2.6 Islam i dag – muslimer i Europa og Norge

Islam er i dag en av de raskest voksende religionene i Europa, og muslimer utgjør en betydelig minoritet i mange europeiske land. I Norge har det muslimske miljøet vokst siden arbeidsinnvandringen på 1960- og 1970-tallet og senere gjennom flyktningstrømmer fra muslimske land. Muslimsk tilstedeværelse i Europa reiser viktige spørsmål om integrering, identitet, religionsfrihet og forholdet mellom majoritet og minoritet. I dette kapitlet ser vi på den muslimske diasporaen i Europa, integreringsspørsmål og utfordringen med islamofobi og fordommer.

Forholdet mellom islam og Europa er ikke noe nytt fenomen. Gjennom historien har det vært utstrakt kontakt mellom den islamske og den europeiske verden – fra maurernes Spania (711–1492) og det osmanske rikets ekspansjon til handel, kulturutveksling og intellektuell påvirkning. Den moderne situasjonen, med store muslimske minoriteter i vesteuropeiske land, representerer imidlertid en ny fase i denne langvarige historien.

Muslimer har en lang historisk tilstedeværelse i deler av Europa, særlig på Balkan og i Spania (al-Andalus). Den moderne muslimske tilstedeværelsen i Vest-Europa har likevel primært sin bakgrunn i etterkrigstidens arbeidsinnvandring og senere flukt fra konflikter og ustabilitet i den islamske verden.

I dag bor anslagsvis 25–30 millioner muslimer i EU-landene, med de største gruppene i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Nederland. Europeiske muslimer er en svært mangfoldig gruppe med hensyn til etnisk bakgrunn, religiøs praksis, språk og sosial status. Noen er dypt religiøse, andre er sekulære eller kun kulturelt tilknyttet islam. Mange er etterkommere av innvandrere og er født og oppvokst i Europa.

Muslimer i Europa har etablert moskeer, islamske skoler, kultursentre og organisasjoner. I mange europeiske land foregår det en levende debatt om islams plass i det offentlige rom – fra spørsmål om moskebygging og religiøse plagg til halal-mat og islamsk finansvesen. Disse debattene berører grunnleggende spørsmål om religionsfrihet, sekularisme og kulturelt mangfold.

Islams historie i Norge strekker seg tilbake til 1960- og 1970-tallet, da arbeidsinnvandrere fra Pakistan, Tyrkia og Marokko kom til landet. Den første moskeen i Norge – Islamic Cultural Centre – ble grunnlagt i Oslo i 1974 av pakistanske arbeidsinnvandrere. Etter innvandringsstoppen i 1975 fortsatte det muslimske samfunnet å vokse gjennom familiegjenforening og senere gjennom flyktninger fra blant annet Somalia, Irak, Afghanistan, Syria og Eritrea.

I dag anslås det at det bor mellom 200 000 og 250 000 muslimer i Norge, noe som utgjør ca. 4–5 prosent av befolkningen. Det islamske miljøet i Norge er preget av stort etnisk, kulturelt og religiøst mangfold. De største gruppene har bakgrunn fra Pakistan, Somalia, Irak og Afghanistan, men det finnes også muslimer med bakgrunn fra mange andre land.

Islamske organisasjoner i Norge er samlet under paraplyen Islamsk Råd Norge (IRN), som ble grunnlagt i 1993. Det finnes i dag over 200 registrerte muslimske trossamfunn i landet. De største moskéorganisasjonene inkluderer Det islamske forbundet (tilknyttet pakistansk islam), Islamsk Kulturforening og Norsk Muslimsk Ungdom. I 2014 åpnet Bait-un-Nasr-moskeen i Oslo som en av Norges mest synlige moskeer.

Muslimske trossamfunn mottar statlig støtte på lik linje med andre trossamfunn i Norge, i tråd med prinsippet om likebehandling av religioner.

For muslimer som lever i europeiske land, kan forholdet mellom religiøs identitet og tilhørighet til det bredere samfunnet være en sentral utfordring. Mange opplever å måtte navigere mellom ulike forventninger – fra familien og det religiøse miljøet på den ene siden, og fra storsamfunnet på den andre.

Unge muslimer i Europa utvikler ofte sammensatte identiteter der de kombinerer elementer fra sin religiøse tradisjon med verdier og praksiser fra det europeiske samfunnet de er en del av. Forskning viser at det er fullt mulig å ha en sterk muslimsk identitet samtidig som man identifiserer seg med og deltar aktivt i det norske eller europeiske samfunnet. Mange unge muslimer opplever seg som «norske muslimer» eller «europeiske muslimer» og ser ikke noen motsetning mellom disse tilhørighetene.

Integrering er en gjensidig prosess som handler om deltakelse i arbeidslivet, utdanningssystemet, sivilsamfunnet og demokratiet. Forskning peker på at faktorer som utdanningsmuligheter, arbeidsdeltakelse, sosiale nettverk og opplevelsen av å bli akseptert er avgjørende for vellykket integrering. Diskriminering og utenforskap kan derimot hemme integreringsprosessen og skape grobunn for marginalisering.

Skolen er en viktig arena for møte mellom elever med ulik religiøs og kulturell bakgrunn. Faget «Religion og etikk» i videregående skole og «KRLE» i grunnskolen er designet for å gi elever kunnskap om ulike religioner og livssyn og dermed bidra til gjensidig forståelse og respekt.

Religionsdialog foregår også utenfor skolen. Dialogsenteret på Grønland i Oslo er et eksempel på et møtested for interreligiøs dialog. Organisasjoner som Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn arbeider for å fremme samarbeid mellom ulike religiøse grupper i Norge. Ungdomsprosjekter som «Ung Dialog» (i regi av Oslo politidistrikt og Kirkens Bymisjon) bruker dialog som verktøy for å forebygge radikalisering og fremme tilhørighet.

Spørsmålet om religiøse plagg og symboler i det offentlige rom har vært gjenstand for debatt i Norge. I motsetning til Frankrike har Norge generelt en liberal tilnærming, der hijab er tillatt i de fleste sammenhenger. Debatten om niqab (ansiktsslør) førte til et forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssituasjoner i 2018, men dette er et snevrere forbud enn det man finner i flere andre europeiske land.

Det norske samfunnets håndtering av religiøst mangfold er ikke uten spenninger, men den norske modellen – med likebehandling av trossamfunn, religionsundervisning i skolen og aktiv støtte til dialogarbeid – representerer en bestemt tilnærming til utfordringene.

Muslimer i Europa opplever i varierende grad fordommer, diskriminering og negative stereotypier. Undersøkelser viser at en betydelig andel av Europas befolkning har negative holdninger til muslimer, og at muslimer rapporterer om diskriminering i arbeidslivet, boligmarkedet og det offentlige rom.

Islamofobi kan ta mange former – fra hverdagslige fordommer og mikroaggresjoner til alvorlige hatforbrytelser. Terrorangrep utført i islams navn, som angrepene i Paris (2015), Brussel (2016) og andre steder, har forsterket negative holdninger til muslimer generelt, til tross for at det store flertallet av muslimer tar sterk avstand fra terrorisme. Mediedekningen av islam og muslimer har også blitt kritisert for å være ensidig negativ og for å bidra til stereotypier.

Det er viktig å skille mellom legitim religionskritikk og islamofobi. I et demokratisk samfunn skal det være rom for å kritisere og debattere religiøse ideer og praksiser – det gjelder islam så vel som alle andre religioner. Men det er en avgjørende forskjell mellom saklig kritikk av religiøse ideer og fiendtlighet mot eller diskriminering av mennesker på grunn av deres religiøse tilhørighet.

Kampen mot islamofobi og fordommer er viktig for å sikre like rettigheter, verdighet og deltakelse for alle borgere i et flerkulturelt samfunn. Kunnskap om islam og kontakt mellom mennesker med ulik bakgrunn er blant de mest effektive virkemidlene mot fordommer.

Radikalisering – prosessen der individer utvikler ekstreme holdninger som kan føre til vold – er en utfordring som berører alle samfunn. I europeisk kontekst har islamistisk ekstremisme (jihadisme) fått mye oppmerksomhet, men det er viktig å påpeke at radikalisering forekommer i mange former – høyreekstremisme, venstreekstremisme og andre typer voldelig ideologi.

Norge ble rammet av høyreekstrem terror 22. juli 2011, da en norsk mann gjennomførte angrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya. Angrepet var motivert av islamfiendtlig og antimuslimsk ideologi. Denne hendelsen illustrerer at islamofobi ikke bare er et spørsmål om fordommer, men i ytterste konsekvens kan lede til vold.

Forebygging av radikalisering krever en bred tilnærming som inkluderer utdanning, inkludering, dialog og tidlig intervensjon. I Norge samarbeider kommuner, politi, skoler og sivilsamfunnsorganisasjoner om forebyggingsstrategier. Kunnskap om religion og kultur er et viktig verktøy i dette arbeidet, fordi det reduserer misforståelser og bygger broer mellom grupper.

Det er viktig å unngå å knytte radikalisering ensidig til islam. Det store flertallet av muslimer tar sterk avstand fra terrorisme og vold. Muslimske organisasjoner i Norge har gjentatte ganger fordømt voldelige handlinger utført i islams navn.

Muslimer utgjør i dag en betydelig og mangfoldig minoritet i Europa og Norge. Den muslimske diasporaen er preget av stort indre mangfold med hensyn til etnisk bakgrunn, grad av religiøsitet og sosial tilhørighet. I Norge har det muslimske samfunnet vokst siden 1960-tallet og teller i dag mellom 200 000 og 250 000 mennesker.

Integrering er en gjensidig prosess som forutsetter åpenhet og deltakelse fra både majoritet og minoritet. Skolen, arbeidslivet og dialogarbeid er viktige arenaer for integrering og gjensidig forståelse. Norske muslimer deltar aktivt i alle deler av samfunnslivet.

Islamofobi og fordommer er reelle utfordringer som kan hemme integrering og samfunnsdeltakelse. Det er viktig å skille mellom legitim religionskritikk og fiendtlighet mot mennesker på grunn av deres religiøse tilhørighet. Ulike europeiske land har ulike modeller for å håndtere religiøst mangfold. Kunnskap, kontakt og dialog er sentrale virkemidler for å bygge et inkluderende samfunn der religionsfrihet og likeverd ivaretas.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Diaspora: Diaspora (fra gresk «spredning») betegner en folkegruppe eller et religiøst samfunn som lever spredt utenfor sitt opprinnelige hjemland eller kjerneområde.
- Religionsfrihet: Religionsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet som innebærer retten til å ha, utøve, skifte eller ikke ha en religion.
- Multikulturell versus interkulturell: Multikulturalisme og interkulturalisme er to ulike tilnærminger til kulturelt mangfold.
- Islamofobi: Islamofobi betegner frykt for, fiendtlighet mot eller fordommer overfor islam og muslimer.

Nøkkelbegreper