UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
6.3
Normalfordeling med digitale verktøy

6.3 Normalfordeling med digitale verktøy

Rekneark og GeoGebra for sannsyn og kvantilar i normalfordelinga.

45 min
7 oppgaver
Digitale verktøyKvantilar
Din fremgang i kapitlet
0 / 7 oppgaver

Normalfordeling med digitale verktøy

Tabellen i kapittel 6.2 verkar, men han har tre veikskapar:

1. Han gjeld berre for ZZ, så vi må standardisere først.
2. Han er avrunda — vi fekk 86,84 der det rette svaret er 86,845.
3. Han har berre nokre få verdiar, så vi må velje den næraste og leve med avviket.

Med eit digitalt verktøy forsvinn alle tre. Vi skriv inn μ\mu og σ\sigma direkte, og får svaret med så mange desimalar vi vil.

Men tabellen er ikkje bortkasta. Standardiseringa er framleis måten du forstår kva verktøyet gjer, og zz-verdien er eit nyttig tal i seg sjølv. Dessutan: på ei Del 1-oppgåve utan hjelpemiddel er tabellen og 68–95–99,7-regelen alt du har.

Rekneark

Rekneark har ferdige funksjonar for normalfordelinga. Desse fire dekkjer alt vi treng:

FormelGir
=NORM.FORDELING.N(x; μ; σ; SANN)P(X≤x)P(X \le x) — arealet frå venstre
=NORM.INVERS.N(p; μ; σ)grensa xx med P(X≤x)=pP(X \le x) = p
=NORM.S.FORDELING.N(z; SANN)P(Z≤z)P(Z \le z) — det tabellen gir
=NORM.S.INVERS(p)zz-verdien med P(Z≤z)=pP(Z \le z) = p

Dei to øvste er dei vi brukar mest: dei går rett på XX, utan at vi standardiserer i det heile. Dei to nedste er tabellen frå kapittel 6.2, berre utan avrunding.
Om den siste parameteren SANN: han bed om det kumulative — arealet fram til xx. Skriv du USANN i staden, får du høgda på kurva, altså f(x)f(x). Den treng du nesten aldri. Hugs: det er arealet som er sannsynet, ikkje høgda.
NB: Funksjonsnamna varierer litt mellom program og versjonar. Finn du ikkje NORM.FORDELING.N, prøv NORMFORDELING — eller skriv =NORM i ei celle og sjå kva programmet føreslår.

GeoGebra

GeoGebra har dei same to funksjonane, og dei blir skrivne inn i inntastingsfeltet:

FordelingNormal(83, 3, 86)
InversNormalfordeling(83, 3, 0.9)

Rekkjefølgja er μ\mu, σ\sigma, og deretter verdien:

- FordelingNormal(μ, σ, x) gir P(X≤x)P(X \le x)
- InversNormalfordeling(μ, σ, p) gir grensa xx med P(X≤x)=pP(X \le x) = p

Legg merke til at GeoGebra vil ha punktum som desimalteikn i kommandoane (0.9, ikkje 0,9), medan svaret kjem med komma.

Alternativt kan du rekne arealet som eit integral, slik vi gjorde i kapittel 5.6 — det er nøyaktig same sak:

f(x) = 1 / (3 sqrt(2 pi)) exp(-(x - 83)^2 / (2 * 3^2))
Integral(f, 80, 86)

Den vegen er lengre, men han viser kva Normalfordeling eigentleg gjer: han reknar arealet under tettleikskurva.

NB: Same kva verktøy du brukar — skriv alltid opp kva du bad om, ikkje berre svaret. Eit svar som berre inneheld talet 0,1587, utan kommandoen eller formelen som gav det, er ikkje ei løysing. Sensor skal kunne sjå kva sannsyn du har rekna.

✏️Døme 1: Dei tre spørsmålstypane med verktøy

Bremselengda XX i meter for ein bilmodell er normalfordelt med μ=83\mu = 83 m og σ=3\sigma = 3 m.

Bruk digitale verktøy og finn
a) P(X≤86)P(X \le 86)
b) P(X>86)P(X > 86)
c) P(80≤X≤86)P(80 \le X \le 86)

Løysing:

Kva veit vi? μ=83\mu = 83 og σ=3\sigma = 3. Vi skriv dei inn direkte — inga standardisering.

a) «Mindre enn eller lik» er akkurat det funksjonen gir:

Rekneark:   =NORM.FORDELING.N(86; 83; 3; SANN)
GeoGebra:   FordelingNormal(83, 3, 86)

P(X≤86)=0,8413P(X \le 86) = 0{,}8413

b) «Større enn» finst det ingen eigen funksjon for. Vi brukar komplementet, som alltid:

P(X>86)=1−P(X≤86)P(X > 86) = 1 - P(X \le 86)

Rekneark:   =1 - NORM.FORDELING.N(86; 83; 3; SANN)
GeoGebra:   1 - FordelingNormal(83, 3, 86)

P(X>86)=1−0,8413=0,1587P(X > 86) = 1 - 0{,}8413 = 0{,}1587

c) Eit intervall er differansen mellom to areal frå venstre — øvre minus nedre:

P(80≤X≤86)=P(X≤86)−P(X≤80)P(80 \le X \le 86) = P(X \le 86) - P(X \le 80)

Rekneark:   =NORM.FORDELING.N(86; 83; 3; SANN) - NORM.FORDELING.N(80; 83; 3; SANN)
GeoGebra:   FordelingNormal(83, 3, 86) - FordelingNormal(83, 3, 80)

P(80≤X≤86)=0,8413−0,1587=0,6827P(80 \le X \le 86) = 0{,}8413 - 0{,}1587 = 0{,}6827

Ei klokkeforma kurve over ein vassrett akse merkt meter, med verdiane 74 til 98. Toppen ligg i 83. To grå stipla loddrette strekar står i 80 og 86. Området under kurva til venstre for 86 er lyst gult, området mellom 80 og 86 er sterkare grønt, og området til høgre for 86 er turkist. Til høgre i figuren står fire tekstlinjer: a P av X mindre enn eller lik 86 er lik 0,8413 i svart, b P av X større enn eller lik 86 er lik 0,1587 i turkis, c P av 80 mindre enn eller lik X mindre enn eller lik 86 er lik 0,6827 i grønt, og til slutt a er gult pluss grønt. Fargen på kvar linje viser kva felt svaret høyrer til.

Dei tre spørsmålstypane i eitt bilete, for bremselengda med μ=83\mu = 83 m og σ=3\sigma = 3 m.

Aksen er i meter, ikkje i zz: verktøyet går rett på XX og standardiserer for deg.

Det grøne området er differansen mellom det gule og det som ligg til venstre for 80.

Svar: a) 0,84130{,}8413. b) 0,15870{,}1587. c) 0,68270{,}6827.

Kontroll mot kapittel 6.2: i døme 2 fekk vi 0,1587 for b) med tabellen — identisk.

Og c) er nettopp μ±σ\mu \pm \sigma, sidan 80=83−380 = 83 - 3 og 86=83+386 = 83 + 3. Svaret 0,6827 er difor første linje i 68–95–99,7-regelen, no med full nøyaktigheit.

NB: Legg merke til at dei tre omsetjingane er dei same som med tabell. Verktøyet fjernar standardiseringa, men ikkje tenkinga: du må framleis vite kva veg ulikskapen går, og at «mellom» er ein differanse.

📝Oppgave 1
Del 2 — gjer den same. Ein tappemaskin fyller flasker. Fyllmengda XX i milliliter er normalfordelt med μ=500\mu = 500 ml og σ=6\sigma = 6 ml. Skriv opp formelen eller kommandoen du brukar, og svar med fire desimalar.
a

Finn P(X≤508)P(X \le 508).

b

Finn P(X>512)P(X > 512).

c

Finn P(494≤X≤506)P(494 \le X \le 506).

d

Finn P(X<490)P(X < 490).

e

Av 5000 flasker — kor mange ventar vi inneheld mindre enn 490 ml?

Løs oppgaven
Kvantil
pp-kvantilen til ei fordeling er talet xpx_p som har sannsynet pp under seg:

P(X≤xp)=pP(X \le x_p) = p

Namnet varierer med korleis pp blir oppgitt:

- Blir pp oppgitt i prosent, blir talet kalla ein prosentil. 90-prosentilen er talet med 90 % under seg.
- 0,250{,}25-kvantilen er nedre kvartil Q1Q_1, 0,750{,}75-kvantilen er øvre kvartil Q3Q_3 (kapittel 1.4).
- 0,50{,}5-kvantilen er medianen. For ei normalfordeling er han alltid lik μ\mu, fordi kurva er symmetrisk.

Å finne ein kvantil er å gå motsett veg av det vi gjorde i døme 1: arealet er kjent, og grensa er ukjend. Det er same spørsmål som «bestem kk slik at P(X≤k)=0,90P(X \le k) = 0{,}90» i kapittel 6.2 — berre at verktøyet gjer oppslaget og tilbakerekninga i éin operasjon:

Rekneark:   =NORM.INVERS.N(0,90; μ; σ)
GeoGebra:   InversNormalfordeling(μ, σ, 0.9)
✏️Døme 2: Kvantilen med verktøy

Bremselengda er normalfordelt med μ=83\mu = 83 m og σ=3\sigma = 3 m, som i døme 1.

a) Bestem kk slik at P(X≤k)=0,90P(X \le k) = 0{,}90.
b) Bestem kk slik at P(X≤k)=0,99P(X \le k) = 0{,}99.
c) Bestem kk slik at P(X>k)=0,01P(X > k) = 0{,}01.

Løysing:

a) Sannsynet er gitt, grensa er ukjend — altså ein kvantil:

Rekneark:   =NORM.INVERS.N(0,90; 83; 3)
GeoGebra:   InversNormalfordeling(83, 3, 0.9)

k=86,8447≈86,8k = 86{,}8447 \approx 86{,}8

b) Same kommando med 0,99:

Rekneark:   =NORM.INVERS.N(0,99; 83; 3)

k=89,9790≈90,0k = 89{,}9790 \approx 90{,}0

c) Her står ulikskapen motsett veg. Funksjonen vil alltid ha arealet frå venstre, så vi må skrive om først:

P(X>k)=0,01⟹P(X≤k)=1−0,01=0,99P(X > k) = 0{,}01 \quad \Longrightarrow \quad P(X \le k) = 1 - 0{,}01 = 0{,}99

Det er nøyaktig same spørsmål som i b):

k=89,9790≈90,0k = 89{,}9790 \approx 90{,}0

Svar: a) k≈86,8k \approx 86{,}8 m. b) k≈90,0k \approx 90{,}0 m. c) k≈90,0k \approx 90{,}0 m.

Samanlikning med tabellen: i kapittel 6.2 fekk vi 86,84 for a), fordi vi måtte velje z=1,28z = 1{,}28 der det rette er 1,2816. Skilnaden er 5 millimeter på ei bremselengd — utan praktisk betydning, men verdt å vite om: tabellsvar og verktøysvar kan ikkje ventast å vere like i siste desimal.

NB: Legg merke til at b) og c) har same svar. Det er ikkje ein tilfeldigheit, men heile poenget med omskrivinga: «1 % over» og «99 % under» er to måtar å skildre den same grensa på. Skriv alltid om til «under» før du tastar.

📝Oppgave 2
Del 2 — gjer den same. Høgda XX i centimeter til 16 år gamle jenter er normalfordelt med μ=167\mu = 167 cm og σ=6\sigma = 6 cm. Svar med éin desimal.
a

Finn 25-prosentilen og 75-prosentilen, altså Q1Q_1 og Q3Q_3.

b

Finn medianen, og forklar svaret utan å rekne.

c

Finn 90-prosentilen.

d

Finn grensa kk med P(X>k)=0,01P(X > k) = 0{,}01.

e

Kor brei er kvartilbreidda Q3−Q1Q_3 - Q_1, og kor mange standardavvik er det?

Løs oppgaven
✏️Døme 3: Garantitid

Levetida XX i timar for ei LED-pære er normalfordelt med μ=1200\mu = 1200 timar og σ=100\sigma = 100 timar.

a) Finn delen pærer som sviktar før 1000 timar.
b) Produsenten vil gi ein garanti som høgst 5 % av pærene utløyser. Kor mange timars garanti kan han gi?
c) Bedrifta sel 50 000 pærer. Kor mange reklamasjonar må ho rekne med dersom garantien blir sett til 1000 timar?

Løysing:

a) «Sviktar før 1000 timar» er P(X<1000)P(X < 1000):

Rekneark:   =NORM.FORDELING.N(1000; 1200; 100; SANN)

P(X<1000)=0,0228P(X < 1000) = 0{,}0228

Altså 2,3 % av pærene.

b) Kva veit vi? At arealet til venstre for garantitida skal vere 0,05. Kva må vi finne? Sjølve grensa — altså ein kvantil:

Rekneark:   =NORM.INVERS.N(0,05; 1200; 100)
GeoGebra:   InversNormalfordeling(1200, 100, 0.05)

t=1035,51t = 1035{,}51

Produsenten bør oppgi garantien i heile hundre timar, og må då runde nedover:

t=1000 timart = 1000 \text{ timar}

(Rundar han oppover til 1100 timar, blir delen som utløyser garantien P(X<1100)=0,1587P(X < 1100) = 0{,}1587, altså nesten 16 % — tre gonger så mykje som han var viljug til å godta.)

c) Frå a) er delen 0,0228:

50 000⋅0,0228=114050\,000 \cdot 0{,}0228 = 1140

Svar: a) 2,32{,}3 %. b) 1035 timar, i praksis 1000 timar. c) Omtrent 1140 pærer.

Tolking: Legg merke til kor følsam garantien er. Frå 1000 til 1100 timar — ein auke på under 10 % i lova levetid — sjudoblar talet på reklamasjonar, frå 1140 til nesten 8000. Det er brattleiken i halen som gjer det: nær μ\mu ligg sannsyna tett, langt ute ligg dei tynt.

📝Oppgave 3
Del 2 — gjer den same. Levetida XX i kilometer for eit sykkeldekk er normalfordelt med μ=4200\mu = 4200 km og σ=350\sigma = 350 km.
a

Finn delen dekk som er utslitne før 3500 km.

b

Finn delen dekk som varer lenger enn 5000 km.

c

Produsenten godtek at 2 % av dekka utløyser garantien. Kva garantigrense gir det?

d

Finn P(3800≤X≤4600)P(3800 \le X \le 4600).

e

Garantien blir sett til 3400 km. Kor mange reklamasjonar må produsenten rekne med per 12 000 dekk?

Løs oppgaven

Dei midtarste pp prosenta

Ein oppgåvetype går igjen i kvalitetskontroll: kva intervall rommar dei midtarste 90 % av verdiane?

Her er det to grenser å finne, og nøkkelen er å fordele resten likt på begge sider. Skal 90 % liggje inne, må 10 % liggje utanfor — 5 % i kvar hale:

nedre grense: P(X≤a)=0,05øvre grense: P(X≤b)=0,95\text{nedre grense: } P(X \le a) = 0{,}05 \qquad \text{øvre grense: } P(X \le b) = 0{,}95

Merk at den øvre grensa har 0,950{,}95 under seg, ikkje 0,050{,}05. Ein vanleg feil er å taste 0,05 begge gongene.

Regelen: skal dei midtarste pp liggje inne, er halane 1−p2\displaystyle \frac{1 - p}{2} kvar, og du tastar 1−p2\displaystyle \frac{1-p}{2} og 1+p2\displaystyle \frac{1+p}{2}.

MidtarsteNedreØvre
50 %0,250,75
80 %0,100,90
90 %0,050,95
95 %0,0250,975
99 %0,0050,995
✏️Døme 4: Dei midtarste 90 prosenta

Ein dreiebenk lagar akslar med diameter XX i millimeter, normalfordelt med μ=20,00\mu = 20{,}00 mm og σ=0,05\sigma = 0{,}05 mm.

a) Finn intervallet som inneheld diameteren til dei midtarste 90 % av akslane.
b) Finn kvartilbreidda Q3−Q1Q_3 - Q_1.
c) Toleransekravet er 20,00±0,1020{,}00 \pm 0{,}10 mm. Kor stor del av akslane blir godkjend?

Løysing:

a) Kva veit vi? At 90 % skal liggje inne, altså 10 % utanfor — 5 % i kvar hale.

Nedre grense har 0,05 under seg:

Rekneark:   =NORM.INVERS.N(0,05; 20; 0,05)

a=19,9178a = 19{,}9178

Øvre grense har 0,95 under seg:

Rekneark:   =NORM.INVERS.N(0,95; 20; 0,05)

b=20,0822b = 20{,}0822

Intervallet er [19,918; 20,082][19{,}918;\ 20{,}082] mm.

(Kontroll: grensene ligg like langt frå μ=20,00\mu = 20{,}00 — 0,08220{,}0822 mm kvar veg. Det må dei, sidan kurva er symmetrisk og halane er like store. Er dei ikkje det, har du tasta feil.)

b) Kvartilane er 0,250{,}25- og 0,750{,}75-kvantilane:

Q1=19,9663Q3=20,0337Q_1 = 19{,}9663 \qquad Q_3 = 20{,}0337

Q3−Q1=20,0337−19,9663=0,0674 mmQ_3 - Q_1 = 20{,}0337 - 19{,}9663 = 0{,}0674 \text{ mm}

c) Toleransen 20,00±0,1020{,}00 \pm 0{,}10 tyder intervallet frå 19,90 til 20,10:

Rekneark:   =NORM.FORDELING.N(20,1; 20; 0,05; SANN) - NORM.FORDELING.N(19,9; 20; 0,05; SANN)

P(19,90≤X≤20,10)=0,9545P(19{,}90 \le X \le 20{,}10) = 0{,}9545

Svar: a) [19,918; 20,082][19{,}918;\ 20{,}082] mm. b) 0,06740{,}0674 mm. c) 95,4595{,}45 %.

Tolking: I c) er toleransegrensene μ±2σ\mu \pm 2\sigma, og vi kjenner att 0,9545 frå 68–95–99,7-regelen. Om lag 4,5 % av akslane — 45 av kvart tusen — må kastast eller etterarbeidast.

📝Oppgave 4
Del 2 — gjer den same. Fødselsvekta XX i gram er normalfordelt med μ=3600\mu = 3600 g og σ=500\sigma = 500 g. Svar i heile gram.
a

Finn intervallet som inneheld vekta til dei midtarste 50 % av borna.

b

Finn intervallet som inneheld dei midtarste 80 %.

c

Finn intervallet som inneheld dei midtarste 95 %.

d

Kor breitt er kvart av dei tre intervalla, og kva seier samanlikninga?

e

Born under 2500 g blir rekna å ha låg fødselsvekt. Kor stor del er det i denne modellen?

Løs oppgaven
📝Oppgave 5
Vel rett formel. Lat XX vere normalfordelt med μ=70\mu = 70 og σ=12\sigma = 12. Skriv reknearkformelen som gir svaret. Du skal ikkje rekne ut tala.
a

Sannsynet for at XX er høgst 85.

b

Sannsynet for at XX er over 85.

c

Verdien med 95 % av fordelinga under seg.

d

Verdien med 5 % av fordelinga over seg.

e

Sannsynet for at XX ligg mellom 60 og 80.

Oppsummering

- =NORM.FORDELING.N(x; μ; σ; SANN) og FordelingNormal(μ, σ, x) gir P(X≤x)P(X \le x) — arealet frå venstre, direkte på XX, utan standardisering.
- =NORM.INVERS.N(p; μ; σ) og InversNormalfordeling(μ, σ, p) går motsett veg: frå areal til grense. Talet blir kalla ein kvantil.
- Dei tre omsetjingane er dei same som med tabell: «større enn» er 1−1 - verdien, «mellom» er øvre minus nedre, og alt blir skrive om til «frå venstre» før du tastar.
- Kvantilar: 0,5-kvantilen er medianen (lik μ\mu for ei normalfordeling), 0,25 og 0,75 er kvartilane, og p⋅100p \cdot 100 gir prosentilen.
- Dei midtarste pp: halane er 1−p2\displaystyle \frac{1-p}{2} kvar. Tast 1−p2\displaystyle \frac{1-p}{2} og 1+p2\displaystyle \frac{1+p}{2} — ikkje 1−p2\displaystyle \frac{1-p}{2} og pp.
- Kontroller alltid at dei to grensene ligg like langt frå μ\mu.
- Skriv alltid opp formelen eller kommandoen, ikkje berre talet. Eit svar utan framgangsmåte er ikkje ei løysing.
- Tabellsvar og verktøysvar kan avvike i siste desimal. Det er tabellen som er avrunda, ikkje verktøyet som tek feil.

I kapittel 6.4 kjem det store spørsmålet: kvifor dukkar normalfordelinga opp i så mange ulike samanhengar?

📝Oppgave 6
Samleoppgåve, Del 2. Ein fabrikk støyper sjokoladeplater. Vekta XX i gram er normalfordelt med μ=102\mu = 102 g og σ=1,8\sigma = 1{,}8 g. Platene blir merkte «100 g». Sjokolade kostar fabrikken 0,085 kr per gram.
a

Finn delen plater som veg mindre enn merkevekta.

b

Finn P(100≤X≤104)P(100 \le X \le 104).

c

Finn vekta som berre 1 promille av platene ligg under.

d

Styresmaktene krev at høgst 0,5 % av platene har undervekt. Kva μ\mu må maskinen stillast inn på, og kva kostar omlegginga per million plater?

e

Alternativet er ein ny støypemaskin som held μ=102\mu = 102 g. Kor liten må σ\sigma då vere for å oppfylle kravet, og kva løysing ville du tilrådd?

Løs oppgaven
📝Oppgave 7
Drøfting — verktøyet gir alltid eit svar. Vurder påstandane under.
a

Ein elev modellerer årsinntekta i Noreg som normalfordelt med μ=620 000\mu = 620\,000 kr og σ=400 000\sigma = 400\,000 kr, og reknar ut =NORM.FORDELING.N(0; 620000; 400000; SANN). Kva får han, og kva fortel det?

b

«Sidan verktøyet gir svar med ti desimalar, er svaret nøyaktig.» Drøft.

c

Når er tabellen frå kapittel 6.2 betre enn verktøyet?

d

Ein elev skal finne P(X>85)P(X > 85) og tastar =NORM.FORDELING.N(85; 70; 12; SANN). Kva blir feilen, og korleis ville du oppdaga han?

e

Kvifor er det likevel eit krav at framgangsmåten står i svaret, når verktøyet gir svaret?

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.