UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
5.7
Gjennomsnitt og forventingsverdi, utvalsstandardavvik og standardavvik

5.7 Gjennomsnitt og forventingsverdi, utvalsstandardavvik og standardavvik

Samanhengen mellom det vi reknar frå data og det modellen seier — og kvifor vi deler på n − 1.

45 min
7 oppgaver
UtvalsstandardavvikEstimering
Din fremgang i kapitlet
0 / 7 oppgaver

Gjennomsnitt og forventingsverdi, utvalsstandardavvik og standardavvik

Gjennom heile kapittel 5 har vi rekna på modellar: ei fordeling er gitt, og vi finn μ\mu og σ\sigma ut av henne. I kapittel 1 gjorde vi noko som ser nesten likt ut, men som er noko heilt anna: vi rekna gjennomsnitt og standardavvik ut av målte data.

Desse to verdene må haldast frå kvarandre — og samtidig forståast som to sider av same sak. Her er heile oppstillinga:

frå DATA (eit utval)frå MODELLEN (fordelinga)
midtpunktgjennomsnitt xˉ\bar{x}forventingsverdi μ\mu
spreiingutvalsstandardavvik ssstandardavvik σ\sigma
kvar kjem talet frå?vi har målt detvi har gått ut frå eller utleidd det
endrar det seg?ja — nytt utval gir ny xˉ\bar{x}nei — μ\mu er ein fast eigenskap ved modellen

xˉ\bar{x} og ss er altså tilfeldige — dei hoppar litt kvar gong vi trekkjer eit nytt utval. μ\mu og σ\sigma står stille.
Samanhengen mellom dei er heile poenget med statistikk: vi brukar det vi har målt til å seie noko om det vi ikkje kan måle.
Dei fire formlane
Ingen av dei fire formlane er nye. Dei er henta frå fire stader du alt har vore, og blir sette her ved sida av kvarandre nettopp for å samanliknast.

Frå data (kapittel 1.2 og kapittel 1.3). Har vi målt nn verdiar x1,x2,…,xnx_1, x_2, \ldots, x_n:

xˉ=1n∑i=1nxi\bar{x} = \frac{1}{n} \sum_{i=1}^{n} x_i

s=1n−1∑i=1n(xi−xˉ)2s = \sqrt{\frac{1}{n - 1} \sum_{i=1}^{n} (x_i - \bar{x})^2}

Frå modellen (kapittel 5.2 og kapittel 5.3). Har vi ein stokastisk variabel XX:

μ=E(X)=∑kk⋅P(X=k)\mu = E(X) = \sum_k k \cdot P(X = k)

σ=∑k(k−μ)2⋅P(X=k)\sigma = \sqrt{\sum_k (k - \mu)^2 \cdot P(X = k)}

Legg merke til at dei to spreiingsformlane er bygde likt: summer dei kvadrerte avvika, del, og ta rota. Den einaste skilnaden er kva vi deler på — og det er nettopp skilnaden dette kapittelet handlar om.

NB: Reknar vi med heile populasjonen i handa — ikkje eit utval — deler vi på nn i staden for n−1n - 1. Då blir talet kalla populasjonsstandardavviket og blir òg skrive σ\sigma. Oppgåva må alltid seie kva for eitt av dei to det er snakk om.

Kvifor deler vi på n−1n - 1?

Dette er eitt av dei spørsmåla som verkar som ein tilfeldig regel, men som har ein heilt konkret grunn.

Når vi skal måle kor spreidde dataa er, må vi måle avvika frå ein stad. I modellen måler vi frå μ\mu — eit tal som ikkje kjem frå dataa. Men når vi berre har eit utval, kjenner vi ikkje μ\mu. Vi må bruke xˉ\bar{x} i staden — og xˉ\bar{x} er rekna ut av dei same dataa.

Då skjer det noko: xˉ\bar{x} ligg alltid så gunstig plassert som det i det heile er mogleg i høve til akkurat desse tala. Summen ∑(xi−xˉ)2\sum (x_i - \bar{x})^2 blir den minste han kan bli for kva tal som helst vi kunne målt frå. Hadde vi målt frå den sanne μ\mu i staden, ville summen blitt større.

Deler vi på nn, får vi difor systematisk eit for lite tal. Å dele på n−1n - 1 i staden er akkurat den oppjusteringa som rettar opp skeivskapen — og det ho rettar opp eksakt, er skeivskapen i variansen: E(s2)=σ2E(s^2) = \sigma^2.

Viktig presisering: Legg merke til at det er s2s^2, ikkje ss, som blir treffsikker på denne måten. Kvadratrota er ikkje ei rett linje, så ss ligg framleis litt under σ\sigma i gjennomsnitt (ved n=5n = 5 og normalfordelte data omtrent 6 % under, ved n=30n = 30 under 1 %). Den vesle skeivskapen korrigerer vi ikkje — n−1n - 1 er korreksjonen vi gjer, og han gjeld variansen.

Eit anna bilete på det same: avvika frå gjennomsnittet summerer alltid til null:

∑i=1n(xi−xˉ)=0\sum_{i=1}^{n} (x_i - \bar{x}) = 0

Kjenner du difor n−1n - 1 av avvika, er det siste bestemt — du kan rekne det ut. Berre n−1n - 1 av avvika ber ny informasjon. Vi seier at vi har n−1n - 1 fridomsgradar, og det er dei vi deler på.

NB: Skilnaden tyder mest når nn er liten. Ved n=5n = 5 er det skilnad på å dele på 4 og på 5: ss blir 54≈1,118\displaystyle \sqrt{\frac{5}{4}} \approx 1{,}118 gonger nn-versjonen, altså omtrent 12 % større. Ved n=1000n = 1000 er faktoren 1000999≈1,0005\displaystyle \sqrt{\frac{1000}{999}} \approx 1{,}0005 — utan praktisk betydning.

✏️Døme 1: Fem målingar
Fem elevar brukte desse tidene (i minutt) på ei oppgåve:

4,7,8,10,114, \quad 7, \quad 8, \quad 10, \quad 11

a) Finn gjennomsnittet xˉ\bar{x}.
b) Finn utvalsstandardavviket ss.
c) Finn populasjonsstandardavviket (der vi deler på nn), og samanlikn.

Løysing:

a) Vi skriv formelen tom først, og set så inn:

xˉ=1n∑i=1nxi=4+7+8+10+115=405=8\bar{x} = \frac{1}{n} \sum_{i=1}^{n} x_i = \frac{4 + 7 + 8 + 10 + 11}{5} = \frac{40}{5} = 8

b) Vi reknar avvika og kvadrata i ein tabell:

xix_i4781011Sum
xi−xˉx_i - \bar{x}−4-4−1-10230
(xi−xˉ)2(x_i - \bar{x})^216104930

(Legg merke til Sum-cella i rad 2: avvika summerer til 0, slik dei alltid gjer. Det er ein gratis kontroll på at xˉ\bar{x} er rett rekna.)
Eit koordinatsystem der den vassrette aksen er merkt måling nr. og viser 1 til 5, og den loddrette er merkt verdi og viser 2, 4, 6, 8, 10 og 12. Fem blå punkt ligg over kvart sitt målingsnummer, i høgdene 4, 7, 8, 10 og 11. Ein grå stipla vassrett strek ligg i 8 tvers over figuren og er merkt gjennomsnittet 8. Frå streken går ei raud pil ned til punktet i måling 1, merkt minus 4, og ei ned til måling 2, merkt minus 1. Måling 3 ligg på streken og er merkt 0. To raude piler går opp frå streken til måling 4, merkt pluss 2, og til måling 5, merkt pluss 3. Øvst står reknestykket minus 4 minus 1 pluss 0 pluss 2 pluss 3 er lik 0.
Dei fem avvika frå gjennomsnittet summerer alltid til null.

Kjenner du fire av dei, er det femte bestemt — det er berre n−1n - 1 frie avvik i eit utval på nn.

Difor deler vi på n−1n - 1 og ikkje på nn.

Så set vi inn i formelen. Her er n=5n = 5, så vi deler på n−1=4n - 1 = 4:

s=1n−1∑(xi−xˉ)2=305−1=304=7,5≈2,74s = \sqrt{\frac{1}{n-1} \sum (x_i - \bar{x})^2} = \sqrt{\frac{30}{5 - 1}} = \sqrt{\frac{30}{4}} = \sqrt{7{,}5} \approx 2{,}74

c) Deler vi i staden på n=5n = 5:

305=6≈2,45\sqrt{\frac{30}{5}} = \sqrt{6} \approx 2{,}45

Skilnaden er 2,74−2,45=0,292{,}74 - 2{,}45 = 0{,}29 minutt.

Forholdet mellom dei er 54≈1,118\displaystyle \sqrt{\frac{5}{4}} \approx 1{,}118, så utvalsstandardavviket ss er omtrent 12 % større enn nn-versjonen.

Med berre fem målingar er det ein merkbar skilnad.

Svar: a) xˉ=8\bar{x} = 8 minutt. b) s=7,5≈2,74s = \sqrt{7{,}5} \approx 2{,}74 minutt. c) 6≈2,45\sqrt{6} \approx 2{,}45 minutt — ss er omtrent 12 % større enn dette.

Kva for eit skal brukast? Er dei fem elevane eit utval, og vi vil seie noko om alle elevar, brukar vi s≈2,74s \approx 2{,}74.

Er dei fem elevane heile gruppa vi er interesserte i, og vi berre skildrar dei, brukar vi ≈2,45\approx 2{,}45. I praksis er den første situasjonen den vanlegaste, og det er difor ss med n−1n - 1 er standardvalet.

📝Oppgave 1
Åtte pasientar venta så mange minutt på legevakta:

12,15,11,18,14,13,17,1212, \quad 15, \quad 11, \quad 18, \quad 14, \quad 13, \quad 17, \quad 12

Gjer den same utrekninga som i døme 1. Rund av til to desimalar.

a

Finn xˉ\bar{x}.

b

Set opp tabellen med avvik og kvadrerte avvik, og kontroller at avvika summerer til 0.

c

Finn summen av dei kvadrerte avvika.

d

Finn utvalsstandardavviket ss.

e

Finn populasjonsstandardavviket (del på nn), og oppgi kor mange prosent STØRRE ss er enn dette.

Løs oppgaven

Lova om store tal

Vi har no to storleikar som svarer til kvarandre: xˉ\bar{x} frå data, μ\mu frå modellen. Korleis heng dei saman?

Tenk deg at du kastar ein terning nn gonger og reknar gjennomsnittet av auga. Med n=5n = 5 kan gjennomsnittet lett bli 2,4 eller 4,8. Med n=100n = 100 ligg det som regel mellom 3,2 og 3,8. Med n=10 000n = 10\,000 ligg det nesten alltid mellom 3,47 og 3,53.

Dette er lova om store tal: gjennomsnittet av mange uavhengige målingar nærmar seg forventingsverdien.

xˉ⟶μna˚r n veks\bar{x} \longrightarrow \mu \quad \text{når } n \text{ veks}

Det er dette som gjer statistikk mogleg i det heile. Vi kan ikkje måle μ\mu direkte — men vi kan måle xˉ\bar{x}, og vi veit at han nærmar seg μ\mu.

Men kor raskt nærmar han seg? Det svaret er kanskje det mest nyttige resultatet i heile kapittelet.

📜Forventing og standardavvik til gjennomsnittet
Lat X1,X2,…,XnX_1, X_2, \ldots, X_n vere uavhengige målingar frå same fordeling, med forventingsverdi μ\mu og standardavvik σ\sigma. Lat

Xˉ=X1+X2+⋯+Xnn\bar{X} = \frac{X_1 + X_2 + \cdots + X_n}{n}

Då gjeld

E(Xˉ)=μE(\bar{X}) = \mu

Var(Xˉ)=σ2nogSD(Xˉ)=σn\text{Var}(\bar{X}) = \frac{\sigma^2}{n} \qquad \text{og} \qquad SD(\bar{X}) = \frac{\sigma}{\sqrt{n}}

✏️Døme 2: Kor mykje krympar spreiinga?

Innhaldet i ein type saftflaske har forventingsverdi μ=500\mu = 500 ml og standardavvik σ=12\sigma = 12 ml.

a) Finn E(Xˉ)E(\bar{X}) og SD(Xˉ)SD(\bar{X}) når vi måler 36 flasker.
b) Finn dei same storleikane for 144 flasker.
c) Kor mange flasker må vi måle for at SD(Xˉ)SD(\bar{X}) skal bli 1 ml?

Løysing:

a) Forventingsverdien flyttar seg ikkje:

E(Xˉ)=μ=500 mlE(\bar{X}) = \mu = 500 \text{ ml}

Standardavviket krympar med n\sqrt{n}:

SD(Xˉ)=σn=1236=126=2 mlSD(\bar{X}) = \frac{\sigma}{\sqrt{n}} = \frac{12}{\sqrt{36}} = \frac{12}{6} = 2 \text{ ml}

b) Med n=144n = 144:

E(Xˉ)=μ=500 mlE(\bar{X}) = \mu = 500 \text{ ml}

SD(Xˉ)=12144=1212=1 mlSD(\bar{X}) = \frac{12}{\sqrt{144}} = \frac{12}{12} = 1 \text{ ml}

Vi firedobla talet på flasker, og halverte spreiinga. Det er det n\sqrt{n} gjer.

c) Vi set opp likninga med nn som ukjend:

12n=1\frac{12}{\sqrt{n}} = 1

Gongar med n\sqrt{n} på begge sider:

12=n12 = \sqrt{n}

og kvadrerer begge sider:

122=n12^2 = n

n=144n = 144

Som vi allereie såg i b).

Ei oransje kurve merkt 12 delt på kvadratrota av n fell bratt frå venstre og flatar ut mot høgre. Den vassrette aksen er merkt n og går frå 0 til 200, den loddrette aksen er merkt SD av x med strek over og viser 1, 2, 4, 6, 8, 10 og 12. To svarte punkt er markerte på kurva med stipla hjelpelinjer til den loddrette aksen: punktet 36 komma 2 og punktet 144 komma 1. Kurva fell raskt fram til omkring n lik 50 og er nesten flat etter n lik 120.

Standardavviket til GJENNOMSNITTET, SD(Xˉ)=σn\displaystyle SD(\bar{X}) = \frac{\sigma}{\sqrt{n}}, teikna for σ=12\sigma = 12.

Kurva fell bratt i starten og flatar ut.

Å firedoble nn frå 36 til 144 halverer uvissa frå 2 til 1, medan dei neste 100 målingane knapt hjelper.

Svar: a) E(Xˉ)=500E(\bar{X}) = 500 ml og SD(Xˉ)=2SD(\bar{X}) = 2 ml. b) 500500 ml og 11 ml. c) 144 flasker.

NB — den viktigaste praktiske konsekvensen: For å halvere uvissa må du firedoble talet på målingar. Vil du ha eit ti gonger så nøyaktig svar, må du måle hundre gonger så mykje. Det er difor store undersøkingar er så dyre — og difor det sjeldan løner seg å auke utvalet frå 1000 til 1100.

📝Oppgave 2

Ein maskin fyller sekker med sand. Vekta har μ=25,0\mu = 25{,}0 kg og σ=0,8\sigma = 0{,}8 kg. Vi veg nn tilfeldige sekker og reknar gjennomsnittsvekta Xˉ\bar{X}. Rund av til tre desimalar der det trengst.

a

Finn E(Xˉ)E(\bar{X}) når n=50n = 50.

b

Finn SD(Xˉ)SD(\bar{X}) når n=50n = 50.

c

Finn SD(Xˉ)SD(\bar{X}) når n=200n = 200.

d

Kor mange sekker må vegast for at SD(Xˉ)SD(\bar{X}) skal bli høgst 0,05 kg?

e

Forklar med éi setning kvifor E(Xˉ)E(\bar{X}) er den same i a) same kor mange sekker vi veg.

Løs oppgaven

xˉ\bar{x} og ss som estimat

Vi er no klare til å seie kva det heile er godt for.

I røynda kjenner vi sjeldan μ\mu og σ\sigma. Vi har berre eit utval. Då brukar vi dei målte tala som estimat — beste gjetting — for dei ukjende:

xˉ  er eit estimat for  μs  er eit estimat for  σ\bar{x} \ \text{ er eit estimat for } \ \mu \qquad \qquad s \ \text{ er eit estimat for } \ \sigma

At E(Xˉ)=μE(\bar{X}) = \mu er nettopp det som gjer xˉ\bar{x} til eit forventingsrett estimat: det bommar ikkje systematisk i nokon retning. Nokre utval gir litt for høgt, nokre litt for lågt, men i gjennomsnitt treffer det.

Og det er den same eigenskapen vi kjøpte oss då vi delte på n−1n - 1 i staden for nn — men der gjeld han variansen: korreksjonen gjer at E(s2)=σ2E(s^2) = \sigma^2, altså at s2s^2 er eit forventingsrett estimat for σ2\sigma^2. Utan han ville s2s^2 systematisk undervurdert σ2\sigma^2. Standardavviket ss er derimot ikkje heilt forventingsrett for σ\sigma — det ligg i gjennomsnitt litt under — men med n−1n - 1 treffer det mykje betre, og ss er talet vi brukar i praksis.

I rekneark må du difor velje rett funksjon:

FunksjonDeler påBruk når
=STDAV.S(...)n−1n - 1dataa er eit utval (nesten alltid)
=STDAV.P(...)nndataa er heile populasjonen

=GJENNOMSNITT(...) gir xˉ\bar{x}, og der finst inga slik felle.
✏️Døme 3: Ti flasker frå produksjonen
Ein kvalitetskontrollør måler innhaldet i ti tilfeldige flasker (i ml):

498, 502, 495, 507, 500, 503, 496, 504, 499, 501498, \ 502, \ 495, \ 507, \ 500, \ 503, \ 496, \ 504, \ 499, \ 501

a) Finn xˉ\bar{x} og ss.
b) Kva er estimatet for μ\mu og σ\sigma i produksjonen?
c) Finn SD(Xˉ)SD(\bar{X}) for eit utval på ti flasker, og forklar kva talet tyder.

Løysing:

a) Gjennomsnittet:

xˉ=498+502+495+507+500+503+496+504+499+50110=500510=500,5\bar{x} = \frac{498 + 502 + 495 + 507 + 500 + 503 + 496 + 504 + 499 + 501}{10} = \frac{5005}{10} = 500{,}5

Avvika frå 500,5 blir

−2,5; 1,5; −5,5; 6,5; −0,5; 2,5; −4,5; 3,5; −1,5; 0,5-2{,}5; \ 1{,}5; \ -5{,}5; \ 6{,}5; \ -0{,}5; \ 2{,}5; \ -4{,}5; \ 3{,}5; \ -1{,}5; \ 0{,}5

(Kontroll: summen av avvika er 0.)

Dei kvadrerte avvika summerer til

∑(xi−xˉ)2=6,25+2,25+30,25+42,25+0,25+6,25+20,25+12,25+2,25+0,25=122,5\sum (x_i - \bar{x})^2 = 6{,}25 + 2{,}25 + 30{,}25 + 42{,}25 + 0{,}25 + 6{,}25 + 20{,}25 + 12{,}25 + 2{,}25 + 0{,}25 = 122{,}5

og då er

s=122,510−1=122,59≈13,61≈3,69s = \sqrt{\frac{122{,}5}{10 - 1}} = \sqrt{\frac{122{,}5}{9}} \approx \sqrt{13{,}61} \approx 3{,}69

rekneark:   =GJENNOMSNITT(A1:A10)   gir 500,5
            =STDAV.S(A1:A10)        gir 3,689

b) Dei ti flaskene er eit utval frå produksjonen. Vi brukar dei som estimat:

μ≈xˉ=500,5 mlσ≈s≈3,69 ml\mu \approx \bar{x} = 500{,}5 \text{ ml} \qquad \sigma \approx s \approx 3{,}69 \text{ ml}

c) Med σ≈3,69\sigma \approx 3{,}69 og n=10n = 10:

SD(Xˉ)=σn≈3,6910≈3,693,162≈1,17 mlSD(\bar{X}) = \frac{\sigma}{\sqrt{n}} \approx \frac{3{,}69}{\sqrt{10}} \approx \frac{3{,}69}{3{,}162} \approx 1{,}17 \text{ ml}

Dette talet seier kor mykje gjennomsnittet svingar frå utval til utval. Hadde kontrolløren målt ti nye flasker, ville ho fått eit litt anna gjennomsnitt — typisk om lag 1,2 ml unna dette.

Legg merke til skilnaden på dei to spreiingstala: einskildflasker varierer med omtrent 3,7 ml, medan gjennomsnittet av ti varierer med berre 1,2 ml.

Svar: a) xˉ=500,5\bar{x} = 500{,}5 ml og s≈3,69s \approx 3{,}69 ml. b) μ≈500,5\mu \approx 500{,}5 ml, σ≈3,69\sigma \approx 3{,}69 ml. c) ≈1,17\approx 1{,}17 ml — kor mykje gjennomsnittet av ti flasker svingar.

📝Oppgave 3
Fem målingar av innhaldet i ein pakke gav verdiane

6,9,7,10,86, \quad 9, \quad 7, \quad 10, \quad 8

Rund av til to desimalar.

a

Finn xˉ\bar{x}.

b

Finn summen av dei kvadrerte avvika.

c

Finn ss.

d

Kva reknearkfunksjonar gir xˉ\bar{x} og ss?

e

Finn SD(Xˉ)SD(\bar{X}) når vi brukar ss som estimat for σ\sigma.

Løs oppgaven
✏️Døme 4: Tre utval frå same maskin

Ein maskin lagar boltar. Vi veit frå produsenten at diameteren har μ=20,0\mu = 20{,}0 mm og σ=0,4\sigma = 0{,}4 mm. Tre kontrollørar måler kvar sine fem boltar (i mm):

Utval A19,820,320,119,620,4
Utval B20,219,920,520,019,7
Utval C19,520,120,220,419,9

a) Finn xˉ\bar{x} og ss for kvart utval.
b) Kva for nokre av tala i oppgåva er faste, og kva for nokre er tilfeldige?
c) Passar spreiinga mellom dei tre gjennomsnitta med teorien?

Løysing:

a) Vi reknar utval A i heilskap, og fører dei to andre på same måte.

xˉA=19,8+20,3+20,1+19,6+20,45=100,25=20,04\bar{x}_A = \frac{19{,}8 + 20{,}3 + 20{,}1 + 19{,}6 + 20{,}4}{5} = \frac{100{,}2}{5} = 20{,}04

Avvika frå 20,04 er −0,24-0{,}24; 0,260{,}26; 0,060{,}06; −0,44-0{,}44; 0,360{,}36 — og dei summerer til 0, som dei skal. Dei kvadrerte avvika summerer til

∑(xi−xˉ)2=0,0576+0,0676+0,0036+0,1936+0,1296=0,452\sum (x_i - \bar{x})^2 = 0{,}0576 + 0{,}0676 + 0{,}0036 + 0{,}1936 + 0{,}1296 = 0{,}452

sA=0,4525−1=0,113≈0,34s_A = \sqrt{\frac{0{,}452}{5 - 1}} = \sqrt{0{,}113} \approx 0{,}34

Dei tre utvala gir:

xˉ\bar{x}ss
Utval A20,040,34
Utval B20,060,30
Utval C20,020,34

b) μ=20,0\mu = 20{,}0 mm og σ=0,4\sigma = 0{,}4 mm er faste. Dei er eigenskapar ved maskinen, og dei er dei same same kven som måler.
Dei seks tala i tabellen er tilfeldige. Ingen av dei tre kontrollørane fekk nøyaktig 20,0, og ingen fekk nøyaktig 0,4 — men alle trefte i nærleiken. Det er slik det skal vere: xˉ\bar{x} er eit estimat for μ\mu, ikkje μ\mu sjølv.
c) Teorien seier at gjennomsnitta skal svinge med
SD(Xˉ)=σn=0,45≈0,42,236≈0,18 mmSD(\bar{X}) = \frac{\sigma}{\sqrt{n}} = \frac{0{,}4}{\sqrt{5}} \approx \frac{0{,}4}{2{,}236} \approx 0{,}18 \text{ mm}

Dei tre målte gjennomsnitta ligg 0,040{,}04; 0,060{,}06 og 0,020{,}02 mm frå μ=20,0\mu = 20{,}0 — altså godt innanfor 0,18 mm. Det passar fint. (Med berre tre utval kan vi ikkje seie meir enn det; ingen av dei ligg urimeleg langt unna.)

Svar: a) Sjå tabellen. b) μ\mu og σ\sigma er faste, xˉ\bar{x} og ss er tilfeldige. c) Ja — alle tre ligg innanfor eitt standardavvik SD(Xˉ)≈0,18SD(\bar{X}) \approx 0{,}18 mm frå μ\mu.

NB: Legg merke til dei to spreiingstala igjen. Einskildboltane varierer med omtrent 0,34 mm (ss), medan gjennomsnittet av fem varierer med berre 0,18 mm (SD(Xˉ)SD(\bar{X})). Det er den same skilnaden som i døme 3 — og han er heile grunnen til at vi måler fleire gonger.

📝Oppgave 4

Avgjer for kvar utsegn om storleiken høyrer til DATA (eit utval) eller til MODELLEN, og kva symbol som er rett.

a

«Vi målte 40 elevar og fann ei snitthøgd på 172 cm.»

b

«Det forventa talet på auge for terningen er 3,5.»

c

«Spreiinga i utvalet var 6,2 cm, rekna med STDAV.S i reknearket.»

d

«Maskinen er spesifisert med eit standardavvik på 0,4 mm.»

e

«Måler vi 40 nye elevar, får vi neppe nøyaktig 172 cm igjen.» Kva for ein av dei fire storleikane i a)–d) har denne eigenskapen, og kva for nokre har han ikkje?

📝Oppgave 5

Ein terning har μ=3,5\mu = 3{,}5 og σ=3512≈1,708\displaystyle \sigma = \sqrt{\frac{35}{12}} \approx 1{,}708 (frå kapittel 5.3). Vi kastar han nn gonger og reknar gjennomsnittet Xˉ\bar{X} av auga. Rund av til tre desimalar.

a

Finn E(Xˉ)E(\bar{X}) og SD(Xˉ)SD(\bar{X}) når n=4n = 4.

b

Finn SD(Xˉ)SD(\bar{X}) når n=100n = 100.

c

Finn SD(Xˉ)SD(\bar{X}) når n=10 000n = 10\,000.

d

Samanlikn dei tre svara med innleiinga til avsnittet om lova om store tal. Stemmer tala med skildringa der?

e

Ein elev påstår at E(Xˉ)=3,5100=0,035\displaystyle E(\bar{X}) = \frac{3{,}5}{100} = 0{,}035 når n=100n = 100. Vis at dette er umogleg.

Løs oppgaven

Oppsummering

- Hald dei to verdene frå kvarandre: xˉ\bar{x} og ss kjem frå data og er tilfeldige; μ\mu og σ\sigma høyrer til modellen og står stille.
- xˉ=1n∑xi\displaystyle \bar{x} = \frac{1}{n}\sum x_i og s=1n−1∑(xi−xˉ)2\displaystyle s = \sqrt{\frac{1}{n-1}\sum (x_i - \bar{x})^2}.
- Vi deler på n−1n - 1 fordi avvika blir målte frå xˉ\bar{x}, som sjølv er rekna ut av dei same dataa. Summen ∑(xi−xˉ)2\sum(x_i - \bar{x})^2 blir difor systematisk for liten, og n−1n - 1 rettar opp skeivskapen slik at E(s2)=σ2E(s^2) = \sigma^2 — det er variansen s2s^2 som blir forventingsrett, ikkje ss sjølv. Berre n−1n - 1 av avvika ber ny informasjon — dei er fridomsgradane.
- Lova om store tal: xˉ→μ\bar{x} \to \mu når nn veks.
- Fordelinga til gjennomsnittet: E(Xˉ)=μE(\bar{X}) = \mu og SD(Xˉ)=σnSD(\bar{X}) = \dfrac{\sigma}{\sqrt{n}}. Midtpunktet flyttar seg ikkje; spreiinga krympar.
- Aldri E(Xˉ)=μn\displaystyle E(\bar{X}) = \frac{\mu}{n} — det ville tydd at gjennomsnittet av mange terningkast går mot null.
- For å halvere uvissa i eit gjennomsnitt må talet på målingar firedoblast.
- I rekneark: STDAV.S for utval (n−1n - 1), STDAV.P for heile populasjonen (nn).

Dette er siste kapittel i seksjon 5. I kapittel 6 skal vi sjå kvifor gjennomsnittet ikkje berre siktar rett, men òg får ei heilt bestemt form når nn veks — den normalfordelte klokkekurva.

📝Oppgave 6
Del 2 — rekneark. Du skal undersøkje n−1n - 1-korreksjonen sjølv. Lag eit rekneark der du simulerer terningkast med =TILFELDIGMELLOM(1;6), og hugs at terningen har μ=3,5\mu = 3{,}5 og σ2=3512≈2,9167\displaystyle \sigma^2 = \frac{35}{12} \approx 2{,}9167.
a

Lag 200 rader med 5 terningkast kvar (kolonne A–E). Rekn gjennomsnittet av kvar rad i kolonne F.

b

Rekn gjennomsnittet av heile kolonne F. Kva tal bør det liggje nær, og kva seier det om E(Xˉ)E(\bar{X})?

c

Rekn =STDAV.P(F1:F200) for kolonne F. Kva tal seier teorien at dette skal liggje nær?

d

Lag to nye kolonnar: i kolonne G reknar du =VARIANS.P(A1:E1) (deler på 5) og i kolonne H =VARIANS.S(A1:E1) (deler på 4), for kvar rad. Rekn så gjennomsnittet av kvar av dei to kolonnane.

e

Kva viser samanlikninga i d)?

Løs oppgaven
📝Oppgave 7
Drøfting. Vurder påstandane under.
a

«Måler vi nok, blir xˉ\bar{x} til slutt nøyaktig lik μ\mu.» Drøft.

b

«SD(Xˉ)=σn\displaystyle SD(\bar{X}) = \frac{\sigma}{\sqrt{n}} tyder at einskildmålingane blir mindre spreidde når vi måler fleire.» Kva er feilen?

c

Ei avis skriv at ei meiningsmåling med 1000 spurde har «dobbelt så stor uvisse» som ei med 2000. Er det rett?

d

Ein elev har alle dei 27 karakterane i klassen og vil skildre spreiinga i klassen. Skal ho bruke STDAV.S eller STDAV.P?

e

Kvifor spelar skilnaden mellom nn og n−1n - 1 nesten inga rolle i store datasett?

Løs oppgaven

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.