UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
7.3
Konfidensintervall for andel

7.3 Konfidensintervall for andel

Konfidensintervall for ein andel p, og kva utvalsstorleiken betyr.

45 min
7 oppgaver
Konfidensintervall for andelFeilmargin
Din fremgang i kapitlet
0 / 7 oppgaver

Konfidensintervall for andel

Dei fleste tala vi møter i nyheitene, er andelar: kor mange prosent som røystar på eit parti, som har fullført vidaregåande, som syklar til jobb, som er nøgde med kommunen sin. Og nesten alltid står det eit lite tal bak: feilmarginen er ±3 prosentpoeng.

Dette kapittelet forklarer kvar det talet kjem frå.

Oppskrifta er den same som i kapittel 7.2 — estimat pluss/minus zz gonger standardfeil. Det einaste nye er standardfeilen, og han har vi allereie utleidd i kapittel 7.1:

SE(p^)=p(1−p)n≈p^(1−p^)nSE(\hat{p}) = \sqrt{\frac{p(1-p)}{n}} \approx \sqrt{\frac{\hat{p}(1-\hat{p})}{n}}

Legg merke til at vi må bruke p^\hat{p} inni rotteiknet òg — den sanne pp er jo det vi leitar etter.

📜Konfidensintervall for ein andel
Er xx av nn tilfeldig valde i eit utval av den typen vi tel, og p^=xn\displaystyle \hat{p} = \frac{x}{n}, er eit konfidensintervall for andelen pp i populasjonen

[ p^−zp^(1−p^)n,p^+zp^(1−p^)n ]\left[\ \hat{p} - z\sqrt{\frac{\hat{p}(1-\hat{p})}{n}}, \quad \hat{p} + z\sqrt{\frac{\hat{p}(1-\hat{p})}{n}}\ \right]

med dei same zz-verdiane som før: 1,645 (90 %), 1,96 (95 %) og 2,576 (99 %).

Føresetnaden er at normaltilnærminga til den binomiske fordelinga kan brukast (kapittel 6.5). Kravet er

np^≥5ogn(1−p^)≥5n\hat{p} \ge 5 \qquad \text{og} \qquad n(1-\hat{p}) \ge 5

Det tyder i praksis: minst fem i kvar av dei to gruppene. Er ei av dei mindre, er utvalet for lite eller andelen for ekstrem til at denne formelen kan brukast.

✏️Døme 1: Ei reisevaneundersøking

Ein kommune spør 1000 tilfeldig valde innbyggjarar om dei vil bruke kollektivtransport oftare dersom avgangane blir hyppigare. 234 svarer ja.

a) Kontroller at formelen kan brukast, og finn eit 95 % konfidensintervall for andelen pp.
b) Kommunen har hevda at «omtrent ein firedel» vil reise meir kollektivt. Stemmer det med målinga?
c) Kva blir 99 %-intervallet?

Løysing:

Kva veit vi? n=1000n = 1000 spurde og x=234x = 234 ja-svar. Kva skal vi finne? Intervallet for pp.

a) Først estimatet:

p^=xn=2341000=0,234\hat{p} = \frac{x}{n} = \frac{234}{1000} = 0{,}234

Så kontrollen av føresetnaden:

np^=234≥5n(1−p^)=766≥5✓n\hat{p} = 234 \ge 5 \qquad n(1-\hat{p}) = 766 \ge 5 \quad \checkmark

Standardfeilen — formelen tom først, så med tal:

SE(p^)=p^(1−p^)n=0,234⋅0,7661000=0,1792441000=0,000179≈0,0134SE(\hat{p}) = \sqrt{\frac{\hat{p}(1-\hat{p})}{n}} = \sqrt{\frac{0{,}234 \cdot 0{,}766}{1000}} = \sqrt{\frac{0{,}179244}{1000}} = \sqrt{0{,}000179} \approx 0{,}0134

Feilmarginen ved 95 %:

1,96⋅0,0134≈0,02621{,}96 \cdot 0{,}0134 \approx 0{,}0262

Intervallet:

[0,234−0,0262, 0,234+0,0262]=[0,208, 0,260][0{,}234 - 0{,}0262,\ 0{,}234 + 0{,}0262] = [0{,}208,\ 0{,}260]

Altså frå 20,8 % til 26,0 %.

b) «Ein firedel» er 25 %, og 0,25 ligg inne i intervallet. Påstanden er altså sameinleg med målinga — vi kan ikkje avvise han.

c) Same standardfeil, ny zz:

2,576⋅0,0134≈0,03452{,}576 \cdot 0{,}0134 \approx 0{,}0345

[0,234−0,0345, 0,234+0,0345]=[0,200, 0,268][0{,}234 - 0{,}0345,\ 0{,}234 + 0{,}0345] = [0{,}200,\ 0{,}268]

Altså frå 20,0 % til 26,8 %.

Svar: a) [0,208, 0,260][0{,}208,\ 0{,}260], altså 20,8 % til 26,0 %. b) Ja — 25 % ligg inne i intervallet. c) [0,200, 0,268][0{,}200,\ 0{,}268], altså 20,0 % til 26,8 %.

NB — prosentpoeng igjen. Marginen på 0,0262 blir skriven som 2,6 prosentpoeng, ikkje 2,6 prosent. Han blir lagd til og trekt frå 23,4 %-talet.

📝Oppgave 1

Gjer den same utrekninga som i døme 1. Ein skole spør 500 tilfeldig valde elevar om dei et frukost før skolen. 185 svarer ja. Rund av til fire desimalar undervegs og til to i svaret.

a

Finn p^\hat{p}.

b

Kontroller føresetnaden np^≥5n\hat{p} \ge 5 og n(1−p^)≥5n(1-\hat{p}) \ge 5.

c

Finn standardfeilen.

d

Finn 95 % konfidensintervallet, og oppgi det i prosent.

e

Ei avis skriv «fire av ti elevar et frukost». Er det sameinleg med målinga?

Løs oppgaven

Kvar «±3 prosentpoeng» kjem frå

Meiningsmålingar oppgir nesten alltid ein feilmargin på rundt 3 prosentpoeng. Det er ikkje tilfeldig, og det er ikkje eit anslag — det er ei rekning.

Uttrykket p^(1−p^)\hat{p}(1-\hat{p}) er størst når p^=0,5\hat{p} = 0{,}5. Då er produktet 0,5⋅0,5=0,250{,}5 \cdot 0{,}5 = 0{,}25, og standardfeilen blir så stor han kan bli. Byråa reknar difor verste fall når dei planlegg:

margin=1,960,25n=0,98n\text{margin} = 1{,}96\sqrt{\frac{0{,}25}{n}} = \frac{0{,}98}{\sqrt{n}}

I prosentpoeng blir det 98n\dfrac{98}{\sqrt{n}} — eit uttrykk som er verdt å leggje merke til, fordi det gir heile samanhengen på éi linje:

nn4006001000150020002500
margin (pp)4,94,03,12,52,22,0

Det typiske utvalet på 1000 gir altså 3,1 prosentpoeng. Difor står det ±3 i avisa.
✏️Døme 2: Kor mange må spørjast?

Kommunen frå døme 1 vil gjenta undersøkinga med ein feilmargin på høgst 2 prosentpoeng.

a) Kor mange må dei spørje dersom dei ikkje vil gå ut frå noko om svaret på førehand?
b) Kor mange held det med dersom dei reknar med at andelen framleis blir omtrent 23,4 %?
c) Kvifor vel dei fleste likevel å rekne som i a)?

Løysing:

a) Utan førehandskunnskap reknar vi verste fall, p^=0,5\hat{p} = 0{,}5. Kravet er

1,960,5⋅0,5n≤0,021{,}96\sqrt{\frac{0{,}5 \cdot 0{,}5}{n}} \le 0{,}02

Deler på 1,96 på begge sider:

0,25n≤0,021,96=0,010204\sqrt{\frac{0{,}25}{n}} \le \frac{0{,}02}{1{,}96} = 0{,}010204

Kvadrerer begge sider:

0,25n≤0,00010412\frac{0{,}25}{n} \le 0{,}00010412

Gongar med nn og deler på det vesle talet:

n≥0,250,00010412=2401n \ge \frac{0{,}25}{0{,}00010412} = 2401

Dei må spørje 2401 personar.

(Snarvegen er formelen n≥(zE)2p^(1−p^)=(1,960,02)2⋅0,25=982⋅0,25=2401\displaystyle n \ge \left(\frac{z}{E}\right)^2 \hat{p}(1-\hat{p}) = \left(\frac{1{,}96}{0{,}02}\right)^2 \cdot 0{,}25 = 98^2 \cdot 0{,}25 = 2401 — same rekning, færre linjer.)

b) Med p^=0,234\hat{p} = 0{,}234 er p^(1−p^)=0,179244\hat{p}(1-\hat{p}) = 0{,}179244:

n≥982⋅0,179244=9604⋅0,179244≈1721,5n \ge 98^2 \cdot 0{,}179244 = 9604 \cdot 0{,}179244 \approx 1721{,}5

Vi rundar opp: 1722 personar. (Kontroll: n=1722n = 1722 gir margin 1,9997 pp, n=1721n = 1721 gir 2,0003 pp — så 1722 er akkurat det minste som held.)

c) Fordi svaret i b) kviler på ein føresetnad om det vi skal måle. Blir andelen 45 % i staden for 23 %, held ikkje 1722 personar marginen. Reknar dei verste fall, er dei trygge same kva folk svarer. Prisen er eit større, dyrare utval.

Svar: a) 2401 personar. b) 1722 personar. c) Fordi verste fall held marginen same kva svaret blir, medan b) føreset at vi allereie kjenner svaret.

NB: Rund alltid opp. Eit krav om «høgst 2 prosentpoeng» blir brote dersom du rundar 1721,5 ned.

📝Oppgave 2

Ei bedrift kontrollerer 250 tilfeldig valde einingar frå produksjonen. 12 av dei er defekte.

a

Finn p^\hat{p}, og kontroller at formelen kan brukast.

b

Finn standardfeilen.

c

Finn eit 95 % konfidensintervall for andelen defekte i produksjonen.

d

Ein kunde påstår at 10 % av einingane er defekte. Kva seier intervallet?

e

Bedrifta vil kunne oppgi andelen defekte med ein margin på høgst 1 prosentpoeng. Kor mange einingar må ho kontrollere?

Løs oppgaven
📜Samanlikne to grupper: sjå på differansen
Har vi to uavhengige utval med estimata p^1\hat{p}_1 og p^2\hat{p}_2 og standardfeilane SE1SE_1 og SE2SE_2, blir skilnaden vurdert på differansen p^1−p^2\hat{p}_1 - \hat{p}_2:

SEdiff=SE12+SE22z=p^1−p^2SEdiffSE_{\text{diff}} = \sqrt{SE_1^2 + SE_2^2} \qquad z = \frac{\hat{p}_1 - \hat{p}_2}{SE_{\text{diff}}}

Er ∣z∣>1,96|z| > 1{,}96, er skilnaden for stor til å kunne forklarast med tilfeldig utvalsvariasjon (5 %-nivå). Er ∣z∣≤1,96|z| \le 1{,}96, har vi ikkje dekning for å seie at gruppene er ulike.

Det same gjeld for to gjennomsnitt: byt ut p^\hat{p} med xˉ\bar{x} og bruk SE=sn\displaystyle SE = \frac{s}{\sqrt{n}} for kvar gruppe (kapittel 7.2).

Opphavet: variansane til uavhengige storleikar blir lagde saman (kapittel 5.5), òg når vi trekkjer den eine frå den andre, fordi Var(−X)=(−1)2 Var(X)=Var(X)\text{Var}(-X) = (-1)^2\,\text{Var}(X) = \text{Var}(X) (kapittel 5.3). Standardfeilen til differansen er kvadratrota av summen.

NB — overlapp er ikkje ein test. To 95 %-intervall kan overlappe sjølv om skilnaden er klar. Overlappar intervalla ikkje, er skilnaden reell. Er skilnaden mindre enn den største av dei to feilmarginane, er han innanfor støyen. Mellom desse to tilfella må differansen reknast ut.

✏️Døme 3: Er dei to målingane usamde?

To byrå måler oppslutnaden om eit parti same veka. Begge spør 1000 personar. Byrå A får 82 som seier dei vil røyste på partiet, byrå B får 104.

a) Finn 95 % konfidensintervall for kvart byrå.
b) Ei avis skriv at «partiet steig frå 8,2 til 10,4 prosent». Er det dekning for det?
c) Kva er den mest nærliggjande forklaringa på skilnaden?

Løysing:

a) Byrå A: p^A=821000=0,082\displaystyle \hat{p}_A = \frac{82}{1000} = 0{,}082

SEA=0,082⋅0,9181000≈0,00868SE_A = \sqrt{\frac{0{,}082 \cdot 0{,}918}{1000}} \approx 0{,}00868

marginA=1,96⋅0,00868≈0,0170\text{margin}_A = 1{,}96 \cdot 0{,}00868 \approx 0{,}0170

KIA=[0,065, 0,099]\text{KI}_A = [0{,}065,\ 0{,}099]

Byrå B: p^B=1041000=0,104\displaystyle \hat{p}_B = \frac{104}{1000} = 0{,}104

SEB=0,104⋅0,8961000≈0,00965SE_B = \sqrt{\frac{0{,}104 \cdot 0{,}896}{1000}} \approx 0{,}00965

marginB=1,96⋅0,00965≈0,0189\text{margin}_B = 1{,}96 \cdot 0{,}00965 \approx 0{,}0189

KIB=[0,085, 0,123]\text{KI}_B = [0{,}085,\ 0{,}123]

b) Dei to intervalla overlappar frå 8,5 % til 9,9 %, men overlapp åleine avgjer ikkje saka. Vi vurderer differansen:

p^B−p^A=0,104−0,082=0,022\hat{p}_B - \hat{p}_A = 0{,}104 - 0{,}082 = 0{,}022

SEdiff=0,008682+0,009652≈0,01298SE_{\text{diff}} = \sqrt{0{,}00868^2 + 0{,}00965^2} \approx 0{,}01298

z=0,0220,01298≈1,70z = \frac{0{,}022}{0{,}01298} \approx 1{,}70

1,70<1,961{,}70 < 1{,}96, så skilnaden kan kome av tilfeldig utvalsvariasjon. Begge målingane er sameinlege med at den sanne oppslutnaden er til dømes 9 %.

Det er difor ikkje dekning for å seie at partiet har «stige». Vi har ikkje eingong målt to tidspunkt; vi har målt same veka to gonger.

c) Tilfeldig utvalsvariasjon. Skilnaden er 2,2 prosentpoeng, medan standardfeilen til differansen er 1,3 prosentpoeng. Skilnaden er altså 1,7 standardfeil — innanfor det to utval kan skilje seg.

To vassrette linjestykke under kvarandre over ein felles akse merkt oppslutnad i prosent, med tala 5 til 14. Den loddrette aksen har radene byrå A øvst og byrå B nedst. Det øvste, blå, går frå 6,5 til 9,9 med eit svart punkt i 8,2, merkt 8,2 prosent. Det nedste, oransje, går frå 8,5 til 12,3 med eit svart punkt i 10,4, merkt 10,4 prosent. To grå stipla loddrette strekar står i 8,5 og 9,9 — der dei to linjestykka dekkjer kvarandre — og mellom dei, nede ved aksen, ligg eit gult felt. Øvst står teksten overlapp 8,5 til 9,9 prosent.

Dei to målingane er ikkje usamde. Det gule feltet er verdiane begge intervalla rommar — begge er sameinlege med at den sanne oppslutnaden er til dømes 9 %. Rekna på differansen gir skilnaden z≈1,70z \approx 1{,}70, som er innanfor det utvalsvariasjon kan gi.

Svar: a) A: [0,065, 0,099][0{,}065,\ 0{,}099], B: [0,085, 0,123][0{,}085,\ 0{,}123]. b) Nei — differansen gir z≈1,70<1,96z \approx 1{,}70 < 1{,}96. c) Tilfeldig variasjon mellom to utval.

NB — ein nyttig hugseregel for nyheitene: når to måltal skil seg mindre enn den største av dei to feilmarginane, er «endringa» støy. Er skilnaden større, blir han rekna ut på differansen. Aviser omtaler likevel slike rørsler som nyheiter.

📝Oppgave 3

Eit analysebyrå planlegg ei undersøking. Dei skal oppgi ein andel med 95 % konfidens.

a

Kor mange må spørjast for margin høgst 3 prosentpoeng, når dei ikkje går ut frå noko om svaret?

b

Kor mange held det med dersom dei veit at andelen er omtrent 20 %?

c

Kor mange for margin høgst 2,5 prosentpoeng i verste fall?

d

Kor mange for margin høgst 3 prosentpoeng dersom dei nøyer seg med 90 % konfidens?

e

Byrået spør 1200 personar og får p^=0,31\hat{p} = 0{,}31. Vart marginen betre enn kravet i a)?

Løs oppgaven
✏️Døme 4: Andelen rekna i rekneark

Ein kommune har svara frå 640 innbyggjarar i ein kolonne i eit rekneark. Kvar rad inneheld anten «Ja» eller «Nei» på spørsmålet om dei har brukt dei digitale tenestene til kommunen siste månaden. 96 svarte ja.

a) Set opp reknearkformlane som gir p^\hat{p}, standardfeilen og 95 %-intervallet.
b) Finn intervallet.
c) Kommunen vil halvere feilmarginen til neste undersøking. Kor mange må dei spørje?

Løysing:

a) Svara ligg i A2:A641.

=ANTALL.HVIS(A2:A641;"Ja")            gir 96        (talet x)
=ANTALLA(A2:A641)                     gir 640       (n)
=96/640                               gir 0,15      (p-hatt)
=ROT(0,15*(1-0,15)/640)               gir 0,014114  (SE)
=0,15 - 1,96*0,014114                 gir 0,12234   (nedre grense)
=0,15 + 1,96*0,014114                 gir 0,17766   (øvre grense)

b) Kontrollen først: np^=96n\hat{p} = 96 og n(1−p^)=544n(1-\hat{p}) = 544, begge godt over 5.

p^=96640=0,15\hat{p} = \frac{96}{640} = 0{,}15

SE=0,15⋅0,85640=0,000199≈0,0141SE = \sqrt{\frac{0{,}15 \cdot 0{,}85}{640}} = \sqrt{0{,}000199} \approx 0{,}0141

margin=1,96⋅0,0141≈0,0277\text{margin} = 1{,}96 \cdot 0{,}0141 \approx 0{,}0277

KI=[0,122, 0,178]\text{KI} = [0{,}122,\ 0{,}178]

Altså frå 12,2 % til 17,8 %.

c) Halvert margin tyder firedobla utval:

4⋅640=2560 personar4 \cdot 640 = 2560 \text{ personar}

(Kontroll med formelen: n≥(1,960,01383)2⋅0,15⋅0,85≈2560\displaystyle n \ge \left(\frac{1{,}96}{0{,}01383}\right)^2 \cdot 0{,}15 \cdot 0{,}85 \approx 2560.)

Svar: a) ANTALL.HVIS, ROT og dei to grenseformlane over. b) [0,122, 0,178][0{,}122,\ 0{,}178], altså 12,2 % til 17,8 %. c) 2560 personar.

Tolking: Kommunen kan seie at mellom 12 og 18 prosent av innbyggjarane brukte dei digitale tenestene førre månad. Skal dei kunne skilje 15 % frå 16 % i ei seinare måling, må utvalet opp i mange tusen — og då er spørsmålet om skilnaden er verd prisen.

📝Oppgave 4

Ei undersøking oppgir 95 %-intervallet [0,312, 0,388][0{,}312,\ 0{,}388] for andelen som har svart ja. Bruk berre intervallet.

a

Kva var p^\hat{p}?

b

Kva var feilmarginen, i prosentpoeng?

c

Kva var standardfeilen?

d

Omtrent kor mange vart spurde?

e

Kva ville 99 %-intervallet blitt frå dei same dataa?

Løs oppgaven

Oppsummering

- Konfidensintervall for ein andel:

p^±zp^(1−p^)n\hat{p} \pm z\sqrt{\frac{\hat{p}(1-\hat{p})}{n}}

- Føresetnad: np^≥5n\hat{p} \ge 5 og n(1−p^)≥5n(1-\hat{p}) \ge 5 — minst fem i kvar gruppe. Elles kan formelen ikkje brukast.
- Standardfeilen er størst når p^=0,5\hat{p} = 0{,}5. Verste fall gir marginen 98n\displaystyle \frac{98}{\sqrt{n}} prosentpoeng, som er 3,1 ved n=1000n = 1000 — derav «±3 prosentpoeng».
- Naudsynt utvalsstorleik: n≥(zE)2p^(1−p^)\displaystyle n \ge \left(\frac{z}{E}\right)^2\hat{p}(1-\hat{p}), alltid runda opp. Utan førehandskunnskap blir p^=0,5\hat{p} = 0{,}5 brukt.
- Halvert margin krev firedobla utval.
- Storleiken på populasjonen inngår ikkje i formelen.
- To grupper blir samanlikna på differansen: SEdiff=SE12+SE22SE_{\text{diff}} = \sqrt{SE_1^2 + SE_2^2} og z=differansenSEdiff\displaystyle z = \frac{\text{differansen}}{SE_{\text{diff}}}, samanlikna med 1,96. Overlappande intervall er ikkje ein test: ligg intervalla langt frå kvarandre, er skilnaden reell; overlappar dei, må differansen reknast ut.
- Feilmarginen dekkjer berre tilfeldig utvalsvariasjon — ikkje skeivt utval, leiande spørsmål eller fråfall.

Med dei tre første kapitla i seksjon 7 kan vi estimere og oppgi uvisse. I kapittel 7.4 snur vi spørsmålet: i staden for å spørje kvar ligg parameteren, spør vi er denne påstanden om parameteren truverdig?

📝Oppgave 5

Avgjer om kvar utsegn er rett eller gal, og grunngi med éi setning.

a

«Vi spurde 30 personar, og 2 svarte ja. Andelen er 6,7 %±9,06{,}7\ \% \pm 9{,}0 prosentpoeng.»

b

«Ei undersøking i Noreg treng større utval enn ei tilsvarande på Island, sidan Noreg har fleire innbyggjarar.»

c

«Feilmarginen er minst når andelen er nær 0 eller 1.»

d

«Vi fekk 10 000 svar på nettavrøystinga, så feilmarginen er svært liten og resultatet påliteleg.»

e

«Vi må spørje like stor andel av folket i kvar kommune for å få like presise tal.»

Løs oppgaven
📝Oppgave 6
Del 2 — rekneark. Ein kommune har spurt 1300 innbyggjarar om dei har brukt den digitale innbyggjarportalen til kommunen siste månaden. Svara er fordelte slik:

aldersgruppetalet på spurdetalet på ja
16–29 år320148
30–59 år560196
60 år og over42084

Legg tabellen i rekneark. Rund av til éin desimal i prosent.
a

Finn p^\hat{p} og 95 %-intervallet for kvar aldersgruppe.

b

Finn p^\hat{p} og 95 %-intervallet for alle 1300 samla.

c

Er den samla andelen lik gjennomsnittet av dei tre gruppeandelane? Forklar.

d

Kva for eitt av dei tre gruppeintervalla er breiast, og kvifor?

e

Kan kommunen seie at dei yngste brukar portalen meir enn dei eldste?

Løs oppgaven
📝Oppgave 7
Drøfting — sperregrensa. For å få utjamningsmandat på Stortinget må eit parti over 4,0 prosent oppslutnad. Eit byrå måler 40 av 1000 spurde, altså 4,0 prosent.
a

Finn 95 %-intervallet for oppslutnaden til partiet.

b

Kan byrået seie at partiet ligg over sperregrensa?

c

Kor mange måtte spørjast for at marginen skulle bli 0,6 prosentpoeng?

d

Samanlikn marginen for eit parti på 4 % med marginen for eit parti på 50 %, begge med 1000 spurde. Kva for eitt blir målt mest presist i prosentpoeng — og kva for eitt i høve til sin eigen storleik?

e

Avisene omtaler ofte rørsler på eitt prosentpoeng frå måling til måling som «framgang» eller «tilbakegang». Drøft dette med tala frå a).

Løs oppgaven

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.