2.6 Islam i dag – muslimer i Europa og Norge

Å høre til to steder samtidig

Forestill deg en ungdom som er født og oppvokst i Norge, som heier på det norske landslaget, snakker norsk med vennene sine – og som samtidig faster i ramadan og kjenner seg som muslim. Er det en motsetning? For mange unge i Europa er svaret nei. De beskriver seg selv som «norske muslimer» eller «europeiske muslimer» og ser ingen konflikt mellom disse tilhørighetene.

Islam er i dag en av de raskest voksende religionene i Europa, og muslimer utgjør en betydelig minoritet i mange land. I Norge har det muslimske miljøet vokst siden arbeidsinnvandringen på 1960- og 1970-tallet og senere gjennom flyktningstrømmer. Dette reiser viktige spørsmål om integrering, identitet, religionsfrihet og forholdet mellom majoritet og minoritet.

Forholdet mellom islam og Europa er ikke nytt. Gjennom historien har det vært utstrakt kontakt – fra maurernes Spania (711–1492) og Det osmanske rikets ekspansjon til handel og intellektuell påvirkning. Et nyttig begrep her er diaspora, fra gresk «spredning», som betegner en folkegruppe som lever spredt utenfor sitt opprinnelige kjerneområde. Muslimsk diaspora viser til muslimer som lever der islam ikke er majoritetsreligion.

Muslimer i Europa og Norge

I dag bor det anslagsvis 25–30 millioner muslimer i EU-landene, med de største gruppene i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Nederland. Europeiske muslimer er en svært mangfoldig gruppe når det gjelder etnisk bakgrunn, religiøs praksis og sosial status. Noen er dypt religiøse, andre er sekulære eller bare kulturelt tilknyttet islam. Mange er etterkommere av innvandrere, født og oppvokst i Europa.

Islams historie i Norge går tilbake til 1960- og 1970-tallet, da arbeidsinnvandrere fra Pakistan, Tyrkia og Marokko kom hit. Den første moskeen, Islamic Cultural Centre, ble grunnlagt i Oslo i 1974 av pakistanske arbeidsinnvandrere. Etter innvandringsstoppen i 1975 fortsatte miljøet å vokse gjennom familiegjenforening og senere flyktninger fra blant annet Somalia, Irak, Afghanistan og Syria. I dag anslås det at det bor mellom 200 000 og 250 000 muslimer i Norge, omtrent 4–5 prosent av befolkningen. De islamske organisasjonene er delvis samlet under Islamsk Råd Norge (grunnlagt 1993), og det finnes over 200 registrerte muslimske trossamfunn. Disse mottar statlig støtte på lik linje med andre trossamfunn.

Et grunnleggende rammeverk her er religionsfrihet – en menneskerettighet nedfelt i FNs verdenserklæring (artikkel 18), Den europeiske menneskerettskonvensjon (artikkel 9) og Grunnloven (paragraf 16). Den omfatter retten til å ha, utøve, skifte eller ikke ha en religion, men kan begrenses av hensyn til offentlig orden og andres rettigheter. Europeiske land har ulike modeller: Frankrikes strenge laïcité forbyr religiøse symboler i offentlige skoler; Storbritannia praktiserer multikulturalisme; Tyskland har en korporativ modell; mens Norge bygger på likebehandling av trossamfunn.

Identitet, integrering og dialog

For muslimer i Europa kan forholdet mellom religiøs identitet og tilhørighet til storsamfunnet være en sentral utfordring. Mange må navigere mellom forventninger fra familien og det religiøse miljøet på den ene siden, og fra storsamfunnet på den andre. Unge muslimer utvikler ofte sammensatte identiteter der de kombinerer den religiøse tradisjonen med verdier fra det europeiske samfunnet. Forskning viser at det er fullt mulig å ha en sterk muslimsk identitet samtidig som man deltar aktivt i det norske samfunnet.

Integrering forstås som en gjensidig prosess som handler om deltakelse i arbeidsliv, utdanning, sivilsamfunn og demokrati. Faktorer som utdanningsmuligheter, arbeidsdeltakelse, sosiale nettverk og opplevelsen av å bli akseptert er avgjørende. Diskriminering og utenforskap kan derimot hemme prosessen. To begreper er nyttige her: multikulturalisme vektlegger gruppers rett til å bevare sin kultur, mens interkulturalisme legger mer vekt på dialog og gjensidig tilpasning.

Skolen er en viktig arena for møte mellom elever med ulik bakgrunn. Fagene «Religion og etikk» og «KRLE» skal gi kunnskap og fremme gjensidig forståelse. Religionsdialog foregår også utenfor skolen, gjennom organisasjoner som Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og prosjekter som «Ung Dialog». Spørsmålet om religiøse plagg har vært debattert: I motsetning til Frankrike har Norge en relativt liberal tilnærming der hijab er tillatt i de fleste sammenhenger, men i 2018 ble ansiktsdekkende plagg som niqab forbudt i undervisningssituasjoner.

Islamofobi, fordommer og radikalisering

Muslimer i Europa opplever i varierende grad fordommer og diskriminering. Begrepet islamofobi betegner frykt for, fiendtlighet mot eller fordommer overfor islam og muslimer – fra hverdagslig diskriminering til hatkriminalitet og vold. Begrepet er omdiskutert: noen mener det er nødvendig for å beskrive reelle fordommer, mens andre mener det kan misbrukes til å avvise all kritikk av islam.

Det er avgjørende å skille mellom legitim religionskritikk og islamofobi. I et demokratisk samfunn skal det være rom for å kritisere og debattere religiøse ideer – det gjelder islam så vel som alle andre religioner. Men det er forskjell på saklig kritikk av ideer og fiendtlighet mot mennesker på grunn av deres religiøse tilhørighet. Terrorangrep utført i islams navn, som i Paris (2015) og Brussel (2016), har forsterket negative holdninger, til tross for at det store flertallet av muslimer tar sterk avstand fra terrorisme.

Radikalisering – prosessen der individer utvikler ekstreme holdninger som kan føre til vold – forekommer i mange former: islamistisk ekstremisme, høyreekstremisme og andre. Det er viktig å huske at islamofobi i ytterste konsekvens også kan lede til vold: Norge ble rammet av høyreekstrem terror 22. juli 2011, motivert av islamfiendtlig ideologi. Forebygging krever en bred tilnærming med utdanning, inkludering og dialog. Samtidig deltar norske muslimer aktivt i alle deler av samfunnet – i politikk, kultur, akademia, frivillig arbeid og idrett. Kunnskap og kontakt mellom mennesker er blant de mest effektive virkemidlene mot fordommer.

Oppsummering

Muslimer utgjør i dag en betydelig og mangfoldig minoritet i Europa og Norge. Den muslimske diasporaen preges av stort indre mangfold i etnisk bakgrunn, religiøsitet og tilhørighet. I Norge har miljøet vokst siden 1960-tallet og teller mellom 200 000 og 250 000 mennesker, med likebehandling av trossamfunn som styrende prinsipp.

Integrering er en gjensidig prosess som forutsetter åpenhet og deltakelse fra både majoritet og minoritet. Skolen, arbeidslivet og dialogarbeid er viktige arenaer. Islamofobi og fordommer er reelle utfordringer, og det er viktig å skille mellom legitim religionskritikk og fiendtlighet mot mennesker på grunn av tro. Ulike europeiske land har ulike modeller – fra fransk laïcité til norsk likebehandling – for å håndtere religiøst mangfold. Kunnskap, kontakt og dialog er sentrale virkemidler for et inkluderende samfunn der religionsfrihet og likeverd ivaretas.