UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
1.2
Sentralmål

1.2 Sentralmål

Gjennomsnitt, median og typetal — korleis dei blir rekna ut, og når kvart av dei er det rette målet.

45 min
7 oppgaver
GjennomsnittMedianTypetal
Din fremgang i kapitlet
0 / 7 oppgaver

Eitt tal for heile materialet

Eit datamateriale med 4040 lønningar eller 200200 reisetider er for stort til at vi
klarer å sjå noko i det. Difor lagar vi eit sentralmål: eitt tal som skal seie
kvar «midt i» materialet ligg.

Vi bruker tre sentralmål, og dei svarer på litt ulike spørsmål:

SentralmålSvarer på
GjennomsnittKva hadde kvar eining fått om alt vart delt likt?
MedianKva ligg midt i køen når vi stiller alle på rekkje etter storleik?
TypetalKva for ein verdi er vanlegast?

Å velje rett sentralmål er ikkje pynt. Vel du feil, kan du seie noko sant om
tala og likevel gi eit gale bilete av røynda. Det er heile poenget med
dette kapittelet.
Gjennomsnitt
Gjennomsnittet av nn observasjonar er summen av observasjonane delt på
talet på observasjonar.

Vi skriv gjennomsnittet som xˉ\bar{x} (blir lese «x-strek»):

xˉ=x1+x2+…+xnn=1n∑i=1nxi\bar{x} = \frac{x_1 + x_2 + \ldots + x_n}{n} = \frac{1}{n}\sum_{i=1}^{n} x_i

Teiknet ∑\sum (den greske bokstaven sigma) betyr «summen av». ∑i=1nxi\sum_{i=1}^{n} x_i
betyr altså «legg saman alle observasjonane frå den første til den nn-te».

NB: Gjennomsnittet treng ikkje vere ein verdi som finst i materialet.
Gjennomsnittleg tal på born per familie kan godt vere 1,81{,}8.

✏️Døme 1 – Gjennomsnittleg reisetid
Åtte elevar oppgav kor mange minutt dei brukte til skulen:

12,25,18,32,15,22,40,2012,\quad 25,\quad 18,\quad 32,\quad 15,\quad 22,\quad 40,\quad 20

Finn gjennomsnittleg reisetid.

Kva veit vi? Åtte observasjonar. Kva må vi finne? Gjennomsnittet xˉ\bar{x}.

Vi skriv formelen først, tom:

xˉ=summen av observasjonanetalet pa˚ observasjonar\bar{x} = \frac{\text{summen av observasjonane}}{\text{talet på observasjonar}}

Så set vi inn. Heile plusstykket står over brøkstreken før vi reknar det ut —
då ser vi at ingen observasjon er gløymd:

xˉ=12+25+18+32+15+22+40+208\bar{x} = \frac{12 + 25 + 18 + 32 + 15 + 22 + 40 + 20}{8}

Vi deler på 88 fordi det er 88 elevar. Så legg vi saman over brøkstreken:

xˉ=1848=23\bar{x} = \frac{184}{8} = 23

Svar: Gjennomsnittleg reisetid er 2323 minutt.

Kontroll som har eit poeng: Den kortaste reisetida er 1212 og den lengste er
4040. Gjennomsnittet må liggje mellom desse to — og 2323 gjer det. Eit gjennomsnitt
utanfor [12,40][12, 40] ville vore ein reknefeil, same kor pent det såg ut.

📝Oppgave 1

Gjer den same utrekninga som i døme 1.

a

Ti elevar fekk desse poengsummane på ei prøve: 24,31,18,27,35,22,31,29,26,3724, 31, 18, 27, 35, 22, 31, 29, 26, 37. Finn gjennomsnittet.

b

Eit lag scora desse måla i 1111 kampar: 2,0,1,3,2,1,0,4,2,1,22, 0, 1, 3, 2, 1, 0, 4, 2, 1, 2. Finn gjennomsnittleg tal på mål per kamp. Rund av til to desimalar.

c

Forklar kvifor svaret i b) ikkje er eit mogleg tal på mål i ein einskild kamp, men likevel er eit nyttig tal.

d

Kontroller svaret i a) ved å sjekke at gjennomsnittet ligg mellom den minste og den største verdien.

Løs oppgaven
Median
Medianen er den midtarste verdien i eit sortert datamateriale.

Vi sorterer alltid først. Deretter finn vi midten slik:

- Er nn eit oddetal, er medianen verdien på plass nummer n+12\displaystyle \frac{n+1}{2}.
- Er nn eit partal, finst det ingen midtarste verdi. Då er medianen
gjennomsnittet av dei to midtarste, altså av verdiane på plass nummer
n2\displaystyle \frac{n}{2} og n2+1\displaystyle \frac{n}{2} + 1.

Medianen deler materialet i to like store halvdelar: minst halvparten av
observasjonane er mindre enn eller lik medianen, og minst halvparten er større
enn eller lik han.

✏️Døme 2 – Median med oddetal og partal observasjonar

a) Sju elevar oppgav kor mange gonger dei trena førre veke:
3,7,4,9,5,4,83, 7, 4, 9, 5, 4, 8. Finn medianen.

b) Finn medianen i reisetidene frå døme 1: 12,25,18,32,15,22,40,2012, 25, 18, 32, 15, 22, 40, 20.

a) Først sorterer vi. Dette steget hoppar mange over, og då blir svaret feil:

3,4,4,5,7,8,93,\quad 4,\quad 4,\quad \mathbf{5},\quad 7,\quad 8,\quad 9

Her er n=7n = 7, som er eit oddetal. Medianen ligg på plass nummer

n+12=7+12=82=4\frac{n+1}{2} = \frac{7+1}{2} = \frac{8}{2} = 4

Verdien på fjerde plass er 55.

Svar: Medianen er 55 treningar.

(Kontroll: det står tre verdiar framfor og tre bak — like mange på kvar side.)

b) Vi sorterer:

12,15,18,20,22,25,32,4012,\quad 15,\quad 18,\quad \mathbf{20},\quad \mathbf{22},\quad 25,\quad 32,\quad 40

Her er n=8n = 8, som er eit partal. Då finst det ingen midtarste verdi — det er
to av dei, på plass 82=4\displaystyle \frac{8}{2} = 4 og plass 55. Medianen er gjennomsnittet av
desse to:

median=20+222=422=21\text{median} = \frac{20 + 22}{2} = \frac{42}{2} = 21

Svar: Medianen er 2121 minutt.

Her ser vi at medianen (2121) og gjennomsnittet (2323) ikkje er like. Dei svarer
på ulike spørsmål: gjennomsnittet deler alt likt, medianen står midt i køen.

📝Oppgave 2

Finn medianen. Hugs å sortere først, og skriv ned kva plass medianen ligg på.

a

Poengsummane frå oppgåve 1a: 24,31,18,27,35,22,31,29,26,3724, 31, 18, 27, 35, 22, 31, 29, 26, 37.

b

Måla frå oppgåve 1b: 2,0,1,3,2,1,0,4,2,1,22, 0, 1, 3, 2, 1, 0, 4, 2, 1, 2.

c

I a) vart medianen og gjennomsnittet begge 2828. Betyr det at dei alltid er like?

Løs oppgaven
Typetal
Typetalet er den verdien som førekjem flest gonger i datamaterialet.

- Eit datamateriale kan ha fleire typetal, dersom to eller fleire verdiar er like
vanlege.
- Er alle verdiane ulike, har materialet ikkje noko typetal.

Typetalet er det einaste sentralmålet som òg verkar på kategoriske
variablar: den vanlegaste reisemåten, det vanlegaste fylket, den vanlegaste
skostorleiken i butikken.

✏️Døme 3 – Når gjennomsnittet villeier
Eit lite firma har ni tilsette. Årslønningane (i tusen kroner) er

420,440,455,460,470,485,500,520,1450420,\quad 440,\quad 455,\quad 460,\quad 470,\quad 485,\quad 500,\quad 520,\quad 1450

a) Finn gjennomsnittet og medianen.

b) Firmaet skriv i ei stillingsannonse: «Gjennomsnittsløna hos oss er
578 000578\ 000 kroner i året.» Er påstanden sann? Er han dekkjande?

a) Gjennomsnittet:

xˉ=420+440+455+460+470+485+500+520+14509=52009=577,7…≈577,8\bar{x} = \frac{420 + 440 + 455 + 460 + 470 + 485 + 500 + 520 + 1450}{9} = \frac{5200}{9} = 577{,}7\ldots \approx 577{,}8

Vi deler på 99 fordi det er 99 tilsette.

Medianen: materialet er alt sortert, og n=9n = 9 er eit oddetal. Medianen
ligg på plass 9+12=5\displaystyle \frac{9+1}{2} = 5, altså

median=470\text{median} = 470

Materialet har ikkje noko typetal — alle dei ni lønningane er ulike.

Svar a): Gjennomsnittet er ≈577,8\approx 577{,}8 tusen kroner, medianen er 470470
tusen kroner.

b) Påstanden er sann: reknestykket stemmer. Men han er ikkje dekkjande.

Her ser vi kvifor: 88 av dei 99 tilsette tener mindre enn gjennomsnittet.
Den eine løna på 14501450 dreg gjennomsnittet kraftig opp, fordi gjennomsnittet
reknar med sjølve talverdien til kvar observasjon. Ein slik observasjon, som ligg
langt frå resten, kallar vi ein uteliggjar (ekstremverdi).

Medianen merkar knapt uteliggjaren: byter vi 14501450 mot 24502450, blir medianen
framleis 470470, medan gjennomsnittet stig til over 688688. Vi seier at medianen er
robust mot uteliggjarar.

Ei tallinje merkt årsløn i tusen kroner frå 400 til 1500. Dei ni lønningane er markerte som svarte prikkar: åtte av dei ligg tett samla mellom 420 og 520, og den niande ligg heilt ute til høgre ved 1450. Dei to som elles ville smelta saman med naboen — 455 og 460 — er teikna like under og like over linja, slik at alle ni kan teljast. Ein grøn loddrett strek ved 470 er merkt median, og ein raud ved 577,8 er merkt gjennomsnitt. Over dei åtte venstre prikkane står ei blå klamme merkt: 8 av 9 tener mindre enn gjennomsnittet.

Éin uteliggjar flyttar gjennomsnittet, men nesten ikkje medianen. Gjennomsnittet hamnar til høgre for åtte av dei ni lønningane — påstanden i stillingsannonsen er sann, men ikkje dekkjande.

Svar b): Sann, men ikkje dekkjande. Ein søkjar som vil vite kva ho kan vente
å tene, er betre tent med medianen 470470 tusen kroner.

Andre moglegheiter: Firmaet kunne oppgitt begge tala, eller oppgitt
gjennomsnittet utan leiarløna — 468,75468{,}75 tusen kroner — så lenge det står
tydeleg kven som er tekne med.

📝Oppgave 3
Gjer den same oppgåva som i døme 3. I eit nabolag vart åtte bustader selde
i fjor. Prisane, i millionar kroner, var

3,23,53,63,84,04,14,412,53{,}2\quad 3{,}5\quad 3{,}6\quad 3{,}8\quad 4{,}0\quad 4{,}1\quad 4{,}4\quad 12{,}5

a

Finn gjennomsnittsprisen. Rund av til to desimalar.

b

Finn medianprisen.

c

Kva for eitt av dei to tala gir best bilete av kva ein bustad i nabolaget kostar? Grunngi med tala.

d

Rekn ut gjennomsnitt og median på nytt utan det dyraste salet. Kva for eit av måla endrar seg mest?

e

Ein meklar vil bruke gjennomsnittet i marknadsføringa. Skriv éi setning om kva det ville gi inntrykk av.

Løs oppgaven

Kva for eit sentralmål skal vi velje?

Valet avheng av variabeltypen og av korleis materialet er fordelt:

SituasjonBrukFordi
Numerisk materiale utan uteliggjarar, nokolunde symmetriskGjennomsnittBruker all informasjonen i tala
Materiale med uteliggjarar eller lang hale (løn, formue, bustadpris)MedianRobust mot einskildverdiar langt ute
Kategorisk variabelTypetalDei andre måla finst ikkje
Ordna kategorisk variabel (nøgdheit, karakter)Median eller typetalAvstanden mellom verdiane er ikkje eit tal

Skeiv fordeling er den vanlegaste grunnen til at gjennomsnitt og median
skil lag. Er halen lengst mot høgre — nokre få svært store verdiar — ligg
gjennomsnittet til høgre for medianen, slik figuren under viser.
✏️Døme 4 – Å lese ei skeiv fordeling

Figuren over viser årsløna til 4040 tilsette i ei bedrift. Gjennomsnittet er
603,75603{,}75 tusen kroner og medianen er 527,5527{,}5 tusen kroner.

a) Kvifor ligg gjennomsnittet høgare enn medianen?

b) Kor mange av dei tilsette tener mindre enn gjennomsnittet?

c) Bedrifta skal forhandle løn, og dei tillitsvalde vil bruke medianen medan
leiinga vil bruke gjennomsnittet. Kva talar for kvart av dei?

a) Fordelinga er høgreskeiv: dei fleste ligg mellom 400400 og 600600
tusen, men nokre få ligg heilt ute på 11001100 og 13001300 tusen. Gjennomsnittet
reknar med sjølve talverdiane, og dei store verdiane dreg summen opp. Medianen
tel berre kor mange som ligg på kvar side, og flyttar seg difor knapt.

b) Søylene 400400–500500 og 500500–600600 ligg heilt til venstre for den raude linja ved 603,75603{,}75:

14+12=26 tilsette14 + 12 = 26 \text{ tilsette}

2640=0,65=65 %\frac{26}{40} = 0{,}65 = 65\ \%

Søyla 600600–700700 har 55 tilsette. Nokre av dei kan tene mellom 600600 og 603,75603{,}75 tusen, men figuren viser berre klassane, ikkje dei einskilde lønningane. Det kan vi difor ikkje avgjere.

Svar b): Minst 2626 av 4040 tilsette (65 %65\ \%) tener mindre enn gjennomsnittet, og høgst 26+5=3126 + 5 = 31.

c) For medianen talar at han skildrar den typiske tilsette: halvparten
tener meir, halvparten mindre. For gjennomsnittet talar at det er det einaste
målet som heng saman med den samla lønsutbetalinga — gjennomsnittet gonga
med 4040 gir akkurat heile lønsbudsjettet, og det gjer ikkje medianen.

Svar c): Begge tala er rette. Dei svarer på ulike spørsmål: «kva tener ein
vanleg tilsett?» (median) og «kva kostar dei tilsette til saman?» (gjennomsnitt).
Den ærlege framstillinga oppgir begge.

📝Oppgave 4

Seks ungdommar har deltidsjobb. Fem av dei tener 350350, 400400, 420420, 450450 og
500500 kroner i veka. Gjennomsnittet for alle seks er 440440 kroner.

a

Kor mykje tener den sjette ungdommen?

b

Finn medianen for alle seks.

c

Er gjennomsnittet eller medianen størst her, og kva fortel det om fordelinga?

d

Ein sjuande ungdom med vekeløn 1 2001\,200 kroner blir med i gruppa. Korleis endrar gjennomsnittet og medianen seg?

Løs oppgaven
📝Oppgave 5

To klassar tok same prøve. Klasse A har 2424 elevar med gjennomsnitt 3,83{,}8,
og klasse B har 2626 elevar med gjennomsnitt 4,14{,}1.

a

Ein elev reknar 3,8+4,12=3,95\displaystyle \frac{3{,}8 + 4{,}1}{2} = 3{,}95 og seier at det er gjennomsnittet for alle 5050. Forklar kvifor det ikkje stemmer.

b

Finn det rette gjennomsnittet for alle dei 5050 elevane. Rund av til to desimalar.

c

Kvifor ligg det rette svaret nærare gjennomsnittet til klasse B enn gjennomsnittet til klasse A?

d

Kan du finne medianen for alle dei 5050 elevane ut frå opplysningane i oppgåva?

Løs oppgaven
📝Oppgave 6
Del 2 (digitale verktøy). Tabellen viser straumprisen i eit prisområde time
for time eit døger, i øre per kWh:

Time000102030405060708091011
Pris6158555453577298121134129118
Time121314151617181920212223
Pris112108104106115142156138112958068

Legg prisane inn i eit rekneark.
a

Finn gjennomsnittsprisen med =GJENNOMSNITT(...). Rund av til éin desimal.

b

Finn medianprisen med =MEDIAN(...).

c

Finn typetalet med =MODUS.SNGL(...).

d

Kor mange av timane har ein pris over gjennomsnittet?

e

Medianen er høgare enn gjennomsnittet her. Kva fortel det om korleis prisane fordeler seg over døgeret? Bruk tala.

Løs oppgaven
📝Oppgave 7
Drøftingsoppgåve. Statistisk sentralbyrå oppgir både gjennomsnittsinntekt og
medianinntekt for hushald i Noreg. Gjennomsnittet er kvart år tydeleg
høgare enn medianen.
a

Kva fortel det om korleis inntektene er fordelte?

b

Ein politikar seier: «Vanlege folk i Noreg har ei inntekt på rundt gjennomsnittet.» Vurder påstanden.

c

Kvifor kan det likevel vere rett å bruke gjennomsnittet når ein skal rekne på skatteinntekter?

d

Kan medianinntekta stige samtidig som gjennomsnittsinntekta søkk? Forklar, gjerne med eit lite taldøme.

e

Kva for eit sentralmål ville du brukt i ein avisartikkel om inntektsutviklinga? Grunngi, og sei kva du ville skrive i tillegg.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Gjennomsnitt: xˉ=x1+x2+…+xnn\displaystyle \bar{x} = \frac{x_1 + x_2 + \ldots + x_n}{n}. Bruker alle
talverdiane, og blir difor påverka av uteliggjarar.
- Median: den midtarste verdien i eit sortert materiale. Plass
n+12\displaystyle \frac{n+1}{2} når nn er oddetal; gjennomsnittet av dei to midtarste når nn
er partal. Robust mot uteliggjarar.
- Typetal: den vanlegaste verdien. Det einaste sentralmålet som verkar på
kategoriske variablar. Kan mangle, og det kan vere fleire.
- Skeiv fordeling: er halen lengst mot høgre, ligg gjennomsnittet til høgre
for medianen (løn, formue, bustadprisar). Er halen mot venstre, er det motsett.
- Vekta gjennomsnitt: slår du saman grupper, må kvar gruppe vegast med
storleiken sin — gå vegen om summane.

Hugs


- Sorter før du finn medianen.
- Summen er gjennomsnittet gonga med talet: ∑xi=xˉ⋅n\sum x_i = \bar{x} \cdot n.
- Eit sentralmål åleine fortel ingenting om spreiinga. To materiale med
same gjennomsnitt kan vere svært ulike — det er tema i neste kapittel.

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.