadokset med funn på begge sider
  • kunne gjøre rede for de tre rasismeforståelsene og drøfte et omstridt begrepsspørsmål uten å ta politisk stilling
  • kunne ta et komplett flervalgssett med minuspoeng og vurdere egne avståelser etterpå

3Velferdsstat og velferdsregimer

3.1Velferdsregimer og den nordiske modellen
  • kunne skille universalisme, behovsprøving og forsikringsprinsippet fra hverandre som tildelingsgrunnlag
  • kunne definere de-kommodifisering og de-familisering med hver sin målestokk, og forklare hvorfor et regime kan ha mye av det ene og lite av det andre
  • kunne gjøre rede for de tre velferdsregimene og for hvilken form for ulikhet hvert av dem bygger inn
  • kunne bære universalismens dobbelthet gjennom en drøfting og peke på hvor regimetypologien slutter å virke
3.2Utjevning — har velferdsstaten lyktes med klasse, kjønn og etnisitet?
  • kunne skille resultatlikhet, mulighetslikhet og formallikhet fra hverandre og si hva hver av dem måler
  • kunne bruke skillet mellom absolutt og relativ utjevning til å vise hvorfor spørsmålet om velferdsstatens måloppnåelse har flere riktige svar
  • kunne gjøre rede for utjevningen langs klasse, kjønn og etnisitet med et konkret funn på hver akse
  • kunne bruke interseksjonalitet slik at det avdekker noe en analyse av dimensjonene hver for seg ikke ville fanget
3.3Velferdsstatens bærekraft under aldring og innvandring
  • kunne forklare forsørgerbrøken og skille den demografiske fra den økonomiske varianten
  • kunne skille økonomisk fra legitimitetsmessig bærekraft og forklare hvorfor de kan gå hver sin vei
  • kunne binde fruktbarhet, levealder og innvandring sammen i én mekanisme som virker på det samme forholdstallet
  • kunne drøfte innvandringens doble virkning på bærekraften med et konkret funn på hver side, uten å ta stilling til innvandringsnivået
3.PPrøver til del 3: Velferdsstat og velferdsregimer
  • kunne skille de tre velferdsregimene og de to måledimensjonene fra hverandre under tidspress
  • kunne bygge et fullt langsvar som bærer det velferdsstatlige integreringsparadokset med funn på begge sider
  • kunne håndtere en oppgave som åpner for én eller flere ulikhetsdimensjoner, uten å falle for breddefellen
  • kunne ta et komplett flervalgssett med minuspoeng og vurdere egne avståelser etterpå

4Demografi, fruktbarhet og familiepolitikk

4.1Befolkningsutvikling og den demografiske overgangen
  • kunne skille samlet fruktbarhetstall, fødselstall og reproduksjonsnivå fra hverandre og forklare hvorfor de kan bevege seg i hver sin retning
  • kunne gjøre rede for den demografiske overgangen med fasene, og forklare hvorfor rekkefølgen mellom dødelighetsfallet og fruktbarhetsfallet gir en periode med sterk vekst
  • kunne forklare hva den andre demografiske overgangen består i, og skille en forklaring som viser til endrede verdier fra en som viser til endrede levekår
  • kunne skille et periodemål fra et kohortmål og gjøre rede for hva utsettelse av barnefødsler gjør med et periodemål
4.2Fruktbarhetsfallet og familiepolitikken — Lappegårds mekanismer
  • kunne gjøre rede for fruktbarhetsfallet etter omkring 2010 med presise demografiske begreper, og skille utsettelse i tid fra reelt lavere barnetall
  • kunne navngi og skille Lappegårds tre mekanismer fra hverandre, og forklare hvordan de forsterker hverandre
  • kunne gjøre rede for norske familiepolitiske virkemidler og for hva sosial ulikhet i fertilitet er, og beskrive hvilken vei klasseprofilen i fruktbarheten har endret seg
  • kunne bære fruktbarhetsparadokset gjennom en hel drøfting og likevel begrunne en landing
4.PPrøver til del 4: Demografi, fruktbarhet og familiepolitikk
  • kunne skille samlet fruktbarhetstall, fødselstall og reproduksjonsnivå fra hverandre under tidspress
  • kunne gjøre rede for begge de demografiske overgangene og for skillet mellom periodemål og kohortmål
  • kunne bygge et fullt langsvar som bærer fruktbarhetsparadokset med belegg på begge sider
  • kunne ta et komplett flervalgssett med minuspoeng og vurdere egne avståelser etterpå

5Arbeidsliv, klasse og likestilling

5.1Arbeidslivets megatrender og den norske modellen
  • kunne skille en megatrend fra en konjunktursvingning, og forklare hvorfor skillet avgjør hva slags forklaring et arbeidslivsspørsmål krever
  • kunne gjøre rede for de fire megatrendene i nordisk arbeidsliv og gi hver av dem en mekanisme som viser hva den konkret gjør med arbeidet
  • kunne forklare den norske arbeidslivsmodellen gjennom trepartssamarbeidet, den koordinerte lønnsdannelsen, organisasjonsgraden og den lave lønnsspredningen
  • kunne bære spenningen mellom press og omstillingsevne gjennom en hel drøfting, med konkret belegg på begge sider
5.2Gig- og plattformøkonomien
  • kunne forklare hva gig- og plattformøkonomien er, og hvilken økonomisk logikk som gjør plattformen til noe annet enn en vanlig arbeidsgiver
  • kunne skille arbeidstaker fra oppdragstaker, og gjøre rede for hvilke rettigheter som følger av klassifiseringen
  • kunne skille prekarisering fra prekariat og fra midlertidighet, og bruke Uber-saken i Norge som konkret belegg i en drøfting
  • kunne bære spenningen mellom fleksibilitet og trygghet gjennom en drøfting, og vurdere om plattformarbeid er en nisje eller en systemisk endring
5.3Klasse, mobilitet og sosial reproduksjon
  • kunne skille absolutt fra relativ sosial mobilitet, og forklare hvorfor de to kan peke i hver sin retning samtidig
  • kunne gjøre rede for klassestrukturasjon og for hvordan økonomisk og kulturell kapital virker som ulike ressurser
  • kunne forklare sosial reproduksjon som en mekanisme med flere kanaler, og vise hvordan utdanningssystemet både jevner ut tilgang og viderefører rangering
  • kunne bære dobbeltheten i klassedebatten gjennom en drøfting og si hva registerdata kan og ikke kan vise
5.4Kjønn, likestilling og likestillingsparadokset
  • kunne skille biologisk kjønn fra sosialt kjønn og forklare hvorfor kjønnsforskjeller i yrkesvalg ikke kan forklares av biologi alene
  • kunne gjøre rede for den nordiske likestillingsmodellen som tre sammenkoblede elementer, og forklare fedrekvoten som de-familisering
  • kunne skille horisontal fra vertikal kjønnsdeling, gi dem hver sin forklaring og si hvorfor et tiltak mot den ene sjelden treffer den andre
  • kunne bære likestillingsparadokset gjennom en drøfting med begge de konkurrerende forklaringstypene, og bruke interseksjonalitet til å si hvem konklusjonen gjelder for
5.PPrøver til del 5: Arbeidsliv, klasse og likestilling
  • kunne gjøre rede for megatrendene og den norske arbeidslivsmodellens institusjoner under tidspress
  • kunne skille arbeidstaker fra oppdragstaker og forklare hva skillet gjør med partsstrukturen
  • kunne bruke absolutt og relativ mobilitet og horisontal og vertikal kjønnsdeling til å drøfte to paradokser samtidig
  • kunne ta et komplett flervalgssett med minuspoeng og vurdere egne avståelser etterpå

6Religion, avvik og politisk sosiologi

6.1Religion, sekularisering og religiøs kompleksitet
  • kunne skille sekularisering på individnivå fra sekularisering på samfunnsnivå, og forklare hvorfor de to kan bevege seg i ulik retning i samme samfunn
  • kunne gjøre rede for religiøs kompleksitet slik Furseth bruker begrepet, og gi hver av de tre dimensjonene tilhørighet, tro og praksis sin egen retning
  • kunne bruke et konkret funn om religiøs markør i arbeidsmarkedet til å vise at religiøs tilhørighet er et eget grunnlag med målbare konsekvenser
  • kunne bære spenningen mellom svekket individuell religiøsitet og økt religiøs kompleksitet gjennom en hel drøfting, med belegg på begge sider
6.2Avvik, stigma og sosial kontroll
  • kunne gjøre rede for Goffmans stigmabegrep med de tre stigmatypene og skillet mellom den diskrediterte og den diskrediterbare, og forklare hvorfor stigma er en relasjon og ikke en egenskap
  • kunne gjengi Link og Phelans fem komponenter i rekkefølge og forklare hvorfor makt er en forutsetning for stigmatisering og ikke et sjette element
  • kunne skille hva Goffman faktisk hevder fra hva den strukturelle videreutviklingen tilfører, slik at makt-premisset aldri tilskrives feil forfatter
  • kunne anvende stigmaapparatet på rus og funksjonshemming, og bære spenningen mellom interaksjon og struktur gjennom en hel drøfting med belegg på begge sider
6.3Identitetspolitikk, høyrepopulisme og makt
  • kunne gjøre rede for identitetspolitikk og anerkjennelse slik Fukuyama analyserer dem, med thymos, isotymi og megalotymi og med de historiske røttene i 1960-tallets bevegelser
  • kunne skille formallikhet, mulighetslikhet og resultatlikhet fra hverandre, og forklare hvorfor anerkjennelseskrav ikke stilner når den formelle likheten er på plass
  • kunne bruke Hochschilds følelsesmessige grunnfortelling, empati-murer og det store paradokset som analyseredskaper, og si presist hva som lar seg overføre fra amerikansk til norsk kontekst
  • kunne bruke maktbegrepet og maktens tre dimensjoner til å forklare hvem som får gjennomslag i det norske samfunnet, og bære høyrepopulisme-paradokset med belegg på begge sider gjennom en hel drøfting
6.PPrøver til del 6: Religion, avvik og politisk sosiologi
  • kunne gjøre rede for religiøs kompleksitet og de tre B-ene, og bære sekulariseringsparadokset gjennom en hel drøfting med belegg på begge sider
  • kunne skille Goffmans stigmabegrep fra Link og Phelans strukturelle videreutvikling, og plassere makt-premisset hos rett forfatter
  • kunne bruke Fukuyamas anerkjennelsesbegreper og Hochschilds analyseredskaper til å drøfte en mobiliseringsform analytisk og uten å karakterisere velgere
  • kunne ta et komplett flervalgssett med minuspoeng og vurdere egne avståelser etterpå

7Klima- og miljøsosiologi

7.1Klimakrisen som sosiologisk felt — risikosamfunnet og økologisk modernisering
  • kunne gjøre rede for hvorfor miljøproblemer er sosiologiske spørsmål, ved å skille mellom at de er sosialt definerte og at de er sosialt fordelte
  • kunne bruke risikosamfunnet som anvendt begrep og holde risiko-produksjon skarpt atskilt fra risiko-fordeling
  • kunne gjengi økologisk modernisering og kritikken av den med hver sin sterkeste begrunnelse, og navngi hvor uenigheten mellom dem faktisk sitter
  • kunne bære spenningen mellom grenseløs klimarisiko og sosialt ulik rammethet gjennom en hel drøfting, med belegg på begge sider
7.2Katrina, sårbarhet og hopingseffekter
  • kunne skille naturhendelsen fra katastrofen, og forklare hvorfor sårbarhet er sosialt fordelt og ikke naturgitt
  • kunne gjøre rede for hopingseffekter med avsender, studiedesign og mekanisme, slik at funnet gjør arbeid i argumentet i stedet for å pynte på det
  • kunne forklare hvordan sosiale nettverk virket som buffer og hvordan gjenoppbyggingen forskjøv hvem byen ble til for, og plassere begge deler på mikro-, meso- og makronivå med retning mellom nivåene
  • kunne bære spenningen mellom en risiko som treffer bredt og utfall som fordeler seg ulikt gjennom en hel drøfting, og si hva et amerikansk materiale ikke kan avgjøre om norske forhold
7.PPrøver til del 7: Klima- og miljøsosiologi
  • kunne bruke risikosamfunnet som anvendt begrep under tidspress, og holde risiko-produksjon skarpt atskilt fra risiko-fordeling
  • kunne gjengi økologisk modernisering og kritikken av den med hver sin sterkeste begrunnelse, og navngi absolutt avkobling som skillepunktet
  • kunne bruke Katrina-studiens design, hopingseffekter og nivåkobling som aktiv empiri i et helt langsvar
  • kunne ta et komplett flervalgssett med minuspoeng og vurdere egne avståelser etterpå

8Eksamenstrening

8.1Paradoks-galleriet — drøftingsmotoren
  • kunne kjenne igjen hvilket av bokas sju drøftingsparadokser en oppgavetekst faktisk bærer, og si hvilke to sider svaret må holde i live
  • kunne skrive drøftingsformelen på den ene siden, på den andre siden og dette betyr at med et konkret forskningsfunn på hver side
  • kunne bære en spenning gjennom en hel drøfting slik at begge sider fortsatt står i nest siste avsnitt, og likevel lande med en begrunnet vekting
  • kunne skille et ekte faglig paradoks fra en retorisk vending som bare utsetter konklusjonen
8.2Feilvaksinen — de ti feilene som senker karakteren
  • kunne kjenne igjen de ti typiske feilene i en tekst du leser, og si hvilken av de fire vurderingsaksene hver av dem rammer
  • kunne skrive om et svakt avsnitt til et som holder mål: fra flat begrepsbruk til utskrevet distinksjon, fra forskernavn til konkret funn, og fra ensidig framstilling til båret dobbelthet
  • kunne kjøre en kontrollrunde på ti minutter på din egen besvarelse, med en konkret test for hver feil i stedet for å lese teksten om igjen på måfå
  • kunne avgjøre om du skal svare eller la stå på et flervalgsspørsmål ut fra hvor mange alternativer du klarte å utelukke
8.3Modellbesvarelse — diskriminering og etterkommere (C og A)
  • kunne skrive en redegjørelse som skiller statistisk diskriminering fra fordomsbasert diskriminering ved å skrive ut mekanismen i hver av dem, ikke bare navnet
  • kunne bruke et konkret forskningsfunn aktivt i argumentet, slik at det utelukker en konkurrerende forklaring i stedet for å bekrefte at fenomenet finnes
  • kunne bære integreringsparadokset gjennom hele drøftingen med belegg på begge sider, og likevel lande med en begrunnet vekting
  • kunne se hva som konkret skiller en god og vanlig besvarelse fra en toppbesvarelse på denne oppgaven, og skrive om den ene til den andre
8.4Modellbesvarelse — velferdsstat og utjevning (C og A)
  • kunne redegjøre for den sosialdemokratiske velferdsmodellen med både de-kommodifisering og de-familisering, og skrive ut mekanismen som binder de to begrepene sammen
  • kunne bygge en utjevningsdrøfting på skillet mellom absolutt løft og relativ stabilitet, og holde begge sidene i live helt fram til siste avsnitt
  • kunne bruke ett krysningspunkt mellom to ulikhetsdimensjoner slik at det avdekker noe en dimensjon-for-dimensjon-analyse ikke fanger
  • kunne kjenne igjen forskjellen på et svar på terskelen, et godt midtnivåsvar og et toppsvar i samme oppgave, og navngi de to eller tre grepene som skiller dem
8.5Modellbesvarelse — familiepolitikk og fruktbarhetsfallet (C og A)
  • kunne bygge et langsvar om familiepolitikk og fruktbarhet slik at redegjørelsen dekker begge leddene oppgaven ber om, og drøftingen svarer på den fordelingen oppgaven navngir
  • kunne bruke Lappegårds tre mekanismer aktivt i en drøfting i stedet for å nøye seg med den økonomiske
  • kunne bære fruktbarhetsparadokset gjennom hele drøftingen og likevel lande skarpt på hva som veier tyngst
  • kunne se forskjellen mellom et korrekt, men flatt svar og et svar på toppnivå, og vite hvilke få grep som skiller dem
8.6Modellbesvarelse — rasismeforståelser (C og A)
  • kunne gjøre rede for biologisk, kulturell og strukturell rasisme som tre atskilte forståelser, og forklare hvordan nasjonale forskningstradisjoner har formet dem
  • kunne avgrense hva som menes med muligheter i en oppgave om etniske minoriteters muligheter, og si hvilke dimensjoner svaret dekker
  • kunne bruke funn fra norske felteksperimenter og registerstudier aktivt i argumentet i stedet for bare å navngi forskerne
  • kunne drøfte om rasebegrepet er et relevant analyseverktøy i Norge med de sterkeste argumentene på begge sider, og begrunne en landing
8.7Øvingseksamen 1 — velferd/demografi-aksen
  • kunne ta et komplett todelt eksamenssett på tid, med minuspoeng på flervalgsdelen og et valg mellom to langsvarsoppgaver
  • kunne bruke beslutningsregelen for avståelse bevisst og etterpå vurdere om egne avståelser var riktige
  • kunne disponere et langsvar om velferdsregimer og bærekraft eller om rasismeforståelser og muligheter, med nøkkelvariabelen avgrenset og dobbeltheten båret gjennom
  • kunne rette eget arbeid mot en momentliste og vite hvilke få grep som skiller et korrekt svar fra et svar på toppnivå
8.8Øvingseksamen 2 — arbeid/klima-aksen
  • kunne gjennomføre et komplett eksamenssett på tid, med en flervalgsdel og et langsvar i den rekkefølgen og det tidsbudsjettet eksamen faktisk gir
  • kunne bruke beslutningsregelen for flervalg med minuspoeng, slik at du vet når det lønner seg å svare og når du bør la spørsmålet stå
  • kunne velge mellom to langsvarsoppgaver fra hver sin temaakse ut fra hvilke begreper og konkrete funn du faktisk har klare
  • kunne rette ditt eget langsvar mot en momentliste og se hva som skiller en god besvarelse fra en toppbesvarelse på arbeidslivs- og diskrimineringsoppgaver
8.9Øvingseksamen 3 — bredde over kjernefamiliene
  • kunne gjennomføre en komplett flervalgsdel på tid og bruke poengmodellen til å avgjøre når det lønner seg å svare og når det lønner seg å la et spørsmål stå
  • kunne gjøre rede for religiøs kompleksitet og de tre dimensjonene tilhørighet, tro og praksis, og drøfte hva religiøs identitet betyr for minoriteters muligheter i arbeidsmarkedet
  • kunne skille absolutt fra relativ sosial mobilitet og bruke skillet til å prøve påstanden om at Norge er et klasseløst samfunn
  • kunne velge mellom to langsvarsalternativer fra hver sin temaakse ut fra hva du har belegg for, og disponere svaret innenfor tidsbudsjettet
Tilbake til SOS1004 Innføring i sosiologi