UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
1.4
Frekvenstabellar og klassedelte data

1.4 Frekvenstabellar og klassedelte data

Frekvens, relativ frekvens og kumulativ frekvens; sentralmål og spreiing frå klassedelt materiale.

45 min
6 oppgaver
FrekvenstabellKlassedelingKumulativ frekvens
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver

Når materialet blir stort

Så lenge vi har ti observasjonar, kan vi skrive dei opp og telje på fingrane. Med
8080 eller 8 0008\,000 observasjonar går ikkje det. Då samlar vi dei i ein
frekvenstabell, og reknar sentralmål og spreiingsmål rett ut frå tabellen.

Er variabelen kontinuerleg — tid, vekt, forbruk — finst det knapt to like
verdiar. Då må vi i tillegg dele materialet i klassar, altså intervall, og
telje kor mange som hamnar i kvart intervall.

I dette kapittelet lærer du å rekne med tabellen i staden for med rålista.

Frekvens, relativ frekvens og kumulativ frekvens
Frekvensen ff til ein verdi er talet på gonger verdien førekjem.

Relativ frekvens er frekvensen delt på talet på observasjonar: fn\displaystyle \frac{f}{n}.
Han blir oppgitt som desimaltal eller prosent, og summen av alle relative frekvensar
er 11 (eller 100 %100\ \%).

Kumulativ frekvens (av latin cumulare, «hope opp») er summen av frekvensane
til og med den aktuelle verdien. Han svarer på spørsmål av typen «kor mange
hadde høgst tre?».

Kumulativ relativ frekvens er den kumulative frekvensen delt på nn. Den
siste kumulative frekvensen er alltid nn, og den siste kumulative relative
frekvensen er alltid 11.

✏️Døme 1 – Frekvenstabell med kumulativ frekvens
3030 elevar vart spurde kor mange treningsøkter dei hadde førre veke. Svara
fordelte seg slik: 33 elevar trena ingen gonger, 55 trena éin gong, 88 trena
to gonger, 77 trena tre gonger, 44 trena fire gonger og 33 trena fem gonger.

a) Lag ein tabell med frekvens, relativ frekvens, kumulativ frekvens og kumulativ
relativ frekvens.

b) Kor mange prosent trena høgst to gonger?

c) Finn gjennomsnittleg tal på økter.

a) Vi teiknar ramma først og fyller kolonne for kolonne. Den kumulative
kolonnen blir fylt ovanfrå og nedover: 33, så 3+5=83 + 5 = 8, så 8+8=168 + 8 = 16, og så
vidare.

Talet på økter xxFrekvens ffRelativ frekvensKumulativ frekvensKumulativ relativ
030,10030,100
150,16780,267
280,267160,533
370,233230,767
440,133270,900
530,100301,000
Sum301,000

(Kontroll: den nedste kumulative frekvensen er 3030, altså alle elevane, og den
kumulative relative frekvensen er 1,0001{,}000. Blir han ikkje det, er det ein
reknefeil i tabellen.)

b) «Høgst to gonger» er nettopp det den kumulative frekvensen svarer på. Vi
les av rada for x=2x = 2: kumulativ frekvens 1616, kumulativ relativ frekvens
0,5330{,}533.
1630=0,5333…≈53,3 %\frac{16}{30} = 0{,}5333\ldots \approx 53{,}3\ \%
Svar b): 53,3 %53{,}3\ \% av elevane trena høgst to gonger.

c) Vi kunne ha skrive ut alle dei 3030 tala og summert dei, men det er unødvendig:
dei 88 elevane med to økter bidreg med 8⋅28 \cdot 2 til summen. Vi gongar difor
kvar verdi med frekvensen sin:

xˉ=3⋅0+5⋅1+8⋅2+7⋅3+4⋅4+3⋅530\bar{x} = \frac{3 \cdot 0 + 5 \cdot 1 + 8 \cdot 2 + 7 \cdot 3 + 4 \cdot 4 + 3 \cdot 5}{30}
xˉ=0+5+16+21+16+1530=7330=2,433…≈2,4\bar{x} = \frac{0 + 5 + 16 + 21 + 16 + 15}{30} = \frac{73}{30} = 2{,}433\ldots \approx 2{,}4
Vi deler på 3030 fordi det er 3030 elevar — ikkje på 66, som er talet på verdiar i

tabellen. Det er den vanlegaste feilen i denne utrekninga.

Svar c): Gjennomsnittet er ≈2,4\approx 2{,}4 økter per elev.

Gjennomsnitt frå ein frekvenstabell
xˉ=f1x1+f2x2+…+fkxkn,n=f1+f2+…+fk\bar{x} = \frac{f_1 x_1 + f_2 x_2 + \ldots + f_k x_k}{n}, \qquad n = f_1 + f_2 + \ldots + f_k

Kvar verdi blir gonga med frekvensen sin. Nemnaren er talet på observasjonar n, ikkje talet på rader i tabellen.

📝Oppgave 1
4040 elevar vart spurde kor mange meldingar dei sende i gruppechatten til klassen i går:

Talet på meldingar012345
Frekvens4912852

Gjer den same oppgåva som i døme 1.
a

Fyll ut tabellen med relativ frekvens og kumulativ frekvens.

b

Finn gjennomsnittleg tal på meldingar.

c

Finn medianen og typetalet.

d

Kor mange prosent sende minst 33 meldingar?

e

Kor mange prosent sende høgst 11 melding?

Løs oppgaven
Klassedelte data

Når variabelen er kontinuerleg, deler vi talområdet observasjonane ligg i, inn i klassar —
intervall som ikkje overlappar.

- Klassebreidda er lengda på intervallet. Vi bruker helst same breidd på
alle klassane, så tala kan samanliknast.
- Klassegrensene må vere eintydige. Vi skriv [4,6⟩[4, 6\rangle, som betyr «frå og
med 44, men ikkje til og med 66». Ein observasjon på nøyaktig 66 hamnar altså i
neste klasse.
- Klassemidtpunktet er midt i intervallet: 4+62=5\displaystyle \frac{4 + 6}{2} = 5. Det er dette
talet vi reknar med når vi berre har tabellen.

Når vi går frå rådata til klassar, mistar vi informasjon: vi veit ikkje lenger om
ein observasjon i [4,6⟩[4, 6\rangle var 4,14{,}1 eller 5,95{,}9. Vi let som om alle i
klassen ligg i midtpunktet. Difor blir sentralmåla vi reknar ut frå ein
klassedelt tabell, tilnærma verdiar.

✏️Døme 2 – Sentralmål frå klassedelte data
8080 elevar registrerte kor mange timar dei brukte på lekser i løpet av ei veke:

Timar[0,2⟩[0, 2\rangle[2,4⟩[2, 4\rangle[4,6⟩[4, 6\rangle[6,8⟩[6, 8\rangle[8,10⟩[8, 10\rangle[10,12⟩[10, 12\rangle
Talet på elevar8182416104

a) Finn gjennomsnittleg leksetid.
b) Kva for ein klasse er typeklassen, og kva for ein klasse inneheld medianen?
a) Vi utvidar tabellen med klassemidtpunkta og produkta f⋅xf \cdot x.
Kolonnen med produkt blir fylt rad for rad, og vi ventar med å summere til alle
radene står der:

KlasseMidtpunkt xxFrekvens fff⋅xf \cdot x
[0,2⟩[0, 2\rangle188
[2,4⟩[2, 4\rangle31854
[4,6⟩[4, 6\rangle524120
[6,8⟩[6, 8\rangle716112
[8,10⟩[8, 10\rangle91090
[10,12⟩[10, 12\rangle11444
Sum80428

Formelen først, tom:
xˉ=summen av f⋅xn\bar{x} = \frac{\text{summen av } f \cdot x}{n}
og så med tal:
xˉ=42880=5,35\bar{x} = \frac{428}{80} = 5{,}35
Svar a): Gjennomsnittleg leksetid er ≈5,4\approx 5{,}4 timar per veke.
NB: Dette er ein tilnærma verdi. Hadde vi hatt alle dei 8080 rå tala, ville
vi fått eit litt anna svar — vi har rekna som om alle dei 2424 elevane i
[4,6⟩[4, 6\rangle brukte nøyaktig 55 timar.

b) Typeklassen er klassen med størst frekvens: [4,6⟩[4, 6\rangle med 2424 elevar.

Medianklassen finn vi med den kumulative kolonnen. Med n=80n = 80 ligg

medianen mellom observasjon nr. 4040 og nr. 4141:

Klasse[0,2⟩[0, 2\rangle[2,4⟩[2, 4\rangle[4,6⟩[4, 6\rangle[6,8⟩[6, 8\rangle[8,10⟩[8, 10\rangle[10,12⟩[10, 12\rangle
Kumulativ82650667680

Etter klassen [2,4⟩[2, 4\rangle har vi kome til 2626 elevar — for få. Etter

[4,6⟩[4, 6\rangle er vi på 5050, altså forbi 4040. Medianen ligg difor i klassen
[4,6⟩[4, 6\rangle.
Svar b): Typeklassen og medianklassen er begge [4,6⟩[4, 6\rangle.

Summekurva

Teiknar vi den kumulative relative frekvensen mot den øvre klassegrensa, og
bind punkta saman, får vi ei summekurve (kumulativ frekvenskurve).

Kurva startar i 0 %0\ \% ved den nedre grensa til den første klassen, og endar i
100 %100\ \% ved den øvre grensa til den siste. Ho er alltid stigande — ho kan
ikkje søkke, sidan vi berre legg til.

Summekurva er eit avlesingsverktøy. Frå henne kan vi lese av medianen (ved
50 %50\ \%), kvartilane (ved 25 %25\ \% og 75 %75\ \%), og svaret på spørsmål som «kor
mange prosent brukte mindre enn 77 timar?».

✏️Døme 3 – Å lese av summekurva

Bruk summekurva for leksetida til dei 8080 elevane.

a) Les av medianen.

b) Rekn ut medianen nøyaktig ut frå tabellen, og samanlikn med avlesinga.

c) Kor mange prosent brukte mindre enn 88 timar på lekser?

a) Vi går inn på 50 %50\ \% på den loddrette aksen, følgjer vassrett bort til
kurva, og ned til den vassrette aksen. Vi landar på omtrent 5,25{,}2 timar.

b) Vi gjer det same reknestykket algebraisk. Medianen er observasjon nr. 4040
av 8080. Etter klassen [2,4⟩[2, 4\rangle har vi 2626 observasjonar, så vi manglar

40−26=14 observasjonar40 - 26 = 14 \text{ observasjonar}

Desse 1414 skal hentast frå klassen [4,6⟩[4, 6\rangle, som inneheld 2424
observasjonar. Vi går ut frå at dei ligg jamt fordelte over klassen (det er nøyaktig
det same som å teikne ei rett linje mellom punkta på summekurva). Då må vi gå

1424 av klassebreidda 2=1424⋅2=1,1666…\frac{14}{24} \text{ av klassebreidda } 2 = \frac{14}{24} \cdot 2 = 1{,}1666\ldots

inn i klassen, som startar på 44:

median≈4+1,17=5,17≈5,2 timar\text{median} \approx 4 + 1{,}17 = 5{,}17 \approx 5{,}2 \text{ timar}

Svar b): ≈5,2\approx 5{,}2 timar — det same som avlesinga i a). Avlesing og
utrekning er to vegar til det same svaret, og den eine kontrollerer den andre.

c) «Mindre enn 88 timar» er den øvre grensa til klassen [6,8⟩[6, 8\rangle. Den
kumulative relative frekvensen der er 6680=0,825\displaystyle \frac{66}{80} = 0{,}825.

Svar c): 82,5 %82{,}5\ \% brukte mindre enn 88 timar på lekser.

📝Oppgave 2

Straumforbruket ein vintermånad vart målt i 5050 hushald:

Forbruk (kWh)[500,700⟩[500, 700\rangle[700,900⟩[700, 900\rangle[900,1100⟩[900, 1100\rangle[1100,1300⟩[1100, 1300\rangle[1300,1500⟩[1300, 1500\rangle
Talet på hushald6141893

Gjer den same oppgåva som i døme 2.

a

Skriv opp klassemidtpunkta, og finn den kumulative frekvensen for kvar klasse.

b

Finn gjennomsnittleg straumforbruk.

c

Kva for ein klasse er medianklassen?

d

Rekn ut medianen med same metode som i døme 3b. Rund av til næraste heile kWh.

e

Kor mange prosent av hushalda brukte mindre enn 11001100 kWh?

Løs oppgaven

Standardavvik frå ein tabell

Standardavviket blir rekna på same måte som i kapittel 1.3, men kvart kvadrerte
avvik blir gonga med frekvensen sin — nøyaktig som vi gjorde med gjennomsnittet:

σ=∑fi(xi−xˉ)2nogs=∑fi(xi−xˉ)2n−1\sigma = \sqrt{\frac{\sum f_i (x_i - \bar{x})^2}{n}} \qquad \text{og} \qquad s = \sqrt{\frac{\sum f_i (x_i - \bar{x})^2}{n - 1}}

For klassedelte data set vi klassemidtpunktet inn for xix_i, og svaret blir
tilnærma, på same måte som gjennomsnittet.

✏️Døme 4 – Standardavvik frå ein frekvenstabell

I 2525 familiar vart talet på born registrert:

Talet på born xx01234
Frekvens ff271042

Dei 2525 familiane er alle familiane i eit burettslag. Finn gjennomsnittet og
standardavviket.

Gjennomsnittet.

xˉ=2⋅0+7⋅1+10⋅2+4⋅3+2⋅425=4725=1,88\bar{x} = \frac{2 \cdot 0 + 7 \cdot 1 + 10 \cdot 2 + 4 \cdot 3 + 2 \cdot 4}{25} = \frac{47}{25} = 1{,}88

Avvikstabellen. No med ein ekstra kolonne for frekvensen:

xxffx−xˉx - \bar{x}(x−xˉ)2(x - \bar{x})^2f(x−xˉ)2f(x - \bar{x})^2
02−1,88-1{,}883,53447,0688
17−0,88-0{,}880,77445,4208
2100,120,01440,1440
341,121,25445,0176
422,124,49448,9888
Sum2526,6400

Standardavviket. Burettslaget er heile materialet vi vil skildre —
vi skal ikkje seie noko om andre burettslag — så vi deler på nn og bruker σ\sigma:
σ=26,6425=1,0656=1,0323…≈1,03\sigma = \sqrt{\frac{26{,}64}{25}} = \sqrt{1{,}0656} = 1{,}0323\ldots \approx 1{,}03
Svar: Gjennomsnittet er 1,881{,}88 born og standardavviket ≈1,03\approx 1{,}03 born.
(Hadde dei 2525 familiane vore eit utval frå heile kommunen, ville vi delt på
n−1=24n - 1 = 24 og fått s=26,6424≈1,05\displaystyle s = \sqrt{\frac{26{,}64}{24}} \approx 1{,}05 born.)

NB: Rund av til slutt. Reknar du med xˉ=1,9\bar{x} = 1{,}9 i avvikskolonnen, får

du eit merkbart anna standardavvik.

📝Oppgave 3

Ei undersøking blant 100100 personar som nettopp hadde kjøpt sin første bustad,
registrerte alderen deira:

Alder[20,25⟩[20, 25\rangle[25,30⟩[25, 30\rangle[30,35⟩[30, 35\rangle[35,40⟩[35, 40\rangle[40,45⟩[40, 45\rangle
Tal123830155

a

Finn kumulativ relativ frekvens for kvar klasse, og teikn summekurva.

b

Finn gjennomsnittsalderen.

c

Les av medianen på summekurva, og kontroller med utrekning.

d

Finn standardavviket σ\sigma når vi ser på dei 100100 som heile materialet. Rund av til to desimalar.

e

Gjennomsnittet er 30,6530{,}65 år og medianen 3030 år. Kva fortel skilnaden om fordelinga?

Løs oppgaven
📝Oppgave 4
Del 2 (digitale verktøy). Ein sykkelklubb har logga lengda på 6060 turar
(i km). Rådataa ligg i reknearket, og gjennomsnittet av alle dei 6060 tala er
6,156{,}15 km. Klassefrekvensane er

Lengd (km)[2,4⟩[2, 4\rangle[4,6⟩[4, 6\rangle[6,8⟩[6, 8\rangle[8,10⟩[8, 10\rangle[10,12⟩[10, 12\rangle
Talet på turar12191694
a

Finn gjennomsnittet ut frå den klassedelte tabellen.

b

Samanlikn med gjennomsnittet av rådataa (6,156{,}15 km). Kvifor er dei ikkje heilt like?

c

Finn medianklassen og rekn ut medianen frå tabellen. Rund av til éin desimal.

d

Finn σ\sigma frå den klassedelte tabellen. Rund av til to desimalar.

e

Klubben vil vite kor mange turar som var lengre enn 9 km. Kan du svare ut frå den klassedelte tabellen?

Løs oppgaven
📝Oppgave 5
Drøftingsoppgåve — val av klassebreidd. Dei same 6060 sykkelturane som i
oppgåve 4 kan delast i klassar på fleire måtar:

Breidd 11 km[2,3⟩[2,3\rangle[3,4⟩[3,4\rangle[4,5⟩[4,5\rangle[5,6⟩[5,6\rangle[6,7⟩[6,7\rangle[7,8⟩[7,8\rangle[8,9⟩[8,9\rangle[9,10⟩[9,10\rangle[10,11⟩[10,11\rangle[11,12⟩[11,12\rangle
Tal48910975422
Breidd 55 km[2,7⟩[2, 7\rangle[7,12⟩[7, 12\rangle
Tal4020
a

Kontroller at begge inndelingane har med alle dei 6060 turane.

b

Finn gjennomsnittet ut frå inndelinga med breidd 55 km, og samanlikn med 6,136{,}13 km frå oppgåve 4a.

c

Kva talar for smale klassar, og kva talar for breie?

d

Ein elev deler i klassane [2,4][2, 4], [4,6][4, 6], [6,8][6, 8]. Kva er gale?

e

Klubben skal presentere tala for medlemene. Kva for ei inndeling ville du valt, og kvifor?

Løs oppgaven
📝Oppgave 6

Tabellen viser kumulativ relativ frekvens for ventetida (i minutt) hos ein
tannlege:

Ventetid mindre enn510152025
Kumulativ relativ frekvens0,150,450,750,921,00

a

Kor stor del venta mindre enn 1010 minutt?

b

Kor stor del venta mellom 1010 og 1515 minutt?

c

Kor stor del venta minst 2020 minutt?

d

I kva for eit intervall ligg medianen?

Løs oppgaven

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Frekvenstabellen samlar materialet: frekvens, relativ frekvens, kumulativ
frekvens og kumulativ relativ frekvens.
- Gjennomsnitt frå tabell: xˉ=∑fixin\displaystyle \bar{x} = \frac{\sum f_i x_i}{n}. Del på talet på
observasjonar, ikkje på talet på rader.
- Klassedelte data: intervall med eintydige grenser ([4,6⟩[4, 6\rangle), lik
breidd, og klassemidtpunktet som rekneverdi. Sentralmåla blir tilnærma.
- Medianklassen finn vi med den kumulative kolonnen, og medianen kan reknast ut
ved å gå ein del inn i medianklassen.
- Summekurva blir teikna mot øvre klassegrense og blir brukt til å lese av median og
kvartilar.
- Standardavvik frå tabell: σ=∑fi(xi−xˉ)2n\displaystyle \sigma = \sqrt{\frac{\sum f_i (x_i - \bar{x})^2}{n}},
eller ss med n−1n - 1 når materialet er eit utval.

Hugs


- Klassedeling kostar informasjon. Har du rådataa, rekn på dei.
- Siste kumulative frekvens skal vere nn, og siste kumulative relative frekvens 11.
- Rund av til slutt, aldri i avvikskolonnen.

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.