2.3 Den franske revolusjonen

Frihet, likhet, brorskap

Den 14. juli 1789 stormet en rasende folkemengde Bastillen, et fengsel og festningsverk i Paris. Den dagen begynte den franske revolusjonen -- en av historiens mest dramatiske omveltninger. Revolusjonen avskaffet eneveldet, erklærte menneskerettigheter og forandret Europa for alltid.

Men den hadde også en mørk side: terror, vold og massehenrettelser. Den viser oss at kampen for frihet og likhet kan ta uventede og brutale vendinger. Få enkelthendelser har preget moderne politisk tenkning så sterkt som denne. Slagordet "Liberté, Égalité, Fraternité" -- frihet, likhet, brorskap -- er fortsatt Frankrikes nasjonale motto.

Et samfunn delt i tre

Før revolusjonen var det franske samfunnet delt inn i tre stender, eller samfunnsgrupper, og delingen var dypt urettferdig. Den første standen var geistligheten -- kirkens menn. De utgjorde rundt en halv prosent av befolkningen, eide omtrent ti prosent av jorda og betalte nesten ikke skatt. Den andre standen var adelen, rundt halvannen prosent av befolkningen. De hadde privilegier, eide en firedel av jorda, betalte lite skatt og hadde de beste stillingene i hæren og staten.

Den tredje standen var alle andre -- nesten 98 prosent av befolkningen. Her finner vi bønder, håndverkere, kjøpmenn, advokater og arbeidere. De betalte mesteparten av skattene, hadde minimal politisk makt, og mange levde i dyp fattigdom. Det var et system der de som hadde minst, betalte mest.

På toppen satt kong Ludvig XVI som enevoldshersker. Men Frankrike var nesten konkurs etter kostbare kriger -- blant annet støtten til den amerikanske revolusjonen -- og etter kongehusets enorme luksusforbruk. Da dårlige avlinger sendte brødprisene til værs, ble den eksplosive blandingen av urettferdighet, fattigdom og opplysningstidens nye ideer for kraftig til å holdes nede.

Fra Bastillen til menneskerettigheter

Hva utløste eksplosjonen? Bakgrunnen var sammensatt. Økonomisk var statsgjelden enorm, avlingene sviktet og skattesystemet var urettferdig. Sosialt var et voksende borgerskap av handelsmenn og advokater lei av å mangle innflytelse, mens fattigdommen herjet blant bønder og arbeidere. Politisk hadde kongen all makt, men manglet evnen til å reformere -- og opplysningsfilosofenes ideer om frihet og folkestyre lå i lufta.

Gnisten kom i 1789, da kongen kalte inn Stenderforsamlingen for å løse den økonomiske krisen. Tredje stand krevde mer makt, men ble avvist. De brøt ut, dannet sin egen Nasjonalforsamling og svor å gi Frankrike en grunnlov. Den 14. juli stormet folket Bastillen, og den 26. august vedtok forsamlingen Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter.

Denne erklæringen var et historisk gjennombrudd. Den slo fast at "mennesker fødes og forblir frie og like i rettigheter", at rettighetene omfatter frihet, eiendom, sikkerhet og rett til motstand mot undertrykkelse, at loven er uttrykk for fellesviljen, og at både religionsfrihet og ytringsfrihet skulle gjelde. Erklæringen ble senere et direkte forbilde for FNs menneskerettighetserklæring i 1948.

Da revolusjonen spiste sine egne

Revolusjonen gikk gjennom flere faser, og den ble stadig mer dramatisk. I 1791 fikk Frankrike en grunnlov med et konstitusjonelt monarki, der makten ble delt mellom kongen og Nasjonalforsamlingen. Men freden var skjør. I 1792 brøt det ut krig mot Østerrike og Preussen, kongen forsøkte å flykte og mistet folkets tillit, og monarkiet ble avskaffet. Republikken ble innført, og Ludvig XVI ble henrettet i januar 1793.

Så fulgte den mørkeste fasen: Skrekkveldet, eller Terroren (1793--1794). Robespierre og jakobinerne tok makten, og tusenvis ble henrettet med giljotinen -- også mange revolusjonære. "Revolusjonens fiender" skulle fjernes, men ingen visste helt hvem fienden var, og frykten spredte seg. Til slutt vendte revolusjonen seg mot Robespierre selv, som ble henrettet i juli 1794. Etter år med kaos tok general Napoleon Bonaparte makten gjennom et statskupp i 1799. Revolusjonen var over, men mange av ideene levde videre.

Konsekvensene ble enorme. For Frankrike: eneveldet og stendersamfunnet ble borte, og menneskerettighetene ble erklært -- men prisen var år med uro, krig og til slutt diktatur. For Europa spredte ideene seg med Napoleons kriger, nasjonalismen vokste fram, og flere land fikk grunnlover. For verden ble menneskerettigheter, folkestyre og likhet for loven universelle verdier. Den norske Grunnloven av 1814 ble direkte inspirert av den franske revolusjonens idealer.

Oppsummering

Frankrike var delt i tre stender med et dypt urettferdig system der de fattigste betalte mest. Økonomisk krise, urettferdige skatter og opplysningstidens ideer utløste revolusjonen, som startet med stormingen av Bastillen 14. juli 1789.

Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter ble et historisk gjennombrudd. Revolusjonen gikk gjennom flere faser -- konstitusjonelt monarki, republikk, det blodige Skrekkveldet og til slutt Napoleons diktatur. Ideene om frihet, likhet og folkestyre spredte seg over hele Europa, og den norske Grunnloven av 1814 ble direkte inspirert av dem.