Konfidensintervall for ein andel p, og kva utvalsstorleiken betyr.
Konfidensintervall for andel
Dei fleste tala vi møter i nyheitene, er andelar: kor mange prosent som røystar på eit parti, som har fullført vidaregåande, som syklar til jobb, som er nøgde med kommunen sin. Og nesten alltid står det eit lite tal bak: feilmarginen er ±3 prosentpoeng.
Dette kapittelet forklarer kvar det talet kjem frå.
Oppskrifta er den same som i kapittel 7.2 — estimat pluss/minus gonger standardfeil. Det einaste nye er standardfeilen, og han har vi allereie utleidd i kapittel 7.1:
Legg merke til at vi må bruke inni rotteiknet òg — den sanne er jo det vi leitar etter.
med dei same -verdiane som før: 1,645 (90 %), 1,96 (95 %) og 2,576 (99 %).
Føresetnaden er at normaltilnærminga til den binomiske fordelinga kan brukast (kapittel 6.5). Kravet er
Det tyder i praksis: minst fem i kvar av dei to gruppene. Er ei av dei mindre, er utvalet for lite eller andelen for ekstrem til at denne formelen kan brukast.
Ein kommune spør 1000 tilfeldig valde innbyggjarar om dei vil bruke kollektivtransport oftare dersom avgangane blir hyppigare. 234 svarer ja.
a) Kontroller at formelen kan brukast, og finn eit 95 % konfidensintervall for andelen .
b) Kommunen har hevda at «omtrent ein firedel» vil reise meir kollektivt. Stemmer det med målinga?
c) Kva blir 99 %-intervallet?
Kva veit vi? spurde og ja-svar. Kva skal vi finne? Intervallet for .
a) Først estimatet:
Så kontrollen av føresetnaden:
Standardfeilen — formelen tom først, så med tal:
Feilmarginen ved 95 %:
Intervallet:
Altså frå 20,8 % til 26,0 %.
b) «Ein firedel» er 25 %, og 0,25 ligg inne i intervallet. Påstanden er altså sameinleg med målinga — vi kan ikkje avvise han.
c) Same standardfeil, ny :
Altså frå 20,0 % til 26,8 %.
Svar: a) , altså 20,8 % til 26,0 %. b) Ja — 25 % ligg inne i intervallet. c) , altså 20,0 % til 26,8 %.
NB — prosentpoeng igjen. Marginen på 0,0262 blir skriven som 2,6 prosentpoeng, ikkje 2,6 prosent. Han blir lagd til og trekt frå 23,4 %-talet.
Gjer den same utrekninga som i døme 1. Ein skole spør 500 tilfeldig valde elevar om dei et frukost før skolen. 185 svarer ja. Rund av til fire desimalar undervegs og til to i svaret.
Finn .
Kontroller føresetnaden og .
Finn standardfeilen.
Finn 95 % konfidensintervallet, og oppgi det i prosent.
Ei avis skriv «fire av ti elevar et frukost». Er det sameinleg med målinga?
Kvar «±3 prosentpoeng» kjem frå
Meiningsmålingar oppgir nesten alltid ein feilmargin på rundt 3 prosentpoeng. Det er ikkje tilfeldig, og det er ikkje eit anslag — det er ei rekning.
Uttrykket er størst når . Då er produktet , og standardfeilen blir så stor han kan bli. Byråa reknar difor verste fall når dei planlegg:
I prosentpoeng blir det — eit uttrykk som er verdt å leggje merke til, fordi det gir heile samanhengen på éi linje:
| 400 | 600 | 1000 | 1500 | 2000 | 2500 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| margin (pp) | 4,9 | 4,0 | 3,1 | 2,5 | 2,2 | 2,0 |
Det typiske utvalet på 1000 gir altså 3,1 prosentpoeng. Difor står det ±3 i avisa.
Kommunen frå døme 1 vil gjenta undersøkinga med ein feilmargin på høgst 2 prosentpoeng.
a) Kor mange må dei spørje dersom dei ikkje vil gå ut frå noko om svaret på førehand?
b) Kor mange held det med dersom dei reknar med at andelen framleis blir omtrent 23,4 %?
c) Kvifor vel dei fleste likevel å rekne som i a)?
a) Utan førehandskunnskap reknar vi verste fall, . Kravet er
Deler på 1,96 på begge sider:
Kvadrerer begge sider:
Gongar med og deler på det vesle talet:
Dei må spørje 2401 personar.
(Snarvegen er formelen — same rekning, færre linjer.)
b) Med er :
Vi rundar opp: 1722 personar. (Kontroll: gir margin 1,9997 pp, gir 2,0003 pp — så 1722 er akkurat det minste som held.)
c) Fordi svaret i b) kviler på ein føresetnad om det vi skal måle. Blir andelen 45 % i staden for 23 %, held ikkje 1722 personar marginen. Reknar dei verste fall, er dei trygge same kva folk svarer. Prisen er eit større, dyrare utval.
Svar: a) 2401 personar. b) 1722 personar. c) Fordi verste fall held marginen same kva svaret blir, medan b) føreset at vi allereie kjenner svaret.
NB: Rund alltid opp. Eit krav om «høgst 2 prosentpoeng» blir brote dersom du rundar 1721,5 ned.
Ei bedrift kontrollerer 250 tilfeldig valde einingar frå produksjonen. 12 av dei er defekte.
Finn , og kontroller at formelen kan brukast.
Finn standardfeilen.
Finn eit 95 % konfidensintervall for andelen defekte i produksjonen.
Ein kunde påstår at 10 % av einingane er defekte. Kva seier intervallet?
Bedrifta vil kunne oppgi andelen defekte med ein margin på høgst 1 prosentpoeng. Kor mange einingar må ho kontrollere?
2. Storleiken på populasjonen. Verken eller folketalet står i formelen. Eit utval på 1000 gir same margin i ein kommune på 5000 som i eit land på fem millionar. Det overraskar dei fleste, men følgjer direkte av standardfeilen.
3. Intervallet dekkjer berre tilfeldig feil. Har undersøkinga skeivt utval, leiande spørsmål eller stort fråfall, hjelper det ikkje at marginen er liten. Feilmarginen måler berre den slingringa som kjem av å trekkje eit utval — ikkje om vi trekte rett, eller om folk svarte ærleg. Sjå kapittel 3 om datainnsamling og feilkjelder.
Er , er skilnaden for stor til å kunne forklarast med tilfeldig utvalsvariasjon (5 %-nivå). Er , har vi ikkje dekning for å seie at gruppene er ulike.
Det same gjeld for to gjennomsnitt: byt ut med og bruk for kvar gruppe (kapittel 7.2).
Opphavet: variansane til uavhengige storleikar blir lagde saman (kapittel 5.5), òg når vi trekkjer den eine frå den andre, fordi (kapittel 5.3). Standardfeilen til differansen er kvadratrota av summen.
NB — overlapp er ikkje ein test. To 95 %-intervall kan overlappe sjølv om skilnaden er klar. Overlappar intervalla ikkje, er skilnaden reell. Er skilnaden mindre enn den største av dei to feilmarginane, er han innanfor støyen. Mellom desse to tilfella må differansen reknast ut.
To byrå måler oppslutnaden om eit parti same veka. Begge spør 1000 personar. Byrå A får 82 som seier dei vil røyste på partiet, byrå B får 104.
a) Finn 95 % konfidensintervall for kvart byrå.
b) Ei avis skriv at «partiet steig frå 8,2 til 10,4 prosent». Er det dekning for det?
c) Kva er den mest nærliggjande forklaringa på skilnaden?
a) Byrå A:
Byrå B:
b) Dei to intervalla overlappar frå 8,5 % til 9,9 %, men overlapp åleine avgjer ikkje saka. Vi vurderer differansen:
, så skilnaden kan kome av tilfeldig utvalsvariasjon. Begge målingane er sameinlege med at den sanne oppslutnaden er til dømes 9 %.
Det er difor ikkje dekning for å seie at partiet har «stige». Vi har ikkje eingong målt to tidspunkt; vi har målt same veka to gonger.
c) Tilfeldig utvalsvariasjon. Skilnaden er 2,2 prosentpoeng, medan standardfeilen til differansen er 1,3 prosentpoeng. Skilnaden er altså 1,7 standardfeil — innanfor det to utval kan skilje seg.

Dei to målingane er ikkje usamde. Det gule feltet er verdiane begge intervalla rommar — begge er sameinlege med at den sanne oppslutnaden er til dømes 9 %. Rekna på differansen gir skilnaden , som er innanfor det utvalsvariasjon kan gi.
Svar: a) A: , B: . b) Nei — differansen gir . c) Tilfeldig variasjon mellom to utval.
NB — ein nyttig hugseregel for nyheitene: når to måltal skil seg mindre enn den største av dei to feilmarginane, er «endringa» støy. Er skilnaden større, blir han rekna ut på differansen. Aviser omtaler likevel slike rørsler som nyheiter.
Eit analysebyrå planlegg ei undersøking. Dei skal oppgi ein andel med 95 % konfidens.
Kor mange må spørjast for margin høgst 3 prosentpoeng, når dei ikkje går ut frå noko om svaret?
Kor mange held det med dersom dei veit at andelen er omtrent 20 %?
Kor mange for margin høgst 2,5 prosentpoeng i verste fall?
Kor mange for margin høgst 3 prosentpoeng dersom dei nøyer seg med 90 % konfidens?
Byrået spør 1200 personar og får . Vart marginen betre enn kravet i a)?
Ein kommune har svara frå 640 innbyggjarar i ein kolonne i eit rekneark. Kvar rad inneheld anten «Ja» eller «Nei» på spørsmålet om dei har brukt dei digitale tenestene til kommunen siste månaden. 96 svarte ja.
a) Set opp reknearkformlane som gir , standardfeilen og 95 %-intervallet.
b) Finn intervallet.
c) Kommunen vil halvere feilmarginen til neste undersøking. Kor mange må dei spørje?
a) Svara ligg i A2:A641.
=ANTALL.HVIS(A2:A641;"Ja") gir 96 (talet x)
=ANTALLA(A2:A641) gir 640 (n)
=96/640 gir 0,15 (p-hatt)
=ROT(0,15*(1-0,15)/640) gir 0,014114 (SE)
=0,15 - 1,96*0,014114 gir 0,12234 (nedre grense)
=0,15 + 1,96*0,014114 gir 0,17766 (øvre grense)b) Kontrollen først: og , begge godt over 5.
Altså frå 12,2 % til 17,8 %.
c) Halvert margin tyder firedobla utval:
(Kontroll med formelen: .)
Svar: a) ANTALL.HVIS, ROT og dei to grenseformlane over. b) , altså 12,2 % til 17,8 %. c) 2560 personar.
Tolking: Kommunen kan seie at mellom 12 og 18 prosent av innbyggjarane brukte dei digitale tenestene førre månad. Skal dei kunne skilje 15 % frå 16 % i ei seinare måling, må utvalet opp i mange tusen — og då er spørsmålet om skilnaden er verd prisen.
Ei undersøking oppgir 95 %-intervallet for andelen som har svart ja. Bruk berre intervallet.
Kva var ?
Kva var feilmarginen, i prosentpoeng?
Kva var standardfeilen?
Omtrent kor mange vart spurde?
Kva ville 99 %-intervallet blitt frå dei same dataa?
Oppsummering
- Konfidensintervall for ein andel:
- Føresetnad: og — minst fem i kvar gruppe. Elles kan formelen ikkje brukast.
- Standardfeilen er størst når . Verste fall gir marginen prosentpoeng, som er 3,1 ved — derav «±3 prosentpoeng».
- Naudsynt utvalsstorleik: , alltid runda opp. Utan førehandskunnskap blir brukt.
- Halvert margin krev firedobla utval.
- Storleiken på populasjonen inngår ikkje i formelen.
- To grupper blir samanlikna på differansen: og , samanlikna med 1,96. Overlappande intervall er ikkje ein test: ligg intervalla langt frå kvarandre, er skilnaden reell; overlappar dei, må differansen reknast ut.
- Feilmarginen dekkjer berre tilfeldig utvalsvariasjon — ikkje skeivt utval, leiande spørsmål eller fråfall.
Med dei tre første kapitla i seksjon 7 kan vi estimere og oppgi uvisse. I kapittel 7.4 snur vi spørsmålet: i staden for å spørje kvar ligg parameteren, spør vi er denne påstanden om parameteren truverdig?
Avgjer om kvar utsegn er rett eller gal, og grunngi med éi setning.
«Vi spurde 30 personar, og 2 svarte ja. Andelen er prosentpoeng.»
«Ei undersøking i Noreg treng større utval enn ei tilsvarande på Island, sidan Noreg har fleire innbyggjarar.»
«Feilmarginen er minst når andelen er nær 0 eller 1.»
«Vi fekk 10 000 svar på nettavrøystinga, så feilmarginen er svært liten og resultatet påliteleg.»
«Vi må spørje like stor andel av folket i kvar kommune for å få like presise tal.»
| aldersgruppe | talet på spurde | talet på ja |
|---|---|---|
| 16–29 år | 320 | 148 |
| 30–59 år | 560 | 196 |
| 60 år og over | 420 | 84 |
Legg tabellen i rekneark. Rund av til éin desimal i prosent.
Finn og 95 %-intervallet for kvar aldersgruppe.
Finn og 95 %-intervallet for alle 1300 samla.
Er den samla andelen lik gjennomsnittet av dei tre gruppeandelane? Forklar.
Kva for eitt av dei tre gruppeintervalla er breiast, og kvifor?
Kan kommunen seie at dei yngste brukar portalen meir enn dei eldste?
Finn 95 %-intervallet for oppslutnaden til partiet.
Kan byrået seie at partiet ligg over sperregrensa?
Kor mange måtte spørjast for at marginen skulle bli 0,6 prosentpoeng?
Samanlikn marginen for eit parti på 4 % med marginen for eit parti på 50 %, begge med 1000 spurde. Kva for eitt blir målt mest presist i prosentpoeng — og kva for eitt i høve til sin eigen storleik?
Avisene omtaler ofte rørsler på eitt prosentpoeng frå måling til måling som «framgang» eller «tilbakegang». Drøft dette med tala frå a).
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
