6.P Prøver til del 6: Religion, avvik og politisk sosiologi
Fire prøver som dekker del 6 (religion, avvik og politisk sosiologi) på eksamensnivå, med fulle løsningsforslag.
- Omfang: fire prøver à omtrent 20 til 45 minutter. Prøve 1 og prøve 3 er de lengste, fordi begge krever at du skriver et helt langsvar.
- Del dem gjerne over flere kvelder — én prøve per økt. Poenget er at du rekker å rette og lese fasiten mens du fortsatt husker hva du tenkte da du svarte.
- Hvor flervalget bor: prøve 2 har 14 flervalgsspørsmål om avvik og stigma, og prøve 4 er en full breddesjekk med 20 flervalg i eksamensform og minuspoeng-fasit. Prøve 1 og prøve 3 er skrivetrening.
- Ta tiden. Sett klokka før du begynner. Tidspresset er en del av det som testes, og kap. 0.3 viser hvorfor.
To ord om oppsettet før du starter. Eksamen har to deler: Del I er flervalgsdelen, og Del II er den delen der du skriver et langsvar. Karakterbokstavene brukes gjennom hele kapitlet: A er toppkarakteren, C er den midterste og terskelen for et fullgodt svar, og E er den laveste ståkarakteren.
UiO publiserer verken fasit eller løsningsforslag for SOS1004. Momentlistene her er skrevet av oss, ut fra pensum og de fem sensorveiledningenes egne nivåbeskrivelser fra H2021 til H2025.
Kortversjonen du bør ha friskt før du begynner:
Religiøs kompleksitet (Furseth): religion beveger seg i flere retninger samtidig i det samme samfunnet — individuell tro og praksis svekkes, mens religiøst mangfold, antall trossamfunn og religionens synlighet i offentligheten øker. Klassisk sekularisering er én prosess med én retning; kompleksitet er flere prosesser som kan gå ulike veier.
De tre B-ene:
(1) Tilhørighet (belonging) — medlemskap i og identifikasjon med et trossamfunn.
(2) Tro (belief) — hva personen holder for sant.
(3) Praksis (behaviour) — bønn, deltakelse, ritualer, høytidsmarkering.
De kan bevege seg i ulik retning samtidig, og kombinasjonene har navn: tilhørighet uten tro, tro uten tilhørighet, tilhørighet uten praksis.
Sekularisering må presiseres hver gang: på individnivå gjelder den enkeltmennesker og måles i spørreundersøkelser, på samfunnsnivå gjelder den institusjonenes styring og måles i institusjonell og historisk analyse. Differensiering er mekanismen bak samfunnsnivået. Berger står for den klassiske sekulariseringstesen og for vendingen bort fra den sterke versjonen.
Stigma (Goffman): et kjennetegn som er dypt diskrediterende i en bestemt sosial sammenheng, og som reduserer bæreren fra en hel person til en nedvurdert person i andres øyne. Stigma er en relasjon, ikke en egenskap. De tre typene er kroppslige, karaktermessige og gruppebaserte. Den diskrediterte møter dem som allerede vet; den diskrediterbare må styre informasjon.
Link og Phelans fem komponenter, i rekkefølge: merking, stereotypi, atskillelse, statustap og diskriminering — forutsatt makt. Makt-premisset er deres tilføyelse, ikke Goffmans.
Avvik er relativt og sosialt definert, ikke iboende. Sosial kontroll er uformell (blikk, sladder, utestengning, uten prosedyre eller ankemulighet) og formell (politi, domstol, skole, helsevesen, arbeidsgiver, med mandat og prosedyre).
Identitetspolitikk (Fukuyama): politikk organisert rundt en gruppes krav om at identiteten skal anerkjennes, der kravet gjelder status framfor fordeling. Thymos er drivkraften; isotymi er kravet om å regnes som like mye verdt, megalotymi kravet om å regnes som mer verdt. Formallikhet gjelder reglene, mulighetslikhet startpunktet, resultatlikhet fordelingen av utfall.
Hochschild: den følelsesmessige grunnfortellingen («deep story») er bildet av situasjonen som gir følelsene form; empati-murene («empathy walls») er forståelsesbarrieren mellom grupper; det store paradokset («the great paradox») er at oppslutning om politikk som koster materielt blir forståelig når verdighet og anerkjennelse regnes som selvstendige hensyn.
Makt (Engelstad): evnen til å få gjennomslag også mot motstand, og en kapasitet til å få noe gjort i fellesskap. De tre dimensjonene er beslutningsmakt, dagsordenmakt og definisjonsmakt.
Ingen begrepsbank og ingen quiz i dette kapitlet — her er det du som skal produsere.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.