1.11 Matematiske resonnementer og bevis
Påstander som er sanne eller usanne, moteksempler, implikasjon og ekvivalens, og direkte bevis med bokstaver.
Påstander og begrunnelser
På eksamen i S1 møter du oppgaver av typen «Avgjør om påstanden er sann eller usann. Begrunn svaret.» Påstandene handler om alt i faget: potenser, logaritmer, funksjoner, derivasjon og kombinatorikk. Dette delkapitlet viser hvordan et slikt svar bygges opp, og hvordan du skriver et kort bevis med matematisk symbolspråk.
En påstand er en matematisk setning som enten er sann eller usann.
- En påstand som gjelder alle tall (alle funksjoner, alle …), er sann bare hvis vi kan vise at den holder i hvert eneste tilfelle. Et slikt generelt argument kalles et bevis.
- En påstand som gjelder alle tilfeller, er usann hvis den svikter i ett tilfelle. Et slikt tilfelle kalles et moteksempel.
At en påstand stemmer for , og , viser ikke at den stemmer for alle . Vil du vise at påstanden er sann, trenger du et argument med bokstaver som gjelder alle tilfeller. Vil du vise at den er usann, er ett moteksempel nok.
Føring av påstandsoppgaver
Et fullstendig svar har tre deler:
- konklusjonen: «Påstanden er sann» eller «Påstanden er usann»
- begrunnelsen: et bevis (sann) eller et moteksempel med utregning (usann)
- utregningen skrevet med symboler, én overgang per linje
Er påstanden usann, kan du ofte i tillegg si hva som er riktig, for eksempel hvilken betingelse som mangler.
Avgjør om påstanden er sann eller usann: « for alle reelle tall .»
Svar: Påstanden er usann. Den svikter for alle mellom 0 og 1 og for og .
Implikasjon og ekvivalens
| Symbol | Leses | Betyr |
|---|---|---|
| medfører | Når er sann, er også sann. | |
| følger av | Når er sann, er også sann. | |
| er ekvivalent med | Begge pilene gjelder. |
sier ingenting om den motsatte veien. Når vi løser likninger, skriver vi bare mellom linjene hvis hver overgang kan gjøres begge veier. Kvadrering er ikke en slik overgang: , men gir også .
Sett inn , eller mellom utsagnene.
a)
b)
c)
a) gir eller , så bare den ene veien gjelder.
Svar:
b) har bare løsningen , og oppfyller likningen.
Svar:
c) . Likningen har også løsningen .
Svar:
Direkte bevis med bokstaver
I et direkte bevis skriver vi de tallene påstanden handler om, med bokstaver, og regner oss fram til det som skal vises.
| Tall | Skrives |
|---|---|
| et partall | , der er et helt tall |
| et oddetall | |
| tre påfølgende hele tall | , , |
| et tall delelig med 3 |
To ulike tall skal ha ulike bokstaver: to partall er og , ikke og .
Vis at summen av tre påfølgende hele tall alltid er delelig med 3.
er delelig med 3 fordi er et helt tall.
Svar: Summen er og dermed alltid delelig med 3.
Funksjonen er gitt ved .
Påstand: «Den gjennomsnittlige vekstfarten til mellom og er lik den momentane vekstfarten midt mellom og .»
Avgjør om påstanden er sann eller usann.
Momentan vekstfart i :
Svar: Påstanden er sann for alle .
Avgjør om påstanden er sann eller usann: «Grafen til en tredjegradsfunksjon har alltid et ekstremalpunkt.»
på begge sider av , så skifter ikke fortegn. er et terrassepunkt, ikke et ekstremalpunkt.
Svar: Påstanden er usann.
I en klasse er det 9 elever. Påstand: «Det kan lages flere ulike grupper med 5 elever enn med 4 elever.»
Hver gruppe på 5 svarer til nøyaktig én gruppe på 4, nemlig de 4 elevene som ikke er med. Derfor er .
Svar: Påstanden er usann. Det er like mange grupper, 126 av hver.
Oppgaver
Avgjør om påstandene er sanne eller usanne. Gi et moteksempel når påstanden er usann.
Sett inn , eller mellom utsagnene.
Bruk bokstaver og vis påstandene.
Vis at summen av to partall er et partall.
Vis at summen av et partall og et oddetall er et oddetall.
Kvadrattall som følger etter hverandre.
Vis at alltid er et oddetall når er et helt tall.
Bruk resultatet til å regne ut uten hjelpemidler.
Vis at er et partall for alle hele tall .
Avgjør om påstandene er sanne eller usanne for alle og alle . Begrunn svaret.
Avgjør om påstanden er sann eller usann: «Hvis , så er .»
Avgjør om påstanden er sann eller usann: «Grafen til en andregradsfunksjon , , har nøyaktig ett ekstremalpunkt.»
Avgjør om påstanden er sann eller usann: «Grafen til en femtegradsfunksjon har alltid et ekstremalpunkt.»
Avgjør om påstandene er sanne eller usanne.
Når en pris øker med 10 % to år på rad, har den til sammen økt med 20 %.
Når en pris først øker med 20 % og deretter synker med 20 %, er den tilbake der den startet.
Påstand: «For alle er det flere måter å velge 3 av personer på enn å velge 2 av personer.»
Avgjør om påstanden er sann eller usann.
For hvilke er ?
Vis at for alle reelle tall .
Funksjonen er gitt ved , der . Vis at den gjennomsnittlige vekstfarten til mellom og er lik .
Funksjonen er gitt ved , der er en konstant.
Avgjør om påstanden er sann eller usann: «Grafen til har den vertikale asymptoten for alle verdier av .»
For hvilke verdier av har grafen den vertikale asymptoten ?
Funksjonen er gitt ved .
Bestem -koordinaten til vendepunktet.
Påstand: « for alle .» Vis at påstanden er sann.
Vis at det samme gjelder for alle tredjegradsfunksjoner : Er vendepunktet, er .
Vis at for alle , og at likhet gjelder bare når .
Oppsummering
- Svar alltid med konklusjon (sann eller usann) og begrunnelse.
- En påstand om alle tilfeller vises med et generelt argument med bokstaver.
- En påstand om alle tilfeller tilbakevises med ett moteksempel, regnet ut.
- betyr at følger av . krever at begge veier gjelder.
- Partall skrives , oddetall og påfølgende tall , , .
- Vanlige moteksempler: (terrassepunkt, ingen ekstremalpunkter), i potenser, tall mellom 0 og 1, negative tall.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.