Klokkekurva, parametrane μ og σ, og 68–95–99,7-regelen.
Normalfordelinga
I kapittel 5.6 lærte vi at sannsyn for ein kontinuerleg variabel er areal under tettleikskurva. I kapittel 5.7 lærte vi at eit gjennomsnitt siktar rett og blir stadig meir treffsikkert når vi måler fleire gonger.
No set vi dei to saman, og møter den eine kurva som går igjen overalt:
- høgda til vaksne menneske
- vekta på pakkar frå ein pakkemaskin
- blodtrykk, fødselsvekt, skostorleik
- måleuvissa i eit laboratorium
- poengsummen på ei stor prøve
Måler du noko av dette på mange nok, og teiknar eit histogram, får du kvar gong omtrent den same forma: ei klokke. Høgast på midten, symmetrisk, og med halar som blir tynnare mot begge sider.
Det finst ein grunn til at akkurat denne forma dukkar opp så ofte — han heiter sentralgrensesetninga, og vi tek henne i kapittel 6.4. Her skal vi først bli kjende med sjølve kurva.
Kvifor klokkeform?
Tenk på høgda til ein vaksen person. Ho blir ikkje bestemt av éin ting, men av mange små bidrag som verkar saman: arvestoff frå begge foreldra, kosthald i oppveksten, søvn, sjukdom, tilfeldigheiter.
Kvart bidrag trekkjer litt opp eller litt ned. For at nokon skal bli svært høg, må mange av bidraga trekkje oppover samtidig — og det er sjeldan. Dei fleste får ei blanding, og hamnar nær midten.
Det er dette som lagar klokkeforma:
- Mange verdiar nær midten, fordi dei fleste får ei blanding av bidrag som delvis opphevar kvarandre.
- Få verdiar langt ute, fordi det krev at nesten alle bidraga dreg same vegen.
- Symmetri, fordi det er like sjeldan at alle dreg opp som at alle dreg ned.
Kurva har eit namn, og ho er fullstendig bestemt av berre to tal.
Du skal aldri rekne med denne formelen for hand. Han står her for at du skal sjå at kurva er bestemt — ho er ikkje teikna på frihand, og ho inneheld ingen andre tal enn og .
Det er dei to tala som betyr noko:
- seier kvar kurva ligg. Toppunktet er i , og kurva er symmetrisk om den loddrette linja der.
- seier kor brei kurva er. Stor gir ei låg og flat klokke, liten ei høg og smal.
Som for alle tettleiksfunksjonar er det samla arealet under kurva 1, og sannsyn er areal:
NB: Vi skriv og som eigne opplysningar, slik:
Vekta er normalfordelt med gram og gram.
Det er denne skrivemåten du skal bruke — både i eigne svar og når du les oppgåveteksten.
Fire eigenskapar som følgjer av symmetrien
Symmetrien om gir oss fleire svar gratis, utan nokon som helst rekning:
1. Halvparten ligg på kvar side: .
2. Like langt ut gir like mykje: for kva tal som helst. Halane er spegelbilete.
3. Middelverdi, median og typetal er det same talet, nemleg . For ei skeiv fordeling — som ventetida i kapittel 5.6 — er dei tre ulike.
4. Kurva når aldri ned til -aksen. Same kor langt ut du går, er det eit lite areal att. Men det blir fort forsvinnande lite.
Punkt 4 tyder strengt teke at ei normalfordelt høgd kunne vore negativ. Sannsynet for det er så lite at det ikkje har nokon praktisk betydning — men det minner oss om at normalfordelinga er ein modell, ikkje røynda sjølv.
I ord: omtrent 68 % ligg innanfor eitt standardavvik frå midten, 95 % innanfor to, og 99,7 % innanfor tre.
Legg merke til at regelen ikkje nemner nokon konkrete tal — han gjeld for alle normalfordelingar, anten vi måler i centimeter, kroner eller timar. Det er difor er ei så nyttig måleeining: ho fortel kor uvanleg ein verdi er.
(Dei nøyaktige verdiane er 0,6827, 0,9545 og 0,9973. Vi rundar av til 0,68, 0,95 og 0,997 når vi brukar regelen i hovudet, og reknar nøyaktig med verktøy i kapittel 6.3.)
Høgda i centimeter til vaksne menn i Noreg kan modellerast som normalfordelt med cm og cm.
a) Finn .
b) Finn sannsynet for at ein tilfeldig vald mann er mellom 174 cm og 186 cm.
c) Finn sannsynet for at han er høgare enn 192 cm.
d) I ei forsamling på 500 menn — kor mange ventar vi er høgare enn 198 cm?
Kva veit vi? og . Kva må vi finne? Fire sannsyn, alle saman areal under den same klokkekurva.
Før vi reknar, omset vi grensene til talet på standardavvik frå midten. Det er nøkkelgrepet i heile kapittelet:
a) Talet 180 er sjølv, og kurva er symmetrisk om :
Halvparten av mennene er lågare enn 180 cm. (Det blir ikkje ført meir enn dette — symmetrien er heile grunngivinga.)
b) Vi kjenner att 174 og 186 frå lista over: det er og . Då er det første linje i 68–95–99,7-regelen:
c) Talet 192 er . Regelen seier at 95 % ligg mellom og . Då ligg
utanfor — men det er fordelt på to halar, éin på kvar side. Symmetrien seier at halane er like store, så vi deler på 2:
d) Talet 198 er . Same resonnement, med 99,7 %:
Forventa tal av 500 menn er sannsynet gonger talet:
Svar: a) . b) . c) . d) — altså mindre enn éin person.
Tolking: I d) fann vi ikkje «null menn». Vi fann at dersom du samlar 500 menn mange gonger, vil du i gjennomsnitt finne tre firedels person over 198 cm i kvar forsamling. I praksis: som regel ingen, av og til éin.
NB: Legg merke til at vi aldri brukte tettleiksformelen. Vi omsette grensene til talet på frå , og las av regelen. Det er slik heile kapittel 6.1 fungerer.
Skriv opp dei seks grensene , og .
Finn .
Finn sannsynet for at ei tilfeldig vald kvinne er høgare enn 179 cm.
Finn sannsynet for at ho er lågare enn 149 cm.
Kor mange av 2000 tilfeldig valde kvinner ventar vi er høgare enn 179 cm?
Å dele klokka i bitar
Regelen gir oss tre intervall. Kombinerer vi dei med symmetrien, kjem vi mykje lenger enn som så.
Symmetrien seier at kvart av dei tre intervalla er delt i to like halvdelar av :
No kan vi setje saman bitar frå kvar side. Her er heile oppstillinga, med areala mellom nabogrensene:
| Område | Areal |
|---|---|
| under | 0,0015 |
| frå til | 0,0235 |
| frå til | 0,135 |
| frå til | 0,34 |
| frå til | 0,34 |
| frå til | 0,135 |
| frå til | 0,0235 |
| over | 0,0015 |
(Kontroll: summen er . Stemmer.)
Med denne tabellen kan du svare på alle spørsmål der grensene er eit heilt tal på frå — berre legg saman bitane du treng. Er grensene noko anna, må vi vente til kapittel 6.2, der vi lærer å rekne med vilkårlege grenser.
Levetida i timar for ein type LED-pære er normalfordelt med timar og timar.
a) Finn eit intervall som inneheld levetida til omtrent 68 % av pærene.
b) Finn eit intervall som inneheld levetida til omtrent 95 % av pærene.
c) Finn sannsynet for at ei pære varer lenger enn 1400 timar.
d) Finn .
Kva veit vi? og .
a) 68 %-intervallet er :
Intervallet er .
b) 95 %-intervallet er :
Intervallet er .
c) Frå b) veit vi at 1400 er . Utanfor 95 %-intervallet ligg 5 %, fordelt på to halar:
d) Her er dei to grensene ikkje like langt frå midten: 1100 er , medan 1400 er . Då kan vi ikkje bruke éi linje i regelen — vi må setje saman to halvdelar:
Svar: a) timar. b) timar. c) . d) .
NB: Del intervallet i to bitar ved — éin bit frå kvart intervall i regelen — og legg saman. Teikn gjerne kurva og skraver dei to bitane før du summerer.
Finn eit intervall som inneheld batteritida til omtrent 68 % av hovudtelefonane.
Finn eit intervall som inneheld batteritida til omtrent 95 %.
Finn sannsynet for at eit par varer kortare enn 15 timar.
Finn .
Produsenten lovar minst 13,5 timar. Kor stor del av para held ikkje lovnaden?
Ein pakkemaskin fyller sekker med hundefôr. Vekta er normalfordelt, og produsenten opplyser at 95 % av sekkene veg mellom 4,2 kg og 5,8 kg.
a) Finn og .
b) Finn sannsynet for at ein tilfeldig sekk veg mindre enn 4,6 kg.
a) Her er oppgåva snudd: sannsynet er gitt, og parametrane er ukjende. Nøkkelen er å kjenne att kva grenser 4,2 og 5,8 er.
95 % høyrer til . Altså er
Kva veit vi no? At ligg midt mellom dei to grensene, sidan kurva er symmetrisk:
Og at avstanden frå 4,2 til 5,8 er heile — to standardavvik ned og to opp:
Vi deler på 4 på begge sider:
(Kontroll: og . Stemmer.)
b) Med og ser vi at
Under ligg halve resten av 68 %-intervallet:
Svar: a) kg og kg. b) .
Tolking: Omtrent ein sjettedel av sekkene veg under 4,6 kg. Skulle sekkene merkjast «5 kg», er det verdt å merke seg at halvparten uansett veg mindre enn 5,0 kg — merkinga bør i så fall liggje lågare enn .
Hugseregelen: breidda på eit symmetrisk intervall er alltid eit heilt tal på — for 68 %, for 95 % og for 99,7 %. Del breidda på det talet, så har du .
Finn .
Finn .
Finn .
Finn sannsynet for at ei flaske inneheld mindre enn 486 ml.
Flaskene blir merkte «500 ml». Kva synest du om det?
Kva gjer med forma
To normalfordelingar med same , men ulik , har toppunktet på same stad — men dei ser heilt ulike ut:
- Liten : høg og smal klokke. Verdiane klumpar seg tett om .
- Stor : låg og brei klokke. Verdiane er spreidde.
Grunnen til at den smale òg må vere høgare er at arealet under begge kurvene er 1. Blir botnen smalare, må toppen opp for at arealet skal halde seg.
Dette gjer til det avgjerande talet i kvalitetskontroll. To maskinar kan treffe like godt i gjennomsnitt, og likevel vere heilt ulikt brukande — det er som avgjer kor mange einingar som hamnar utanfor toleransegrensene.
Eit nyttig mål: kor mange standardavvik det er frå ut til toleransegrensa. Er det 2, ryk omtrent 5 % av produksjonen. Er det 3, ryk 0,3 %. Er det 5, ryk praktisk talt ingenting.
Eit meieri veg opp smør i pakkar som skal vege 500 gram. Kravet er at pakkane skal vege mellom 480 g og 520 g.
To maskinar gir begge normalfordelt vekt med g, men
- maskin A har g
- maskin B har g
a) Finn for kvar maskin delen pakkar som hamnar innanfor kravet.
b) Meieriet pakkar 10 000 pakkar i døgnet. Kor mange pakkar må kasserast med kvar av maskinane?
c) Kva ville det kosta å skifte frå B til A, målt i kasserte pakkar?
Grepet: rekn ut kor mange standardavvik det er frå ut til grensene 480 og 520. Det er 20 gram kvar veg.
a) Maskin A, der :
Maskin B, der :

Same forventingsverdi, ulik . Den smale kurva må vere høgare, for arealet under begge er 1. Toleransegrensene 480 og 520 gram ligg frå midten for maskin A, men berre for maskin B — og det er heile skilnaden i kassasjon.
b) Delen som blir kassert er det som ligg utanfor:
c) Skilnaden er
Svar: a) A: %, B: %. b) A: 500 pakkar, B: 3200 pakkar. c) 2700 færre kasserte pakkar per døgn med maskin A.
Tolking: Begge maskinane «treffer rett» — gjennomsnittsvekta er 500 gram for begge. Likevel kastar den eine bort seks gonger så mykje som den andre. Det er ikkje som avgjer kvaliteten, det er .
Dette er kjernen i industriell kvalitetskontroll: å presse nedover, slik at toleransegrensene hamnar stadig fleire standardavvik frå midten.
- Nord: mm
- Sør: mm
Kor mange standardavvik frå ligg toleransegrensene hos kvar leverandør?
Finn delen godkjende boltar frå kvar leverandør.
Fabrikken brukar 20 000 boltar i veka. Kor mange blir kasserte frå kvar leverandør?
Sør er 3 øre billigare per bolt, og ein bolt frå Nord kostar 1,20 kr. Kva leverandør er billigast når kassasjonen er rekna med?
Kor stor må vere for at toleransegrensene skal liggje frå , og kor mange boltar blir kasserte då?
Normalfordelinga er ein modell, og ho passar ikkje på alt. Sjekk desse tre tinga før du brukar henne:
1. Er fordelinga symmetrisk? Inntekter, ventetider, formue i hushald og skadeutbetalingar er skeive: dei har ein lang hale mot høgre og ingen hale mot venstre. Der er normalfordelinga feil modell, og gjennomsnittet eit dårleg midtpunkt (sjå kapittel 1.3).
2. Kan variabelen ta alle verdiar i eit intervall? Talet på born i ein familie, talet på rette på ei prøve og talet på dei som svarer ja i ei spørjeundersøking er diskrete. Dei kan nokre gonger tilnærmast med ei normalfordeling — det gjer vi i kapittel 6.5 — men dei er ikkje normalfordelte.
3. Er det éi gruppe, eller fleire blanda saman? Måler du høgda til alle vaksne i Noreg under eitt, får du ikkje éi klokke, men to overlappande klokker lagde oppå kvarandre — éi for kvinner og éi for menn. Toppen blir då breiare og flatare enn ei ekte normalkurve.
Korleis sjekke i praksis: teikn eit histogram av dataa, og sjå etter klokkeforma. Er ho tydeleg skeiv, eller har ho to toppar, må du velje ein annan modell.
Vekta til nyfødde born i Noreg.
Årsinntekta til alle vaksne i ein kommune.
Talet på elevar som er borte frå skolen ein tilfeldig dag.
Tida til neste kunde ringjer inn til ein kundeservice.
Høgda til alle elevane på ein ungdomsskole.
Oppsummering
- Ein normalfordelt variabel har ei symmetrisk klokkeforma tettleikskurve som er fullstendig bestemt av to tal: (kvar kurva ligg) og (kor brei ho er).
- Vi skriv opplysningane som eigne linjer: « er normalfordelt med og ».
- Symmetrien gir , og at halane er spegelbilete: .
- 68–95–99,7-regelen: omtrent 68 % ligg innanfor , 95 % innanfor og 99,7 % innanfor .
- Framgangsmåten er alltid den same: rekn ut kor mange standardavvik grensa ligg frå , og les av regelen. «Utanfor» blir delt på to like halar.
- Er grensene ulikt langt frå , deler du i to bitar ved og legg saman halvdelane.
- Går oppgåva motsett veg, brukar du at ligg midt i intervallet, og at breidda er (68 %), (95 %) eller (99,7 %).
- avgjer kvaliteten: kor mange standardavvik det er ut til toleransegrensa, bestemmer kor mykje som blir kassert.
- Normalfordelinga passar ikkje på skeive fordelingar, og heller ikkje utan vidare på blandingar av fleire grupper.
I kapittel 6.2 tek vi neste steg: å rekne med vilkårlege grenser, ikkje berre eit heilt tal på .
Finn , og forklar kva talet tyder i denne samanhengen.
Finn sannsynet for at ein tilfeldig vald elev fekk meir enn 58 poeng.
Kor mange av dei 1200 elevane ventar vi fekk meir enn 58 poeng?
Finn .
Skolen vil gi ekstra oppfølging til dei 2,5 % svakaste. Kva poenggrense gir det, og kor mange elevar gjeld det?
Skriv formlane som gir og for dataa, og forklar kvifor du vel STDAV.S og ikkje STDAV.P.
Lat reknearket vise ml og ml. Kva intervall ventar du at omtrent 95 % av målingane ligg i, dersom fyllmengda er normalfordelt?
Skriv ein reknearkformel som tel kor mange av dei 200 målingane som faktisk ligg i intervallet frå b).
Teljinga i c) gir 189. Stemmer det med modellen?
Kva figur ville du laga i reknearket for å vurdere om fordelinga faktisk er klokkeforma, og kva ville fått deg til å forkaste normalmodellen?
«Sidan 99,7 % av verdiane ligg innanfor , er det umogleg å måle ein verdi lenger ute enn det.» Drøft.
To fordelingar har same . Kan den eine likevel gi flest verdiar over eit gitt tal ?
«Standardavviket til ei normalfordeling kan lesast av kurva.» Korleis?
Ein elev reknar . Kva er feilen, og kor stor er han?
Kvifor er eit meir nyttig spreiingsmål for ei normalfordeling enn variasjonsbreidda (største minus minste måling)?
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
