Rekneark og GeoGebra for sannsyn og kvantilar i normalfordelinga.
Normalfordeling med digitale verktøy
Tabellen i kapittel 6.2 verkar, men han har tre veikskapar:
1. Han gjeld berre for , så vi må standardisere først.
2. Han er avrunda — vi fekk 86,84 der det rette svaret er 86,845.
3. Han har berre nokre få verdiar, så vi må velje den næraste og leve med avviket.
Med eit digitalt verktøy forsvinn alle tre. Vi skriv inn og direkte, og får svaret med så mange desimalar vi vil.
Men tabellen er ikkje bortkasta. Standardiseringa er framleis måten du forstår kva verktøyet gjer, og -verdien er eit nyttig tal i seg sjølv. Dessutan: på ei Del 1-oppgåve utan hjelpemiddel er tabellen og 68–95–99,7-regelen alt du har.
Rekneark
Rekneark har ferdige funksjonar for normalfordelinga. Desse fire dekkjer alt vi treng:
| Formel | Gir |
|---|---|
=NORM.FORDELING.N(x; μ; σ; SANN) | — arealet frå venstre |
=NORM.INVERS.N(p; μ; σ) | grensa med |
=NORM.S.FORDELING.N(z; SANN) | — det tabellen gir |
=NORM.S.INVERS(p) | -verdien med |
Dei to øvste er dei vi brukar mest: dei går rett på , utan at vi standardiserer i det heile. Dei to nedste er tabellen frå kapittel 6.2, berre utan avrunding.
Om den siste parameteren
SANN: han bed om det kumulative — arealet fram til . Skriv du USANN i staden, får du høgda på kurva, altså . Den treng du nesten aldri. Hugs: det er arealet som er sannsynet, ikkje høgda.NB: Funksjonsnamna varierer litt mellom program og versjonar. Finn du ikkje
NORM.FORDELING.N, prøv NORMFORDELING — eller skriv =NORM i ei celle og sjå kva programmet føreslår.GeoGebra
GeoGebra har dei same to funksjonane, og dei blir skrivne inn i inntastingsfeltet:
FordelingNormal(83, 3, 86)
InversNormalfordeling(83, 3, 0.9)Rekkjefølgja er , , og deretter verdien:
- FordelingNormal(μ, σ, x) gir
- InversNormalfordeling(μ, σ, p) gir grensa med
Legg merke til at GeoGebra vil ha punktum som desimalteikn i kommandoane (0.9, ikkje 0,9), medan svaret kjem med komma.
Alternativt kan du rekne arealet som eit integral, slik vi gjorde i kapittel 5.6 — det er nøyaktig same sak:
f(x) = 1 / (3 sqrt(2 pi)) exp(-(x - 83)^2 / (2 * 3^2))
Integral(f, 80, 86)Den vegen er lengre, men han viser kva Normalfordeling eigentleg gjer: han reknar arealet under tettleikskurva.
NB: Same kva verktøy du brukar — skriv alltid opp kva du bad om, ikkje berre svaret. Eit svar som berre inneheld talet 0,1587, utan kommandoen eller formelen som gav det, er ikkje ei løysing. Sensor skal kunne sjå kva sannsyn du har rekna.
Bremselengda i meter for ein bilmodell er normalfordelt med m og m.
Bruk digitale verktøy og finn
a)
b)
c)
Kva veit vi? og . Vi skriv dei inn direkte — inga standardisering.
a) «Mindre enn eller lik» er akkurat det funksjonen gir:
Rekneark: =NORM.FORDELING.N(86; 83; 3; SANN)
GeoGebra: FordelingNormal(83, 3, 86)b) «Større enn» finst det ingen eigen funksjon for. Vi brukar komplementet, som alltid:
Rekneark: =1 - NORM.FORDELING.N(86; 83; 3; SANN)
GeoGebra: 1 - FordelingNormal(83, 3, 86)c) Eit intervall er differansen mellom to areal frå venstre — øvre minus nedre:
Rekneark: =NORM.FORDELING.N(86; 83; 3; SANN) - NORM.FORDELING.N(80; 83; 3; SANN)
GeoGebra: FordelingNormal(83, 3, 86) - FordelingNormal(83, 3, 80)
Dei tre spørsmålstypane i eitt bilete, for bremselengda med m og m.
Aksen er i meter, ikkje i : verktøyet går rett på og standardiserer for deg.
Det grøne området er differansen mellom det gule og det som ligg til venstre for 80.
Svar: a) . b) . c) .
Kontroll mot kapittel 6.2: i døme 2 fekk vi 0,1587 for b) med tabellen — identisk.
Og c) er nettopp , sidan og . Svaret 0,6827 er difor første linje i 68–95–99,7-regelen, no med full nøyaktigheit.
NB: Legg merke til at dei tre omsetjingane er dei same som med tabell. Verktøyet fjernar standardiseringa, men ikkje tenkinga: du må framleis vite kva veg ulikskapen går, og at «mellom» er ein differanse.
Finn .
Finn .
Finn .
Finn .
Av 5000 flasker — kor mange ventar vi inneheld mindre enn 490 ml?
Namnet varierer med korleis blir oppgitt:
- Blir oppgitt i prosent, blir talet kalla ein prosentil. 90-prosentilen er talet med 90 % under seg.
- -kvantilen er nedre kvartil , -kvantilen er øvre kvartil (kapittel 1.4).
- -kvantilen er medianen. For ei normalfordeling er han alltid lik , fordi kurva er symmetrisk.
Å finne ein kvantil er å gå motsett veg av det vi gjorde i døme 1: arealet er kjent, og grensa er ukjend. Det er same spørsmål som «bestem slik at » i kapittel 6.2 — berre at verktøyet gjer oppslaget og tilbakerekninga i éin operasjon:
Rekneark: =NORM.INVERS.N(0,90; μ; σ)
GeoGebra: InversNormalfordeling(μ, σ, 0.9)Bremselengda er normalfordelt med m og m, som i døme 1.
a) Bestem slik at .
b) Bestem slik at .
c) Bestem slik at .
a) Sannsynet er gitt, grensa er ukjend — altså ein kvantil:
Rekneark: =NORM.INVERS.N(0,90; 83; 3)
GeoGebra: InversNormalfordeling(83, 3, 0.9)b) Same kommando med 0,99:
Rekneark: =NORM.INVERS.N(0,99; 83; 3)c) Her står ulikskapen motsett veg. Funksjonen vil alltid ha arealet frå venstre, så vi må skrive om først:
Det er nøyaktig same spørsmål som i b):
Svar: a) m. b) m. c) m.
Samanlikning med tabellen: i kapittel 6.2 fekk vi 86,84 for a), fordi vi måtte velje der det rette er 1,2816. Skilnaden er 5 millimeter på ei bremselengd — utan praktisk betydning, men verdt å vite om: tabellsvar og verktøysvar kan ikkje ventast å vere like i siste desimal.
NB: Legg merke til at b) og c) har same svar. Det er ikkje ein tilfeldigheit, men heile poenget med omskrivinga: «1 % over» og «99 % under» er to måtar å skildre den same grensa på. Skriv alltid om til «under» før du tastar.
Finn 25-prosentilen og 75-prosentilen, altså og .
Finn medianen, og forklar svaret utan å rekne.
Finn 90-prosentilen.
Finn grensa med .
Kor brei er kvartilbreidda , og kor mange standardavvik er det?
Levetida i timar for ei LED-pære er normalfordelt med timar og timar.
a) Finn delen pærer som sviktar før 1000 timar.
b) Produsenten vil gi ein garanti som høgst 5 % av pærene utløyser. Kor mange timars garanti kan han gi?
c) Bedrifta sel 50 000 pærer. Kor mange reklamasjonar må ho rekne med dersom garantien blir sett til 1000 timar?
a) «Sviktar før 1000 timar» er :
Rekneark: =NORM.FORDELING.N(1000; 1200; 100; SANN)Altså 2,3 % av pærene.
b) Kva veit vi? At arealet til venstre for garantitida skal vere 0,05. Kva må vi finne? Sjølve grensa — altså ein kvantil:
Rekneark: =NORM.INVERS.N(0,05; 1200; 100)
GeoGebra: InversNormalfordeling(1200, 100, 0.05)Produsenten bør oppgi garantien i heile hundre timar, og må då runde nedover:
(Rundar han oppover til 1100 timar, blir delen som utløyser garantien , altså nesten 16 % — tre gonger så mykje som han var viljug til å godta.)
c) Frå a) er delen 0,0228:
Svar: a) %. b) 1035 timar, i praksis 1000 timar. c) Omtrent 1140 pærer.
Tolking: Legg merke til kor følsam garantien er. Frå 1000 til 1100 timar — ein auke på under 10 % i lova levetid — sjudoblar talet på reklamasjonar, frå 1140 til nesten 8000. Det er brattleiken i halen som gjer det: nær ligg sannsyna tett, langt ute ligg dei tynt.
Finn delen dekk som er utslitne før 3500 km.
Finn delen dekk som varer lenger enn 5000 km.
Produsenten godtek at 2 % av dekka utløyser garantien. Kva garantigrense gir det?
Finn .
Garantien blir sett til 3400 km. Kor mange reklamasjonar må produsenten rekne med per 12 000 dekk?
Dei midtarste prosenta
Ein oppgåvetype går igjen i kvalitetskontroll: kva intervall rommar dei midtarste 90 % av verdiane?
Her er det to grenser å finne, og nøkkelen er å fordele resten likt på begge sider. Skal 90 % liggje inne, må 10 % liggje utanfor — 5 % i kvar hale:
Merk at den øvre grensa har under seg, ikkje . Ein vanleg feil er å taste 0,05 begge gongene.
Regelen: skal dei midtarste liggje inne, er halane kvar, og du tastar og .
| Midtarste | Nedre | Øvre |
|---|---|---|
| 50 % | 0,25 | 0,75 |
| 80 % | 0,10 | 0,90 |
| 90 % | 0,05 | 0,95 |
| 95 % | 0,025 | 0,975 |
| 99 % | 0,005 | 0,995 |
Ein dreiebenk lagar akslar med diameter i millimeter, normalfordelt med mm og mm.
a) Finn intervallet som inneheld diameteren til dei midtarste 90 % av akslane.
b) Finn kvartilbreidda .
c) Toleransekravet er mm. Kor stor del av akslane blir godkjend?
a) Kva veit vi? At 90 % skal liggje inne, altså 10 % utanfor — 5 % i kvar hale.
Nedre grense har 0,05 under seg:
Rekneark: =NORM.INVERS.N(0,05; 20; 0,05)Øvre grense har 0,95 under seg:
Rekneark: =NORM.INVERS.N(0,95; 20; 0,05)Intervallet er mm.
(Kontroll: grensene ligg like langt frå — mm kvar veg. Det må dei, sidan kurva er symmetrisk og halane er like store. Er dei ikkje det, har du tasta feil.)
b) Kvartilane er - og -kvantilane:
c) Toleransen tyder intervallet frå 19,90 til 20,10:
Rekneark: =NORM.FORDELING.N(20,1; 20; 0,05; SANN) - NORM.FORDELING.N(19,9; 20; 0,05; SANN)Svar: a) mm. b) mm. c) %.
Tolking: I c) er toleransegrensene , og vi kjenner att 0,9545 frå 68–95–99,7-regelen. Om lag 4,5 % av akslane — 45 av kvart tusen — må kastast eller etterarbeidast.
Finn intervallet som inneheld vekta til dei midtarste 50 % av borna.
Finn intervallet som inneheld dei midtarste 80 %.
Finn intervallet som inneheld dei midtarste 95 %.
Kor breitt er kvart av dei tre intervalla, og kva seier samanlikninga?
Born under 2500 g blir rekna å ha låg fødselsvekt. Kor stor del er det i denne modellen?
Sannsynet for at er høgst 85.
Sannsynet for at er over 85.
Verdien med 95 % av fordelinga under seg.
Verdien med 5 % av fordelinga over seg.
Sannsynet for at ligg mellom 60 og 80.
Oppsummering
- =NORM.FORDELING.N(x; μ; σ; SANN) og FordelingNormal(μ, σ, x) gir — arealet frå venstre, direkte på , utan standardisering.
- =NORM.INVERS.N(p; μ; σ) og InversNormalfordeling(μ, σ, p) går motsett veg: frå areal til grense. Talet blir kalla ein kvantil.
- Dei tre omsetjingane er dei same som med tabell: «større enn» er verdien, «mellom» er øvre minus nedre, og alt blir skrive om til «frå venstre» før du tastar.
- Kvantilar: 0,5-kvantilen er medianen (lik for ei normalfordeling), 0,25 og 0,75 er kvartilane, og gir prosentilen.
- Dei midtarste : halane er kvar. Tast og — ikkje og .
- Kontroller alltid at dei to grensene ligg like langt frå .
- Skriv alltid opp formelen eller kommandoen, ikkje berre talet. Eit svar utan framgangsmåte er ikkje ei løysing.
- Tabellsvar og verktøysvar kan avvike i siste desimal. Det er tabellen som er avrunda, ikkje verktøyet som tek feil.
I kapittel 6.4 kjem det store spørsmålet: kvifor dukkar normalfordelinga opp i så mange ulike samanhengar?
Finn delen plater som veg mindre enn merkevekta.
Finn .
Finn vekta som berre 1 promille av platene ligg under.
Styresmaktene krev at høgst 0,5 % av platene har undervekt. Kva må maskinen stillast inn på, og kva kostar omlegginga per million plater?
Alternativet er ein ny støypemaskin som held g. Kor liten må då vere for å oppfylle kravet, og kva løysing ville du tilrådd?
Ein elev modellerer årsinntekta i Noreg som normalfordelt med kr og kr, og reknar ut =NORM.FORDELING.N(0; 620000; 400000; SANN). Kva får han, og kva fortel det?
«Sidan verktøyet gir svar med ti desimalar, er svaret nøyaktig.» Drøft.
Når er tabellen frå kapittel 6.2 betre enn verktøyet?
Ein elev skal finne og tastar =NORM.FORDELING.N(85; 70; 12; SANN). Kva blir feilen, og korleis ville du oppdaga han?
Kvifor er det likevel eit krav at framgangsmåten står i svaret, når verktøyet gir svaret?
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
