Å rekne sannsyn frå venndiagram og krysstabellar.
To måtar å ordne dei same tala på
Dei to førre kapitla gav oss formlane. Dette kapittelet gir oss arbeidsreiskapane: venndiagrammet og krysstabellen. Dei inneheld nøyaktig den same informasjonen, men dei gjer ulike ting lette:
- Venndiagrammet viser overlappet. Det er lett å sjå kva som er i begge, og kva som er utanfor alt.
- Krysstabellen viser radsummar og kolonnesummar. Han er lett å rekne vilkårsbunde sannsyn frå, fordi nemnaren står ferdig i margen.
Dei fleste eksamensoppgåvene i sannsyn kan løysast med eitt av desse to. Lærer du å fylle dei ut rett, treng du sjeldan å pugge formlar i det heile.
Venndiagram: fyll inn frå midten
Regelen er enkel og reddar deg kvar gong: byrj med feltet der sirklane overlappar. Deretter trekkjer du frå for å få dei andre felta.
1. Skriv snittet i midten.
2. «Berre A» = minus snittet.
3. «Berre B» = minus snittet.
4. «Verken» = totalen minus dei tre andre felta.
5. Kontroller: dei fire felta skal summere til totalen.
Fyller du inn i ei anna rekkjefølgje, endar du nesten alltid med å telje overlappet to gonger.
Ved ein skule har 120 elevar svart på kva framandspråk dei har hatt. 52 har hatt tysk, 40 har hatt spansk, og 14 har hatt begge. Éin elev blir trekt tilfeldig. La = «har hatt tysk» og = «har hatt spansk».
a) Fyll ut venndiagrammet.
b) Bestem , og .
c) Bestem sannsynet for at eleven har hatt minst eitt av dei to språka.
d) Bestem sannsynet for at eleven har hatt tysk, men ikkje spansk.
a) Vi følgjer dei fem stega.
Midten først: 14 elevar har hatt begge.
Berre tysk:
Berre spansk:
Verken:
Kontroll: . Det stemmer, og figuren under viser nettopp desse fire tala.

120 elevar fordelte etter om dei har hatt tysk () eller spansk () som framandspråk. Dei fire tala summerer til 120.
b) Grunnmengda er dei 120 elevane. Vi ventar med å forkorte, sidan brøkane skal brukast vidare.
c) «Minst eitt» er unionen. Vi kan anten bruke addisjonssetninga eller lese dei tre felta rett av figuren. Vi gjer begge delar, sidan det eine er kontroll på det andre.
Frå addisjonssetninga:
Frå figuren: elevar. Same tal.
d) «Tysk, men ikkje spansk» er feltet med 38 elevar:
Svar: a) 38, 14, 26 og 42. b) , og . c) . d) .
Gjer det same som i døme 1. Ein idrettshall har 180 brukarar. 96 bruker styrkerommet, 75 bruker symjehallen, og 33 bruker begge delar. Teikn venndiagrammet og fyll inn frå midten.
Kor mange bruker berre styrkerommet?
Kor mange bruker berre symjehallen?
Kor mange bruker verken styrkerommet eller symjehallen?
Kor mange bruker minst eitt av tilboda?
Éin brukar blir trekt tilfeldig. Bestem sannsynet for at ho bruker begge tilboda. Svar med tre desimalar.
Ein krysstabell ordnar dei same opplysningane i eit rutenett. Den eine eigenskapen står i radene, den andre i kolonnane:
| Sum | |||
|---|---|---|---|
| Sum | totalen |
Dei fire cellene inne i tabellen svarer nøyaktig til dei fire felta i venndiagrammet. Det nye er margen: radsummane og kolonnesummane står ferdig utrekna, og det er dei vi treng som nemnarar når vi skal rekne vilkårsbunde sannsyn.
Ein kafé registrerte 250 kundar ein føremiddag. 160 kjøpte kaffi. Av dei som kjøpte kaffi, kjøpte 112 òg noko å ete. Av dei som ikkje kjøpte kaffi, kjøpte 18 noko å ete.
Set opp ein krysstabell over dei 250 kundane.
Vi byggjer tabellen celle for celle, og kvar celle skal kunne grunngivast frå ei opplysning eller frå ein rad- eller kolonnesum.
Cellene vi får rett frå teksten:
- «160 kjøpte kaffi» er radsummen for kaffi: .
- «av dei kjøpte 112 òg noko å ete» er cella kaffi og ete: .
- «av dei som ikkje kjøpte kaffi, kjøpte 18 noko å ete» er cella ikkje kaffi og ete: .
Cellene vi reknar ut:
- Radsummen for «ikkje kaffi»: .
- Kaffi, men ikkje ete: radsummen minus cella vi har: .
- Ikkje kaffi og ikkje ete: .
- Kolonnesummen for ete: .
- Kolonnesummen for ikkje ete: .
Tabellen blir:
| Kjøpte mat | Kjøpte ikkje mat | Sum | |
|---|---|---|---|
| Kjøpte kaffi | 112 | 48 | 160 |
| Kjøpte ikkje kaffi | 18 | 72 | 90 |
| Sum | 130 | 120 | 250 |
Kontroll: radsummane , og kolonnesummane . Begge vegar gir totalen, så tabellen heng saman.
Svar: Krysstabellen over — radsummane 160 og 90, kolonnesummane 130 og 120, og totalen 250.
NB: Legg merke til kvar dei vilkårsbundne opplysningane i teksten hamna. «Av dei som kjøpte kaffi …» betyr at grunnmengda er kafferada, ikkje heile tabellen. Hadde vi lese talet 112 som «112 av dei 250», ville heile tabellen blitt gal.
Gjer det same som i døme 2. Ein skule spurde 300 elevar om dei syklar til skulen, og om dei har fritidsjobb. 180 syklar. Av dei som syklar, har 63 fritidsjobb. Av dei som ikkje syklar, har 54 fritidsjobb. Set opp krysstabellen og fyll inn.
Kor mange syklar ikkje?
Kor mange syklar og har ikkje fritidsjobb?
Kor mange syklar ikkje og har ikkje fritidsjobb?
Kor mange har fritidsjobb til saman?
Kontroller tabellen: kva blir summen av dei to kolonnesummane?
Vilkårsbunde sannsyn frå tabellen
No kjem grunnen til at krysstabellen er så kraftig. Alle dei tre sannsyna vi treng, har same teljemåte — vi les av ei celle. Det einaste som skil dei, er kva vi deler på:
| Spørsmål | Nemnar |
|---|---|
| — «kor stor del av alle er både A og B?» | totalen |
| — «kor stor del av B-ane er A?» | kolonnesummen for |
| — «kor stor del av A-ane er B?» | radsummen for |
Heile skilnaden ligg i nemnaren. Teljaren er den same cella alle tre gongene.
Difor er det verdt å lese oppgåveteksten to gonger og spørje: av kven?
Vi bruker krysstabellen frå døme 2:
| Kjøpte mat | Kjøpte ikkje mat | Sum | |
|---|---|---|---|
| Kjøpte kaffi | 112 | 48 | 160 |
| Kjøpte ikkje kaffi | 18 | 72 | 90 |
| Sum | 130 | 120 | 250 |
Éin av dei 250 kundane blir trekt tilfeldig. La = «kjøpte kaffi» og = «kjøpte mat».
a) Bestem .
b) Bestem .
c) Bestem .
d) Bestem .
e) Samanlikn svara i a) og c). Kva fortel dei?
Vi identifiserer nemnaren før vi skriv kvar einaste brøk.
a) Her spør vi om alle kundane. Nemnaren er totalen 250, og teljaren er kolonnesummen for mat:
b) «Både kaffi og mat» er cella . Vi spør framleis om alle kundane, så nemnaren er totalen:
c) No set vi vilkåret kaffi. Grunnmengda krympar til kafferada, altså 160 kundar. Teljaren er den same cella som i b):
d) No set vi vilkåret mat i staden. Grunnmengda blir matkolonnen, altså 130 kundar. Teljaren er framleis den same cella:
Her ser vi det tydeleg: står over brøkstreken i b), c) og d). Det er berre talet under brøkstreken som endrar seg — , , — og svara blir , og .
e) mot .
Blant alle kundane kjøper 52 % mat. Blant kaffikundane kjøper 70 % mat. Opplysninga «ho kjøpte kaffi» gjer det altså klart meir sannsynleg at ho òg kjøpte mat.
Sidan , er hendingane avhengige. Kafeen kan bruke dette: den som kjøper kaffi, er ein god kandidat for eit tilbod på noko å ete.

Same celle, tre svar. Teljaren er den same heile vegen — heile skilnaden ligg i kva vi deler på, og det er nettopp det vilkåret bestemmer. Den gule cella er teljaren, den grøne rada er den eine nemnaren, og dei to andre nemnarane står som sum-tal i tabellen: 250 og 130.
Svar: a) . b) . c) . d) . e) Kaffikundar kjøper mat oftare enn kundar flest; hendingane er avhengige.
I døme 3 er , men berre av alle kundane kjøpte både kaffi og mat.
Dette er den same fella som i kapittel 4.5: eit vilkårsbunde sannsyn gjeld berre innanfor si eiga gruppe. Skal du gonge det med eit tal, må du gonge med talet i den gruppa — ikkje med totalen.
- Rett:
- Gale: — det er fleire enn det finst kaffikundar i det heile.
Bruk krysstabellen under. Han viser 400 personar fordelte etter om dei har teke bussen siste veke, og om dei har førarkort.
| Førarkort | Ikkje førarkort | Sum | |
|---|---|---|---|
| Tok bussen | 96 | 144 | 240 |
| Tok ikkje bussen | 128 | 32 | 160 |
| Sum | 224 | 176 | 400 |
La = «tok bussen» og = «har førarkort». Svar med tre desimalar.
Bestem .
Bestem .
Bestem .
Bestem .
Er og uavhengige? Samanlikn og .
Frå venndiagram til krysstabell og tilbake
Dei to framstillingane inneheld det same, så du kan alltid byggje den eine av den andre:
| Venndiagram | Krysstabell |
|---|---|
| berre | cella og ikkje |
| snittet | cella og |
| berre | cella ikkje og |
| utanfor begge | cella ikkje og ikkje |
| sirkelen i alt | radsummen for |
| rektangelet | totalen |
Vel reiskap etter kva oppgåva spør om: venndiagram når spørsmåla handlar om union, snitt og «verken», og krysstabell når dei handlar om vilkårsbunde sannsyn.
Set opp opplysningane frå døme 1 — 120 elevar, 52 med tysk, 40 med spansk, 14 med begge — som ein krysstabell, og bruk han til å bestemme
a) sannsynet for at ein elev har hatt spansk, gitt at ho har hatt tysk
b) sannsynet for at ein elev har hatt tysk, gitt at ho har hatt spansk
Vi hentar dei fire felta frå venndiagrammet i døme 1 — 38, 14, 26 og 42 — og legg dei i tabellen. Radsummane og kolonnesummane reknar vi ut.
| Spansk | Ikkje spansk | Sum | |
|---|---|---|---|
| Tysk | 14 | 38 | 52 |
| Ikkje tysk | 26 | 42 | 68 |
| Sum | 40 | 80 | 120 |
Kontroll: og .
a) «Gitt at ho har hatt tysk» betyr at grunnmengda er tyskrada, altså 52 elevar. Av dei har 14 òg hatt spansk:
b) No er grunnmengda spanskkolonnen, altså 40 elevar. Av dei har 14 òg hatt tysk:
Same celle over brøkstreken, to ulike nemnarar, to ulike svar.
Kontroll med definisjonen:
Nemnarane 120 går mot kvarandre — det er difor vi kan lese svaret rett ut av tala i tabellen utan å gå vegen om sannsyn.
Svar: a) . b) .
Ei bedrift med 500 tilsette har kartlagt heimekontor og pendling. 300 pendlar meir enn 30 minutt kvar veg. Av pendlarane har 210 heimekontor minst éin dag i veka. Av dei andre har 80 heimekontor minst éin dag i veka. Set opp krysstabellen først.
Kor mange tilsette har heimekontor minst éin dag i veka?
Éin tilsett blir trekt tilfeldig. Bestem sannsynet for at ho både pendlar og har heimekontor. Svar med tre desimalar.
Bestem sannsynet for at ho har heimekontor, gitt at ho pendlar. Svar med tre desimalar.
Bestem sannsynet for at ho pendlar, gitt at ho har heimekontor. Svar med tre desimalar.
Bestem sannsynet for at ho verken pendlar eller har heimekontor. Svar med tre desimalar.
Oppsummering
- Venndiagram: fyll inn frå midten. Snittet, så «berre A», så «berre B», så «verken». Kontroller mot totalen.
- Krysstabell: radene er den eine eigenskapen, kolonnane den andre. Cellene er snitta; margen er radsummar og kolonnesummar.
- Kontroller alltid begge vegar: radsummane og kolonnesummane skal begge gi totalen.
- Same celle, tre svar. deler på totalen, på -margen, på -margen. Heile skilnaden ligg i nemnaren.
- «Av dei som …» i oppgåveteksten betyr at talet høyrer til ei rad eller ein kolonne, ikkje til heile tabellen.
- Er , er hendingane avhengige — og tabellen viser med ein gong kva veg.
Kor mange er 50 år eller eldre?
Kor mange har brukt tenestene til saman?
Éin innbyggjar blir trekt. Bestem sannsynet for at ho har brukt tenestene.
Bestem sannsynet for at ho har brukt tenestene, gitt at ho er under 50 år.
Bestem sannsynet for at ho er under 50 år, gitt at ho har brukt tenestene.
| Over 500 kr | Høgst 500 kr | Sum | |
|---|---|---|---|
| Kundekort | 468 | 732 | 1200 |
| Utan kundekort | 172 | 628 | 800 |
| Sum | 640 | 1360 | 2000 |
Legg tabellen i eit rekneark med cellene i B2:C3. Skriv formelen som gir radsummen for kundekort, og formelen som gir totalen.
Skriv ein formel som gir når radsummen står i D2, og oppgi verdien med tre desimalar.
Bestem med tre desimalar.
Bestem med tre desimalar, og kontroller at svaret ligg mellom tala frå b) og c).
Kjeda vil bruke tala som argument for at kundekortet får folk til å handle for meir. Vurder om tala viser det.
| Program | Søkjarar | Tekne opp | Del tekne opp |
|---|---|---|---|
| Program A, gruppe 1 | 800 | 480 | 0,60 |
| Program A, gruppe 2 | 200 | 140 | 0,70 |
| Program B, gruppe 1 | 200 | 40 | 0,20 |
| Program B, gruppe 2 | 800 | 240 | 0,30 |
Gruppe 2 har altså høgare opptaksdel enn gruppe 1 på begge programma.
Kor mange frå gruppe 1 vart tekne opp i alt, og kor mange søkte? Rekn ut delen.
Kor mange frå gruppe 2 vart tekne opp i alt, og kor mange søkte? Rekn ut delen.
Skildre det tilsynelatande motseiingsforholdet mellom a), b) og opplysninga i oppgåveteksten.
Forklar kvifor det skjer. Sjå på kvar dei to gruppene søkjer.
Kva for ei av dei to framstillingane — kvart program for seg eller alt samla — bør brukast for å vurdere om opptaket favoriserer ei gruppe? Grunngi.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
