2.2 Den amerikanske revolusjonen

Frihet fra kongen

I 1776 erklærte 13 britiske kolonier i Nord-Amerika seg uavhengige fra det mektige britiske imperiet. Det var en opprørsk handling som sjokkerte verden. Kolonialistene mente de hadde rett til å styre seg selv -- en ide de hadde fått fra opplysningstidens filosofer.

Den amerikanske revolusjonen ble den første vellykkede koloniale frigjøringskrigen i moderne tid, og den skapte verdens første moderne demokratiske republikk. Hendelsene i Amerika inspirerte revolusjoner over hele verden, inkludert den franske revolusjonen.

Bakgrunn: De 13 koloniene

På 1600- og 1700-tallet grunnla britene 13 kolonier langs østkysten av Nord-Amerika. Kolonistene var stort sett briter som hadde flyttet for å søke religiøs frihet, økonomiske muligheter eller eventyr.

Koloniene hadde egne folkevalgte forsamlinger som styrte lokale saker, men den britiske kongen og parlamentet i London hadde den overordnede makten. I lang tid fungerte dette greit fordi Storbritannia lot koloniene styre seg selv i stor grad.

Konflikten vokser

Etter Sjuårskrigen (1756--1763) hadde Storbritannia store krigsgjeld. Parlamentet i London bestemte at kolonistene skulle betale mer i skatter for å dekke kostnadene. Dette skapte raseri i koloniene.

Årsaker til revolusjonen

Skattene

Kolonistenes slagord ble: "No taxation without representation" -- ingen skatt uten representasjon.

Boston Tea Party (1773)

Ideologiske årsaker

Uavhengighetserklæringen (4. juli 1776)

Thomas Jefferson forfattet uavhengighetserklæringen, som ble vedtatt av den andre Kontinentalkongressen 4. juli 1776.

Erklæringens mest kjente avsnitt lyder:

> "Vi holder disse sannheter for å være selvinnlysende: at alle mennesker er skapt like, at de av sin Skaper er utstyrt med visse umistelige rettigheter, blant dem retten til liv, frihet og streben etter lykke."

Dette var revolusjonært -- for første gang erklærte et offisielt dokument at alle mennesker har naturlige rettigheter, og at regjeringens makt kommer fra folkets samtykke.

Men "alle mennesker" betød i praksis frie, hvite menn. Slaver, kvinner og urfolk ble ikke inkludert. Denne motsigelsen mellom ideal og virkelighet har preget USA gjennom hele landets historie.

Krigen (1775--1783)

Uavhengighetskrigen var en lang og vanskelig kamp:

Kolonistenes styrker:
- Kjempet på hjemmebane og kjente terrenget
- Sterk motivasjon -- kjempet for frihet
- Dyktig leder: George Washington
- Fikk støtte fra Frankrike (som ville svekke Storbritannia)

Britenes styrker:
- Verdens mektigste hær og marine
- Profesjonelle soldater
- Store økonomiske ressurser

Vendepunktet: Slaget ved Saratoga (1777) overbeviste Frankrike om å støtte kolonistene militært. Fransk støtte ble avgjørende.

Slutten: Britene overga seg ved Yorktown i 1781. Freden ble formelt sluttet med Paris-traktaten i 1783.

USAs grunnlov (1787)

Etter krigen måtte de 13 statene enes om et felles styresett. Resultatet ble USAs grunnlov (1787), verdens eldste gjeldende nasjonale grunnlov.

Grunnloven bygde på opplysningstidens ideer:
- Maktfordeling (Montesquieu): Kongressen (lovgivende), presidenten (utøvende) og domstolene (dømmende)
- Folkesuverenitet: "We the People" -- makten kommer fra folket
- Checks and balances: De tre maktene kontrollerer hverandre
- Bill of Rights (1791): 10 tillegg som sikret ytringsfrihet, religionsfrihet, forsamlingsfrihet og andre rettigheter

Begrensninger

Oppsummering

- De 13 britiske koloniene i Amerika gjorde opprør mot skatter uten representasjon
- Boston Tea Party (1773) og "No taxation without representation" var viktige hendelser
- Uavhengighetserklæringen (4. juli 1776) bygde på Lockes ideer om naturlige rettigheter
- Krigen varte 1775--1783, med avgjørende fransk støtte
- USAs grunnlov (1787) innførte maktfordeling, folkesuverenitet og borgerrettigheter
- Idealene om frihet gjaldt i praksis bare hvite menn -- slaveriet fortsatte
- Den amerikanske revolusjonen inspirerte revolusjoner over hele verden