UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
6.1
Normalfordelinga

6.1 Normalfordelinga

Klokkekurva, parametrane μ og σ, og 68–95–99,7-regelen.

45 min
8 oppgaver
NormalfordelingForventing og standardavvik
Din fremgang i kapitlet
0 / 8 oppgaver

Normalfordelinga

I kapittel 5.6 lærte vi at sannsyn for ein kontinuerleg variabel er areal under tettleikskurva. I kapittel 5.7 lærte vi at eit gjennomsnitt siktar rett og blir stadig meir treffsikkert når vi måler fleire gonger.

No set vi dei to saman, og møter den eine kurva som går igjen overalt:

- høgda til vaksne menneske
- vekta på pakkar frå ein pakkemaskin
- blodtrykk, fødselsvekt, skostorleik
- måleuvissa i eit laboratorium
- poengsummen på ei stor prøve

Måler du noko av dette på mange nok, og teiknar eit histogram, får du kvar gong omtrent den same forma: ei klokke. Høgast på midten, symmetrisk, og med halar som blir tynnare mot begge sider.

Det finst ein grunn til at akkurat denne forma dukkar opp så ofte — han heiter sentralgrensesetninga, og vi tek henne i kapittel 6.4. Her skal vi først bli kjende med sjølve kurva.

Kvifor klokkeform?

Tenk på høgda til ein vaksen person. Ho blir ikkje bestemt av éin ting, men av mange små bidrag som verkar saman: arvestoff frå begge foreldra, kosthald i oppveksten, søvn, sjukdom, tilfeldigheiter.

Kvart bidrag trekkjer litt opp eller litt ned. For at nokon skal bli svært høg, må mange av bidraga trekkje oppover samtidig — og det er sjeldan. Dei fleste får ei blanding, og hamnar nær midten.

Det er dette som lagar klokkeforma:

- Mange verdiar nær midten, fordi dei fleste får ei blanding av bidrag som delvis opphevar kvarandre.
- Få verdiar langt ute, fordi det krev at nesten alle bidraga dreg same vegen.
- Symmetri, fordi det er like sjeldan at alle dreg opp som at alle dreg ned.

Kurva har eit namn, og ho er fullstendig bestemt av berre to tal.

Normalfordelinga
Ein kontinuerleg stokastisk variabel XX er normalfordelt med forventingsverdi μ\mu og standardavvik σ\sigma dersom tettleiksfunksjonen er

f(x)=1σ2π⋅e−(x−μ)22σ2f(x) = \frac{1}{\sigma\sqrt{2\pi}} \cdot e^{-\frac{(x - \mu)^2}{2\sigma^2}}

Du skal aldri rekne med denne formelen for hand. Han står her for at du skal sjå at kurva er bestemt — ho er ikkje teikna på frihand, og ho inneheld ingen andre tal enn μ\mu og σ\sigma.

Det er dei to tala som betyr noko:

- μ\mu seier kvar kurva ligg. Toppunktet er i x=μx = \mu, og kurva er symmetrisk om den loddrette linja der.
- σ\sigma seier kor brei kurva er. Stor σ\sigma gir ei låg og flat klokke, liten σ\sigma ei høg og smal.

Som for alle tettleiksfunksjonar er det samla arealet under kurva 1, og sannsyn er areal:

P(a≤X≤b)=arealet under kurva mellom a og bP(a \le X \le b) = \text{arealet under kurva mellom } a \text{ og } b

NB: Vi skriv μ\mu og σ\sigma som eigne opplysningar, slik:

Vekta XX er normalfordelt med μ=500\mu = 500 gram og σ=12\sigma = 12 gram.

Det er denne skrivemåten du skal bruke — både i eigne svar og når du les oppgåveteksten.

Fire eigenskapar som følgjer av symmetrien

Symmetrien om μ\mu gir oss fleire svar gratis, utan nokon som helst rekning:

1. Halvparten ligg på kvar side: P(X≤μ)=P(X≥μ)=0,5P(X \le \mu) = P(X \ge \mu) = 0{,}5.
2. Like langt ut gir like mykje: P(X≤μ−a)=P(X≥μ+a)P(X \le \mu - a) = P(X \ge \mu + a) for kva tal aa som helst. Halane er spegelbilete.
3. Middelverdi, median og typetal er det same talet, nemleg μ\mu. For ei skeiv fordeling — som ventetida i kapittel 5.6 — er dei tre ulike.
4. Kurva når aldri ned til xx-aksen. Same kor langt ut du går, er det eit lite areal att. Men det blir fort forsvinnande lite.

Punkt 4 tyder strengt teke at ei normalfordelt høgd kunne vore negativ. Sannsynet for det er så lite at det ikkje har nokon praktisk betydning — men det minner oss om at normalfordelinga er ein modell, ikkje røynda sjølv.

📜68–95–99,7-regelen
For kvar normalfordelt variabel XX med forventingsverdi μ\mu og standardavvik σ\sigma gjeld

P(μ−σ≤X≤μ+σ)≈0,68P(\mu - \sigma \le X \le \mu + \sigma) \approx 0{,}68

P(μ−2σ≤X≤μ+2σ)≈0,95P(\mu - 2\sigma \le X \le \mu + 2\sigma) \approx 0{,}95

P(μ−3σ≤X≤μ+3σ)≈0,997P(\mu - 3\sigma \le X \le \mu + 3\sigma) \approx 0{,}997

I ord: omtrent 68 % ligg innanfor eitt standardavvik frå midten, 95 % innanfor to, og 99,7 % innanfor tre.

Legg merke til at regelen ikkje nemner nokon konkrete tal — han gjeld for alle normalfordelingar, anten vi måler i centimeter, kroner eller timar. Det er difor σ\sigma er ei så nyttig måleeining: ho fortel kor uvanleg ein verdi er.

(Dei nøyaktige verdiane er 0,6827, 0,9545 og 0,9973. Vi rundar av til 0,68, 0,95 og 0,997 når vi brukar regelen i hovudet, og reknar nøyaktig med verktøy i kapittel 6.3.)

✏️Døme 1: Høgda til vaksne menn

Høgda XX i centimeter til vaksne menn i Noreg kan modellerast som normalfordelt med μ=180\mu = 180 cm og σ=6\sigma = 6 cm.

a) Finn P(X≤180)P(X \le 180).
b) Finn sannsynet for at ein tilfeldig vald mann er mellom 174 cm og 186 cm.
c) Finn sannsynet for at han er høgare enn 192 cm.
d) I ei forsamling på 500 menn — kor mange ventar vi er høgare enn 198 cm?

Løysing:

Kva veit vi? μ=180\mu = 180 og σ=6\sigma = 6. Kva må vi finne? Fire sannsyn, alle saman areal under den same klokkekurva.

Før vi reknar, omset vi grensene til talet på standardavvik frå midten. Det er nøkkelgrepet i heile kapittelet:

μ−σ=180−6=174μ+σ=180+6=186\mu - \sigma = 180 - 6 = 174 \qquad \mu + \sigma = 180 + 6 = 186

μ−2σ=180−12=168μ+2σ=180+12=192\mu - 2\sigma = 180 - 12 = 168 \qquad \mu + 2\sigma = 180 + 12 = 192

μ−3σ=180−18=162μ+3σ=180+18=198\mu - 3\sigma = 180 - 18 = 162 \qquad \mu + 3\sigma = 180 + 18 = 198

a) Talet 180 er μ\mu sjølv, og kurva er symmetrisk om μ\mu:

P(X≤180)=P(X≤μ)=0,5P(X \le 180) = P(X \le \mu) = 0{,}5

Halvparten av mennene er lågare enn 180 cm. (Det blir ikkje ført meir enn dette — symmetrien er heile grunngivinga.)

b) Vi kjenner att 174 og 186 frå lista over: det er μ−σ\mu - \sigma og μ+σ\mu + \sigma. Då er det første linje i 68–95–99,7-regelen:

P(174≤X≤186)=P(μ−σ≤X≤μ+σ)≈0,68P(174 \le X \le 186) = P(\mu - \sigma \le X \le \mu + \sigma) \approx 0{,}68

c) Talet 192 er μ+2σ\mu + 2\sigma. Regelen seier at 95 % ligg mellom μ−2σ\mu - 2\sigma og μ+2σ\mu + 2\sigma. Då ligg

1−0,95=0,051 - 0{,}95 = 0{,}05

utanfor — men det er fordelt på to halar, éin på kvar side. Symmetrien seier at halane er like store, så vi deler på 2:

P(X>192)=0,052=0,025P(X > 192) = \frac{0{,}05}{2} = 0{,}025

d) Talet 198 er μ+3σ\mu + 3\sigma. Same resonnement, med 99,7 %:

P(X>198)=1−0,9972=0,0032=0,0015P(X > 198) = \frac{1 - 0{,}997}{2} = \frac{0{,}003}{2} = 0{,}0015

Forventa tal av 500 menn er sannsynet gonger talet:

500⋅0,0015=0,75500 \cdot 0{,}0015 = 0{,}75

Svar: a) 0,50{,}5. b) ≈0,68\approx 0{,}68. c) ≈0,025\approx 0{,}025. d) 0,750{,}75 — altså mindre enn éin person.

Tolking: I d) fann vi ikkje «null menn». Vi fann at dersom du samlar 500 menn mange gonger, vil du i gjennomsnitt finne tre firedels person over 198 cm i kvar forsamling. I praksis: som regel ingen, av og til éin.

NB: Legg merke til at vi aldri brukte tettleiksformelen. Vi omsette grensene til talet på σ\sigma frå μ\mu, og las av regelen. Det er slik heile kapittel 6.1 fungerer.

📝Oppgave 1
Gjer den same. Høgda XX i centimeter til vaksne kvinner i Noreg kan modellerast som normalfordelt med μ=167\mu = 167 cm og σ=6\sigma = 6 cm. Bruk 68–95–99,7-regelen.
a

Skriv opp dei seks grensene μ±σ\mu \pm \sigma, μ±2σ\mu \pm 2\sigma og μ±3σ\mu \pm 3\sigma.

b

Finn P(161≤X≤173)P(161 \le X \le 173).

c

Finn sannsynet for at ei tilfeldig vald kvinne er høgare enn 179 cm.

d

Finn sannsynet for at ho er lågare enn 149 cm.

e

Kor mange av 2000 tilfeldig valde kvinner ventar vi er høgare enn 179 cm?

Løs oppgaven

Å dele klokka i bitar

Regelen gir oss tre intervall. Kombinerer vi dei med symmetrien, kjem vi mykje lenger enn som så.

Symmetrien seier at kvart av dei tre intervalla er delt i to like halvdelar av μ\mu:

P(μ≤X≤μ+σ)=0,682=0,34P(\mu \le X \le \mu + \sigma) = \frac{0{,}68}{2} = 0{,}34

P(μ≤X≤μ+2σ)=0,952=0,475P(\mu \le X \le \mu + 2\sigma) = \frac{0{,}95}{2} = 0{,}475

P(μ≤X≤μ+3σ)=0,9972≈0,4985P(\mu \le X \le \mu + 3\sigma) = \frac{0{,}997}{2} \approx 0{,}4985

No kan vi setje saman bitar frå kvar side. Her er heile oppstillinga, med areala mellom nabogrensene:

OmrådeAreal
under μ−3σ\mu - 3\sigma0,0015
frå μ−3σ\mu - 3\sigma til μ−2σ\mu - 2\sigma0,0235
frå μ−2σ\mu - 2\sigma til μ−σ\mu - \sigma0,135
frå μ−σ\mu - \sigma til μ\mu0,34
frå μ\mu til μ+σ\mu + \sigma0,34
frå μ+σ\mu + \sigma til μ+2σ\mu + 2\sigma0,135
frå μ+2σ\mu + 2\sigma til μ+3σ\mu + 3\sigma0,0235
over μ+3σ\mu + 3\sigma0,0015

(Kontroll: summen er 2⋅(0,0015+0,0235+0,135+0,34)=2⋅0,5=12 \cdot (0{,}0015 + 0{,}0235 + 0{,}135 + 0{,}34) = 2 \cdot 0{,}5 = 1. Stemmer.)
Med denne tabellen kan du svare på alle spørsmål der grensene er eit heilt tal på σ\sigma frå μ\mu — berre legg saman bitane du treng. Er grensene noko anna, må vi vente til kapittel 6.2, der vi lærer å rekne med vilkårlege grenser.
✏️Døme 2: Levetida til ei lyspære

Levetida XX i timar for ein type LED-pære er normalfordelt med μ=1200\mu = 1200 timar og σ=100\sigma = 100 timar.

a) Finn eit intervall som inneheld levetida til omtrent 68 % av pærene.
b) Finn eit intervall som inneheld levetida til omtrent 95 % av pærene.
c) Finn sannsynet for at ei pære varer lenger enn 1400 timar.
d) Finn P(1100<X<1400)P(1100 < X < 1400).

Løysing:

Kva veit vi? μ=1200\mu = 1200 og σ=100\sigma = 100.

a) 68 %-intervallet er μ±σ\mu \pm \sigma:

μ−σ=1200−100=1100\mu - \sigma = 1200 - 100 = 1100

μ+σ=1200+100=1300\mu + \sigma = 1200 + 100 = 1300

Intervallet er [1100, 1300][1100,\ 1300].

b) 95 %-intervallet er μ±2σ\mu \pm 2\sigma:

μ−2σ=1200−2⋅100=1000\mu - 2\sigma = 1200 - 2 \cdot 100 = 1000

μ+2σ=1200+2⋅100=1400\mu + 2\sigma = 1200 + 2 \cdot 100 = 1400

Intervallet er [1000, 1400][1000,\ 1400].

c) Frå b) veit vi at 1400 er μ+2σ\mu + 2\sigma. Utanfor 95 %-intervallet ligg 5 %, fordelt på to halar:

P(X>1400)=1−0,952=0,025P(X > 1400) = \frac{1 - 0{,}95}{2} = 0{,}025

d) Her er dei to grensene ikkje like langt frå midten: 1100 er μ−σ\mu - \sigma, medan 1400 er μ+2σ\mu + 2\sigma. Då kan vi ikkje bruke éi linje i regelen — vi må setje saman to halvdelar:

P(1100<X<1400)=P(1100<X<1200)⏟halve 68 %-intervallet+P(1200<X<1400)⏟halve 95 %-intervalletP(1100 < X < 1400) = \underbrace{P(1100 < X < 1200)}_{\text{halve 68 \%-intervallet}} + \underbrace{P(1200 < X < 1400)}_{\text{halve 95 \%-intervallet}}

P(1100<X<1400)=0,682+0,952=0,34+0,475=0,815P(1100 < X < 1400) = \frac{0{,}68}{2} + \frac{0{,}95}{2} = 0{,}34 + 0{,}475 = 0{,}815

Svar: a) [1100, 1300][1100,\ 1300] timar. b) [1000, 1400][1000,\ 1400] timar. c) ≈0,025\approx 0{,}025. d) ≈0,815\approx 0{,}815.

NB: Del intervallet i to bitar ved μ\mu — éin bit frå kvart intervall i regelen — og legg saman. Teikn gjerne kurva og skraver dei to bitane før du summerer.

📝Oppgave 2
Gjer den same. Batteritida XX i timar for ein modell trådlause hovudtelefonar er normalfordelt med μ=18\mu = 18 timar og σ=1,5\sigma = 1{,}5 timar.
a

Finn eit intervall som inneheld batteritida til omtrent 68 % av hovudtelefonane.

b

Finn eit intervall som inneheld batteritida til omtrent 95 %.

c

Finn sannsynet for at eit par varer kortare enn 15 timar.

d

Finn P(16,5<X<21)P(16{,}5 < X < 21).

e

Produsenten lovar minst 13,5 timar. Kor stor del av para held ikkje lovnaden?

Løs oppgaven
✏️Døme 3: Å finne μ og σ frå eit intervall

Ein pakkemaskin fyller sekker med hundefôr. Vekta er normalfordelt, og produsenten opplyser at 95 % av sekkene veg mellom 4,2 kg og 5,8 kg.

a) Finn μ\mu og σ\sigma.
b) Finn sannsynet for at ein tilfeldig sekk veg mindre enn 4,6 kg.

Løysing:

a) Her er oppgåva snudd: sannsynet er gitt, og parametrane er ukjende. Nøkkelen er å kjenne att kva grenser 4,2 og 5,8 er.

95 % høyrer til μ±2σ\mu \pm 2\sigma. Altså er

μ−2σ=4,2ogμ+2σ=5,8\mu - 2\sigma = 4{,}2 \qquad \text{og} \qquad \mu + 2\sigma = 5{,}8

Kva veit vi no? At μ\mu ligg midt mellom dei to grensene, sidan kurva er symmetrisk:

μ=4,2+5,82=10,02=5,0\mu = \frac{4{,}2 + 5{,}8}{2} = \frac{10{,}0}{2} = 5{,}0

Og at avstanden frå 4,2 til 5,8 er heile 4σ4\sigma — to standardavvik ned og to opp:

4σ=5,8−4,2=1,64\sigma = 5{,}8 - 4{,}2 = 1{,}6

Vi deler på 4 på begge sider:

4σ4=1,64\frac{4\sigma}{4} = \frac{1{,}6}{4}

σ=0,4\sigma = 0{,}4

(Kontroll: μ−2σ=5,0−0,8=4,2\mu - 2\sigma = 5{,}0 - 0{,}8 = 4{,}2 og μ+2σ=5,0+0,8=5,8\mu + 2\sigma = 5{,}0 + 0{,}8 = 5{,}8. Stemmer.)

b) Med μ=5,0\mu = 5{,}0 og σ=0,4\sigma = 0{,}4 ser vi at

4,6=5,0−0,4=μ−σ4{,}6 = 5{,}0 - 0{,}4 = \mu - \sigma

Under μ−σ\mu - \sigma ligg halve resten av 68 %-intervallet:

P(X<4,6)=1−0,682=0,322=0,16P(X < 4{,}6) = \frac{1 - 0{,}68}{2} = \frac{0{,}32}{2} = 0{,}16

Svar: a) μ=5,0\mu = 5{,}0 kg og σ=0,4\sigma = 0{,}4 kg. b) ≈0,16\approx 0{,}16.

Tolking: Omtrent ein sjettedel av sekkene veg under 4,6 kg. Skulle sekkene merkjast «5 kg», er det verdt å merke seg at halvparten uansett veg mindre enn 5,0 kg — merkinga bør i så fall liggje lågare enn μ\mu.

Hugseregelen: breidda på eit symmetrisk intervall er alltid eit heilt tal på σ\sigma — 2σ2\sigma for 68 %, 4σ4\sigma for 95 % og 6σ6\sigma for 99,7 %. Del breidda på det talet, så har du σ\sigma.

📝Oppgave 3
Gjer den same. Ein tappemaskin fyller flasker med saft. Fyllmengda er normalfordelt, og 99,7 % av flaskene inneheld mellom 484 ml og 496 ml.
a

Finn μ\mu.

b

Finn σ\sigma.

c

Finn P(488≤X≤492)P(488 \le X \le 492).

d

Finn sannsynet for at ei flaske inneheld mindre enn 486 ml.

e

Flaskene blir merkte «500 ml». Kva synest du om det?

Løs oppgaven

Kva σ\sigma gjer med forma

To normalfordelingar med same μ\mu, men ulik σ\sigma, har toppunktet på same stad — men dei ser heilt ulike ut:

- Liten σ\sigma: høg og smal klokke. Verdiane klumpar seg tett om μ\mu.
- Stor σ\sigma: låg og brei klokke. Verdiane er spreidde.

Grunnen til at den smale òg må vere høgare er at arealet under begge kurvene er 1. Blir botnen smalare, må toppen opp for at arealet skal halde seg.

Dette gjer σ\sigma til det avgjerande talet i kvalitetskontroll. To maskinar kan treffe like godt i gjennomsnitt, og likevel vere heilt ulikt brukande — det er σ\sigma som avgjer kor mange einingar som hamnar utanfor toleransegrensene.

Eit nyttig mål: kor mange standardavvik det er frå μ\mu ut til toleransegrensa. Er det 2, ryk omtrent 5 % av produksjonen. Er det 3, ryk 0,3 %. Er det 5, ryk praktisk talt ingenting.

✏️Døme 4: To maskinar, same μ

Eit meieri veg opp smør i pakkar som skal vege 500 gram. Kravet er at pakkane skal vege mellom 480 g og 520 g.

To maskinar gir begge normalfordelt vekt med μ=500\mu = 500 g, men
- maskin A har σ=10\sigma = 10 g
- maskin B har σ=20\sigma = 20 g

a) Finn for kvar maskin delen pakkar som hamnar innanfor kravet.
b) Meieriet pakkar 10 000 pakkar i døgnet. Kor mange pakkar må kasserast med kvar av maskinane?
c) Kva ville det kosta å skifte frå B til A, målt i kasserte pakkar?

Løysing:

Grepet: rekn ut kor mange standardavvik det er frå μ=500\mu = 500 ut til grensene 480 og 520. Det er 20 gram kvar veg.

a) Maskin A, der σ=10\sigma = 10:

2010=2⟹480=μ−2σ  og  520=μ+2σ\frac{20}{10} = 2 \quad \Longrightarrow \quad 480 = \mu - 2\sigma \ \text{ og } \ 520 = \mu + 2\sigma

P(480≤X≤520)≈0,95P(480 \le X \le 520) \approx 0{,}95

Maskin B, der σ=20\sigma = 20:

2020=1⟹480=μ−σ  og  520=μ+σ\frac{20}{20} = 1 \quad \Longrightarrow \quad 480 = \mu - \sigma \ \text{ og } \ 520 = \mu + \sigma

P(480≤X≤520)≈0,68P(480 \le X \le 520) \approx 0{,}68

To klokkeforma kurver i same koordinatsystem. Begge er symmetriske om 500 gram, som står midt på den vassrette aksen; aksen er merkt gram og viser 440, 460, 480, 500, 520, 540 og 560. Den oransje kurva er høg og smal og når opp til omtrent 0,04. Den blå er låg og brei og når berre opp til omtrent 0,02. To grå stipla loddrette strekar står i 480 og 520. Området under den blå kurva utanfor dei to strekane er fylt med turkis, og området under den oransje kurva utanfor dei same strekane er fylt med gult og er tydeleg mindre. Til venstre står maskin A kolon sigma-teiknet er lik 10 og ca. 5 prosent utanfor i oransje, til høgre maskin B kolon sigma-teiknet er lik 20 og ca. 32 prosent utanfor i blått.

Same forventingsverdi, ulik σ\sigma. Den smale kurva må vere høgare, for arealet under begge er 1. Toleransegrensene 480 og 520 gram ligg 2σ2\sigma frå midten for maskin A, men berre 1σ1\sigma for maskin B — og det er heile skilnaden i kassasjon.

b) Delen som blir kassert er det som ligg utanfor:

Maskin A:1−0,95=0,05⟹10 000⋅0,05=500 pakkar\text{Maskin A:} \quad 1 - 0{,}95 = 0{,}05 \quad \Longrightarrow \quad 10\,000 \cdot 0{,}05 = 500 \text{ pakkar}

Maskin B:1−0,68=0,32⟹10 000⋅0,32=3200 pakkar\text{Maskin B:} \quad 1 - 0{,}68 = 0{,}32 \quad \Longrightarrow \quad 10\,000 \cdot 0{,}32 = 3200 \text{ pakkar}

c) Skilnaden er

3200−500=2700 pakkar i døgnet3200 - 500 = 2700 \text{ pakkar i døgnet}

Svar: a) A: ≈95\approx 95 %, B: ≈68\approx 68 %. b) A: 500 pakkar, B: 3200 pakkar. c) 2700 færre kasserte pakkar per døgn med maskin A.

Tolking: Begge maskinane «treffer rett» — gjennomsnittsvekta er 500 gram for begge. Likevel kastar den eine bort seks gonger så mykje som den andre. Det er ikkje μ\mu som avgjer kvaliteten, det er σ\sigma.

Dette er kjernen i industriell kvalitetskontroll: å presse σ\sigma nedover, slik at toleransegrensene hamnar stadig fleire standardavvik frå midten.

📝Oppgave 4
Gjer den same. Ein fabrikk kjøper boltar som skal vere 40,0 mm lange. Boltar kortare enn 39,5 mm eller lengre enn 40,5 mm blir kasserte. To leverandørar tilbyr normalfordelte lengder med μ=40,0\mu = 40{,}0 mm:

- Nord: σ=0,25\sigma = 0{,}25 mm
- Sør: σ=0,50\sigma = 0{,}50 mm

a

Kor mange standardavvik frå μ\mu ligg toleransegrensene hos kvar leverandør?

b

Finn delen godkjende boltar frå kvar leverandør.

c

Fabrikken brukar 20 000 boltar i veka. Kor mange blir kasserte frå kvar leverandør?

d

Sør er 3 øre billigare per bolt, og ein bolt frå Nord kostar 1,20 kr. Kva leverandør er billigast når kassasjonen er rekna med?

e

Kor stor må σ\sigma vere for at toleransegrensene skal liggje 3σ3\sigma frå μ\mu, og kor mange boltar blir kasserte då?

Løs oppgaven
📝Oppgave 5
Kjenn att situasjonen. Avgjer for kvar variabel om normalfordelinga er ein rimeleg modell. Grunngi kort.
a

Vekta til nyfødde born i Noreg.

b

Årsinntekta til alle vaksne i ein kommune.

c

Talet på elevar som er borte frå skolen ein tilfeldig dag.

d

Tida til neste kunde ringjer inn til ein kundeservice.

e

Høgda til alle elevane på ein ungdomsskole.

Oppsummering

- Ein normalfordelt variabel har ei symmetrisk klokkeforma tettleikskurve som er fullstendig bestemt av to tal: μ\mu (kvar kurva ligg) og σ\sigma (kor brei ho er).
- Vi skriv opplysningane som eigne linjer: «XX er normalfordelt med μ=…\mu = \ldots og σ=…\sigma = \ldots».
- Symmetrien gir P(X≤μ)=0,5P(X \le \mu) = 0{,}5, og at halane er spegelbilete: P(X≤μ−a)=P(X≥μ+a)P(X \le \mu - a) = P(X \ge \mu + a).
- 68–95–99,7-regelen: omtrent 68 % ligg innanfor μ±σ\mu \pm \sigma, 95 % innanfor μ±2σ\mu \pm 2\sigma og 99,7 % innanfor μ±3σ\mu \pm 3\sigma.
- Framgangsmåten er alltid den same: rekn ut kor mange standardavvik grensa ligg frå μ\mu, og les av regelen. «Utanfor» blir delt på to like halar.
- Er grensene ulikt langt frå μ\mu, deler du i to bitar ved μ\mu og legg saman halvdelane.
- Går oppgåva motsett veg, brukar du at μ\mu ligg midt i intervallet, og at breidda er 2σ2\sigma (68 %), 4σ4\sigma (95 %) eller 6σ6\sigma (99,7 %).
- σ\sigma avgjer kvaliteten: kor mange standardavvik det er ut til toleransegrensa, bestemmer kor mykje som blir kassert.
- Normalfordelinga passar ikkje på skeive fordelingar, og heller ikkje utan vidare på blandingar av fleire grupper.

I kapittel 6.2 tek vi neste steg: å rekne med vilkårlege grenser, ikkje berre eit heilt tal på σ\sigma.

📝Oppgave 6
Samleoppgåve. Poengsummen XX på ei nasjonal prøve er tilnærma normalfordelt med μ=42\mu = 42 poeng og σ=8\sigma = 8 poeng. 1200 elevar tok prøva.
a

Finn P(34≤X≤50)P(34 \le X \le 50), og forklar kva talet tyder i denne samanhengen.

b

Finn sannsynet for at ein tilfeldig vald elev fekk meir enn 58 poeng.

c

Kor mange av dei 1200 elevane ventar vi fekk meir enn 58 poeng?

d

Finn P(42≤X≤58)P(42 \le X \le 58).

e

Skolen vil gi ekstra oppfølging til dei 2,5 % svakaste. Kva poenggrense gir det, og kor mange elevar gjeld det?

Løs oppgaven
📝Oppgave 7
Del 2 — rekneark. I eit rekneark har du 200 målte fyllmengder i milliliter frå ein tappemaskin, i kolonne A.
a

Skriv formlane som gir xˉ\bar{x} og ss for dataa, og forklar kvifor du vel STDAV.S og ikkje STDAV.P.

b

Lat reknearket vise xˉ=249,6\bar{x} = 249{,}6 ml og s=1,8s = 1{,}8 ml. Kva intervall ventar du at omtrent 95 % av målingane ligg i, dersom fyllmengda er normalfordelt?

c

Skriv ein reknearkformel som tel kor mange av dei 200 målingane som faktisk ligg i intervallet frå b).

d

Teljinga i c) gir 189. Stemmer det med modellen?

e

Kva figur ville du laga i reknearket for å vurdere om fordelinga faktisk er klokkeforma, og kva ville fått deg til å forkaste normalmodellen?

Løs oppgaven
📝Oppgave 8
Drøfting. Vurder påstandane under.
a

«Sidan 99,7 % av verdiane ligg innanfor μ±3σ\mu \pm 3\sigma, er det umogleg å måle ein verdi lenger ute enn det.» Drøft.

b

To fordelingar har same μ\mu. Kan den eine likevel gi flest verdiar over eit gitt tal k>μk > \mu?

c

«Standardavviket til ei normalfordeling kan lesast av kurva.» Korleis?

d

Ein elev reknar P(X>μ+2σ)=1−0,95=0,05P(X > \mu + 2\sigma) = 1 - 0{,}95 = 0{,}05. Kva er feilen, og kor stor er han?

e

Kvifor er σ\sigma eit meir nyttig spreiingsmål for ei normalfordeling enn variasjonsbreidda (største minus minste måling)?

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.