Gjennomsnitt, median og typetal — korleis dei blir rekna ut, og når kvart av dei er det rette målet.
Eitt tal for heile materialet
Eit datamateriale med lønningar eller reisetider er for stort til at vi
klarer å sjå noko i det. Difor lagar vi eit sentralmål: eitt tal som skal seie
kvar «midt i» materialet ligg.
Vi bruker tre sentralmål, og dei svarer på litt ulike spørsmål:
| Sentralmål | Svarer på |
|---|---|
| Gjennomsnitt | Kva hadde kvar eining fått om alt vart delt likt? |
| Median | Kva ligg midt i køen når vi stiller alle på rekkje etter storleik? |
| Typetal | Kva for ein verdi er vanlegast? |
Å velje rett sentralmål er ikkje pynt. Vel du feil, kan du seie noko sant om
tala og likevel gi eit gale bilete av røynda. Det er heile poenget med
dette kapittelet.
talet på observasjonar.
Vi skriv gjennomsnittet som (blir lese «x-strek»):
Teiknet (den greske bokstaven sigma) betyr «summen av».
betyr altså «legg saman alle observasjonane frå den første til den -te».
NB: Gjennomsnittet treng ikkje vere ein verdi som finst i materialet.
Gjennomsnittleg tal på born per familie kan godt vere .
Finn gjennomsnittleg reisetid.
Vi skriv formelen først, tom:
Så set vi inn. Heile plusstykket står over brøkstreken før vi reknar det ut —
då ser vi at ingen observasjon er gløymd:
Vi deler på fordi det er elevar. Så legg vi saman over brøkstreken:
Svar: Gjennomsnittleg reisetid er minutt.
Kontroll som har eit poeng: Den kortaste reisetida er og den lengste er
. Gjennomsnittet må liggje mellom desse to — og gjer det. Eit gjennomsnitt
utanfor ville vore ein reknefeil, same kor pent det såg ut.
Gjer den same utrekninga som i døme 1.
Ti elevar fekk desse poengsummane på ei prøve: . Finn gjennomsnittet.
Eit lag scora desse måla i kampar: . Finn gjennomsnittleg tal på mål per kamp. Rund av til to desimalar.
Forklar kvifor svaret i b) ikkje er eit mogleg tal på mål i ein einskild kamp, men likevel er eit nyttig tal.
Kontroller svaret i a) ved å sjekke at gjennomsnittet ligg mellom den minste og den største verdien.
Vi sorterer alltid først. Deretter finn vi midten slik:
- Er eit oddetal, er medianen verdien på plass nummer .
- Er eit partal, finst det ingen midtarste verdi. Då er medianen
gjennomsnittet av dei to midtarste, altså av verdiane på plass nummer
og .
Medianen deler materialet i to like store halvdelar: minst halvparten av
observasjonane er mindre enn eller lik medianen, og minst halvparten er større
enn eller lik han.
a) Sju elevar oppgav kor mange gonger dei trena førre veke:
. Finn medianen.
b) Finn medianen i reisetidene frå døme 1: .
Her er , som er eit oddetal. Medianen ligg på plass nummer
Verdien på fjerde plass er .
Svar: Medianen er treningar.
(Kontroll: det står tre verdiar framfor og tre bak — like mange på kvar side.)
b) Vi sorterer:
Her er , som er eit partal. Då finst det ingen midtarste verdi — det er
to av dei, på plass og plass . Medianen er gjennomsnittet av
desse to:
Svar: Medianen er minutt.
Her ser vi at medianen () og gjennomsnittet () ikkje er like. Dei svarer
på ulike spørsmål: gjennomsnittet deler alt likt, medianen står midt i køen.
Finn medianen. Hugs å sortere først, og skriv ned kva plass medianen ligg på.
Poengsummane frå oppgåve 1a: .
Måla frå oppgåve 1b: .
I a) vart medianen og gjennomsnittet begge . Betyr det at dei alltid er like?
- Eit datamateriale kan ha fleire typetal, dersom to eller fleire verdiar er like
vanlege.
- Er alle verdiane ulike, har materialet ikkje noko typetal.
Typetalet er det einaste sentralmålet som òg verkar på kategoriske
variablar: den vanlegaste reisemåten, det vanlegaste fylket, den vanlegaste
skostorleiken i butikken.
a) Finn gjennomsnittet og medianen.
b) Firmaet skriv i ei stillingsannonse: «Gjennomsnittsløna hos oss er
kroner i året.» Er påstanden sann? Er han dekkjande?
Vi deler på fordi det er tilsette.
Medianen: materialet er alt sortert, og er eit oddetal. Medianen
ligg på plass , altså
Materialet har ikkje noko typetal — alle dei ni lønningane er ulike.
Svar a): Gjennomsnittet er tusen kroner, medianen er
tusen kroner.
b) Påstanden er sann: reknestykket stemmer. Men han er ikkje dekkjande.
Her ser vi kvifor: av dei tilsette tener mindre enn gjennomsnittet.
Den eine løna på dreg gjennomsnittet kraftig opp, fordi gjennomsnittet
reknar med sjølve talverdien til kvar observasjon. Ein slik observasjon, som ligg
langt frå resten, kallar vi ein uteliggjar (ekstremverdi).
Medianen merkar knapt uteliggjaren: byter vi mot , blir medianen
framleis , medan gjennomsnittet stig til over . Vi seier at medianen er
robust mot uteliggjarar.

Éin uteliggjar flyttar gjennomsnittet, men nesten ikkje medianen. Gjennomsnittet hamnar til høgre for åtte av dei ni lønningane — påstanden i stillingsannonsen er sann, men ikkje dekkjande.
Svar b): Sann, men ikkje dekkjande. Ein søkjar som vil vite kva ho kan vente
å tene, er betre tent med medianen tusen kroner.
Andre moglegheiter: Firmaet kunne oppgitt begge tala, eller oppgitt
gjennomsnittet utan leiarløna — tusen kroner — så lenge det står
tydeleg kven som er tekne med.
i fjor. Prisane, i millionar kroner, var
Finn gjennomsnittsprisen. Rund av til to desimalar.
Finn medianprisen.
Kva for eitt av dei to tala gir best bilete av kva ein bustad i nabolaget kostar? Grunngi med tala.
Rekn ut gjennomsnitt og median på nytt utan det dyraste salet. Kva for eit av måla endrar seg mest?
Ein meklar vil bruke gjennomsnittet i marknadsføringa. Skriv éi setning om kva det ville gi inntrykk av.
Kva for eit sentralmål skal vi velje?
Valet avheng av variabeltypen og av korleis materialet er fordelt:
| Situasjon | Bruk | Fordi |
|---|---|---|
| Numerisk materiale utan uteliggjarar, nokolunde symmetrisk | Gjennomsnitt | Bruker all informasjonen i tala |
| Materiale med uteliggjarar eller lang hale (løn, formue, bustadpris) | Median | Robust mot einskildverdiar langt ute |
| Kategorisk variabel | Typetal | Dei andre måla finst ikkje |
| Ordna kategorisk variabel (nøgdheit, karakter) | Median eller typetal | Avstanden mellom verdiane er ikkje eit tal |
Skeiv fordeling er den vanlegaste grunnen til at gjennomsnitt og median
skil lag. Er halen lengst mot høgre — nokre få svært store verdiar — ligg
gjennomsnittet til høgre for medianen, slik figuren under viser.
Figuren over viser årsløna til tilsette i ei bedrift. Gjennomsnittet er
tusen kroner og medianen er tusen kroner.
a) Kvifor ligg gjennomsnittet høgare enn medianen?
b) Kor mange av dei tilsette tener mindre enn gjennomsnittet?
c) Bedrifta skal forhandle løn, og dei tillitsvalde vil bruke medianen medan
leiinga vil bruke gjennomsnittet. Kva talar for kvart av dei?
tusen, men nokre få ligg heilt ute på og tusen. Gjennomsnittet
reknar med sjølve talverdiane, og dei store verdiane dreg summen opp. Medianen
tel berre kor mange som ligg på kvar side, og flyttar seg difor knapt.
b) Søylene – og – ligg heilt til venstre for den raude linja ved :
Søyla – har tilsette. Nokre av dei kan tene mellom og tusen, men figuren viser berre klassane, ikkje dei einskilde lønningane. Det kan vi difor ikkje avgjere.
Svar b): Minst av tilsette () tener mindre enn gjennomsnittet, og høgst .
c) For medianen talar at han skildrar den typiske tilsette: halvparten
tener meir, halvparten mindre. For gjennomsnittet talar at det er det einaste
målet som heng saman med den samla lønsutbetalinga — gjennomsnittet gonga
med gir akkurat heile lønsbudsjettet, og det gjer ikkje medianen.
Svar c): Begge tala er rette. Dei svarer på ulike spørsmål: «kva tener ein
vanleg tilsett?» (median) og «kva kostar dei tilsette til saman?» (gjennomsnitt).
Den ærlege framstillinga oppgir begge.
Rund av til slutt, aldri undervegs. Rundar du av kvar observasjon før du
summerer, samlar feila seg opp.
Og rund av til omtrent same presisjon som dataa: er reisetidene målte i heile
minutt, er eller minutt eit ærleg svar — minutt
let som om målinga var mykje meir nøyaktig enn ho var.
Seks ungdommar har deltidsjobb. Fem av dei tener , , , og
kroner i veka. Gjennomsnittet for alle seks er kroner.
Kor mykje tener den sjette ungdommen?
Finn medianen for alle seks.
Er gjennomsnittet eller medianen størst her, og kva fortel det om fordelinga?
Ein sjuande ungdom med vekeløn kroner blir med i gruppa. Korleis endrar gjennomsnittet og medianen seg?
To klassar tok same prøve. Klasse A har elevar med gjennomsnitt ,
og klasse B har elevar med gjennomsnitt .
Ein elev reknar og seier at det er gjennomsnittet for alle . Forklar kvifor det ikkje stemmer.
Finn det rette gjennomsnittet for alle dei elevane. Rund av til to desimalar.
Kvifor ligg det rette svaret nærare gjennomsnittet til klasse B enn gjennomsnittet til klasse A?
Kan du finne medianen for alle dei elevane ut frå opplysningane i oppgåva?
for time eit døger, i øre per kWh:
| Time | 00 | 01 | 02 | 03 | 04 | 05 | 06 | 07 | 08 | 09 | 10 | 11 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Pris | 61 | 58 | 55 | 54 | 53 | 57 | 72 | 98 | 121 | 134 | 129 | 118 |
| Time | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 |
| Pris | 112 | 108 | 104 | 106 | 115 | 142 | 156 | 138 | 112 | 95 | 80 | 68 |
Legg prisane inn i eit rekneark.
Finn gjennomsnittsprisen med =GJENNOMSNITT(...). Rund av til éin desimal.
Finn medianprisen med =MEDIAN(...).
Finn typetalet med =MODUS.SNGL(...).
Kor mange av timane har ein pris over gjennomsnittet?
Medianen er høgare enn gjennomsnittet her. Kva fortel det om korleis prisane fordeler seg over døgeret? Bruk tala.
medianinntekt for hushald i Noreg. Gjennomsnittet er kvart år tydeleg
høgare enn medianen.
Kva fortel det om korleis inntektene er fordelte?
Ein politikar seier: «Vanlege folk i Noreg har ei inntekt på rundt gjennomsnittet.» Vurder påstanden.
Kvifor kan det likevel vere rett å bruke gjennomsnittet når ein skal rekne på skatteinntekter?
Kan medianinntekta stige samtidig som gjennomsnittsinntekta søkk? Forklar, gjerne med eit lite taldøme.
Kva for eit sentralmål ville du brukt i ein avisartikkel om inntektsutviklinga? Grunngi, og sei kva du ville skrive i tillegg.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Gjennomsnitt: . Bruker alle
talverdiane, og blir difor påverka av uteliggjarar.
- Median: den midtarste verdien i eit sortert materiale. Plass
når er oddetal; gjennomsnittet av dei to midtarste når
er partal. Robust mot uteliggjarar.
- Typetal: den vanlegaste verdien. Det einaste sentralmålet som verkar på
kategoriske variablar. Kan mangle, og det kan vere fleire.
- Skeiv fordeling: er halen lengst mot høgre, ligg gjennomsnittet til høgre
for medianen (løn, formue, bustadprisar). Er halen mot venstre, er det motsett.
- Vekta gjennomsnitt: slår du saman grupper, må kvar gruppe vegast med
storleiken sin — gå vegen om summane.
Hugs
- Sorter før du finn medianen.
- Summen er gjennomsnittet gonga med talet: .
- Eit sentralmål åleine fortel ingenting om spreiinga. To materiale med
same gjennomsnitt kan vere svært ulike — det er tema i neste kapittel.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
