UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
5.6
Kontinuerlege variablar og tettleiksfunksjonar

5.6 Kontinuerlege variablar og tettleiksfunksjonar

Sannsyn som areal under tettleiksfunksjonen; uniform fordeling som første døme.

45 min
7 oppgaver
TettleiksfunksjonAreal som sannsyn
Din fremgang i kapitlet
0 / 7 oppgaver

Kontinuerlege variablar og tettleiksfunksjonar

Alle variablane så langt har talt noko: talet på kron, talet på rette, talet på dei som består. Verdiane var 0, 1, 2, … — åtskilde tal vi kunne liste opp.

No skal vi sjå på variablar som måler:

- ventetida på bussen
- høgda til ein tilfeldig vald person
- vekta av ein pakke kaffi
- tida ein elev brukar på ei prøve

Ein slik variabel kan i prinsippet ta alle verdiar i eit intervall. Ventetida kan vere 3 minutt, eller 3,4 minutt, eller 3,4172 minutt. Vi kallar han kontinuerleg.

Det tvingar fram ein heilt ny måte å rekne sannsyn på — og det første vi må gi slepp på, er tabellen.

Sannsynet for éin einskild verdi er 0

Tenk deg at bussen kjem på eit tilfeldig tidspunkt i løpet av dei neste 10 minutta, og at ingen tidspunkt er meir sannsynlege enn andre. Kva er sannsynet for at du ventar nøyaktig 4 minutt?

Prøv å rekne det ut. Dersom ventetida var like sannsynleg blant 10 heile minutt, ville svaret vore 110\displaystyle \frac{1}{10}. Men ventetida er ikkje eitt av 10 tal — ho er eitt av uendeleg mange. Deler vi 1 på uendeleg mange like store bitar, blir kvar bit 0.

P(X=4)=0P(X = 4) = 0

Det tyder ikkje at ventetida 4 minutt er umogleg. Ho kan godt inntreffe. Men sannsynet for å treffe akkurat det eine talet — 4,000000… — er null.

To viktige konsekvensar:

1. Vi spør aldri om einskildverdiar for kontinuerlege variablar. Vi spør om intervall: P(3<X<5)P(3 < X < 5), P(X>7)P(X > 7), P(X≤2)P(X \le 2).
2. Det spelar inga rolle om ulikskapane er strenge eller ikkje:

P(X≤2)=P(X<2)ogP(3≤X≤5)=P(3<X<5)P(X \le 2) = P(X < 2) \qquad \text{og} \qquad P(3 \le X \le 5) = P(3 < X < 5)

fordi endepunkta bidreg med 0 kvar. (For diskrete variablar er dette heilt gale — der er P(X≤2)P(X \le 2) og P(X<2)P(X < 2) som regel ulike.)

Tettleiksfunksjon
Ein kontinuerleg stokastisk variabel XX blir skildra av ein tettleiksfunksjon ff med to eigenskapar:

1. f(x)≥0f(x) \ge 0 for alle xx — kurva ligg aldri under xx-aksen.
2. Det samla arealet mellom kurva og xx-aksen er 1.

Sannsynet for at XX hamnar mellom aa og bb er arealet under kurva mellom aa og bb:

P(a≤X≤b)=∫abf(x) dxP(a \le X \le b) = \int_a^b f(x)\,dx

Integralteiknet er her berre ein skrivemåte for «arealet under ff frå aa til bb». Vi reknar arealet ut med geometri (rektangel og trekantar) eller med digitale verktøy og tabellar.

NB: f(x)f(x) er ikkje eit sannsyn. Verdien kan godt vere større enn 1. Det er berre arealet som er eit sannsyn. Namnet tettleik er valt med omhug: ff seier kor tett sannsynet ligg akkurat der, på same måte som folketettleik seier kor mange menneske det er per kvadratkilometer — ikkje kor mange det er totalt.

Uniform fordeling — den enklaste av alle

Er alle verdiar i eit intervall [a,b][a, b] like sannsynlege, er tettleiksfunksjonen konstant. Kurva er då eit vassrett linjestykke, og arealet under henne er eit rektangel.

Høgda må veljast slik at arealet blir 1. Rektangelet har breidd b−ab - a, så

høgd⋅(b−a)=1⟹f(x)=1b−a\text{høgd} \cdot (b - a) = 1 \quad \Longrightarrow \quad f(x) = \frac{1}{b - a}

Då blir all arealrekning rein rektangelrekning:

P(c≤X≤d)=d−cb−aP(c \le X \le d) = \frac{d - c}{b - a}

I ord: lengda av det intervallet vi spør om, delt på lengda av heile intervallet. Inga integrasjon naudsynt.

For ei uniform fordeling på [a,b][a, b] gjeld dessutan

E(X)=a+b2ogVar(X)=(b−a)212E(X) = \frac{a + b}{2} \qquad \text{og} \qquad \text{Var}(X) = \frac{(b - a)^2}{12}

Forventingsverdien er altså rett og slett midtpunktet — det er rimeleg når fordelinga er symmetrisk.

✏️Døme 1: Ventetid på bussen

Ein buss går kvart tiande minutt. Du kjem til haldeplassen på eit tilfeldig tidspunkt, utan å vite ruta. Lat XX vere ventetida i minutt.

a) Finn tettleiksfunksjonen til XX.
b) Finn sannsynet for at du ventar mindre enn 3 minutt.
c) Finn P(4≤X≤7)P(4 \le X \le 7).
d) Finn E(X)E(X) og SD(X)SD(X).

Løysing:

a) Kva veit vi? Ventetida ligg ein stad mellom 0 og 10 minutt, og ingen tidspunkt er meir sannsynlege enn andre. Fordelinga er altså uniform på intervallet [0,10][0, 10].

Høgda finn vi av kravet om at arealet skal vere 1:

f(x)=1b−a=110−0=110=0,10for 0≤x≤10f(x) = \frac{1}{b - a} = \frac{1}{10 - 0} = \frac{1}{10} = 0{,}10 \quad \text{for } 0 \le x \le 10

Utanfor intervallet er f(x)=0f(x) = 0 — du kan ikkje vente meir enn 10 minutt.

(Kontroll: arealet er 10⋅0,10=110 \cdot 0{,}10 = 1. Stemmer.)

b) «Mindre enn 3 minutt» er arealet av rektangelet frå 0 til 3:

P(X<3)=breidd⋅høgd=3⋅110=310=0,30P(X < 3) = \text{breidd} \cdot \text{høgd} = 3 \cdot \frac{1}{10} = \frac{3}{10} = 0{,}30

Eller direkte med lengdetilhøvet: 3 av 10 minutt gir 310\displaystyle \frac{3}{10}.

c) Intervallet frå 4 til 7 har lengd 7−4=37 - 4 = 3:

P(4≤X≤7)=7−410−0=310=0,30P(4 \le X \le 7) = \frac{7 - 4}{10 - 0} = \frac{3}{10} = 0{,}30

Same svar som i b). Det er nettopp det uniform tyder: berre lengda av intervallet tel, ikkje kvar det ligg.

d) Vi set inn i formlane:

E(X)=a+b2=0+102=5E(X) = \frac{a + b}{2} = \frac{0 + 10}{2} = 5

Var(X)=(b−a)212=10212=10012≈8,33\text{Var}(X) = \frac{(b - a)^2}{12} = \frac{10^2}{12} = \frac{100}{12} \approx 8{,}33

SD(X)=10012≈2,89SD(X) = \sqrt{\frac{100}{12}} \approx 2{,}89

Ei vassrett oransje linje ligg i høgda 0,10 frå x er lik 0 til x er lik 10. Den vassrette aksen er merkt minutt, den loddrette f av x. Heile området under linja, frå 0 til 10, er fylt med farge og dannar eit rektangel; teksten samla areal er lik 1 står inne i det. Delen frå 4 til 7 er fylt med ein sterkare grøn farge, og over han står teksten P av 4 mindre enn eller lik X mindre enn eller lik 7 er lik 0,3. Linja er merkt f av x er lik 0,10.

Den uniforme fordelinga på [0,10][0, 10].

Høgda må vere 110−0=0,10\displaystyle \frac{1}{10-0} = 0{,}10, for berre då får heile rektangelet arealet 1.

Det grøne delrektangelet har arealet 3⋅0,10=0,33 \cdot 0{,}10 = 0{,}3. Sannsynet er eit areal, og her er arealet berre lengd gonger høgd.

Svar: a) f(x)=0,10f(x) = 0{,}10 for 0≤x≤100 \le x \le 10. b) 0,300{,}30. c) 0,300{,}30. d) E(X)=5E(X) = 5 minutt og SD(X)≈2,89SD(X) \approx 2{,}89 minutt.

Tolking: Du ventar 5 minutt i gjennomsnitt — halve ruteintervallet, som venta. Men einskilde dagar svingar med nesten 3 minutt rundt dette.

📝Oppgave 1

Ein app oppdaterer vêrvarselet kvart 20. minutt. Du opnar appen på eit tilfeldig tidspunkt. Lat XX vere tida i minutt sidan førre oppdatering, uniformt fordelt på [0,20][0, 20].

a

Finn tettleiksfunksjonen til XX.

b

Finn P(X<5)P(X < 5).

c

Finn P(X>15)P(X > 15).

d

Finn P(5≤X≤15)P(5 \le X \le 15), og kontroller at dei tre svara til saman blir 1.

e

Finn E(X)E(X), og finn P(X=7)P(X = 7).

Løs oppgaven
✏️Døme 2: Ein tettleik som ikkje er konstant
Ein stokastisk variabel XX har tettleiksfunksjonen

f(x)=kxfor 0≤x≤4f(x) = kx \quad \text{for } 0 \le x \le 4

og f(x)=0f(x) = 0 elles.

a) Bestem kk.
b) Finn P(X≤2)P(X \le 2).
c) Finn P(X>3)P(X > 3).

Løysing:

a) Kva veit vi? Kurva y=kxy = kx er ei rett linje gjennom origo. Mellom x=0x = 0 og x=4x = 4 dannar ho, saman med xx-aksen, ein rettvinkla trekant med grunnlinje 4 og høgd f(4)=4kf(4) = 4k.

Kva må vi finne? Verdien av kk som gjer at arealet blir 1.

Vi brukar arealformelen for trekant:

A=g⋅h2=4⋅4k2=16k2=8kA = \frac{g \cdot h}{2} = \frac{4 \cdot 4k}{2} = \frac{16k}{2} = 8k

Så set vi arealet lik 1:

8k=18k = 1

og deler på 8 på begge sider:

8k8=18\frac{8k}{8} = \frac{1}{8}

k=18k = \frac{1}{8}

Tettleiksfunksjonen er altså f(x)=x8\displaystyle f(x) = \frac{x}{8} på [0,4][0, 4].

Fordjuping (for deg som har hatt integralrekning): Arealet kan òg reknast ut som integralet

∫04kx dx=[kx22]04=8k\int_0^4 kx\,dx = \left[\frac{kx^2}{2}\right]_0^4 = 8k

Det gir same svar. Trekanten er raskare når kurva er ei rett linje, og integralrekning trengst ikkje i dette faget.

b) Arealet frå 0 til 2 er igjen ein trekant, no med grunnlinje 2 og høgd f(2)=28=14\displaystyle f(2) = \frac{2}{8} = \frac{1}{4}:

P(X≤2)=2⋅142=122=14=0,25P(X \le 2) = \frac{2 \cdot \frac{1}{4}}{2} = \frac{\frac{1}{2}}{2} = \frac{1}{4} = 0{,}25

c) Her løner det seg med komplementet, for arealet frå 3 til 4 er eit trapes, medan arealet frå 0 til 3 er ein trekant:

P(X≤3)=3⋅f(3)2=3⋅382=982=916P(X \le 3) = \frac{3 \cdot f(3)}{2} = \frac{3 \cdot \frac{3}{8}}{2} = \frac{\frac{9}{8}}{2} = \frac{9}{16}

P(X>3)=1−P(X≤3)=1−916=1616−916=716=0,4375P(X > 3) = 1 - P(X \le 3) = 1 - \frac{9}{16} = \frac{16}{16} - \frac{9}{16} = \frac{7}{16} = 0{,}4375

Eit koordinatsystem med x-akse frå 0 til 5 og loddrett akse merkt f av x frå 0 til 0,7. Ei oransje rett linje merkt f av x er lik x delt på 8 startar i origo og stig jamt til punktet der x er 4 og f er 0,5. Ein stipla grå loddrett strek markerer slutten ved x lik 4. Området mellom linja og x-aksen frå x lik 0 til x lik 2 er fylt med gult, og teksten areal er lik 0,25 står ved sida av det gule feltet. Det gule feltet er ein trekant med grunnlinje 2 og høgd 0,25.

Sannsyn er areal under tettleikskurva. Det gule feltet er P(X≤2)=0,25P(X \le 2) = 0{,}25, altså ein firedel av det samla arealet, som er 1.

Svar: a) k=18\displaystyle k = \frac{1}{8}. b) P(X≤2)=14=0,25\displaystyle P(X \le 2) = \frac{1}{4} = 0{,}25. c) P(X>3)=716=0,4375\displaystyle P(X > 3) = \frac{7}{16} = 0{,}4375.

NB: Legg merke til at P(X≤2)=0,25P(X \le 2) = 0{,}25, ikkje 0,5 — sjølv om 2 er midt i intervallet [0,4][0, 4]. Tettleiken er låg til venstre og høg til høgre, så mesteparten av sannsynet ligg i høgre halvdel. Midtpunktet i intervallet er ikkje midtpunktet i sannsynet.

📝Oppgave 2

Ein stokastisk variabel XX har tettleiksfunksjonen f(x)=kxf(x) = kx for 0≤x≤60 \le x \le 6, og f(x)=0f(x) = 0 elles. Oppgi eksakte svar som brøk.

a

Bestem kk.

b

Finn P(X≤3)P(X \le 3).

c

Finn P(X≥4)P(X \ge 4).

d

Finn P(2≤X≤5)P(2 \le X \le 5).

e

Er det meir eller mindre enn 50 % sannsynleg at XX ligg i venstre halvdel av intervallet? Grunngi utan å rekne på nytt.

Løs oppgaven

Når arealet ikkje er ein trekant

Rektangel og trekantar klarer vi sjølve. Men dei fleste tettleiksfunksjonar gir areal vi ikkje kan rekne med geometri — og då brukar vi verktøy.

I GeoGebra skriv du funksjonen og deretter integralet:

f(x) = 0.5 * exp(-0.5 x)
Integral(f, 0, 2)

Svaret kjem som eit tal, og GeoGebra skraverer samtidig området, så du ser kva areal du faktisk har rekna.

I rekneark finst ferdige funksjonar for dei vanlegaste fordelingane, til dømes =NORM.FORDELING.N(x; μ; σ; SANN) for normalfordelinga, som gir arealet frå venstre og heilt fram til xx. Den møter vi for alvor i kapittel 6.

I tabellar — for normalfordelinga finst ferdige arealtabellar, på same måte som dei binomiske tabellane i kapittel 5.5. Òg dei gir arealet frå venstre.

Fellesnemnaren: alle tre gir deg arealet frå venstre og fram til eit punkt, altså P(X≤x)P(X \le x). Nøyaktig som for binomisk fordeling må du sjølv skrive om spørsmålet:

SpørsmåletBlir rekna som
P(X≤b)P(X \le b)arealet fram til bb
P(X>a)P(X > a)1−P(X≤a)1 - P(X \le a)
P(a≤X≤b)P(a \le X \le b)P(X≤b)−P(X≤a)P(X \le b) - P(X \le a)
✏️Døme 3: Ventetid på kundeservice
Ventetida XX i minutt på ein kundeservicetelefon kan modellerast med tettleiksfunksjonen

f(x)=0,5⋅e−0,5xfor x≥0f(x) = 0{,}5 \cdot e^{-0{,}5x} \quad \text{for } x \ge 0

a) Finn sannsynet for at du ventar høgst 2 minutt.
b) Finn sannsynet for at du ventar meir enn 5 minutt.
c) Finn sannsynet for at ventetida er mellom 1 og 3 minutt.

Løysing:

Her er kurva ei fallande eksponentialkurve — høg tettleik like etter 0, og stadig lågare di lenger ut vi kjem. Det passar med røynsla: dei fleste kjem fort fram, nokre få ventar lenge.

Areala kan vi ikkje rekne med rektangel eller trekantar, så vi brukar verktøy.

a) «Høgst 2 minutt» er arealet frå 0 til 2:

P(X≤2)=∫020,5e−0,5x dxP(X \le 2) = \int_0^2 0{,}5 e^{-0{,}5x}\,dx

GeoGebra:   f(x) = 0.5 * exp(-0.5 x)
            Integral(f, 0, 2)

P(X≤2)≈0,632P(X \le 2) \approx 0{,}632

b) «Meir enn 5 minutt». Arealet strekkjer seg i prinsippet uendeleg langt mot høgre, så vi brukar komplementet:

P(X>5)=1−P(X≤5)=1−∫050,5e−0,5x dx≈1−0,918=0,082P(X > 5) = 1 - P(X \le 5) = 1 - \int_0^5 0{,}5 e^{-0{,}5x}\,dx \approx 1 - 0{,}918 = 0{,}082

c) Vi tek arealet fram til 3 og trekkjer frå arealet fram til 1:

P(1≤X≤3)=P(X≤3)−P(X≤1)≈0,7769−0,3935=0,383P(1 \le X \le 3) = P(X \le 3) - P(X \le 1) \approx 0{,}7769 - 0{,}3935 = 0{,}383

GeoGebra:   Integral(f, 1, 3)

gir same tal direkte. NB: Rekn med dei eksakte verdiane og rund av til slutt. Trekkjer vi dei avrunda 0,777 og 0,393 frå kvarandre, får vi 0,384 — siste desimal blir feil.

Ei kurve som startar høgt oppe ved x er lik 0 og fell bratt til å byrje med, deretter stadig slakare, utan å nå ned til den vassrette aksen. Aksen er merkt minutt og går frå minus 1 til 11. Kurva er merkt f. Området under kurva frå 0 til 2 er fylt med gult, og ein grå stipla strek står i 2. Teksten P av X mindre enn eller lik 2 er lik 0,632 står til høgre for det gule feltet.

Ein tettleik som ikkje er konstant: høg like etter 0, stadig lågare di lenger ut.

Det gule arealet er Integral(f, 0, 2) ≈0,632\approx 0{,}632.

Legg merke til den lange halen mot høgre — han dreg μ\mu oppover, og det er grunnen til at medianen ofte seier meir om ei ventetid enn forventingsverdien gjer.

Svar: a) ≈0,632\approx 0{,}632. b) ≈0,082\approx 0{,}082. c) ≈0,383\approx 0{,}383.

Tolking: Nesten to av tre kjem fram innan 2 minutt, men rundt 8 % må vente over 5 minutt. Denne skeivskapen er typisk for ventetider — og han er grunnen til at gjennomsnittleg ventetid åleine gir eit for pent bilete av korleis det opplevest å ringje.

📝Oppgave 3
Del 2 — digitale verktøy. Levetida XX i år for ein type batteri kan modellerast med tettleiksfunksjonen f(x)=0,25⋅e−0,25xf(x) = 0{,}25 \cdot e^{-0{,}25x} for x≥0x \ge 0. Bruk GeoGebra og svar med tre desimalar.
a

Skriv opp kommandoen som gir P(X≤4)P(X \le 4), og finn talet.

b

Finn P(X>8)P(X > 8).

c

Finn P(2≤X≤6)P(2 \le X \le 6).

d

Produsenten gir tre års garanti. Kor stor del av batteria sviktar innan garantitida?

e

Kontroller at det samla arealet er 1 ved å rekne Integral(f, 0, 100). Kvifor blir svaret ikkje heilt eksakt 1?

Løs oppgaven
✏️Døme 4: Å finne grensa i staden for arealet

Ein variabel XX har tettleiksfunksjonen f(x)=x8\displaystyle f(x) = \frac{x}{8} for 0≤x≤40 \le x \le 4 (den same som i døme 2).

Finn talet mm som deler sannsynet i to like store halvdelar, altså talet med P(X≤m)=0,5P(X \le m) = 0{,}5.

Løysing:

Her er oppgåva snudd: arealet er kjent, og grensa er ukjend. Framgangsmåten er likevel den same — vi set opp arealet med mm som bokstav, og løyser likninga.

Kva veit vi? Arealet frå 0 til mm er ein trekant med grunnlinje mm og høgd f(m)=m8\displaystyle f(m) = \frac{m}{8}.

P(X≤m)=g⋅h2=m⋅m82=m282=m216P(X \le m) = \frac{g \cdot h}{2} = \frac{m \cdot \frac{m}{8}}{2} = \frac{\frac{m^2}{8}}{2} = \frac{m^2}{16}

Vi set dette lik 0,5:

m216=0,5\frac{m^2}{16} = 0{,}5

Gongar med 16 på begge sider:

m216⋅16=0,5⋅16\frac{m^2}{16} \cdot 16 = 0{,}5 \cdot 16

m2=8m^2 = 8

Og tek kvadratrota på begge sider:

m=8=4⋅2=22≈2,83m = \sqrt{8} = \sqrt{4 \cdot 2} = 2\sqrt{2} \approx 2{,}83

(Den negative løysinga m=−22m = -2\sqrt{2} forkastar vi — mm må liggje i intervallet [0,4][0, 4].)

Kontroll: (22)216=816=0,5\displaystyle \frac{(2\sqrt{2})^2}{16} = \frac{8}{16} = 0{,}5. Stemmer.

Svar: m=22≈2,83m = 2\sqrt{2} \approx 2{,}83

NB: Dette talet blir kalla medianen til fordelinga. Legg merke til at han ligg til høgre for midtpunktet i intervallet, 2 — akkurat som vi føresåg i døme 2, sidan tettleiken veks mot høgre. For ei uniform fordeling ville medianen derimot lege nøyaktig på midten.

📝Oppgave 4

Ein variabel XX er uniformt fordelt på [2,10][2, 10].

a

Finn tettleiksfunksjonen.

b

Finn P(X≤4)P(X \le 4).

c

Finn medianen mm, altså talet med P(X≤m)=0,5P(X \le m) = 0{,}5.

d

Finn talet qq med P(X≤q)=0,90P(X \le q) = 0{,}90.

e

Finn E(X)E(X) og SD(X)SD(X) med to desimalar.

Løs oppgaven
📝Oppgave 5

Avgjer for kvar variabel om han er diskret eller kontinuerleg, og grunngi kort.

a

Talet på elevar som møter på skolen ein gitt dag.

b

Tida ein elev brukar på ei matematikkprøve.

c

Prisen på ei vare i kroner og øre.

d

Vekta av ein pakke kaffi frå ein pakkemaskin.

e

For kva for nokre av a)–d) gir det meining å spørje om P(X=250)P(X = 250)?

Oppsummering

- Ein kontinuerleg variabel måler i staden for å telje, og kan ta alle verdiar i eit intervall.
- P(X=a)=0P(X = a) = 0 for kvar einaste einskildverdi. Difor spør vi alltid om intervall, og difor spelar det inga rolle om ulikskapane er strenge: P(X≤a)=P(X<a)P(X \le a) = P(X < a).
- Ein tettleiksfunksjon ff oppfyller f(x)≥0f(x) \ge 0 og har samla areal 1. Sannsyn er areal under kurva: P(a≤X≤b)=∫abf(x) dxP(a \le X \le b) = \int_a^b f(x)\,dx.
- f(x)f(x) er ikkje eit sannsyn og kan godt vere større enn 1. Berre arealet er eit sannsyn.
- Uniform fordeling på [a,b][a, b]: f(x)=1b−a\displaystyle f(x) = \frac{1}{b-a}, og P(c≤X≤d)=d−cb−a\displaystyle P(c \le X \le d) = \frac{d-c}{b-a} — berre lengdetilhøve. Dessutan E(X)=a+b2\displaystyle E(X) = \frac{a+b}{2} og Var(X)=(b−a)212\displaystyle \text{Var}(X) = \frac{(b-a)^2}{12}.
- Er arealet eit rektangel eller ein trekant, reknar vi det sjølve. Elles brukar vi verktøy: Integral(f, a, b) i GeoGebra, eller ferdige funksjonar og tabellar.
- Tabellar og verktøy gir arealet frå venstre, altså P(X≤x)P(X \le x). Alt anna blir skrive om til dette — nøyaktig som i kapittel 5.5.

I kapittel 6 møter vi den viktigaste kontinuerlege fordelinga av alle: normalfordelinga. Då blir arealet under kurva det einaste vi reknar på.

📝Oppgave 6

Ein pakkemaskin fyller posar med kaffi. Vekta XX i gram er uniformt fordelt på [248,254][248, 254]. Posane blir merkte «250 g».

a

Finn tettleiksfunksjonen og E(X)E(X).

b

Finn sannsynet for at ein tilfeldig pose inneheld mindre enn dei merkte 250 gramma.

c

Finn SD(X)SD(X) med to desimalar.

d

Maskinen blir justert slik at intervallet blir [a,a+6][a, a + 6] i staden. Kva aa gjer at høgst 5 % av posane inneheld mindre enn 250 g?

e

Kaffien kostar produsenten 0,18 kr per gram. Kor mykje meir kostar den nye innstillinga per 100 000 posar, og kva er argumentet for likevel å gjere endringa?

Løs oppgaven
📝Oppgave 7
Drøfting. Vurder påstandane under.
a

«P(X=4)=0P(X = 4) = 0 tyder at ventetida 4 minutt er umogleg.» Drøft.

b

Ein elev seier at f(x)f(x) ikkje kan vere 2,5, fordi sannsyn må liggje mellom 0 og 1. Kva er feilen?

c

For ein diskret variabel er P(X≤3)P(X \le 3) og P(X<3)P(X < 3) som regel ulike, men for ein kontinuerleg er dei alltid like. Forklar skilnaden.

d

Kan eit histogram over målte verdiar seiast å vere ein tettleiksfunksjon?

e

Kvifor er medianen ofte eit meir nyttig tal enn forventingsverdien for ventetider som i døme 3?

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.