2.3 Den franske revolusjonen
Lær om den franske revolusjonen, menneskerettighetserklæringen og ideene om frihet, likhet og brorskap.
Fridom, likskap, brorskap
Den 14. juli 1789 storma ein folkemengd Bastillen, eit fengsel og festningsverk i Paris. Denne hendinga markerte starten på den franske revolusjonen -- ei av dei mest dramatiske omveltingane i historia. Revolusjonen avskaffa eineveldet, innførte menneskerettar og forandra Europa for alltid.
Men revolusjonen hadde òg ei mørk side: terror, vald og avrettingar. Han viser at kampen for fridom og likskap kan ta uventa og brutale vendingar.
Den franske revolusjonen er truleg den enkelthendinga som har hatt størst innverknad på moderne politisk tenking. Slagordet "Liberté, Égalité, Fraternité" -- fridom, likskap, brorskap -- er framleis det nasjonale mottoet til Frankrike.
Frankrike før revolusjonen
Det franske samfunnet var delt i tre stender (samfunnsgrupper):
Første stand: Geistlegheita (ca. 0,5 %)
- Menn i kyrkja: biskopar, prestar, munkar
- Eigde ca. 10 % av jorda
- Betalte nesten ikkje skatt
Andre stand: Adelen (ca. 1,5 %)
- Aristokratar med privilegium
- Eigde ca. 25 % av jorda
- Betalte lite skatt
- Hadde dei beste stillingane i hæren og statsforvaltninga
Tredje stand: Resten av folket (ca. 98 %)
- Bønder, handverkarar, kjøpmenn, advokatar, arbeidarar
- Betalte mesteparten av skattane
- Hadde lite politisk makt
- Mange levde i djup fattigdom
Kong Ludvig XVI var eineveldsherskar, men Frankrike var nesten konkurs etter kostbare krigar (m.a. støtta til den amerikanske revolusjonen) og luksusforbruket til kongehuset.
Årsaker til revolusjonen
Økonomiske årsaker:
- Statsgjelda var enorm
- Dårlege avlingar førte til matmangel og høge brødprisar
- Skattesystemet var urettferdig -- dei rikaste betalte minst
Sosiale årsaker:
- Den urettferdige fordelinga av privilegium i stendersamfunnet
- Eit veksande borgarskap (handelsmenn, advokatar) som kravde innverknad
- Utbreidd fattigdom blant bønder og arbeidarar
Politiske årsaker:
- Kongen hadde eineveldig makt men mangla evne til å reformere
- Inspirasjon frå den amerikanske revolusjonen
- Ideane til opplysningsfilosofane om fridom, likskap og folkestyre
Den utløysande årsaka:
I 1789 kalla kongen inn Stenderforsamlinga for å løyse den økonomiske krisa. Tredje stand kravde meir makt, men vart avvist. Dei braut ut og danna si eiga Nasjonalforsamling, og svor å gje Frankrike ei grunnlov.
Forløpet til revolusjonen
1789: Byrjinga til revolusjonen
- 14. juli: Støyrminga av Bastillen -- symbolsk start
- 26. august: Erklæringa om rettane til mennesket og borgaren blir vedteken
- Føydale privilegium blir avskaffa -- alle skal vere like for lova
1791: Konstitusjonelt monarki
- Frankrike får ei grunnlov med avgrensa monarki
- Makta blir delt mellom kongen og Nasjonalforsamlinga
1792--1793: Radikalisering
- Krig mot Austerrike og Preussen
- Kongen prøver å flykte -- blir avslørt og mistar tilliten til folket
- Republikken blir innført -- monarkiet blir avskaffa
- Ludvig XVI blir avretta i januar 1793
1793--1794: Skrekkveldet (Terroren)
- Robespierre og jakobinarane tek makta
- Tusenvis blir avretta med giljotinen -- òg mange revolusjonære
- "Fiendane til revolusjonen" blir fjerna -- men kven er fienden?
- Robespierre sjølv blir avretta i juli 1794
1799: Napoleon
- Etter år med kaos tek general Napoleon Bonaparte makta gjennom statskupp
- Revolusjonen er over, men mange av ideane lever vidare
Dette dokumentet var eitt av dei viktigaste bidraga frå revolusjonen:
- Artikkel 1: "Mennesker fødes og forblir frie og like i rettigheter"
- Artikkel 2: Rettane er fridom, eigedom, tryggleik og rett til motstand mot undertrykking
- Artikkel 6: Lova er uttrykk for fellesviljen
- Artikkel 10: Religionsfridom
- Artikkel 11: Ytringsfridom
Erklæringa vart førebiletet for menneskerettserklæringa til FN i 1948.
Korleis gjekk ein revolusjon for fridom og likskap over i terror og masseavrettingar?
Under Skrekkveldet (1793--1794) avretta jakobinarane mellom 16 000 og 40 000 menneske.
Korleis skjedde det?
1. Frankrike var truga av krig utanfrå og opprør innanfrå
2. Leiarane til revolusjonen frykta fiendar overalt
3. Dei meinte at terror var nødvendig for å redde revolusjonen
4. Definisjonen av "fiendane til revolusjonen" vart stadig vidare
5. Til slutt avretta dei revolusjonære kvarandre
Lærdommen: Sjølv idealistiske rørsler kan ende i vald når frykta tek over og makta blir konsentrert hos nokre få. Skrekkveldet er ei påminning om at fridom må vernast med rettsstaten, ikkje med terror.
Konsekvensar av den franske revolusjonen
For Frankrike:
- Eineveldet vart avskaffa
- Stendersamfunnet vart oppløyst -- alle vart likare for lova
- Menneskerettane vart erklærte
- Men revolusjonen førte òg til år med uro, krig og diktatur (Napoleon)
For Europa:
- Ideane til revolusjonen spreidde seg med krigane til Napoleon
- Nasjonalisme vart ei sterk kraft
- Andre folk kravde fridom og sjølvstyre
- Grunnlover og konstitusjonelle monarki vart innførte i mange land
For verda:
- Ideane om menneskerettar, folkestyre og likskap for lova vart universelle verdiar
- Revolusjonen inspirerte frigjeringsrørsler i Latin-Amerika og andre stader
- Den norske Grunnlova av 1814 vart direkte inspirert av ideala til den franske revolusjonen
Det franske stendersamfunnet.
Kva stand utgjorde ca. 98 % av folket?
Kvifor var skattesystemet urettferdig?
Hendingane i revolusjonen.
Kva skjedde 14. juli 1789?
Kva var Skrekkveldet (Terroren)?
Drøft arven etter den franske revolusjonen.
Var den franske revolusjonen mest positiv eller negativ? Gje argument for begge sider.
Samanlikn den amerikanske og den franske revolusjonen. Kva har dei felles, og kva er ulikt?
Kjeldearbeid: Menneskerettserklæringa.
Les artikkel 1 frå Den franske erklæringa om rettane til mennesket og borgaren: "Mennesker fødes og forblir frie og like i rettigheter." Kva opplysningsfilosof kjenner du att ideane til?
Erklæringa snakka om rettane til "mennesket", men i praksis gjaldt dei berre menn. Kvinnesakskvinna Olympe de Gouges skreiv ei "Erklæring om rettane til kvinna og borgarinna" i 1791. Kvifor var dette viktig?
Oppsummering
- Frankrike var delt i tre stender med eit urettferdig system
- Økonomisk krise, urettferdige skattar og ideane frå opplysningstida utløyste revolusjonen
- 14. juli 1789: Støyrminga av Bastillen
- Erklæringa om rettane til mennesket og borgaren (1789) var eit historisk gjennombrot
- Revolusjonen gjekk gjennom fleire fasar: konstitusjonelt monarki, republikk, Skrekkveldet, og til slutt diktaturet til Napoleon
- Revolusjonen spreidde ideane om fridom, likskap og folkestyre til resten av Europa
- Den norske Grunnlova av 1814 vart direkte inspirert av ideala til den franske revolusjonen
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.