Tilbake
6.P

6.P Prøver til del 6: Religion, avvik og politisk sosiologi

Fire prøver som dekker del 6 (religion, avvik og politisk sosiologi) på eksamensnivå, med fulle løsningsforslag.

120 min
0 oppgaver
Prøver til del 6Religionavvikpolitisk sosiologi
Din fremgang i kapitlet
0 / 0 oppgaver
Kapitlets plass i kurset
Forkunnskaper: Disse prøvene forutsetter hele Del 6 — kap. 6.1, kap. 6.2 og kap. 6.3. Diskrimineringsbegrepene og korrespondansetestene kommer fra kap. 2.2, de symbolske grensene fra kap. 2.5, og institusjonsbegrepet og nivåskillet mikro–makro fra kap. 1.1. Sjangerhåndverket ligger i kap. 0.2 og kap. 0.3.

Kortversjonen du bør ha friskt før du begynner:

Religiøs kompleksitet (Furseth): religion beveger seg i flere retninger samtidig i det samme samfunnet — individuell tro og praksis svekkes, mens religiøst mangfold, antall trossamfunn og religionens synlighet i offentligheten øker. Klassisk sekularisering er én prosess med én retning; kompleksitet er flere prosesser som kan gå ulike veier.

De tre B-ene:
(1) Tilhørighet (belonging) — medlemskap i og identifikasjon med et trossamfunn.
(2) Tro (belief) — hva personen holder for sant.
(3) Praksis (behaviour) — bønn, deltakelse, ritualer, høytidsmarkering.
De kan bevege seg i ulik retning samtidig, og kombinasjonene har navn: tilhørighet uten tro, tro uten tilhørighet, tilhørighet uten praksis.

Sekularisering må presiseres hver gang: på individnivå gjelder den enkeltmennesker og måles i spørreundersøkelser, på samfunnsnivå gjelder den institusjonenes styring og måles i institusjonell og historisk analyse. Differensiering er mekanismen bak samfunnsnivået. Berger står for den klassiske sekulariseringstesen og for vendingen bort fra den sterke versjonen.

Stigma (Goffman): et kjennetegn som er dypt diskrediterende i en bestemt sosial sammenheng, og som reduserer bæreren fra en hel person til en nedvurdert person i andres øyne. Stigma er en relasjon, ikke en egenskap. De tre typene er kroppslige, karaktermessige og gruppebaserte. Den diskrediterte møter dem som allerede vet; den diskrediterbare må styre informasjon.

Link og Phelans fem komponenter, i rekkefølge: merking, stereotypi, atskillelse, statustap og diskriminering — forutsatt makt. Makt-premisset er deres tilføyelse, ikke Goffmans.

Avvik er relativt og sosialt definert, ikke iboende. Sosial kontroll er uformell (blikk, sladder, utestengning, uten prosedyre eller ankemulighet) og formell (politi, domstol, skole, helsevesen, arbeidsgiver, med mandat og prosedyre).

Identitetspolitikk (Fukuyama): politikk organisert rundt en gruppes krav om at identiteten skal anerkjennes, der kravet gjelder status framfor fordeling. Thymos er drivkraften; isotymi er kravet om å regnes som like mye verdt, megalotymi kravet om å regnes som mer verdt. Formallikhet gjelder reglene, mulighetslikhet startpunktet, resultatlikhet fordelingen av utfall.

Hochschild: den følelsesmessige grunnfortellingen («deep story») er bildet av situasjonen som gir følelsene form; empati-murene («empathy walls») er forståelsesbarrieren mellom grupper; det store paradokset («the great paradox») er at oppslutning om politikk som koster materielt blir forståelig når verdighet og anerkjennelse regnes som selvstendige hensyn.

Makt (Engelstad): evnen til å få gjennomslag også mot motstand, og en kapasitet til å få noe gjort i fellesskap. De tre dimensjonene er beslutningsmakt, dagsordenmakt og definisjonsmakt.

Ingen begrepsbank og ingen quiz i dette kapitlet — her er det du som skal produsere.

Prøve 1 — Religion og arbeidsmarked (langsvar)
Prøve 2 — Avvik og stigma
Prøve 3 — Identitetspolitikk og anerkjennelse (langsvar)
Prøve 4 — Blandet breddesjekk (20 flervalg)

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.