Kvifor samvariasjon ikkje er årsak: skjulte variablar, tilfeldigheiter og omvend årsak.
Setninga som må sitje
Vi har no to tal som skildrar ein samanheng: korrelasjonen og
stigingstalet . Begge seier noko om korleis to variablar rører seg
saman. Ingen av dei seier eitt ord om kvifor.
Det finst alltid fleire forklaringar på ein korrelasjon enn den eine du kom på
først. Dette kapittelet handlar om å finne dei — før nokon andre gjer det.
Måler vi ein korrelasjon mellom og , finst det minst fire moglege
forklaringar, og dei er like gyldige heilt til vi har grunn til å velje:
1. påverkar . Den forklaringa folk flest hoppar til.
2. påverkar . Årsaka går motsett veg av det vi gjekk ut frå.
3. Ein tredje variabel påverkar begge. blir kalla ein bakanforliggjande
eller skjult variabel. Då samvarierer og utan at nokon av dei
verkar på den andre.
4. Tilfeldigheit eller utvalsskeivskap. Korrelasjonen er ikkje reell, eller
han gjeld berre i det utvalet vi tilfeldigvis har sett på.
I praksis er 3 og 4 minst like vanlege som 1. Den vanlegaste skjulte variabelen
av alle er storleik: store kommunar har fleire av alt, store skular har
fleire av alt, og folkerike land har fleire av alt.
Skal du slutte om årsak, må du kunne grunngi kvifor 2, 3 og 4 er
utelukka. Det er ein høg terskel, og han er der med god grunn.
Tolv kommunar har rapportert talet på bibliotekbesøk og talet på legebesøk i løpet
av eit år. Tala er i tusen.
| Bibliotekbesøk | 10,1 | 13,3 | 27,0 | 28,7 | 42,8 | 44,8 | 77,0 | 85,1 | 98,8 | 167,6 | 189,4 | 271,3 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Legebesøk | 4,6 | 8,2 | 12,0 | 21,0 | 28,8 | 31,5 | 49,3 | 57,4 | 72,8 | 92,3 | 112,8 | 199,0 |
Korrelasjonen mellom dei to er .
a) Ein kommentator skriv: «Lesing gjer folk sjuke.» Kvifor held ikkje det?
b) Kva opplysning manglar, og korleis finn vi ut om ho forklarer alt?
c) Kva blir konklusjonen?
svært ulike: den minste har innbyggjarar, den største .
Store kommunar har fleire av alt — fleire bibliotekbesøk, fleire legebesøk,
fleire parkeringsplassar og fleire fotballkampar. At to slike tal følgjer
kvarandre, er ei opplysning om kommunestorleik, ikkje om lesing eller helse.

Tolv kommunar. Punkta stig tydeleg () — men heile mønsteret kjem av at kommunane er ulikt store. Rekna per innbyggjar blir .
Svar a): Forklaringa byggjer på tal, ikkje på andel. Folketalet er ein
skjult variabel som påverkar begge tala.
b) Vi manglar folketalet. Med det kan vi gjere begge tala om til
besøk per innbyggjar — altså fjerne storleiken frå reknestykket.
| Folketal (tusen) | 2,1 | 3,4 | 5,2 | 7,0 | 9,3 | 12,1 | 15,4 | 19,8 | 26,0 | 34,2 | 45,1 | 60,3 |
|---|
For den minste kommunen blir bibliotekbesøka per innbyggjar
og legebesøka
Vi gjer det same for alle tolv. Då får vi to nye rekkjer, og reknar
korrelasjonen mellom dei:

Same tolv kommunar, to reknemåtar. Når folketalet blir delt bort, forsvinn samanhengen heilt: r går frå 0,986 til omtrent null. Det som følgde kvarandre, var kommunestorleiken.
Svar b): Vi treng folketalet. Rekna per innbyggjar forsvinn
samanhengen fullstendig.
c) Korrelasjonen på var ekte nok som tal, men han skildra berre
at kommunar er ulikt store. Når storleiken er teken bort, er det ingenting
att: ein kommune der folk går mykje på biblioteket, går verken meir eller mindre
til legen enn andre.
Svar c): Samanhengen kjem av den skjulte variabelen folketal. Det finst
ingen samanheng mellom lesing og legebesøk i dette materialet.
Slik les du kritisk: Møter du ein korrelasjon mellom to antal, spør
alltid først om einingane er like store. Er dei ikkje det, skal tala gjerast om
til andelar eller ratar — per innbyggjar, per elev, per køyrde kilometer. Dette
er same regel som i kapittel 1.6, no brukt på to variablar samtidig.
Ti skular har oppgitt talet på elevar og talet på elevar med vedtak om
spesialundervisning.
| Talet på elevar | 95 | 130 | 180 | 240 | 310 | 420 | 550 | 680 | 820 | 1000 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Med spesialundervisning | 8 | 11 | 15 | 20 | 27 | 35 | 45 | 58 | 68 | 84 |
Finn korrelasjonen mellom dei to tala.
Ei avis skriv: «Store skular har eit spesialundervisningsproblem.» Kva er gale med slutninga?
Rekn ut andelen i prosent for kvar skule.
Finn korrelasjonen mellom talet på elevar og andelen.
Skriv ei overskrift som er dekkjande.
Når årsaka går motsett veg
Den andre forklaringa er lettast å oversjå, fordi ho ofte høyrest absurd ut
først — heilt til ein ser korleis tala vart til.
Spør difor alltid: kva skjedde først? Ei årsak må kome før verknaden sin.
Er dei to variablane målte samtidig, er rekkjefølgja ofte umogleg å avgjere ut frå
tala åleine, og då må vi tenkje på korleis situasjonen faktisk oppstår.
Ved åtte brannar vart det registrert kor mange brannfolk som var på staden, og
kor store materielle skadar brannen gjorde.
| Brannfolk | 4 | 6 | 8 | 10 | 12 | 16 | 20 | 26 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Skade (mill. kr) | 0,3 | 0,7 | 1,1 | 1,8 | 2,6 | 4,2 | 6,0 | 9,5 |
Korrelasjonen er .
a) Ein lesar konkluderer: «Brannvesenet gjer skaden verre — send færre folk.»
Kva er gale?
b) Korleis burde spørsmålet «verkar brannvesenet?» undersøkjast?
Først brenn det. Brannen er stor eller lita. Deretter avgjer
brannvesenet kor mange einingar dei sender — og dei sender fleire til store
brannar.
Årsaksretninga går altså motsett veg av det lesaren trur: det er storleiken på
brannen som bestemmer talet på brannfolk, ikkje talet på brannfolk som bestemmer
skaden. Å sende færre ville ikkje gitt mindre skade; det ville gitt meir.
Svar a): Lesaren har snudd årsaksretninga. Brannstorleiken kjem først og
påverkar begge dei målte tala.
b) Spørsmålet «verkar brannvesenet?» kan ikkje svarast på ved å samanlikne
brannar der det vart sendt ulikt tal på folk, for dei brannane var ulike frå
starten. Vi måtte ha samanlikna like brannar som fekk ulik innsats — til
dømes brannar av same type der utrykkingstida tilfeldigvis var ulik på
grunn av avstand.
Eit betre mål er skade per brann i kommunar med og utan eigen brannstasjon, eller
skadeutviklinga før og etter at responstida vart korta ned.
Svar b): Ved å samanlikne brannar som var like i utgangspunktet, ikkje
brannar som fekk ulik innsats fordi dei var ulike.
NB: Den same fella finst overalt der ein innsats blir sett inn fordi
problemet er stort: fleire politifolk der kriminaliteten er høg, meir
leksehjelp til elevar som slit, fleire sjukepleiarar på dei sjukaste pasientane.
I alle desse tilfella vil ein enkel korrelasjon peike feil veg.
For kvar påstand: avgjer kva for ei av dei fire forklaringane som er mest
sannsynleg, og grunngi.
«Born som har mange bøker heime, får betre karakterar. Kjøp bøker, så går karakterane opp.»
«Pasientar som ligg på intensivavdelinga, har høgare dødelegheit enn dei på vanleg sengepost. Intensivavdelinga er farleg.»
«Kommunar med mange eldre bruker meir pengar på helse per innbyggjar.»
«Land der folk et mykje sjokolade, har fleire nobelprisvinnarar.»
«Elevar som et frukost, gjer det betre på prøver.»
Tilfeldige og trenddrivne korrelasjonar
Den fjerde forklaringa er den vanskelegaste å ta på alvor, fordi ho ikkje
peikar på noko som helst: samanhengen er ikkje der.
To ting gjer at slike korrelasjonar dukkar opp heile tida:
1. Alt som veks, korrelerer med alt anna som veks. To tidsseriar som
begge stig jamt år for år, får høg uansett kva dei måler. Den felles
forklaringa er tida, og ho forklarer ingenting.
2. Leitar ein lenge nok, finn ein alltid noko. Samanliknar ein tusen
variablar to og to, blir det nesten ein halv million par. Nokre av dei vil ha høg
korrelasjon ved rein tilfeldigheit. Kom funnet til ved å leite, og ikkje ved å
teste ein hypotese ein hadde på førehand, er det svakt.
Motgifta mot den første er å sjå på endringane i staden for nivåa. Mot
den andre finst berre éi: sei på førehand kva du leitar etter, og test funnet på
nye data.
Tenk deg at tabellen viser talet på selde elsyklar (tusen) og talet på nye podkastepisodar
(tusen) i eit land i elleve år. Tala er tenkte.
| År | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Elsyklar | 12 | 19 | 28 | 41 | 55 | 78 | 96 | 112 | 128 | 141 | 155 |
| Podkastepisodar | 8 | 18 | 26 | 38 | 60 | 66 | 75 | 95 | 120 | 133 | 157 |
a) Finn korrelasjonen mellom dei to.
b) Kvifor er talet nesten utan verdi?
c) Korleis kan vi undersøkje om det finst ein samanheng ut over trenden?
Svar a): Ein tilsynelatande svært sterk positiv samanheng.
b) Vi reknar korrelasjonen mellom året og kvar av dei to seriane:
Begge veks altså nesten perfekt med tida. Då må dei òg korrelere med
kvarandre — det følgjer av at begge følgjer den same stigande linja, ikkje av at
den eine har noko med den andre å gjere.
Svar b): Fordi korrelasjonen berre speglar at begge tala har stige
gjennom perioden. Det same ville skjedd med kva som helst anna tal
som har vakse sidan 2015.
c) Vi fjernar trenden ved å sjå på årlege endringar i staden for nivå:
Elsyklar: , så , og vidare
.
Podkast: , så .
Korrelasjonen mellom dei ti endringspara er

To kurver som begge peikar oppover, gir nesten alltid høg korrelasjon. Ser vi i staden på endringane frå år til år, forsvinn samanhengen heilt — det var trenden, ikkje nokon samanheng, som gav talet 0,988.
Svar c): Ved å korrelere endringane i staden for nivåa. Då er
praktisk talt null — det finst ingen samanheng ut over at begge har vakse.
Andre moglegheiter: Ein kan òg dele begge seriane på eit mål for kor stor
«marknaden» har vorte — til dømes folketalet eller talet på hushald — og
sjå om noko blir att.
Ein korrelasjon kan ikkje berre svekkjast eller forsterkast av ein skjult variabel —
han kan skifte forteikn.
Blir eit materiale delt i grupper, kan samanhengen vere negativ i kvar einaste
gruppe og likevel bli positiv når alt blir slått saman. Fenomenet heiter Simpsons
paradoks, og det er rekna gjennom med tal i kapittel 4.6, der vi
arbeider med krysstabellar.
Lærdommen er den same her: før du tolkar ein korrelasjon, spør om materialet
består av grupper som burde vore sette på kvar for seg.
Tolv vaksne er spurde kor mange koppar kaffi dei drikk dagleg, og kvilepulsen
er målt. Dei seks første er under år, dei seks siste over år.
| Under 30 år — kaffikoppar | 0 | 1 | 1 | 2 | 2 | 3 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kvilepuls | 67 | 65 | 68 | 66 | 69 | 66 |
| Over 60 år — kaffikoppar | 3 | 4 | 4 | 5 | 5 | 6 |
| Kvilepuls | 75 | 73 | 76 | 74 | 77 | 74 |
Finn korrelasjonen for alle tolv samla.
Finn korrelasjonen i kvar aldersgruppe for seg.
Forklar korleis dei to svara kan stemme samtidig.
Kva blir det kalla å rekne korrelasjonen i kvar gruppe for seg?
Kva konklusjon er dekkjande?
Kva skal til for å seie «årsak»?
Den einaste framgangsmåten som verkeleg skil årsak frå samvariasjon, er det
randomiserte forsøket:
1. Vi trekkjer eit utval.
2. Vi deler det i to grupper tilfeldig — ikkje etter kva deltakarane vil,
ikkje etter kven som treng det mest.
3. Den eine gruppa får tiltaket, den andre (kontrollgruppa) får det ikkje.
4. Vi måler utfallet i begge gruppene.
Poenget med den tilfeldige fordelinga er at gruppene då blir like i alt
anna, også i ting vi ikkje har tenkt på å måle. Blir utfallet likevel
ulikt, er tiltaket den einaste kandidaten som står att.
Slike forsøk er ikkje alltid moglege. Vi kan ikkje tilfeldig bestemme kven som
skal røykje, flytte eller miste jobben. Då må vi byggje saka av fleire svakare
haldepunkt:
| Haldepunkt | Spørsmålet det svarer på |
|---|---|
| Tidsrekkjefølgje | Kom årsaka før verknaden? |
| Styrke | Er samanhengen sterk, eller så vidt målbar? |
| Konsistens | Finn andre det same i andre utval, andre land, andre år? |
| Dose–respons | Gir meir av meir av ? |
| Mekanisme | Finst det ei forklaring på korleis kan verke på ? |
| Kontroll | Står samanhengen når kjende tredjevariablar er kontrollerte for? |
Ingen av linjene åleine er nok. Til saman kan dei bli sterke — det var slik
samanhengen mellom røyking og lungekreft vart slått fast, utan at nokon nokon
gong delte folk tilfeldig i røykjarar og ikkje-røykjarar.
Ein kommune vil vite om gratis skulefrukost gir betre resultat på nasjonale
prøver. Dei har tal som viser at elevar som et frukost, skårar poeng
høgare enn dei som ikkje gjer det.
a) Kvifor held ikkje dette som prov?
b) Set opp eit forsøk som kunne gitt svar.
c) Kva atterhald ville du teke sjølv med eit godt forsøk?
difor truleg på mykje anna: søvnrutinar, kor tidleg dei står opp, kor mykje ro
det er heime om morgonen, om dei rekk skulebussen.
Alt dette kan påverke prøveresultatet direkte. Skilnaden på poeng kan
kome av frukosten, eller alle dei andre tinga, eller begge delar — tala
skil ikkje.
Svar a): Fordi gruppene ikkje er samanliknbare. Dette er forklaring 3, ein
bakanforliggjande variabel, og han er svært sannsynleg her.
b) Eit randomisert forsøk:
- Vel til dømes skular som liknar kvarandre i storleik og
elevgrunnlag.
- Trekk tilfeldig ti av dei som skal tilby gratis frukost, og la
dei ti andre vere kontrollgruppe. Trekkinga er heile poenget: ho gjer at dei to
gruppene blir like i alt anna, også i det vi ikkje har målt.
- La ordninga gå eit heilt skuleår.
- Samanlikn gjennomsnittsresultatet i dei to gruppene.
Svar b): Tjue like skular, tilfeldig delte i to, eitt år med tilbod på den
eine halvparten, og samanlikning til slutt.
c) Sjølv då står det att spørsmål:
- Kven åt faktisk frukosten? Eit tilbod er ikkje det same som at alle
nyttar seg av det. Vi måler verknaden av å tilby frukost, ikkje av å
ete han.
- Kva anna vart annleis? Skular som får ei ny ordning, får òg
merksemd, og lærarane veit kva gruppe dei er i.
- Gjeld funnet andre stader? Tjue skular i éin kommune er ikkje heile landet.
- Kor stor er skilnaden? Ein skilnad kan vere reell og likevel for
liten til å vere verd kostnaden.
Svar c): At vi måler tilbodet og ikkje inntaket, at anna enn frukosten kan
ha endra seg, at resultatet gjeld desse skulane, og at storleiken på
effekten må vurderast ved sida av om han finst.
bestemd sjukdom er per i året blant dei som ikkje er utsette for eit
stoff, og per blant dei som er det.
Kor mange prosent høgare er risikoen i den utsette gruppa?
Kor mykje høgare er risikoen målt i tilfelle per ?
Ei overskrift lyder: «Stoffet aukar risikoen med prosent.» Er ho rett? Er ho dekkjande?
Kor mange må utsetjast for stoffet i eitt år før det i gjennomsnitt blir eitt ekstra tilfelle?
Undersøkinga er ei spørjeundersøking der deltakarane sjølve hugsa om dei hadde vore utsette. Kva svakheit gir det?
syklistar og talet på sykkelulukker i løpet av eit år.
| Syklistar | 610 | 880 | 1150 | 1520 | 2050 | 2600 | 3450 | 4150 | 5600 | 7400 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sykkelulukker | 10 | 14 | 19 | 24 | 34 | 41 | 57 | 67 | 92 | 117 |
Finn korrelasjonen mellom talet på syklistar og talet på ulukker.
Ein politikar seier: «Di fleire som syklar, di farlegare blir det. Vi bør ikkje oppmode til meir sykling.» Vurder slutninga.
Lag ein kolonne med ulukker per syklistar, og finn korrelasjonen mellom talet på syklistar og denne raten.
Kva er konklusjonen no?
Kva for opplysningar måtte vi hatt for å seie noko om årsak?
noko er årsak til noko anna. Bruk kapittelet på henne.
Skriv opp påstanden så presist du kan: kva er , kva er , og kva retning blir årsaka påstått å gå?
Gå gjennom alle dei fire forklaringane frå dette kapittelet, og skriv éi setning om kvar.
Er tala antal eller andelar? Er einingane like store?
Kva forsøk måtte ha vore gjort for å avgjere spørsmålet, og er det mogleg eller forsvarleg å gjennomføre?
Skriv om saka slik at ho er dekkjande, utan å påstå meir enn tala ber.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
| Forklaring | Kjenneteikn | Motgift |
|---|---|---|
| påverkar | Det vi håper på | Krev at dei tre andre er utelukka |
| påverkar | Innsats blir sett inn der problemet er | Spør kva som skjedde først |
| Skjult variabel | Einingane er ulikt store, eller består av grupper | Rekn om til andelar, kontroller for |
| Tilfeldigheit | Begge seriane veks, eller funnet kom av å leite | Sjå på endringar, test på nye data |
Hugs
- Korrelasjon er ikkje årsak — heller ikkje når .
- Den vanlegaste skjulte variabelen er storleik. Tal må gjerast om til
andel eller rate.
- Alt som veks over tid, korrelerer med alt anna som veks over tid.
- Samanslåing av grupper kan snu forteiknet (Simpsons paradoks, kapittel 4.6).
- Det randomiserte forsøket er den einaste framgangsmåten som verkeleg skil —
og den tilfeldige fordelinga er heile poenget med det.
- Utan eit slikt forsøk blir ei årsaksslutning bygd av tidsrekkjefølgje, styrke,
konsistens, dose–respons, mekanisme og kontroll — til saman, aldri av eitt av
dei åleine.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
