Hypotesetest for ein andel, binomisk og med normaltilnærming.
Test av ein andel
I kapittel 7.4 testa vi andelar med den binomiske fordelinga og rekna p-verdien som ein hale i henne. I kapittel 7.5 testa vi gjennomsnitt med normalfordelinga og ein testobservator .
For andelar har vi begge vegane opne, og dette kapittelet handlar om å velje rett:
| metode | når | p-verdi |
|---|---|---|
| eksakt binomisk | alltid gyldig, men tungvint for hand ved stor | hale i binomisk fordeling |
| normaltilnærming | når og | hale i normalfordelinga |
Den eksakte metoden er alltid rett. Normaltilnærminga er ein snarveg som blir god når utvalet er stort nok — og vi skal måle kor stor skilnaden faktisk er.
Merk deg allereie no eitt punkt: når vi testar, reknar vi standardfeilen med frå nullhypotesen, ikkje med frå dataa. Det er den einaste staden der testen skil seg frå konfidensintervallet i kapittel 7.3.
Dette er den same testobservatoren som i kapittel 7.5 — observert minus påstått, delt på standardfeilen — berre med der stod. Standardfeilen er den frå kapittel 7.1, rekna med den verdien påstår.
Når er sann og og , er tilnærma standard normalfordelt. p-verdiane finn ein som i kapittel 7.5:
| p-verdi | |
|---|---|
Den eksakte binomiske p-verdien blir rekna direkte på talet , under :
NB — kvifor og ikkje i nemnaren? Heile testen byggjer på spørsmålet «dersom er sann, kor rart er dette?». Då må òg spreiinga reknast ut frå . I konfidensintervallet finst det ingen — der er det einaste vi har.
Eit apotek lovar at 90 % av kundane er ekspederte innan fem minutt. Ein kontroll av 30 tilfeldige kundar viser at 22 vart ekspederte i tide.
a) Set opp hypotesar.
b) Kontroller om normaltilnærminga kan brukast.
c) Finn den eksakte p-verdien og konkluder på 5 %-nivå.
d) Kor gale hadde det gått med normaltilnærminga?
a) Kontrollen er ute etter om lovnaden ikkje blir halden:
b) Under :
Det andre vilkåret sviktar. Normaltilnærminga kan altså ikkje brukast her, og vi må rekne eksakt.
c) Under er talet på kundar som blir ekspederte i tide, binomisk fordelt med og . Forventa tal er 27; vi observerte 22.
rekneark: =BINOM.FORDELING.N(22;30;0,9;SANN) gir 0,0078blir forkasta.

Her sviktar normaltilnærminga. Med og er , altså langt under 5, og fordelinga er pressa opp mot 30.
Normalkurva held fram forbi 30 og gir sannsyn til tal som ikkje finst.
Alt til venstre for den raude streken er -verdien: dei raude søylene frå 18 til 22 er så låge at dei berre kan sjåast som ei stripe langs aksen.
Konklusjon i kontekst: Kontrollen gir grunnlag for å seie at apoteket ekspederer færre enn 90 % av kundane innan fem minutt. Heldt lovnaden, ville 22 eller færre i tide ha førekome i under 1 av 100 kontrollar.
d) Reknar vi likevel med normaltilnærminga:
Det er 0,0012 mot 0,0078 — snarvegen gir ein p-verdi som er over seks gonger for liten. Konklusjonen blir riktignok den same her, men i eit grensetilfelle ville han vore feil.
Svar: a) mot . b) Nei — . c) , blir forkasta. d) Normaltilnærminga gir 0,0012, altså over seks gonger for lite.
NB: Vilkåret er ikkje ein formalitet ein kan hoppe over når tala er nesten store nok. Det er nettopp i halane — der p-verdiane bur — at tilnærminga er dårlegast.
Gjer den same utrekninga som i døme 1. Røynsle viser at 60 % av pasientane blir betre av ei standardbehandling. Ei ny behandling blir prøvd på 15 pasientar, og 13 blir betre.
Set opp og .
Kor mange ville vi venta under ?
Finn den eksakte p-verdien.
Konkluder på 5 %-nivå og på 1 %-nivå.
Rekn òg normaltilnærminga, og samanlikn. Kva for ein bør oppgivast?
På landsbasis syklar 5 % av dei yrkesaktive til jobb. Ein kommune som har satsa på sykkelvegar, spør 600 tilfeldig valde yrkesaktive innbyggjarar, og 42 seier dei syklar til jobb.
a) Set opp hypotesar og kontroller føresetnaden.
b) Rekn ut og finn p-verdien.
c) Konkluder på 5 %-nivå og på 1 %-nivå.
d) Samanlikn med den eksakte binomiske p-verdien.
Kva veit vi? , , .
a) Kommunen vil vise at andelen er høgare:
Føresetnaden, rekna under :
Normaltilnærminga kan brukast.
b) Estimatet:
Standardfeilen under — altså med , ikkje med 0,07:
Testobservatoren:
p-verdien:
c) På 5 %-nivå: — blir forkasta. På 1 %-nivå: — blir behalden.
Konklusjon i kontekst: På 5 %-nivå gir undersøkinga grunnlag for å seie at andelen som syklar til jobb, er høgare i kommunen enn dei 5 prosenta på landsbasis.
d) Den eksakte binomiske p-verdien er
mot 0,0122 for normaltilnærminga. Begge gir forkasting på 5 %-nivå, men den eksakte er nesten 60 % større. Tilnærminga er altså litt for rask til å forkaste — noko ho ofte er når ligg nær 0 eller 1.
Svar: a) mot ; føresetnaden er oppfylt. b) og . c) Forkast på 5 %-nivå, behald på 1 %-nivå. d) Eksakt: 0,0193 — same konklusjon, men større p-verdi.
fordi det er akkurat den standardfeilen vi brukte i konfidensintervallet i kapittel 7.3. Men i ein test reknar vi under , og då høyrer òg spreiinga til .
| standardfeil | kvifor | |
|---|---|---|
| konfidensintervall | vi har ingen — berre dataa | |
| hypotesetest | alt blir rekna som om var sann |
I døme 2 ville feilen gitt i staden for 0,0089, og dermed i staden for 2,25 — p-verdi 0,027 i staden for 0,012. Same konklusjon her, men feil tal, og i eit grensetilfelle feil svar.
Hugseregel: Testen låner alt frå nullhypotesen. Intervallet låner alt frå dataa.
Ein kommune har tidlegare målt at 60 % av innbyggjarane kjeldesorterer rett. Etter ein informasjonskampanje kontrollerer dei 400 tilfeldige hushald, og 268 sorterer rett.
Set opp og , og kontroller føresetnaden.
Finn og standardfeilen under .
Rekn ut .
Finn p-verdien og konkluder på 1 %-nivå.
Finn den eksakte binomiske p-verdien og samanlikn.
Vi planlegg sykkelundersøkinga frå døme 2 på nytt: og mot , på 5 %-nivå.
a) Finn forkastingsområdet uttrykt i .
b) Gjer det om til talet på syklistar.
c) Finn det eksakte forkastingsområdet med den binomiske fordelinga, og samanlikn.
a) Kritisk for einsidig test på 5 %-nivå er 1,645. Då er grensa
Forkastingsområdet er , altså 6,46 % eller meir.
b) Vi gongar med :
Sidan talet på syklistar er eit heilt tal, blir forkasta ved 39 eller fleire syklistar.
c) Eksakt rekning gir
| 38 | 39 | 40 | 41 | |
|---|---|---|---|---|
| 0,0836 | 0,0599 | 0,0420 | 0,0288 |
Den minste som gir sannsyn under 5 %, er 40. Det eksakte forkastingsområdet er altså , medan tilnærminga sa 39.
Skilnaden er éin person. Ved er det verkelege sannsynet 0,0599 — altså er den «5 %-testen» tilnærminga føreslår, i røynda ein 6 %-test.

Grensa ligg mellom to heile tal. Talet kan berre vere eit heilt tal, så forkastingsområdet etter normaltilnærminga startar ved 39.
Då er det verkelege sannsynet for å forkaste , altså 6,0 % — litt over 5 %. Den eksakte grensa 40 gir , altså 4,2 %.
Det er difor ein test på eit diskret tal sjeldan treffer signifikansnivået eksakt.
Svar: a) . b) 39 eller fleire syklistar. c) Eksakt: 40 eller fleire. Tilnærminga bommar med éin observasjon, og gir eit faktisk signifikansnivå på 6,0 % i staden for 5 %.
NB: Sprang som dette er uunngåelege med ei diskret fordeling. Talet på syklistar er eit heilt tal, og då finst det sjeldan ei grense som treffer akkurat 5 %. Det faktiske signifikansnivået blir difor ofte litt lågare enn det vi bad om — her 4,2 % i staden for 5 %.
Ein nettbutikk vil undersøkje om andelen kundar som vel eit abonnement framfor eit eingongskjøp, har endra seg frå dei vanlege 50 %. Dei ser på 400 tilfeldige kjøp, og 176 er abonnement.
Set opp og , og sei om testen er einsidig eller tosidig.
Finn og standardfeilen under .
Rekn ut og finn den tosidige p-verdien.
Konkluder på 5 %-nivå, i kontekst.
Rekn 95 % konfidensintervallet for , og vis at det gir same konklusjon. Legg merke til kva standardfeil du brukar her.
Vi brukar tala frå døme 2: , , mot .
a) Set opp reknearket som gir begge p-verdiane.
b) Gjer det same i GeoGebra.
c) Kva p-verdi bør rapporterast?
a) Vi legg inn dei tre tala og byggjer vidare:
A1: 600 (n)
A2: 42 (x)
A3: 0,05 (p0)
A4: =A2/A1 gir 0,07 (p-hatt)
A5: =ROT(A3*(1-A3)/A1) gir 0,008898 (SE under H0)
A6: =(A4-A3)/A5 gir 2,2478 (z)
A7: =1-NORM.S.FORDELING.N(A6;SANN) gir 0,01229 (normaltilnærming)
A8: =1-BINOM.FORDELING.N(A2-1;A1;A3;SANN)
gir 0,01933 (eksakt binomisk)Legg merke til A2-1 i den siste: BINOM.FORDELING.N(...;SANN) gir , så er .
b) I GeoGebra:
FordelingBinomial(600, 0.05, 41, true) gir 0.98067
1 - 0.98067 gir 0.01933c) Den eksakte verdien 0,0193. Han er rett same kva utvalsstorleiken er, og verktøyet reknar han like raskt som tilnærminga. Normaltilnærminga høyrer heime på Del 1, der vi berre har tabellen — og der er -vegen den einaste farbare.
Svar: a) NORM.S.FORDELING for tilnærminga, BINOM.FORDELING.N for den eksakte. b) FordelingBinomial(600, 0.05, 41, true) og trekk frå 1. c) Den eksakte, 0,0193.
NB — ein god vane: oppgi alltid kva metode du har brukt.
« (eksakt binomisk)» og « (normaltilnærming)» er to ulike opplysningar om dei same dataa, og lesaren har krav på å vite kva for ei av dei ho ser.
Avgjer for kvart tilfelle om normaltilnærminga kan brukast, eller om testen må gjerast eksakt binomisk. Rekn og kvar gong.
Formuler med eigne ord når normaltilnærminga sviktar.
Ei kinokjede har røynt at 25 % av gjestene kjøper mat i kiosken. Etter ein ny meny vil dei teste mot på 5 %-nivå, med gjester.
Kor mange kjøp ville vi venta under ?
Finn standardfeilen under .
Finn forkastingsområdet uttrykt i , og gjer det om til tal.
Kontroller grensa eksakt: rekn og .
Kjeda observerer 58 kjøp. Kva blir konklusjonen, og kva ville du rådd dei til?
Oppsummering
- Testobservator for ein andel:
- Standardfeilen blir rekna med , ikkje med — alt i ein test blir rekna som om var sann. Konfidensintervallet brukar derimot .
- Føresetnad for normaltilnærming: og . Det er det minste av dei som avgjer, og stor reddar ikkje ein nær 0 eller 1.
- Eksakt binomisk p-verdi er alltid rett: eller under , rekna med BINOM.FORDELING.N.
- Tilnærminga gir for små p-verdiar når fordelinga er skeiv — i døme 1 var det 0,0012 mot eksakte 0,0078.
- Forkastingsområdet kan skrivast i eller i tal. Fordi talet er eit heilt tal, treffer testen sjeldan signifikansnivået eksakt.
- p-verdiar blir oppgitte med metoden: « (eksakt binomisk)».
I kapittel 7.7 set vi alt saman på eit reelt datasett, og ser på dei to feila ein test kan gjere.
Set opp hypotesane, og grunngi einsidig eller tosidig.
Finn , standardfeilen under og .
Finn den tosidige p-verdien og konkluder på 5 %-nivå.
Rekn 95 % konfidensintervallet for , og vis at det stemmer med konklusjonen i c).
Kor stort måtte utvalet ha vore for at det same avviket (2,13 prosentpoeng) skulle blitt signifikant på 5 %-nivå? Drøft om kommunen bør spørje så mange.
Eit avvik på eitt prosentpoeng frå . Rekn og tosidig p-verdi for , og .
Kor stor må vere for at eitt prosentpoeng skal bli signifikant (tosidig, 5 %)?
«Vi testa med og fekk ikkje signifikans, så det er ingen skilnad.» Kva er feilen?
Ei bedrift testar (andel defekte) med . Er testen brukande?
To aviser melder om same undersøkinga. Den eine skriv «signifikant auke ()», den andre «auken var på 1,2 prosentpoeng, frå 23,0 % til 24,2 %». Kva opplysning er mest nyttig, og kvifor?
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
