Muhammad, Koranen og de fem søylene.
Islam er verdens nest største religion med nærmere to milliarder tilhengere, kalt muslimer. Religionen oppstod på den arabiske halvøy på 600-tallet e.Kr. og spredte seg raskt til store deler av verden. Islam betyr «underkastelse» eller «overgivelse» (til Guds vilje), og en muslim er «en som underkaster seg». I dette kapitlet ser vi på islams opprinnelse, de sentrale hellige tekstene og de fem søylene som utgjør grunnlaget for islamsk tro og praksis.
Islam ser seg selv som den siste i rekken av åpenbaringer fra den ene Gud til menneskeheten. Ifølge islamsk tradisjon har Gud sendt profeter til alle folkeslag gjennom historien – deriblant Adam, Noah (Nuh), Abraham (Ibrahim), Moses (Musa) og Jesus (Isa) – men mennesker har gang på gang forvrengt eller glemt budskapet. Muhammad forstås som «profetenes segl» – den siste profeten som brakte Guds fullstendige og uforanderlige åpenbaring gjennom Koranen. Denne forståelsen av islam som den endelige åpenbaringen er grunnleggende for å forstå religionens selvforståelse og dens forhold til jødedom og kristendom.
Islam er en monoteistisk religion som bygger på troen på én Gud (Allah). Ifølge islamsk tradisjon er islam den siste og fullstendige åpenbaringen fra Gud til menneskeheten, formidlet gjennom profeten Muhammad (ca. 570–632 e.Kr.). Islam ser seg selv i forlengelsen av den jødiske og kristne tradisjonen og anerkjenner bibelske skikkelser som Abraham (Ibrahim), Moses (Musa) og Jesus (Isa) som profeter.
Muhammad ibn Abdullah ble født rundt 570 e.Kr. i Mekka, et viktig handels- og religiøst senter på den arabiske halvøy. Han vokste opp som foreldreløs og ble oppdratt av sin bestefar og deretter sin onkel. Som voksen ble han kjent som en pålitelig handelsmann.
Ifølge islamsk tradisjon mottok Muhammad den første åpenbaringen fra Gud gjennom engelen Jibril (Gabriel) i en hule på fjellet Hira rundt år 610 e.Kr. Åpenbaringene fortsatte over en periode på omtrent 23 år og utgjør til sammen Koranen. Muhammad begynte å forkynne budskapet om den ene Gud i Mekka, men møtte sterk motstand fra byens ledere. I 622 e.Kr. emigrerte Muhammad og hans tilhengere til Medina – en hendelse kjent som hijra, som markerer starten på den islamske tidsregningen. I Medina bygde Muhammad opp et muslimsk samfunn og ble både religiøs og politisk leder. I 630 e.Kr. vendte han tilbake til Mekka, som aksepterte islam. Muhammad døde i Medina i 632 e.Kr.
Tawhid er det mest grunnleggende begrepet i islamsk teologi og betyr Guds absolutte enhet og unikhet. Tawhid innebærer at Gud (Allah) er den eneste guddommen, uten partnere, avkom eller likemenn. Å sette noe eller noen ved siden av Gud – kalt shirk – anses som den alvorligste synden i islam. Tawhid gjennomsyrer alle aspekter av islamsk tro og praksis og er kjernen i trosbekjennelsen (shahada).
Ved siden av de fem søylene (praktiske plikter) har islam seks sentrale trosartikler (arkan al-iman) som utgjør det teologiske grunnlaget. Disse er:
1. Tro på Gud (Allah): Islams strengt monoteistiske gudsbegrep. Gud er én (tawhid), evig, allmektig, allvitende og barmhjertig. Koranen beskriver Gud gjennom 99 skjønne navn (al-asma al-husna), som «den barmhjertige» (ar-Rahman), «den nåderike» (ar-Rahim) og «den allmektige» (al-Aziz).
2. Tro på englene (mala'ika): Engler er åndelige vesener skapt av lys, som utfører Guds vilje. Jibril (Gabriel) er den viktigste engelen – han formidlet Koranen til Muhammad. Andre viktige engler er Mikail (Mikael), Israfil og Azrail (dødsengelen).
3. Tro på de hellige bøkene: Islam anerkjenner at Gud har sendt hellige bøker gjennom ulike profeter: Toraen (Tawrat) til Moses, Salmene (Zabur) til David, Evangeliet (Injil) til Jesus, og Koranen til Muhammad. Koranen forstås som den endelige og uforanderlige åpenbaringen.
4. Tro på profetene: Muslimer tror at Gud har sendt profeter til alle folkeslag. Koranen nevner 25 profeter ved navn. Muhammad er den siste i rekken – «profetenes segl».
5. Tro på dommens dag (yawm al-qiyama): Alle mennesker vil stå til regnskap for sine handlinger på dommens dag. De rettferdige vil belønnes med paradis (janna), mens de urettferdige vil straffes i helvete (jahannam).
6. Tro på forutbestemmelsen (qadar): Gud har kunnskap om og makt over alt som skjer. Samtidig har mennesket en viss valgfrihet og er ansvarlig for sine handlinger. Forholdet mellom Guds allmakt og menneskets frie vilje er et viktig teologisk diskusjonstema i islam.
Al-Fatiha (Åpningen) er Koranens første sure og den viktigste bønnen i islam. Den resiteres i hver av de fem daglige bønnene:
«I Guds, den barmhjertiges, den nåderikes navn. Lovpriset være Gud, all verdens Herre, den barmhjertige, den nåderike, Herre over dommens dag. Deg tilber vi, og til Deg søker vi hjelp. Led oss på den rette vei, veien til dem Du har vist nåde, ikke dem som har pådratt seg vrede, og ikke dem som har gått seg vill.» (Koranen 1:1–7)
Al-Fatiha sammenfatter kjernen i islamsk tro: Guds enhet og barmhjertighet, menneskets tilbedelse og avhengighet av Gud, og bønnen om rettledning. Suren kalles også «Bokens mor» (umm al-kitab) fordi den rommer essensen av hele Koranens budskap.
Koranen (al-Qur'an, «resitasjonen») er islams hellige bok. Muslimer tror at Koranen er Guds ord, åpenbart på arabisk til profeten Muhammad gjennom engelen Jibril. Koranen består av 114 kapitler (suraer) og omhandler teologi, etikk, lovgivning, formaninger og fortellinger om tidligere profeter. Den regnes som den øverste autoritetskilden i islam.
Koranen er den primære kilden for islamsk tro og praksis. Muslimer tror at Koranen er Guds uforandrede ord, og den resiteres på arabisk i bønn og gudstjeneste over hele verden. Koranen ble samlet i sin nåværende form kort tid etter Muhammads død, under kalif Uthmans ledelse (ca. 650 e.Kr.).
Ved siden av Koranen er hadith og sunna sentrale kilder. Hadith er overleveringer om hva Muhammad sa, gjorde eller godkjente, nedskrevet av hans følgesvenner og senere samlet i store samlinger. De mest anerkjente hadithsamlingene innenfor sunniislam er Sahih al-Bukhari og Sahih Muslim. Sunna betyr «vane» eller «praksis» og viser til Muhammads levemåte slik den fremgår av hadith-litteraturen. Sunnaen fungerer som et forbilde for hvordan muslimer bør leve sine liv.
Sammen med Koranen utgjør hadith og sunna grunnlaget for islamsk rettslære (sharia), som gir veiledning for alle aspekter av livet – fra religiøse ritualer til hverdagsliv, økonomi og familieforhold.
Sharia (bokstavelig «veien til vannkilden») er betegnelsen for islamsk lov og rettslære. Sharia er ikke en enhetlig lovbok, men et system av rettslige og moralske normer utledet fra Koranen, hadith, konsensus blant lærde (ijma) og analogislutninger (qiyas). Sharia dekker alt fra religiøse ritualer og familierett til handelsrett og strafferett. Tolkningene varierer betydelig mellom ulike rettsskoler (madhhab) og mellom ulike muslimske samfunn.
Moskeen (masjid, «sted for bønn») er det sentrale samlingsstedet for muslimsk gudstjenesteliv. En moske har vanligvis en bønnesal orientert mot Mekka, markert med en nisje kalt mihrab. Minbaren er en talerstol der imamen holder fredagsprekenen (khutba). Mange moskeer har også et minaret – et tårn hvorfra bønneropet (adhan) lyder.
Den islamske kalenderen er en månekalender med tolv måneder og ca. 354 dager per år. De to viktigste høytidene er eid al-fitr (festen som markerer avslutningen av ramadan-fasten) og eid al-adha (offerfesten, som feires under hajj og minner om Abrahams villighet til å ofre sin sønn). Under eid al-adha slaktes et offerdyr, og kjøttet fordeles blant familie, venner og fattige.
Andre viktige dager i den islamske kalenderen inkluderer mawlid al-nabi (feiringen av Muhammads fødsel, som feires av mange men ikke alle muslimer), laylat al-qadr (kraftens natt, som minnes den første åpenbaringen til Muhammad i ramadan) og den islamske nyttårsdagen (1. muharram). Ashura-dagen (10. muharram) har ulik betydning for sunni- og shiamuslimer – for shia er det en viktig sørgedag til minne om Husayns martyrium ved Karbala.
Sura 112 (al-Ikhlas, «Den rene tro») er en av Koranens korteste surer, men anses som en av de viktigste fordi den sammenfatter islams gudsbegrep:
«Si: Han er Gud, den Ene, Gud, den Evige. Han har ikke avlet og er ikke blitt avlet, og ingen er Hans like.» (Koranen 112:1–4)
Denne korte suren uttrykker tawhid – Guds absolutte enhet – i sin reneste form. Den avviser enhver form for flergudetro og enhver forestilling om at Gud har avkom. Mange muslimske lærde anser denne suren som likeverdig med en tredjedel av Koranen i teologisk betydning, fordi den formulerer det mest grunnleggende i islamsk tro.
De fem søylene (arkan al-islam) er de grunnleggende religiøse pliktene som alle muslimer forventes å følge. De utgjør selve rammeverket for islamsk praksis og gir struktur til den troendes liv. De fem søylene er: trosbekjennelsen (shahada), bønnen (salat), fasten (sawm), den religiøse avgiften (zakat) og pilegrimsreisen (hajj).
Den første søylen er trosbekjennelsen (shahada): «Det er ingen gud uten Gud, og Muhammad er Guds sendebud» (La ilaha illa Allah, Muhammadur rasul Allah). Å uttale shahada med oppriktig overbevisning foran vitner er det som gjør en person til muslim. Trosbekjennelsen uttrykker islams to grunnleggende prinsipper: monoteisme (tawhid) og anerkjennelsen av Muhammad som den siste profeten.
Den andre søylen er bønnen (salat). Muslimer oppfordres til å be fem ganger daglig: ved daggry (fajr), midt på dagen (dhuhr), ettermiddag (asr), solnedgang (maghrib) og kveld (isha). Bønnen utføres vendt mot Mekka og følger et bestemt mønster av stående, bøyende og knelende stillinger, ledsaget av resitasjon av Koranvers. Fredagsbønnen (jumu'a) er en fellesbønn i moskeen med preken (khutba) og har spesiell betydning som ukens viktigste samlingsstund.
Den tredje søylen er fasten i måneden ramadan (sawm). I denne måneden, den niende i den islamske kalenderen, faster muslimer fra soloppgang til solnedgang – de avstår fra mat, drikke og andre fysiske behov. Fasten er ment å styrke selvdisiplin, takknemlighet og medfølelse med de som lever i fattigdom. Ramadan avsluttes med feiringen eid al-fitr.
Den fjerde søylen er den religiøse avgiften (zakat). Muslimer som har tilstrekkelige økonomiske midler, er forpliktet til å gi en bestemt andel (vanligvis 2,5 prosent) av sin formue til veldedige formål. Zakat skal gå til fattige, trengende, gjeldstyngede og andre som er i behov. Prinsippet er at rikdom er en gave fra Gud og at det å dele er en religiøs plikt.
Den femte søylen er pilegrimsreisen til Mekka (hajj). Alle muslimer som er fysisk og økonomisk i stand til det, forventes å gjennomføre hajj minst én gang i livet. Pilegrimsreisen finner sted i den tolvte måneden i den islamske kalenderen og inkluderer en rekke ritualer, blant annet å gå rundt Kabaen syv ganger (tawaf), å gå mellom høydene Safa og Marwa, og å stå ved Arafat-sletten. Hajj symboliserer likhet blant muslimer – alle pilegrimer bærer enkle, hvite klær uavhengig av sosial status.
Islamsk etikk bygger på Koranen og sunna og gir veiledning for alle aspekter av livet. Et grunnleggende prinsipp er at mennesket er Guds stedfortreder (khalifa) på jorden og har ansvar for å forvalte skaperverket med rettferdighet og omsorg. Islamsk etikk vektlegger rettferdighet (adl), barmhjertighet (rahma), sannferdighet (sidq) og troskap til avtaler.
Innenfor familielivet legger islam stor vekt på respekt for foreldre, omsorg for barn og familiære forpliktelser. Ekteskapet forstås som en pakt (mithaq) mellom mann og kvinne med gjensidig ansvar. Islamsk arverett gir detaljerte regler for fordeling av arv. Forholdet mellom menn og kvinner i islam er gjenstand for ulike tolkninger – fra konservative til progressive – og dette er et område med aktiv debatt innenfor den muslimske verden.
Når det gjelder mat og drikke, har islam regler om halal (tillatt) og haram (forbudt). Svinekjøtt og alkohol er forbudt, og dyr skal slaktes på en bestemt måte (dhabh) for at kjøttet skal være halal. Disse reglene forankres i Koranen og forstås som uttrykk for Guds omsorg for menneskets velvære.
Islamsk økonomisk etikk forbyr rente (riba) og spekulativ handel, og vektlegger rettferdig forretningspraksis. Islamsk bankvirksomhet har vokst frem som et alternativt finanssystem basert på disse prinsippene.
Halal (arabisk: «tillatt», «lovlig») og haram (arabisk: «forbudt») er sentrale begreper i islamsk rettslære som angir hva som er tillatt og forbudt for en muslim. Begrepene gjelder ikke bare mat og drikke, men alle aspekter av livet – fra økonomiske transaksjoner til sosiale relasjoner. Mellom halal og haram finnes det også kategorier som makruh (frarådet, men ikke forbudt) og mustahabb (anbefalt, men ikke påbudt).
Islam oppstod på den arabiske halvøy på 600-tallet med profeten Muhammad som sentral skikkelse. Koranen, hadith og sunna utgjør de viktigste kildene for islamsk tro og praksis. De seks trosartiklene – tro på Gud, engler, hellige bøker, profeter, dommens dag og forutbestemmelsen – utgjør det teologiske grunnlaget, mens de fem søylene – trosbekjennelsen, bønnen, fasten, den religiøse avgiften og pilegrimsreisen – gir struktur og innhold til det religiøse livet.
Tawhid (Guds enhet) er det mest grunnleggende prinsippet i islamsk teologi og gjennomsyrer alle aspekter av troen. Moskeen er det sentrale samlingsstedet for bønn og fellesskap, og den islamske kalenderen strukturerer det religiøse året med høytider og minnedager. Islamsk etikk gir veiledning for alle sider av livet – fra religiøse ritualer til familieliv, økonomi og mat. De fem søylene er felles for praktisk talt alle muslimer og uttrykker kjerneverdier som monoteisme, fellesskap, disiplin, sosial rettferdighet og hengivenhet til Gud.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Islam: Islam er en monoteistisk religion som bygger på troen på én Gud (Allah).
- Tawhid (Guds enhet): Tawhid er det mest grunnleggende begrepet i islamsk teologi og betyr Guds absolutte enhet og unikhet.
- Koranen: Koranen (al-Qur'an, «resitasjonen») er islams hellige bok.
- Sharia (islamsk rettslære): Sharia (bokstavelig «veien til vannkilden») er betegnelsen for islamsk lov og rettslære.
- De fem søylene i islam: De fem søylene (arkan al-islam) er de grunnleggende religiøse pliktene som alle muslimer forventes å følge.
Nøkkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Islam | Islam er en monoteistisk religion som bygger på troen på én Gud (Allah). |
| Tawhid (Guds enhet) | Tawhid er det mest grunnleggende begrepet i islamsk teologi og betyr Guds absolutte enhet og unikhet. |
| Koranen | Koranen (al-Qur'an, «resitasjonen») er islams hellige bok. |
| Sharia (islamsk rettslære) | Sharia (bokstavelig «veien til vannkilden») er betegnelsen for islamsk lov og rettslære. |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.